Arkiver
Innholdsfortegnelse
Publikasjoner
Meldingsdatabase
Høringer
Tilsyn
Artikler, ledere og foredrag
Klagesaker
Konsesjoner
Banker
Bomstasjoner
Fildelingsnettverk - overvåking
Forsikring
Kredittopplysning
Krisesentre
Pensjonskasser
Private barnevernsinstitusjoner
Teletjenester
Kunnskapsbase
- Lekker personinformasjon
Eurobarometer: Europearane vil bli informert
Britisk rapport om overvakingssamfunnet
Personvernundersøkelsen 2005
Virksomhetsundersøkelsen
Tillit og misbruk
Forventer personvern på arbeidsplassen
Mer trygghet for de trygge med kameraovervåking
Stor tillit - liten bevissthet
Holdninger til personvern
Frykter press mot privatsfæren
Praktisk, lettvint - og gjennomsiktig
Sykehusansatte mener journalsnoking er utbredt
Virker kameraovervåking?
Tillitsfulle - men kunnskapsløse?
Nyhetsarkiv
(15.11.2004) Redaksjonen
Meldingsdatabasen inneholder alle meldinger sendt til Datatilsynet.
Meldingene legges inn i en offentlig database, slik at publikum kan gå inn og sjekke hvilke meldinger som ligger der. Man kan imidlertid kun søke på virksomhetens navn eller organisasjonsnummer. Det er altså ikke mulig å skrive ut lister over for eksempel alle som driver med kameraovervåking.
Åpne meldingsdatabasen
Datatilsynet er en høringsinstans som ser spesielt etter om personvernet berøres av forslaget som er stilt.
(15.11.2004) Redaksjonen
På denne siden finner man rapporter fra tilsynene. Samlerapporter over flere tilsyn og direkte tilsynsrettede artikler vil også bli publisert her.
(07.04.2006) Gunnel Helmers
Personvernnemnda avgjør klager på vedtak fattet av Datatilsynet. Her er en oversikt over saker som er sendt over til Personvernnemnda.
Datatilsynet har valgt å ta bort enkelte identifiserende opplysninger om privatpersoner før Internettpublisering. Normalt dokumentinnsyn gis på forespørsel etter gjeldende regler.
Der redigert versjon er lagt ut, er dette presisert i artikkelen.
Saker der oversendelsesbrevet er unntatt offentlighet er ikke lagt ut. For fullstendig oversikt over saker avgjort av Personvernnemnda, se Personvernnemndas hjemmesider (nytt vindu)
Innen noen bransjer er det gitt likelydende konsesjoner. Disse konsesjonene finner man her.
(24.05.2005) Gunnel Helmers
Banker og finansieringsvirksomheter må ha konsesjon for bruk av personopplysninger. Konsesjonen finnes her.
Bruk av personopplysninger til kundeadministrasjon, fakturering og gjennomføring av banktjenester er underlagt konsesjonsplikt etter personopplysningsforskriftens § 7-3.
Konsesjonsplikten gjelder virksomheter som er omfattet av følgende lover:
- Sentralbankloven
- lov om Den Norske Stats Husbank,
- lov om sparebanker,
- lov om forretningsbanker,
- lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
Last ned konsesjonen med merknader her (pdf, nytt vindu)
Helautomatiske bomstasjoner er ilagt konsesjonsplikt.
Les konsesjonen fra Datatilsynet (pdf, nytt vindu)
(08.12.2006) Gunnel Helmers
Datatilsynet har gitt advokatfirmaet Simonsen tidsbegrenset konsesjon til å behandle personopplysninger til å bistå rettighetshavere i deres arbeid med å stanse ulovlig eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmennheten.
Konsesjonen er gyldig til 31. desember 2007.
Les konsesjonen her (pdf, nytt vindu)
Ved behandlingen av saken påpekte Datatilsynet behovet for en politisk gjennomgang av problemstillingen.
Les tidligere dekning av saken her.
(01.08.2005) Guro Skåltveit
Tilbydere av forsikringstjenester må ha konsesjon for behandling av personopplysninger.
Konsesjonen til å behandle personopplysninger hos tilbydere av forsikringstjenester ble behandlet i Personvernnemnda. Kredittsjekk er et av punktene det har vært knyttet særlig uenighet til. I den endelige konsesjonen er det nå klart at fødselsnummer ikke kan benyttes for å foreta kredittvurdering som et ledd i risikovurderingen.
