Isabel sin nettlogg

Denne kampen hadde jeg planlagt nøye. Satt opp ulike kombinasjoner og kommet frem til en som virket fornuftig.
Hjeeeeeelp!!!!!! Hva hjelper det å planlegge når man glemmer planen:-( Men vi startet opp med en stor porsjon optimisme. Forrige kamp ga jo oss et mål etter fem sekunder. Slik ble det ikke nå. Motstanderne var større og sterkere enn de forrige. Mens vi kjempet og kjempet, sa en av foreldrene bak meg" Jeg syntes det ser ut som de andre blir større og større". Og sånn ble det, men det var vi som ble større og større. Vi presset på motstandernes banehalvdel store deler av kampen. Men vi klarte ikke å få ballen i mål.

Så vi tapte 3-1. Det ble litt trist, men vi vet hva vi skal gjøre neste gang.

Stemmen er atter en gang redusert, men jeg har den finnest drakten av alle trenerene i cupen. "Viva España". Euro 2004 er så godt som vunnet av Spania, og jeg skal se og lære:-)

Yippi:-) Kattungene våre kom i natt. Dette blir så bra. Balansen er gjenopprettet. Helt siden Felix døde av hjertefeil har det vært et tomrom. I mitt hode har det vært mjauing i tide og utide. Nå skal jeg snart få oppleve at jeg må lukke opp inngangsdøren forsiktig så ikke pusene løper ut. Og få oppleve gleden ved å bli tatt i mot av noen som har savnet deg veldig mens du var borte. Som stryker seg langs bena dine og vil bli klappet.

Men nå er de endelig kommet til verden. Isis og Aton. Gjett om de blir bortskjemte.

Didrik er så glad for de nye kattene. Han hadde planlagt en kjempe bursdagsfeiring for Felix i dag. I dag hadde han blitt 1 år. Det kunne blitt en tung dag for et barnesinn, men gleden over de nye kattungene overskygger sorgen. Ikke bare for han men også oss andre.

Det er utrolig hvor knyttet man blir til dyr. Jeg er glad vi valgt å ta Felix, selvom han bare fikk kort tid. Jeg vet han hadde det veldig bra, og vi lærte mye om oss selv.

I kveld skal vi se de små nøstene. Det blir stas. Tenk de har ikke engang åpnet øynene og sett verden.

Vi vant, og vi vant mye. Laget er i ekstatse og det er jeg også. Stemmen er borte, men det var det verdt. Da kampen var 5 sek gammel scoret vi første mål. Og fra det og de neste 29,55 minuttene var det høy stemmning. Foreldrene var elleville og det var spillerne også. 12 ganger måtte keeperen til HSIL hente ballen ut av nettet. Tipper det er 14 fantastiske små 7-åringer som drømmer godt i kveld. Og de er ikke alene om det:-)