Institutt for medisinske basalfag: Prøveforelesninger/Disputaser

DISPUTAS
Fredag 11. mars 2005 kl. 10.15
i Nye auditorium 13, Domus Medica, Sognsvannsveien 9, Oslo

Kort sammendrag:
NK celler er en separat undergruppe av hvite blodlegemer som finnes i blodet og vevene. De er sentrale i kroppens forsvar mot visse infeksjoner og mot kreftceller. De synes også å spille en viktig rolle i akutt forkastelse av benmargs-transplantater. De overflatemolekylene (reseptorene) NK-celler benytter for å gjenkjenne fremmede celler, og de molekylene på målcellene (ligandene) som blir gjenkjent, er ufullstendig karakterisert. Vi har i en rottemodell identifisert flere nye reseptorer som NK cellene bruker for å gjenkjenne fremmede og egne celler og deres ligander, som bl.a. inkluderer transplantasjonsantigener (MHC klasse I molekyler). Vi har også studert hvordan NK-cellenes reseptorer kan formidle hemmende og aktiverende signaler inn i NK-cellen. Funnene vil kunne øke vår forståelse av NK-cellene og deres rolle i forsvar mot virus, kreft og i transplantatforkastelse.

PRØVEFORELESNING
Torsdag 10. mars 2005 kl. 16.15
i Nye auditorium 13, Domus Medica, Sognsvannsveien 9, Oslo
Oppgitt emne: "The innate immune system and the role of Toll-like receptors"

Avhandlingen utgår fra: Avdeling for anatomi, Institutt for medisinske basalfag. Hovedveileder: Bent Rolstad

DISPUTAS
Torsdag 10. mars 2005 kl. 10.15
i Store auditorium, Domus Medica, Sognsvannsveien 9, Oslo

Kort sammendrag:
Biomarkører er foreslått å være et verdifult supplement til tradisjonell kostregistering innen ernæringsbiologi. I dette arbeidet utforskes biomarkører for inntak av hel mat, både i et kontrollert spiseforsøk, en stor kohort studie og i en valideringsstudie designet med tanke på å validere et frekvensspørreskjema. Resultatene viser at utskillelse av flavonoider i urin og plasma konsentrasjon av karotenoider og folat kan være gode biomarkører for inntak av frukt og grønnsaker, mens andel pentadekansyre (15:0) i plasma og fettvev er en biomarkør for inntak av melkefett. Stor interindividuell variasjon kan begrense verdien av biomarkører for individuell kostregistering, men biomarkørene kan klassifisere personer i kvartiler eller tertiler i forhold til inntak, en vanlig tilnærming innen ernæringsepidemiologi. For å få et fullstendig bilde av inntaket av frukt og grønnsaker anbefales det at det utvikles statistiske modeller som kan inkorporere flere biomarkører for ulike plantefamilier samtidig.

PRØVEFORELESNING
Onsdag 9. mars 2005 kl. 15.15
Nye auditorium 13, Domus Medica, Sognsvannsveien 9, Oslo
Oppgitt emne: "How well is it documented that a regular intake of fruit and vegetables protect against chronic diseases; such as cancer and cardiovascular disorders?"

Avhandlingen utgår fra: Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag. Hovedveileder: Christian A. Drevon

DISPUTAS
Onsdag 15. desember 2004 kl. 10.15
i Auditorium 2(Rødt), Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, Oslo