Et annet omstidt punkt var relevanskravet. Primært skal en faglig kompetent person ansatt ved kilden vurdere om opplysningene er relevante når man samler inn personopplysninger fra andre enn den registrerte. Dette betyr at forsikringsselskap ikke har krav på å få utlevert hele pasientjournalen.
Les hele konsesjonen med merknader
Forsikringsbransjens fellesregistre
Forsikringsbransjen har konsesjon for to fellesregistre. Disse er Register over forsikringssøkere og forsikrede (ROFF), og Sentralt skaderegister (FOSS).
Formålet med ROFF er å bedre og sikre en ensartet risikobedømmelse ved premiefastsettelse, samt til kontroll med sikte på å unngå spekulasjon.
Les hele ROFF-konsesjonen med merknader (pdf, nytt vindu)
FOSS har til formål å forhindre forsikringssvindel.
Les hele FOSS-konsesjonen med merknader (pdf, nytt vindu)
Kredittopplysningsvirksomhet er underlagt konsesjonsplikt. Det ble foretatt et par mindre endringer i konsesjonen 01.03.2006. Konsesjonen kan i sin helhet leses her.
Kredittopplysningsvirksomhet er regulert i personopplysningsforskriftens kapittel 4.
Virksomhetene har konsesjonsplikt etter personopplysningsforskriftens § 4-5.
Les hele konsesjonen her (pdf, nytt vindu)
(04.07.2005) Guro Skåltveit
Datatilsynet har gitt konsesjoner og retningslinjer til krisesentrene. Retningslinjene omfatter blant annet lagring, tilgang, utlevering, sikring og sletting av opplysninger.
Som følge av endringer i Lov om barneverntjenester kom Datatilsynet med endringer i retningslinjene til krisesentrene 1. juli 2006. Det er gjort endring i retningslinjenes pkt. 2.1 om utlevering/utveksling av opplysninger, slik at det fremgår at medarbeidere ved krisesenteret har lovpålagt opplysningsplikt til barneverntjenesten i en rekke sammenhenger. For øvrig er retningslinjene uendret.
Les retningslinjene her (pdf-format, nytt vindu)
Les konsesjonen her (pdf-format, nytt vindu)
Konsesjonen gjelder formålet behandling av personopplysninger for kundeadministrasjon, fakturering og gjennomføring av pensjonsavtaler, herunder avtaler om pensjonsforsikring.
Les hele konsesjonen med merknader her (pdf, nytt vindu)
Datatilsynet har gitt konsesjoner og retningslinjer til private barnevernsinstitusjoner.
Retningslinjene omhandler bl.a. lagring, sletting og sikring av opplysninger.
Les konsesjonen og retningslinjene her (pdf, nytt vindu)
Virksomheter som yter teletjenester er underlagt konsesjonsplikt. Konsesjonen finnes her.
Teletjenester er underlagt konsesjonsplikt etter personopplysningsforskriftens § 7-1
Konsesjonen regulerer behandling av personopplysninger til kundeadministrasjon, opplysningstjeneste, fakturering og gjennomføring av tjenester i forbindelse med abonnentens bruk av telenett, inklusive samtrafikkavregning.
Les hele konsesjonen med merknader (pdf, nytt vindu)
Her finner du pekere til artikler om forskning og undersøkeler som har vært omtalt på Datatilsynets sider.
(20.07.2007) Gunnel Helmers
Mange webtjenester lekker personinformasjon når de får oppgitt fødselsnummer. Systematisk høsting av personopplysninger er enkelt i Norge, viser to forskere i Bergen.
Doktorgradsstipendiat André N. Klingsheim og professor Kjell J. Hole ved Universitetet i Bergen har vist i praksis at denne svakheten i datasystemene kan brukes til masseinnhenting av data om alle med norsk fødselsnummer.
- Lekkasjer av slik informasjon gjør identitetstyverier i stor skala mulig, konkluderer Klingsheim og Hole.
Fødselsnummer, navn og adresse kan etterpå brukes til å lage omfattende profiler ved hjelp av andre systemer, eller til å utløse andre tjenester, som å omadressere post og å bestille telefonabonnementer, kredittkort og liknende. Identitetstyverier begynner ofte med fødselsnummer på avveie og omadressering av post.
- I mange år har vi sett at en telefonsamtale der man oppgir fødselsnummeret har åpnet dørene til å få mer informasjon, sier Hanne Gulbrandsen, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet. - Vi ser at alt for mange godtar fødselsnummeret som et slags legitimasjonsbevis eller et personlig passord. Det er det helt uegnet til, fastslår Gulbrandsen. – Det er åpenbart at risikoen for misbruk øker dramatisk når de samme tilleggsopplysningene kan høstes enkelt og automatisk fra Internett.
