Oblig1-Gruppe1)

Fra Hiofwiki

Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Resetting av router. Konfigurasjon av router og trådløst nett

Dette klarte vi uten problemer.

Tilkobling med annen plattform

Vi brukte Linux og det funket veldig bra med kabel!

Utforsking med traceroute

Resultat vi fikk opp i terminal av "traceroute www.google.com":

traceroute: Warning: www.google.com has multiple addresses; using 64.233.183.147
traceroute to www.google.com (64.233.183.147), 64 hops max, 40 byte packets
1  192.168.2.1 (192.168.2.1)  3.418 ms  2.433 ms  1.794 ms
2  c6500-h-1.hiof.no (158.39.162.1)  3.077 ms  2.833 ms  2.643 ms
3  halden-gw.uninett.no (128.39.46.129)  2.941 ms  2.899 ms  3.329 ms
4  sarpsborg-gw.uninett.no (128.39.47.245)  7.276 ms  3.372 ms  5.391 ms
5  oslo-gw.uninett.no (128.39.47.233)  17.129 ms  10.848 ms  23.782 ms
6  se-tug.nordu.net (193.10.68.105)  13.226 ms  13.249 ms  12.750 ms
7  s-b4-link.telia.net (213.248.97.93)  21.414 ms  25.842 ms  12.941 ms
8  s-bb2-link.telia.net (213.248.66.13)  24.602 ms  13.626 ms  13.460 ms
9  hbg-bb2-pos4-0-0.telia.net (213.248.64.38)  38.891 ms  27.842 ms  35.971 ms
10  hbg-b2-link.telia.net (80.91.251.82)  31.113 ms hbg-b2-link.telia.net (80.91.249.201)  30.055 ms  34.785 ms
11  google-ic-122934-hbg-b2.c.telia.net (213.248.100.170)  37.357 ms  37.423 ms  36.523 ms
12  66.249.95.132 (66.249.95.132)  37.084 ms  37.691 ms  37.426 ms
13  72.14.233.81 (72.14.233.81)  37.448 ms 72.14.233.83 (72.14.233.83)  35.375 ms  35.022 ms
14  209.85.249.133 (209.85.249.133)  45.621 ms 216.239.43.30 (216.239.43.30)  55.675 ms  60.606 ms
15  nf-in-f147.google.com (64.233.183.147)  37.842 ms  37.427 ms  37.535 ms

Hva forteller resultatet om routingen mellom det lokale nettet og Google?
Den første linjen forteller om ip-adressen til siden man prøver å "trace", hvor mange hopp som er tillatt (64) og hvor store pakkene kan/skal være (40 bytes).
De neste linjene sier litt om hver av maskinene/routerne vi er innom på vei mot målet (antall maskiner/routere er 15 i vårt tilfelle). Den første og siste maskinen må være maskiner, mens de andre kan være routere (eller maskiner). Den sier navnet til maskinen/routeren og ip-adressen denne maskinen/routeren har. Den gir også rundetider (i millisekunder). Rundetidene forteller oss hvor lang tid en pakke bruker på å komme til den maskinen/routeren og tilbake igjen. Dette kalles forsinkelse (latency) mellom de to systemene. Som standard blir tre og tre pakker sent til hvert system langs ruten. Derfor får vi oppgitt tre rundetider.

Rekkevidde på det trådløse nettet

Vi brukte en Powerbook G4 og iPhonen for å sjekke rekkevidden. Vi satt på Dmpro-laben og Henrik, vår testkanin stod ved glassgelenderet der ved trappa ned til kjelleren i it-gangen. Lenger rakk ikke det trådløse nettet.

Videresending av offentlig port

Først så gikk Sandra inn på systemvalg og deling og skrudde på ekstern tilkobling. Deretter koblet hun seg til kontrollpanel på routeren. Så gikk hun p NAT og port forwarding og skrev inn privat IP og Port nummer 22.
Deretter koblet Henrik seg på nettet ved hjelp av ssh i terminal. Han skrev inn brukernavn til Sandra og IP adressen til routeren. IP- adressen fant vi ved hjelp av traceroute.

NAT

Network Address Translation (NAT) er en teknikk som går ut på å endre sender- og/eller mottakeradresse på IP-pakker når de passerer gjennom en ruter eller brannmur. Dette brukes vanligvis for å skjule mange nettverksenheter i et private nettverk bak én offentlig IP-adresse ut mot internett men det er også mulig å benytte flere offentlige IP-adresser. NAT er populært fordi det er begrenset tilgang på ledige IP-adresser, men ved å bruke NAT kan mange PC-er ha tilgang til Internett gjennom en felles IP-adresse. [1]

Fordeler:
Routeren automatisk oversetter trafikken mellom lokalnettet og Internett, slik at det lokale nettet blir usynlig utenfor, men kan aksessere internett innenfra.
En annen fordel med NAT er at det også effektivt gir det lokale nettverket sikkerhet mot angrep utenfra.

Ulemper:
Ulempen er at man ikke kan kontakte maskinene på innsiden fra internett. [2]

Routing og switching

Switch og router benyttes til litt forskjellige formål. Trenger du å utvide antall porter (ha flere enn en PC) fra hjemmesentralen/brannmuren din trenger du en switch. Denne vil i de fleste tilfeller gi deg full båndbredde opptil 100 Mbit/s. En router er å sammenligne med en brannmur, og man kan i mange tilfeller ikke forvente å få 10 Mbit/s hastighet p.g.a. trafikkbegrensning i routeren. For øvrig er en brannmur ofte utstyrt med en 4-ports switch. Trådløse routere har ofte samme problemstillinger mht hastighet.

Referanser