Dekanvalg'06 på TF: Halvor Moxnes' nettlogg

Etter at vi har hatt en god tone i valgkampen, synes jeg Trygve blir helt urimelig i sine påstander om hva jeg skulle ha sagt om ham! Jeg har IKKE sagt noe om Trygve som prest eller person, men har kommentert hans innlegg om "Teologisk kjernekompetanse". Der sier jeg at i den argumentasjonen han legger fram, ser jeg ikke noen tale om kirken, hverken mer eller mindre. De andre påstandene om at jeg uten videre vil besette stillinger tok jeg avstand fra i møtet.
Heldigvis er ikke dekanen eneveldig. På Teologisk fakultet er det fakultetsstyret som treffer avgjørelser, og det er jeg svært glad for. Ledelse er at ansvar, men det er svært viktig at vi er kritiske til de sentralistiske strukturene som UiO legger opp til, og holder fast på så mye demokrati som mulig.
LYKKE TIL MED Å STEMME PÅ NY DEKAN!

Punkter fra fra samtalen med studentene 12.10

Jeg er her av samme grunn som dere: fordi jeg er nysgjerrig! Fordi jeg synes de fagene vi studerer ved Det teologiske fakultet er spennende og utfordrende. Fordi jeg synes det er morsomt men også krevende å forsøke å formidle noe av det jeg har forsket på.

Teologisk fakultet er et helt spesielt studiested ved Universitetet, med nærhet mellom studenter og lærere, med et bredt studium av kristendom som både studerer kristendom som en religion, men også som en del av kulturen, som basis for menneskesyn og etikk, som engasjert i dialog med andre religioner.
Derfor er det viktig med bredde på bachelor-nivå og ett-års-enheten

Vårt utgangspunkt det teologiske studium som presteutdannelse og forsknings-forberedelse. Gjennom kvalitetsreformen har dette studiet på høyere nivå ikke fått nok oppmerksomhet. Det er en komite i gang for ta opp kritikken fra studentene. Jeg tror vi trenger å arbeide mer med sammenhengen i studiet. Det kan være ved se flere moduler i sammenheng, ved å lage flere fellesseminarer av typen ”Fra tekst til forkynnelse”, for eksempel om sakramenter og gudstjeneste, der lærere fra flere fag deltar.
Faglig nyskaping kan også skje ved å bringe sammen teologi-studiet og inter-kontekstuell teologi, som representerer noe av den mest spennende nyorienteringen i teologi i dag, for eksempel med felles-emner (se innlegget om internasjonalisering)

Kritikken gjaldt også spesialoppgavene, med etterlysing av bedre planlegging og veiledning. Jeg tror vi også bør se på mulighetene av gruppe-samarbeid om oppgaver, og i lys av at målet for studiet er prestetjeneste, mener jeg vi bør drøfte om oppgavene bør være knyttet opp til arbeid med Bibelen (i bred forstand, historisk/eksegetisk/ homiletisk/ i etikk osv.). Fritt valg er viktig, men kan ikke være viktigere enn at studiet skal forberede til arbeid der forkynnelse og bruk av Bibelen er en helt avgjørende kompetanse. Jeg kan selvsagt ikke bestemme dette alene, men er opptatt av at vi må hele tiden se på hva som er målet med studiet.

Når det gjelder teologi-studiet på bachelor-nivå, er det viktig å skape samlingspunkter for studenter som fra starten av her bestemt seg for å ta preste-utdannelsen, for eksempel i form av samlinger, samtaler i grupper med lærere, og eget gruppe-arbeid under Gran-seminarene på bachelor-nivå.

Hvordan kan vi få til bedre samarbeid og integrering i de ulike studiene på master-nivå? Jeg tror vi må se mer på modellen fra master i kontekstuell teologi, der alle de teologiske fag deltok. Det gir både en faglig gevinst, samtidig som det i en tid med knappe ressurser er viktig. Flere møtepunkter mellom de ”gamle” studieretningene (prestestudiet, master i kristendom) og de ”nye”, profesjonsetikk og diakoni, inter-kontekstuell teologi og religion og samfunn tror jeg vil være verdifullt for alle – også for lærerne.