- Datatilsynet satte i vinter i gang et prosjekt som gjennomgår bruken av fødselsnummer, forteller Hanne Gulbrandsen – Dette prosjektet innebærer også tilsyn av slike online-tjenester.
Les André N. Klingsheim og Kjell J. Holes artikkel ”Identity theft: Much too easy? A study of online systems in Norway”.
Les mer om fødselsnummer på Datatilsynets temasider
(07.05.2007) Gunnel Helmers
Dei aller fleste EU-borgarar ønskjer å få informasjon om det dersom deira eigne personopplysningar blir endra, mista eller stole. Dette går fram av ei fersk Eurobarometer-undersøking.
64 % av EU-borgarane vil ha informasjon også om dei ikkje risikerer økonomiske konsekvensar. 14 % seier at dei berre vil informerast dersom dei kan tape pengar på at personopplysningane er på avvegar.
Berre 12% seier at dei uansett ikkje vil ha slik informasjon.
Danskar, svenskar og finlendarar og maltesarar vil i størst grad ha informasjon. Meir enn fire av fem vil ha informasjon uansett økonomiske konsekvensar.
I den andre enden av skalaen finn ein ungararar og austerrikarar. Her vil om lag ein av fire ikkje ha informasjon.
Gå til Eurobarometer-undersøkinga E-communications Household Survey - Special Eurobarometer 274 (pdf, nytt vindauge, engelsk)
(13.12.2006) Gunnel Helmers
I samband med ein stor personvernkonferanse i London i november blei rapporten "A Report on the surveillance society" publisert.
Rapporten er skriven av ei forskargruppe på oppdrag frå Storbritannias Datatilsyn, The Information Commissioner, og gjennomgår svært mange forskjellige faktorar i dagens overvaking.
Forskarane trekkjer fram scenarier frå 2006, med tilsvarande framtidsvisjonar for 2016.
Publiseringa fann stad i samband med den 28. internasjonale datatilsynskonferansen som blei gjennomførd i London 1. og 2. november 2006.
- Vi lever i eit overvakingssamfunn, konkluderer forskargruppa.
I alle rike land møter ein overvakingstiltak kvar dag, fleire gonger om dagen.
Forskargruppa meiner ein bør forstå overvaking som eit moderne fenomen, og unngå to vanlege feller: Tanken på overvaking som ledd i vondskapsfulle planar klekt ut av vonde makter, og tanken på overvaking som det eit reint produkt av nye teknologiar.
Overvaking har to sider, og både fordeler og ulemper må erkjennast, meiner forskargruppa. Sjølv om overvakinga skjer i tenesta til det gode, er det framleis overvaking - som kan endre moglegheitene til makthavarane både i ønsket og i uønskt retning.
Til grunn for vårt nye overvakingssamfunn ligg føresetnaden om at vi ikkje kan stolast på, seier forskargruppa.
Les rapporten her (pdf, engelsk, nytt vindauge)
Les dokumentet som blei utforma som debattnotat (pdf, engelsk, nytt vindauge)
Les meir om rapporten A Surveillance Society her (engelsk, nytt vindauge)
Andre uttalelser fra konferansen:
Conference closing communiqué (pdf, nytt vindu)
Communicating Data Protection and Making It More Effective (pdf, nytt vindu)
(29.09.2005) Gunnel Helmers
Undersøkelsen "Setter vår lit til storebror... og alle småbrødrene med?" sammenfatter folks holdninger til personvern. Rapporten er skrevet av forsker Inger-Anne Ravlum ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).
Rapporten kom i stand etter oppdrag fra Datatilsynet og Moderniseringsdapartementet
Her finner du mer om innholdet i rapporten:
(15.02.2006) Gunnel Helmers
Undersøkinga blant 424 verksemder viser at verksemdene har ein grunnleggjande positiv haldning til personvern. Likevel er kunnskapen om pliktene etter personvernlovgivinga svært låge.
Mange verksemder meiner at krava i personopplysningslova ikkje gjeld for dei. Dette gjeld sjølv om dei bruker personopplysningar, og denne bruken dermed vil vere omfatta av lova. Ein låg del av verksemdene seier at dei etterlever krava som følgjer av lova eller forskrifta. Krava gjeld blant annan informasjonstryggleik, internkontroll og informasjon til den som opplysningane gjeld.
