Sosialantropologisk institutt - I media

Er slekt noe vi fødes inn i? Nei, sier professor i sosialantropologi Signe Howell i en artikkel i Klassekampen lørdag den 28. januar. Hun har forsket på transnasjonal adopsjon, og kommet fram til at det å bli i slekt, er en aktiv prosess.

"Det kommer inn en forestilling om at det skjebnen som har avgjort at akkurat dette barnet skal til akkurat dem."

Signe Howell er denne våren aktuell med boken "The Kinning of Foreigners: Transnational Adoption in a Global persepctive", som er basert på fem års forskning om transnasjonal adopsjon i Norge. Blant temaene i boken er forholdet mellom biologi og kultur i synet vårt på slektskap.

Professor Elisabeth L'orange Fürst skrev Mandag den 9. januar i Klassekampen om regionen Transnistria.

Både nyårets energikrise mellom Russland og Ukraina og Putins frontalangrep på OSSE peker inn til kjernen av den moldovske hovedkonflikt som er uløst etter Sovjetunionens sammenbrudd. Konflikten handler om Transnistria, et landområde i Moldova øst for elva Nistru, som har erklært segselv som selvstendig stat, men som ikke er anerkjent av noen. I vesten har Transnistria fått ord på seg for å være “den siste sovjetrepublikk”. Stemmer det?

I artikkelen kontrasteres vestlige synsmåter med moldovske informanters uttalelser på bakgrunn av et feltarbeid i regionen. Det hevdes at den vedvarende konflikten som førte til borgerkrig i 1992, store demonstrasjoner i 2002 samt nye problemer i dag, handler om historiske og politiske konflikter mellom øst og vest, det det russiske og det rumenske som aktualiseres med postsovjetiske staters forsøksvise vestvending.

Hvorfor ser politikere fra både Høyre og SV salget av Venstre Vollane på Hardangervidda som problematisk, mens de samme partiene stilltiende vedtar en ny lov som for alle praktiske formål innebærer en privatisering av havet?

Debatt innlegget er skrevet Anne Magnussøn, dr. gradsstipendiat ved instituttet

Kronikk i Dagbladet av Prof. Arne Kalland.

Amerikanerne visste at Japan ville strekke seg langt for å oppnå fred, men at de ikke kunne godta «betingelsesløs kapitulasjon», et krav japanerne fryktet innebar slutten på dynastiets og nasjonens eksistens. Japan ønsket garantier for keiseren.

HVORFOR HADDE amerikanerne slik hastverk med å bruke bomben når de visste at Japan søkte fred og når de likevel var beredt til å beholde keiseren? Det var ennå tre måneder før invasjonen kunne begynne. Hvorfor prøvde de å forhindre et russisk angrep, som trolig ville ha fått japanerne til å kapitulere, og dermed kan ha bidratt til å forlenge krigen? Et ubehagelig svar er at Truman og Byrnes ønsket å prøve bomben på en bybefolkning. Hiroshima hadde liten militær betydning og bombemålet var byens kommersielle sentrum. Som det var i Nagasaki. Bombene var først og fremst en advarsel til russerne.

Hele kronikken er tilgjengelig på Dagbladet.no

Professor Elisabeth L'orange Fürst med kronikk i Klassekampen.

Det kommunistiske partiet vant på demokratisk vis med 46 prosent av stemmene, og gikk noe tilbake i forholdet til valget for fire år siden. Mediene har vist sin skuffelse: En kommunist kommer til å forsette å styre landet, og det uten at det er tegn til valgfusk på tross av mange internasjonale observatører. Det ble ingen oransj revolusjon i Moldova, som i Ukraina, slik Vesten håpet på. Hva med den moldovske opposisjonen?

Professor Unni Wikan anmeldte i Apollon nr. 4/2004 boken HIJAB I NORGE - Trussel eller menneskerett?

Bokanmeldelsen kan leses på Apollons nettutgave.

Dagbladet har gjennom en serie artikler presentert Norges 10 fremste intellektuelle i følge en jury bestående av professor Tove Bull, redaktør Marit Eikemo, professor Tore Rem, redaktør, Hilde Sandvik, professor Steinar Westin og redaktør Knut Olav Åmås. Hege Duckert, Gudleiv Forr og Torgeir Larsen fra Dagbladet var også med.

Søndag den 9. januar 2005 presenterte Dagbladet professor Unni Wikan, og jury begrunnet valget av henne med "En uredd akademisker som er blitt misbrukt av populistiske politikere, men som likevel aldri slutter med å si vesentlige ting."

Torsdag den 20. januar kom turen til professor Thomas Hylland Erisen, juryen uttalte i den forbindelse "Han har brukt sine sosialantropologiske briller til uredd å gå inn i analysen av en rekke områder.

Instituttet vil benytte anledning til å gratulere dem begge med kåringen.

NRK sender for tiden tema serien MELLOM NYTELSE OG SMERTE.

I det andre programmet i serien var temaet mat, og med i programmet var førsteamanuensis Marianne Elisabeth Lien fra instituttet.

Programmet er i sin helthet tilgjengelig på NRKs internett sider. For å se programmet må du ha Windows Media Player installert, samt registere deg på NRKs sider.

Professor Unni Wikan skrev den 3. desember 2004 en kronikk i Aftenposten.

Debatten om islam og innvandrerkultur tar skade av forenklede begreper og slagord. Muslimer i Norge og i verden svar ikke til våre sekke-betegnelser og ofte karikerte forstillinger. De utgjør en mangfoldig regnbue av vekslende holdninger og sinnelag, i likhet med oss selv.

Professor Dagbladet den 23. november:

"TALEGAVER: Arafat var en kommunikator. Hans brede appell i den arabiske verden avspeiler hans omgang med ordet, det talte ord".