Økonomien er et problem og vil bli enda mer av et problem med statsbudsjettet for 2007. Derfor er det umulig å love at det ikke kan bli kutt også innen undervisningstilbudet. Hvis vi må kutte, må kvalitet på den undervisningen vi gir være det viktigste. Felles studieverksteder som Gran-seminarene ser jeg som særlig viktige kvalitetstiltak.


Men studenter gjør en stor innsats i planlegging og vurdering av studier og undervisning. Det er viktig at disse prosessene blir mer demokratiske enn de har vært under den tidligere ledelsen, særlig slik at de enkelte fagmiljøene blir dratt mer inn. For å styrke studentenes innflytelse vil det være en ide at studentene som deltar i slike råd og samtaler går sammen i et fagutvalg som kan gi bedre mulighet til å drive fagkritikk?

Som dekan vil jeg være opptatt av kontakt med studenter. Vi har en god ordning for studentdeltakelse i styringsformene ved fakultetet. Jeg er også opptatt av mer uformell kontakt med flere studenter, for eksempel gjennom å ha noe undervisning og en månedlig ”åpen kaffe.”

Fra samtalen med ansatte 12.10:

Vi har begynt på en stor fornyelsesprosess som i løpet av 5-10 vil resultere i et nesten helt nytt fakultet på lærersiden. Det stiller oss overfor store utfordringer.

A. Vi må ha en plan for fornyelse som sikrer høy faglig kvalitet, både tematisk og teoretisk og metodisk. Det store problem vi står overfor med den nåværende opprykks-mulighet (fra førsteamanuensis til professor etter kompetanse) er å kunne ansette i begynnerstillinger, slik at våre egne dyktige rekrutter kan konkurrere. En absolutt førsteprioritet må være ansettelse av flere kvinner, ved å ta ibruk alle muligheter som UiO’s handlingsplan for likestilling åpner for.
B. Fakultetet må arbeide for å øke kompetansen for PhD-stipendiater og post.doc’er med hensyn til undervisning, lederoppgaver, veiledning for at de skal kunne bli reelle søkere til faste stillinger med de nye krav innen pedagogikk og ledelse. En begynnelse er pedagogisk kompetanse slik vi har lagt opp til i PhD-utdannelsen. Jeg har lenge ment at post.doc.engasjement burde utvides tidsmessig for å gi rom for undervisning, veiledning, leder- og faglig administrasjonsoppgaver, og vil arbeide for dette innenfor UiO.
C. Fakultetet må også, sammen med andre teologiske utdanningsinstitusjoner som gir PhD-grad, arbeide over kirke og samfunn for å tydeliggjøre den kompetansen en doktorgrad er. Vi bør gjøre en ny kartlegging av stillingsmarkedet, særlig i høyskolesektoren, der en PhD fra Teologisk Fakultet er en relevant kompetanse

VI TRENGER SAMLING FAGLIG OG MILJØMESSIG.
Vi vet alle at de siste årene har vi hatt store forandringer, med innføring av kvalitetsreformen, etablering av nye studeretninger på bachelor- og master-nivå, etableringen av etter-og viderutdanning gjennom AKS.. Nyutviklinger, nye initiativ, er vanskelige å takle, de forskyver balanser, det gjør det vanskelig å få alle med, det stiller store krav til å etablere gode rutiner for samarbeid, kollegialitet, fagutvikling. Her har det helt klart sviktet på flere områder. Ikke alle miljøer har vært like aktivt med, et resultat har vært manglende informasjon, og dermed manglende ”eierforhold” til deler av utviklingen ved fakultetet, for å bruke en markedsterm. De som på den annen side har tatt mange initiativ og drevet fram mange saker kan føle kritikken urettferdig.

Hva kan vi gjøre i en slik situasjon? Utgangspunktet er godt: en faglig godt kvalifisert lærerstab, et godt europeisk teologisk fakultet! En stor gruppe engasjerte unge forskere! En dyktig administrativ stab med mye stå-på-vilje. Og ikke minst, mange interesserte studenter.