Halvparten av verksemdene seier at dei har etablert eit system for internkontroll. Ein god del av desse seier likevel at dei ikkje har rutinar for sletting av opplysningar som ikkje lenger er nødvendige for det opphavlege formålet. Berre eit av tre verksemder seier at dei fører ei systematisk oversikt over kva personopplysningar som blir behandla i verksemda. Noko så enkelt som sletterutinar og ei oversikt over bruk av personopplysningar i verksemda er ein heilt nødvendig faktor for å kunne drive verksemda i tråd med personopplysningslova.
Undersøkinga blei utførd av forskar Inger-Anne Ravlum ved Transportøkonomisk institutt på oppdrag frå Moderniseringsdepartementet (no Fornyingsdepartementet) og Datatilsynet.
Les heile undersøkinga: TØI-rapport 800/2005 (hos TØI, nytt vindauge)
(19.10.2005) Gunnel Helmers
Kvar sjette person har opplevt at personopplysningar har kome på avvegar eller blitt misbrukte. Dei fleste stolar på lovgivinga, ”systemet” og Datatilsynet - og gir frå seg personopplysningar sjølv om dei ikkje nødvendigvis har lyst.
- Dette kan absolutt vere uheldig, seier juridisk direktør Knut-Brede Kaspersen i Datatilsynet. Systemet legg opp til at det hovudsakleg er den einskilde sjølv som vel kva som skal skje med eigne opplysningar.Har ein fyrst akseptert, er det ikkje gitt at Datatilsynet kan rydje opp.
Illustrasjon: Egil Nyhus |
Tre av fem meiner at personvernet generelt er så godt verna at ein trygt kan gi frå seg opplysningar.Likevel finn ein område som skaper uro.Fire av fem uroar seg over personvernaspektar ved netthandel.Når dei handlar over Internett, er respondentane meir urolege for at opplysningar blir samla opp over tid og at opplysningar kan bli gitte vidare til andre, enn dei meir klassiske forbrukarrettane.Sett i samanheng med det relativt lave medvitet rundt det å gi frå seg personopplysningar, kan dette tyde på at det ikkje nødvendigvis er nokon god samanheng mellom ei eventuell uro for personvernet og det ein faktisk vel å gjere.
Sjølv om oppslutninga om kameraovervaking er stor, er kvar fjerde nordmann svært eller noko uroleg for at opptak frå slik overvaking skal misbrukast.To av fem er urolege for misbruk i samband med bruk av mobiltelefon, same del seier at dei føler uro ved bruk av Internett.
Ein av seks har opplevt at eigne personopplysningar har kome på avveg eller er blitt misbrukte.Dei som har opplevt dette sjølv, er mindre tillitsfulle enn dei andre.
Fire av fem stolar på at Datatilsynet passar på at personopplysningar ikkje blir misbrukte.
- Datatilsynet følgjer med på personvernutviklinga, og seier frå på område der personvernet blir pressa, seier Knut-Brede Kaspersen.- Det er klart at vi grip inn når vi ser lovstridige forhold, men det ser ut til at mange ikkje tenkjer på at ein aksept er ein aksept.Har ein fyrst akseptert, vil bruken av personopplysningar ofte vere lovleg:Samtykkjer du til å få tilsendt epostreklamé for å få ein vareprøve, må du rekne med at du faktisk får epostreklame, forklarer han.
Personvernundersøkinga 2005: "Setter vår lit til storebror ... og alle småbrødrene med?" (Nytt vindu, hos Transportøkonomisk institutt)
(29.09.2005) Gunnel Helmers
En ny undersøkelse viser at de fleste forventer personvern på arbeidsplassen. Datatilsynet har registrert en økning i henvendelsene fra arbeidsgivere og arbeidstakere, og øker antallet tilsyn på dette området.
Undersøkelsen av folks holdninger til personvern avdekker at nesten 67 prosent ikke ønsker kameraovervåking på egen jobb eller lærested.
Nesten halvparten av de spurte mener det er problematisk om arbeidsgiver eller lærested kan se hvem man veksler epost med, mens om lag tre av fem spurte mener det er problematisk om arbeidsgiver eller lærested kan lese innholdet i eposten.
Kun 27 prosent syns det er problematisk at arbeidsgiver kan se hvilke nettsider man har besøkt.
Undersøkelsen ble foretatt av forsker Inger-Anne Ravlum ved Transportøkonomisk institutt, på oppdrag fra Datatilsynet og Moderniseringsdepartementet.
