Blikk på Universitetsstyret

Et flertall i universitetsstyret stemte ned universitetsdirektørens forslag om å legge ned opptak av selvfinansierende bachelor-studenter det såkalte SFB-opptaket. Dette innebærer lokalt opptak til norskspråklige bachelorprogrammer av søkere som ikke imøtekommer kravet om generell studiekompetanse, herunder norskkunnskaper.
Disse studentene blir tilbud ett års norskundervisning forut for gradsstudiene.
Universitetsdirektøren motiverte forslaget med at en sterk vekst innen internasjonalisering gjør det nødvendig å prioritere rekruttering av andre internasjonale studenter.
Fakultetene har ikke hatt innvending mot å legge ordningen ned, men Studentparlamentet og International Student Union har gått sterkt mot dette. I diskusjonen i universitetsstyret fremførte studentene argumenter for at denne gruppen utenlandsstudenter utgjorde en stor ressurs i studiemiljøene. De lærer seg norsk og blir gode ambassadører for Norge og universitetet, mens de øvrige studentene som kommer hit studerer på engelsk og får ikke i samme grad nærkontakt med det norske samfunnet.
Tilhengerne av nedleggelse ser ikke at det er en kjernevirksomhet for UiO å tilby norskundervisning på videregående skole stadiet. Disse studentene må kunne ta norskopplæringen på en høgskole. De faglige og administrative ressursene som skal til for å ta opp disse studentene bør kanaliseres til opptak av internasjonale mastergradsstudenter og utvekslingsstudenter.
Men slik gikk det ikke. Ordningen fortsette som nå.

Universitetet i Oslo fortsetter å øke kapitalen på bok. Dette problemet rammer hele sektoren og Norges Forskningsråd. Med så mye utsatt aktivitet har UiO et pedagogisk problem i forhold til omverden når det samtidig går ut for å sikre bedre forskningsfinansiering. Flere i universitetsstyret pekte på at det er viktig å sikre forskerne forutsigbare rammebetingelser slik at de ikke sparer for å motvirke konsekvensene av kutt i tildelingene. Ofte er det også usikkert hvordan det går med søknadsprosesser for å få inn ekstern finansiering, og da ønsker man å sikre kontinuitet i forskningen.
Likevel ser alle at det er behov for å skape en kulturendring som fører til at midlene blir brukt i henhold til planlagt aktivitet.
Ubrukte midler økte med nesten 100 mill i 2005. Til sammen er det akkumulert nesten 400 mill ubrukte midler.

Det legges nå opp til fakultetsvise prosesser for faglig prioritering. Dette skal kombineres med noen felles føringer, aktiviteter og tidsrammer som knytter disse prosessene til en helhetlig prosess. Til slutt skal styret foreta samlede vurderinger og prioriteringer ut fra disse.
Dette er opplegget i forslaget til en helhetlig prosess for at UiO skal få til en samlet faglig prioritering av sin fagportefølje. Man ønsker å komme i gang med dette ned de mulighetene som åpner seg med stor avgang blant de vitenskapelig ansatte i de nærmeste årene.

Kopiavgiften er et spørsmål som stadig er gjenstand for engasjement i universitetsstyret. Studentene stemte imot at den nå gjeldende ordning for betaling av kopiavgift også skal gjøres gjeldende for studieåret 2006/2007. Det var ingen stemmer mot at prisen på utskrifter holdes uendret kommende studieår. Alle doktorgradsstudenter og bilagslønnede studenter med arbeidskontrakter får fri utskriftskvote. Alle studenter får nå 250 ensidige utskrifter uten betaling. Forslaget om at utslagsprisen på kompendier og kopisamlinger for det enkelte studieår settes lik den gjennomsnittlige prisen pr side i bokgruppe 2 ble vedtatt mot tre stemmer.

Institutt for rettsinformatikk og Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet ble vedtatt slått sammen.