Kort sammendrag:
Anslag for fremtidig antall krefttilfeller er viktig med tanke på planlegging for tilstrekkelig midler til diagnose, behandling og rehabilitering. Antall krefttilfeller i Norge i år 2020 blir anslått å øke med 42 % for menn og 36 % for kvinner. Den største delen av økningen skyldes den generelle aldringen i befolkningen, mens en mindre del skyldes risikoøkning.
Fra 1958 til 1997 har kreftrisikoen i Norge økt med over 60 %. Ved bruk av en forbedret metode, med vektlegging på de siste trender i denne perioden, er det laget anslag for kreftrisikoen opp til år 2020 for 24 forskjellige kreftformer i alle de fem Nordiske land. For norske menn synes risikoen for alle kreftformer samlet å flate ut. Risikoen for kreft i munnhule, prostata og testikkel er beregnet å stige mest, mens den største nedgangen forventes for leppekreft og magekreft. For kvinner forventes det en svak økning i risikoen for kreft totalt. Lungekreft er den kreftformen som forventes å øke mest, p.g.a. kvinners røykevaner. I tillegg til lungekreft, vil risikoen for brystkreft øke, noe som tildeles kan forklares med innføringen av det landsomfattende mammografiprogrammet mot brystkreft, der krefttilfeller blir oppdaget på et tidligere tidspunkt.Mammografiscreening påvirker i stor grad insidenskurvene for brystkreft. Ved å inkludere informasjon om mammografiprogrammer i alle de Nordiske land var det mulig å beskrive de underliggende trendene. I Finland og Norge øker den underliggende trenden, det vil si at yngre kvinner i dag har stadig høyere risiko enn hva kvinner i tidligere generasjoner hadde. Dette har sannsynligvis sammenheng med endringer i livsstilsfaktorer. Mønsteret er spesielt tydelig i Finland, som fra å ha hatt den laveste risikoen for brystkreft i Norden opp til rundt 1980, anslås å ville ha den høyeste hyppigheten i den nærmeste fremtid.

PRØVEFORELESNING
Onsdag 10.november 2004 kl. 10.15
i Auditorium 2(Rødt), Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, Oslo
Oppgitt emne:"Kvalitet i kreftregistrering:Kvalitetskriterier, metoder å vurdere kvalitet og konsekvenser av kvalitetsmangler".

Avhandlingen utgår fra: Kreftregisteret. Hovedveiledere:Petter Laake og Tor Haldorsen.

DISPUTAS
Torsdag 25. november 2004 kl. 10.15
i Store auditorium, Domus Medica, Sognsvannsveien 9, Oslo.
NB! Disputasen holdes på engelsk

Kort sammendrag:
Av over en million HIV-smittede barn kommer de fleste fra utviklingsland, særlig fra Afrika, og de er blitt smittet av sin mor (under graviditet, ved fødsel eller via brystmelk). Strategier for å redusere smitten er blitt introdusert i i-land, men disse strategiene er ofte urealistiske i u-land. HIV/Aidsepidemien og risikoen for HIV-smitte via morsmelk har på en dramatisk måte endret forutsetningene for ammearbeidet i ressursfattige land. Amming øker risikoen for overføring av HIV-viruset, men nyere studier har vist at eksklusiv amming kan minske risikoen.
Denne studien var lagt opp med sikte på å skaffe tilveie informasjon nødvendig for å fremme amming i dagens situasjon og belyser gjennomførbarheten av retningslinjene for amming og HIV/Aids i et ressursfattig område. Prosjektet var lagt til et urbant og et ruralt område i Kilimanjaro-regionen i Tanzania. Studien består av en tversnitts-studie av 500 gravide kvinner, fokusgruppediskusjoner med samme målgruppe og dybdeintervjuer med helsepersonell (lokale HIV/Aidsrådgivere).
Få kvinner praktiserer eksklusiv amming i denne regionen. I tillegg ga kvinner i undersøkelsen uttrykk for at det er 100 % overføring av viruset fra mor til barn, og selv rådgiverne tvilte på funnene om at eksklusiv amming kunne redusere overføring av HIV-viruset. Dermed ser få nytten av å praktisere et alternativ til vanlig ammepraksis som et ledd i å redusere overføringen av HIV-viruset.
Mange faktorer påvirker kvinners valg av spedbarnsernæring; forhold til ektemann og slektninger, vurdert risiko ved å fortelle sin partner om HIV-status, økonomi og en sterk ammekultur. Risikoen for å bli mistenkt for å være HIV-infisert og dermed bli utsatt for stigmatiserende handlinger ansås å være stor for de kvinnene som valgte å ikke amme. I praksis har HIV-infiserte kvinner liten mulighet til å praktisere et alternativ til
amming.
HIV/Aidsrådgiverne uttrykte bekymring over at man i mange år har fremmet amming, men at man nå i disse Aidstider er mest opptatt av faren ved å amme. De mente at dette kunne bli oppfattet som motsigende, når amming både er best (i noen situasjoner) og verst (i andre situasjoner). HIV/Aidsrådgiverne hadde generelt for lite opplæring i selve rådgivningssituasjonen og de manglet i stor grad kunnskap om ulike typer av spedbarnsernæring for å kunne drive forsvarlig rådgivning til gravide kvinner. Funnene peker på at det er stort behov for å tilpasse retningslinjer om amming og AIDS til lokale forhold og behov.