Vi stoler på arbeidsgiveren
Selv om vi syns det er problematisk med overvåking på jobben, stoler vi på at arbeidsgivere generelt er ryddige i sin omgang med personopplysninger. Bare 16 prosent oppgir at de har liten eller ingen tillit til arbeidsgivere generelt. Dette er samme tall som danskene oppga i en en EU-undersøkelse om personvern tatt opp i 2003. Danskene stolte absolutt mest på arbeidsgiverne av samtlige EU-land, mens finner og svensker var noe mindre tillitsfulle.
Les TØI-rapporten fra 2005 her (nytt vindu)
Les mer om EU-undersøkelsen fra 2003 her
Bekymrede arbeidstakere, spørrende arbeidsgivere
Datatilsynet ser likevel en tiltakende interesse for personvern i arbeidslivet. Hittil i år har 15 prosent av henvendelsene til Datatilsynet dreid seg om arbeidsliv. Det vil si at omlag 1200 telefonsamtaler eller eposter har hatt personvern i arbeidslivet som utgangspunkt. Dette er en markant økning fra 2004.
Både arbeidstakerne og arbeidsgiveren ønsker å vite hvilke tiltak som er lovlige. Begge lurer på hvor langt man kan gå når det gjelder innsyn i epost. Arbeidstakerne er i tillegg særlig opptatte av kameraovervåking og bruk av personalmapper, mens arbeidsgiverne lurer på hvor langt de kan gå når de ønsker oversikt over de ansattes prestasjoner.
- Disse sakene er ikke enkle, sier Christine Ask Ottesen, juridisk rådgiver i Datatilsynet. Datatilsynet bruker mye tid på å veilede når det gjelder personvernspørsmål i arbeidslivet. På den ene siden har man en arbeidsgivers rett til å føre en viss kontroll med sine ansatte. På den andre siden har man den ansattes rett til personvern. Sakene oppleves også som vanskelige av partene. De blir sjelden sendt inn skriftlig. Som oftest får Datatilsynet en telefon der arbeidsgiver eller arbeidstaker ber om veiledning.
- Vi opplever stadig at når vi først har snakket med den ene parten, ringer den andre opp kort tid etter, sier Ask Ottesen. De skriftlige sakene kommer gjerne først inn etter at et arbeidsforhold har blitt svært vanskelig, eller avsluttet.
Tilsynsrunde høsten 2005
Datatilsynet skal i høst på tilsyn til om lag 15 arbeidsplasser for å se på hvordan epost håndteres, om virksomheten benytter seg av lydopptak, og hvordan man bruker personalmappene.
Astrid Flesland, Datatilsynets fagansvarlige for arbeidslivssektoren, antar at det er mye uvitenhet om personopplysningsloven i virksomhetene.
- Det er nyttig for Datatilsynet å se hva arbeidsgiverne gjør i praksis, påpeker hun, og understreker at et tilsyn også er en god anledning til å informere om regelverket.
Epost blir et tema fordi Datatilsynet har sett at svært mange lurer på hvordan de skal håndtere det. Det samme gjelder personalmappene.
- Erfaring tilsier at det som havner i personalmappen aldri blir slettet, påpeker Astrid Flesland.
Lydopptak av telefonsamtaler er et relativt nytt område for Datatilsynet, og viktig å få kartlagt.
Mer kontroll og overvåking
Datatilsynet antar at det kommer til å bli et stadig voksende press i retning av mer overvåking og flere kontrolltiltak på arbeidsplassene.
- Vi antar at flere arbeidsgivere nesten føler seg presset å ta i bruk kontrollmulighetene som følger med når man kjøper nye data- og telefonsystemer, sier Flesland. – De har jo tross alt betalt for det.
Hun syns det er svært uheldig om arbeidsgivere tar slike kontrollmuligheter i bruk uten å ha vurdert om tiltaket faktisk er nødvendig. - Det er viktig å spørre seg om hvilken virkning dette vil få for abeidsmiljøet. Stoler man virkelig så lite på de ansatte?
Mange innebygde kontrollmuligheter er laget ut fra andre lands arbeidslivskultur. I USA har det i lengre tid vært mer omfattende kontroll av arbeidstakerene enn det som er vanlig i Norge. En undersøkelse foretatt blant 526 amerikanske selskaper i mai 2005, viser at 76 prosent av arbeidsgiverne overvåker ansattes internettbruk, mens 50 prosent av arbeidsgiverne lagrer og kontrollerer arbeidstakernes filer. En drøy tredel av virksomhetene logget tastetrykk og effektiv skrivetid, samt så gjennom filer. Mer enn halvparten leste ansattes epost.