Universitetsstyret fikk seg forelagt en rekke orienteringssaker denne gangen: Søkertallene for UiO i år, Masterplan for forvaltning og fysisk utvikling av universitetsområdene, Restaureringsarbeidene på Tøyen hovedgård, innstilling om språkpolitikk ved UiO. Hver for seg er dette saker med betydning innvirkning på virksomheten ved UiO.

Universitetsstyret vedtok å opprette en stilling som IT-forvalter. Denne skal rapportere til universitetsdirektøren. Bakgrunnen for beslutningen er en erkjennelse av at det er et uklart forhold mellom oppgaven å bestille IT-tjenester og oppgavene med å drifte og utvikle IT-tjenestene ved UiO. Denne uklarheten bidrar til svak framdrift i innføringen av nye informasjonssystemer ved universitetet. Stillingen vil bli opprettet til sommeren.
Universitetsstyret vedtok å fastholde hovedprinsippene i ansvars- og oppgavedelingen mellom lokal og sentral IT. USITs oppdragsvirksomhet rapporteres heretter særskilt, men består som en integrert del av USITs virksomhet.
IT-direktøren hadde en gjennomgang av de viktigste IT-utfordringene framover ved UiO. Blant dem er behov for utvidet kapasitet for tungregnesystemer, nytt telefonanlegg, problemet med langtidslagring av data og forbedret IT for undervisning.

Universitetsstyret vedtok forslag til innhold i UiOs personalpolitikk.
Personalpolitikken er utformet som et rammedokument. Det angir en
grunnleggende standard for UiOs forvaltning av sitt personale. Dokumentet inneholder krav til resultater, men detaljfester ikke nærmere virkemidler. Dokumentet innledes med en del grunnverdier, og angir deretter mål knyttet til ulike personaladministrative felt. Disse målsettingene er ment som stabile og
gjennomgående premisser for all personalforvaltning ved UiO. Det
forutsettes likevel at personalpolitikken må være så fleksibel at det
gis rom for tilpasning til lokale forhold i miljøene, skiftende utfordringer og endringer i rammevilkår.

Universitetsledelsen la fram et forslag til endring av reglement for tilsetting og valg av leder ved fakulteter og institutter. Bakgrunnen for dette er blant annet et valgløfte fra det nye rektoratet om at grunnenhetene skal ha større innflytelse i forhold til beslutningen om valgt eller tilsatt leder ved instituttet. Universitetsstyret vedtok mot to stemmer at dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder velges, dersom ikke Universitetsstyret selv – etter tilråding fra styrende organ på fakultet eller institutt – bestemmer at det skal foretas tilsetting. Instituttstyret kan vurdere endring forut for nytt valg, åremålsperiodens utløp eller når instituttleder slutter. Universitetsstyret skal behandle saken dersom de underliggende styringsorganer foreslår en endring i gjeldende ordning, enten det gjelder valg eller tilsetting.
Det var forholdsvis langvarig debatt om forslaget, der noen fant det uheldig med en endring av reglementet som åpnet for en mindre konsistent styringsordning ved UiO. Motparten la større vekt på at grunnenhetene må ha stor innflytelse på ledervalg.

Universitetsstyret diskuterte forskningsformidlingens rolle ved UiO. Dette var en diskusjonssak, aktualisert blant annet av at Universitets- og høgskolerådet, etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, for tiden utarbeider indikatorer for en resultatbasert finansiering av denne tredje hovedoppgaven til universitetene.
Flere presiserte at det er en lederoppgave å legge til rette for god og omfattende formidling. Dette er viktig for å bygge UiOs omdømme. Universitetet er avhengig av et godt omdømme både for å rekruttere studenter og sikre finansiering. Flere var opptatt av å heve formidlingens status og mente at det måtte bli mer meritterende å formidle. Likevel var skepsisen utbredt for å innføre en resultatbasert finansiering av forskningsformidlingen. Man var mer stemt for å øke strategiske potter som miljøene kunne søke på for å få midler til definerte formidlingsprosjekter og muligheter for frikjøp av vitenskapelige ansatte som ville prioritere formidling.