PRØVEFORELESNING
Mandag 25. oktober 2004 kl. 15.15
i Nye auditorium 13, Domus Medica, Sognsvannsveien 9, Oslo
Oppgitt emne:" HIV-forebyggende arbeid i Afrika: utfordringer i rollefordelingen mellom kvinner og menn, særlig i forebygging av mor-barn-smitte"

Avhandlingen utgår fra: Avdeling for ernæringsvitenskap. Hovedveileder: Knut-Inge Klepp

DISPUTAS
Onsdag 13.oktober kl. 10.00,
Nye Auditorium 13,Domus Medica, Sognsvannsveien 9, Oslo

Kort sammendrag:
I sentralnervesystemet (CNS) er glutamat den viktigste eksitatoriske transmitteren. Etter at synapsen har vært aktiv blir glutamat eliminert fra synapsespalten og kan gjenvinnes gjennom glutamat-glutamin-syklusen. Glutamat tatt opp av astrocytter kan bli omdannet til glutamin. Glutamin kan overføres til det presynaptiske nevron hvor det kan regenerere glutamat. Flere ulike transportproteiner deltar i denne syklusen. At SN1, en glutamintransportør, finnes kun i plasmamembranen til astroglia, kombinert med det tidligere funn at SN1 kan slippe glutamin ut av cellene, tyder på at SN1 har en rolle i glutamat-glutamin-syklus. Videre er reguleringen av SN1-ekspresjonen under utviklingen i overensstemmelse med en hypotetisk rolle for SN1 under synaptogenesen. I nyren har det vist seg, ved bruk av en dyremodell for kronisk acidose, at SN1 har en rolle i pH-reguleringen. I CNS kan glutamat i astrocytter også bli omdannet til alfa-ketoglutarat, som kan bli nedbrutt gjennom Krebs-syklus til laktat / pyruvat. De siste kan bli overført til nevroner gjennom monokarboksylat-transportører (MCTs). Postnatal ekspresjon av MCT2 og MCT4 avslører ulike roller under utviklingen. Vesikulære glutamat-transportører (VGLUTs) deltar i fullføringen av glutamat-glutamin-syklusen ved å lade glutamat inn i synaptiske vesikler. Studiet av VGLUTs under utviklingen viser at de har sterkt regulert ekspresjon, hvilket på at det foregår utskilling av glutamat sammen med andre neurotransmittere (som GABA, acetylcholin og dopamin). I epileptisk vev gjenspeiler reguleringen av eskpresjonen av VGLUT1 og den vesikulære GABA-transportøren (VGAT) synaptic reorganisering slik som nevronal død og unormal vekst av nerveterminaler.

PRØVEFORELESNING:
Tirsdag 12.oktober kl.15.00
Nye Auditorium 13,Domus Medica,Sognsvannsveien 9, Oslo
Oppgitt emne:"Vesicle recycling in the brain"
Selvvalgt emne: "Listeria monocytogeneses in the CNS: A comet in the brain"

Avhandlingen utgår fra:Universite Pierre et Marie Curie, Paris, Institutt for medisinske basalfag, UiO. Hovedveiledere: Farrukh A Chaudhry/Jon Storm-Mathisen.