Det er med denne basis vi må møte utfordringene fra ekspansjonen, slik at den samlede fagkompetanse brukes over hele feltet av studieprogrammer og etter- og videreutdanning. Jeg vil bruke utviklingen av Kontekstuell teologi som eksempel. Kravet var at det skulle ta lite nye ressurser, slik at vi måtte ha dobbeltbruk av undervisning. Det førte til at mange engasjerte seg, fra alle fag: GT, NT, systematisk teologi, praktisk teologi, til og med norsk kirkehistorie! Resultatet var at mange fikk et eieforhold til programmet, og så og brukte mulighetene: kontakter til Sao Leopoldo og Pietermaritzburg som førte til større samarbeidsprosjekter, både internt og eksternt. Studentens solidaritetsgruppe er også et resultat. At statens kvoteprogram ikke gir oss nok studenter er et problem, men som utviklingssted og verksted for kontekstuell teologi i undervisning og forskning oppfatter jeg dette som en suksess historie ved fakultetet.

Det er den samme type modell jeg foreslår at vi tar i bruk for de andre studieprogrammer som hittil har hatt en smal basis i den samlede lærergruppen, som profesjonsetikk og diakoni og religion og samfunn, og i forhold til AKS.

Vi trenger også en re-aktivisering av fagmiljøene, sammen og i forhold til programmene. Overgangen til programstyrt virksomhet førte dessverre til sentralstyrt programplanlegging anvendt på den enkelte lærer, med det resultat at fagmiljøene ble fragmentert, og ikke ble brukt som steder for å utvikle gamle fagtilbud og etablere nye. For mye ble overlatt til ad hoc individuelle initiativ.
Opprettelsen av program-samlinger for alle lærere på et program er et bra initiativ, men det må følges opp med fagmiljø-samlinger, slik at vi får en kombinasjon av faglig og felles-faglig samarbeid.


.

3

HVA ER KJERNEN I VÅR KOMPETANSE SOM TEOLOGISK FAKULTET I MØTE MED NYE UTFORDRINGER? Kommentar til Trygve.


Trygve har lagt ut sine synspunkter på dette i sin blogg og nettlogg. Her kommer mitt svar.

Vi er enige i nødvendigheten av at teologien må møte nye utfordringer, livssituasjoner og særlig mennesker i ”utkantene”. Dette er noe jeg har arbeidet med hele livet, både innenfor organisasjoner som Studenterforbundet, Åpen kirkegruppe for homofile og lesbiske og i teologisk arbeid, som for eksempel i bøkene Gud for de ugudelige, Skapt Sånn! (med Ole Fredirk Einarson og Paul Leer-Salvesen) The Economy of the Kingdom (om Jesus og de fattige) og Putting Jesus in His Place . Og dette er ikke bare min erfaring, det er en retning på arbeidet og et engasjement som preger mange av oss.

Men forskjellen mellom Trygve og meg ser ut til å ligge i synet på hva som er teologiens oppgave i møte med disse nye livssituasjonene og erfaringene fra de marginaliserte, fra andre rom enn de etablerte. At det ”uartikulerte” kan formidles for eksempel gjennom sosialantropologi og estetikk kan jeg se, men er dette identisk med den oppgaven teologien har?
Jeg mener oppgaven og vår kompetanse ligger å fortolke nye livssituasjoner i lys av kristen tro og identitet, i dialog med andre perspektiv og ståsteder. Til spørsmålet om ”hvilken Gud bryr seg om dem”, vil teologien svare at det er en Gud som har blitt menneske i Jesus Kristus. Det er helt klart teologiens oppgave å møte, lytte til og formidle det uartikulerte hos mennesker som opplever seg som ”de andre”. Men den kan ikke stoppe der, den må artikulere den Jesus Kristus som identifiserer seg med mennesker og går inn i menneskers situasjon.

Det er dette jeg ikke ser noe av hos Trygve. Og jeg ser heller ikke noen spor av kirken. Trygves fortelling fra Gran-seminaret om møte med ”andre” kristne i Brasil var gripende. Jeg har også hatt en slik opplevelse i en samling av basis-menigheter i Brasil. Den var preget av et neden-fra initiativ, kvinner bakte brødet som skulle brukes til nattverden, gamle kvinner og unge jenter bar i prosesjon det som skulle settes på alteret. Det var brudd med kirkehierarki og prestestyre, men det var like fullt feiring av gudstjeneste, deltakelse i nattverd, de var selv kirke! De trengte ikke autoritetenes formuleringer, de artikulerte selv troen og håpet, erobret hellige handlinger og hellige tekster.