Les mer om denne undersøkelsen her (nytt vindu, American Management Associations hjemmesider)
Les mer om arbeidsliv på Datatilsynets hjemmesider:
Detaljregistrering i arbeidslivet
Arbeidsliv – spørsmål og svar
(16.09.2005) Gunnel Helmers
En fersk undersøkelse om folks holdninger til personvern viser at det er de tryggeste blant oss som i størst grad føler seg tryggere med kameraovervåking. Få har motforestillinger. Vi vil imidlertid ikke overvåkes på arbeidsplassen.
Forsker Inger-Anne Ravlum ved Transportøkonomisk institutt har publisert rapporten "Setter vår lit til Storebror ... og alle småbrødrene med?". Rapporten viser at befolkningen er svært tillitsfull når det gjelder misbruk av kameraovervåking. Hele 86 prosent mener at lovlydige ikke har noe å frykte med slik overvåking.
Nesten fire av fem oppgir at de føler seg tryggere der det er kameraovervåking. De som i utgangspunktet ikke føler seg trygge, føler seg tryggere i mindre grad enn de som oppgir at de stort sett føler trygghet der de ferdes til vanlig. Det er også blant de utrygge man finner flest motforestillinger mot kameraovervåking. Færre av dem mener at folk med rent mel i posen ikke har noe å frykte ved kameraovervåking, og færre av dem syns det er greit med kamera på offentlige steder.
Halvparten av de spurte mener kameraene bare bidrar til å flytte vold og hærverk.
Blant ungdom og menn er det flere enn i de andre gruppene som ikke føler seg tryggere med kamera. Ungdom og menn har også en lavere tendens til å si at lovlydige ikke trenger bekymre seg enn de andre.
78 prosent av de spurte syns det er greit å bli kameraovervåket i baksetet av drosjer. I en tidligere holdningsundersøkelse om personvern fra 1997 var det kun 36 prosent som ønsket overvåking i denne situasjonen. Tallene viser dermed en stor glidning i retning av høyere aksept av kameraovervåking.
På jobb og skole
Selv om de fleste er positive til kameraovervåking, vil de ikke overvåkes på egen arbeidsplass. Nesten sju av ti oppgir at de mener det er negativt med kameraovervåking på egen arbeidsplass eller lærested. Aldersgruppen over 60 er minst negative til kameraovervåking på arbeidsplassen.
Her er det ingen nevneverdig kjønnsforskjell.
Rapporten i fulltekst finnes her:
"Setter vår lit til Storebror ... og alle småbrødrene med" (hos TØI, nytt vindu)
Annen forskning på området
Flere forskere har påpekt dårlig effekt, personvernproblemstillinger og potensial for sosial eksklusjon som følge av den stadig mer omfattende bruken av kameraovervåking. De norske forskerne Ann Rudinow Sætnan fra NTNU, Hilde Lomell fra Norsk senter for menneskerettigheter, og Johanne Yttri Dahl studerte holdninger til overvåking ved Jernbanetorget i Oslo. De konkluderer i sin rapport med at ”umerkede” sosiale kategorier, folk i arbeidsfør alder, de som ikke fremstår som sjuskete, og de med utseende som ikke skiller seg fra den dominerende etniske gruppen tenderer til å være for kameraovervåking, samtidig som de er ganske tillitsfulle til at kameraoperatørene ikke diskriminerer ut fra utseende. Imidlertid viser forskningsresultatene at kameraoperatørene faktisk diskriminerer på bakgrunn av utseende. Folk med sjuskete fremtoning og unge menn med minoritetsutseende blir oftere overvåket enn andre. Faren for sosial eksklusjon på bakgrunn av utseende er derfor tilstede. Se Sætnan, Dahl og Lomells undersøkelse fra Jernbanetorget i Oslo (nytt vindu, pdf), samt en artikkel av Heidi Lomell (nytt vindu, pdf). Prosjektet er en del av Urbaneye-undersøkelsen, et stort samarbeidsprosjekt mellom forskere i flere land.
Urbaneye-undersøkesens hjemmesider (nytt vindu)
I England har forskere stilt spørsmål ved hvorvidt kameraovervåking reduserer kriminaliteten. En undersøkelse foretatt av forskere fra Universitetet i Leicester konkluderte med at det i beste fall var en marginal effekt på krimialiteten i bestemte, avgrensede områder, for eksempel i private parkeringsanlegg. Andre steder kunne de ikke påvise mindre krimialitet.
Les mer om denne undersøkelsen her (nytt vindu)
Flere pekere
Electronic Privacy Information Center (EPIC), en amerikansk uavhengig forskningsstiftelse, satte søkelyset på utviklingen av kameraovervåking i USA i en artikkel fra mai 2005.
Les artikkelen "More Cities Deploy Camera Surveillance Systems with Federal Grant Money" her (hos EPIC, nytt vindu)
American Civil Liberties Union (ACLU) har også laget et problemnotat når det gjelder kameraovervåking:
"What's wrong with video surveillance" (nytt vindu)
Nett-tidsskriftet Surveillance & Society har kameraovervåking er hovedtema i sin utgivelse vår og sommerutgave 2004. Artiklene finner du her:
Surveillance & Society (nytt vindu)
(09.09.2005) Ove Skåra
De fleste nordmenn er lite bekymret for at personopplysninger kan bli misbrukt. Et flertall er riktig nok usikre når de bruker Internett, men ikke mer enn at de fleste legger igjen personopplysninger de egentlig ikke ønsker å gi fra seg.
Dette går fram av undersøkelsen "Setter vår lit til Storebror … og alle småbrødrene med?", som i går ble offentliggjort. Dette er den største personvernundersøkelsen som er foretatt på åtte år, og er utført av Transportøkonomisk institutt og TNS Gallup på oppdrag fra Moderniseringsdepartementet og Datatilsynet.
Rapporten presenterer resultater fra en undersøkelse om befolkningens holdning til og kunnskap om personvern. Befolkningen har stor tillit til at personvernet blir ivaretatt på en god måte. Den er ikke er særlig bekymret for at personopplysninger kan bli misbrukt. De fleste reflekterer ikke over at det blir samlet inn opplysninger om dem, eller de bryr seg ikke om det. Dette gjelder også de som sier at de ikke stoler på at personvernet er så godt ivaretatt at man trygt kan gi fra seg personopplysninger. Mange gir fra seg opplysninger de egentlig ikke ønsker å gi. Dette gir grunn til å sette spørsmålstegn ved forutsetningen om at folk i stor grad skal ivareta sitt eget personvern, er blant konklusjonene i rapporten.
En stor utfordring
- Jeg er enig med statsråd Meyer i Moderniseringsdepartementet om at regjeringen og Datatilsynet nå står overfor en stor utfordring når det gjelder å gi folk den kunnskapen som er nødvendig for at de skal kunne forutse mulige personvernmessige konsekvenser av sine valg, sier direktør Georg Apenes i Datatilsynet. - Undersøkelsen dokumenterer vårt klare inntrykk av at tankevekkende mange overhodet ikke reflekterer over slike spørsmål.
Se Datatilsynets kommentarer til noen av hovedfunnene i rapporten
Last ned den fullstendige rapporten fra Transportøkonomisk Institutt
(16.06.2005) Gunnel Helmers
Norske menn og kvinner ønsker spesiell beskyttelse av helseopplysninger, fødselsnummer og opplysninger om familieforhold, viser en fersk undersøkelse.
Forsker Inger-Anne Ravlum ved Transportøkonomisk institutt (TØI) har på oppdrag fra Datatilsynet og Moderniseringsdepartementet sett på befolkningens holdninger til personvern. Noen av tallene ble presentert på justisdepartementets Ethos-konferanse 14. juni 2005.
Misbruk?
Befolkningen er generelt lite bekymret for misbruk av personopplysninger. Likevel peker enkelte områder seg ut. Seks av ti er bekymret for misbruk av personopplysninger når de bruker Internett. Fire av ti er bekymret for misbruk ved bruk av mobiltelefon. Hver tredje spurte er bekymret ved betaling med betalingskort.
Tillit
Nordmenn har stort sett stor tiltro til at offentlige myndigheter behandler opplysninger om dem skikkelig. Undersøkelsen viser at politiet står i en særklasse. Seks av ti har stor tillit til måten politiet oppbevarer og bruker personopplysninger på. Av bransjene det ble spurt om, har vi lavest tillit til bompengeselskaper og teleselskaper, fulgt av ideelle organisasjoner og kredittopplysningsselskaper.
Trygghet
Mer enn 90% av befolkningen føler seg stort sett trygge der de ferdes til daglig.
Likevel er et stort flertall av de spurte enige i at kameraovervåking er overveiende positivt i de fleste sammenhenger. Kun på spørsmål om kameraovervåking på egen arbeidsplass, i barer og restauranter og ved vaskene på offentlige toaletter er det et flertall som mener overvåkingen er overveiende negativ.