Det er viktig at teologien våger seg ut av sitt eget rom, men skal den begi seg inn i ”andre rom” må den bringe noe med seg. Mennesker som møter teologi, må få møte noe annet enn seg selv.

Det er beklagelig at Trygve ikke later til å se verdien av den kompetanse som fortolker Jesus inn i en ny tid, som bringer kirken fra sentrum til utkantene, som ser sammenhengen mellom kristen tro og etikk. Han bruker hele tiden uttrykk som ”tradisjonell teologi,” ”klassisk tale om Gud”, og oppsummerer den som ”hukommelse” i motsetning til det han kaller teologisk kjernekompetanse.Dette oppfatter jeg ikke som en invitasjon til samarbeid om den faglige utvikling ved fakultetet for fremtiden.

Og hvis sosialantropologi og estetikk artikulerer erfaringer om Gud like godt som ”klassisk teologi” er det all mulig grunn til å spørre hvorfor en skal opprettholde et eget teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

INTERNASJONALISERING

Mange studenter er interessert i å studere i utlandet, det gir nye faglige erfaringer, møte med et annet miljø og kultur, trening i å bruke et annet språk, kort sagt, en forberedelse til å leve i en mer global verden. Men hvordan skal dere få det til? Dette er en side av studiene som ikke har fungert godt de siste årene, og som fakultetet må gjøre noe med. Sist gang vi tok nye initiativ og utviklet et globalt utvekslingsprogram (INATE) var det faktisk et resultat av ønsker fra studentene!
Mye kan vi gjøre ved å aktivere utvekslingsavtaler som har sovet, men det er også aktuelt med nye initiativ. Derfor er det nå viktig å få innspill fra studenter: hva ønsker dere av et utvekslingsprogram, f.eks. med tanke på HVA dere kan studere, HVOR dere kan reise, Hvordan utenlandsstudier kan knyttes til studieprogrammene dere går i?


MEN INTERNASJONALISERING KAN OGSÅ SKJE HER PÅ FAKULTETET!
Vi har et spennende mastergradsprogram i Intercontextual Theology, med en liten gruppe av utenlandske studenter, de fleste afrikanske og noen ganger INATE-studenter. Men det er for lite kontakt mellom disse studentene og de fleste norske studentene. Og kursene i kontekstuell teologi er lite brukt av norske studenter.
Her er det en sjanse til både å utvikle fellesskap rundt kontekstuell teologi, og å skape et "global classroom" - på TF!!!
Har dere noen tanker om hvordan vi kan få til det? Synes dere det er krevende å ta kurs på engelsk (men skrive oppgaver på norsk)? Fellesskaop mellom studenter bygges best gjennom å delta på felles undervisning. Skal vi legge inn kurs i kontekstuell teologi ikke bare som valgemner, men som grunn-emner på høyere grad? Skal vi mest mulig integrere inter-kontekstuelt masterprogram og teologi-programmet? Hva synes dere om den plassen kontekstuell teologi (f.eks. frigjøringsteologi, feministisk teologi, post-kolonial teologi) har i de faste emnene på programmene?

INTERNASJONALISERING BYGGER PÅ INTERNASJONAL FORSKNING OG KONTAKT
Det er en sammenheng mellom internasjonalisering i studiene og i den forskning lærerne gjør, internasjonalt forskningssamarbeid og internasjonale nettverk. Noen fagfelt, som bibelfagene, er internasjonale og økumeniske, og Bibelen står sentralt i kontekstuell teologi i Latin-Amerika, Afrika og Asia. I forskningssamarbeid om aktuell problemer har vi særlig hatt studier og samarbeid i Latin-Amerika, og nå med flere prosjekter i sørlige Afrika. Disse prosjektene må vi trekke inn i utviklingen av kontekstuell teologi ved fakultetet, og bruke f.eks. til miljø for masteroppgaver.

Internasjonalisering er mer enn studieutveksling - fint med å få ideer tilbake her!

Her vil dekankandidat Halvor Moxnes legge ut meldinger og fremme synspunkter i valgkampperioden for dekanvalget på TF høsten 2006. Ønsker du å utfordre Moxnes kan du sende meldinger til ham på hmoxnes@teologi.uio.no
Les hele nettloggen ved å gå til http://wo.uio.no/as/WebObjects/nettlogg.woa/wa/logg?logg=9790