Datatilsynet og Statistisk Sentralbyrå foretok en undersøkelse av holdninger til personvern også i 1997. Tallene er ikke uten videre sammenliknbare, men kan antyde at stadig flere nordmenn anser kameraovervåking som greit i de fleste tilfeller.
Hvem overvåkes?
Illustrasjon: Egil Nyhus,
copyright: Datatilsynet) |
For Datatilsynet er dette et paradoks. Forskning på området har ikke vist særlig effekt på kriminalitet. Snarere antydes det at kameraovervåking kan ha en ekskluderende funksjon - der enkelte utelukkes fra offentlige rom etter ytre faktorer som utseende og grad av velkleddhet.
I tallene fra Transportøkonomisk institutt går det også frem at hver fjerde som er spurt er svært eller noe bekymret for at opptak fra kameraovervåking skal misbrukes.
Man kan lese mer om en mulig eksluderende effekt blant annet i publikasjonene til den omfattende Urbaneye-undersøkelsen.
(Urbaneye - undersøkelsens publikasjonsliste, nytt vindu)
Les mer her: Virker kameraovervåking?
Tilsynsmyndighet
Relativt mange nordmenn og -kvinner har fått med seg at det finnes en uavhengig myndighet som passer på at personvernlovgivningen følges. Bare 44% av nordmennene svarte at de ikke visste om en slik myndighet. Imidlertid kunne ikke alle nordmenn som hadde hørt om en tilsynsmyndighet navngi rett myndighet. Kun en tredel av utvalget visste at Datatilsynet har dette ansvaret.
Nordmenn kjenner tilsynsinstansen i større grad enn enn EU-borgerne. Ifølge en undersøkelse fra senhøsten 2003 var det så mange som to tredjedeler av EU-borgerne som ikke hadde hørt om en uavhengig myndighet som ivaretok personvernet. Tallene varierte mellom 52% i Nederland og 77 % i Øst-Tyskland. I Danmark og Sverige hadde henholdsvis 71% og 64% ikke hørt om en slik myndighet.
Hele 71 % av utvalget sier seg helt enige i at vi trenger et sterkt Datatilsyn.
Datatilsynet kommer tilbake med flere tall så snart hele undersøkelsen foreligger.
Nøkkeltall fra undersøkelsen
(15.06.2005) Gunnel Helmers
En EU-undersøkelse viser at 96% av nordmenn og -kvinner tror det om ti års tid vil være viktig å forsvare opplysninger om private forhold mot misbruk.
I en nypublisert EU-undersøkelse av sosiale verdier, vitenskap og teknologi kan man blant annet lese at overveldende 96 % av nordmennene tror det blir viktig å beskytte informasjon om private forhold mot misbruk og utnytting. Fire av fem nordmenn tror det blir veldig viktig.
De norske tallene ble frembragt av TNS Gallup i januar og februar 2005.
Vi i Norge er imidlertid ikke alene i vår tro på at personvernet vil være en viktig verdi å forsvare om ti år.
94 prosent av EU-borgerne tror personvern vil være en viktig problemstilling om ti år. To av tre mener problemstillingen vil være veldig viktig.
Les undersøkelsen her (Nytt vindu, pdf, "Special Eurobarometer 225: Social values, Science & Technology" )
Tillagt 1.7.2005: De nasjonale forskningsetiske komiteer har sett på resten av undersøkelsen. En oppsummerende artikkel finner man her (etikkom.no, nytt vindu)
(14.06.2005) Gunnel Helmers
Norsk Regnesentral har på oppdrag fra Datatilsynet og Justisdepartementet kartlagt elektroniske spor.
Elektroniske spor kan være både informasjon om kommunikasjonen, for eksempel tidspunkt, sender og mottaker (hendelsesdata), og det som kommuniseres (innholdsdata).
Vi etterlater oss elektroniske spor når vi for eksempel logger oss på datamaskinen, surfer på Internett, betaler med kort, ringer med telefon, har mobiltelefon påslått, registrerer oss i et kunderegister, kjører gjennom bomringen med abonnementsbrikke eller har moderne bil med sensorer som registrer hendelser og overvåker forskjellige faktorer i bilen.
Sårbarhet
Elektroniske spor dannes både i det elektroniske utstyret man selv bruker, i programvare som passeres på veien mellom sender og mottaker, og hos mottakeren. Det vil si at elektroniske spor ofte lagres hos andre enn en selv.
Opplysningene er sårbare for misbruk alt etter hvor godt de er sikret. Man kan kun i enkelte tilfeller kontrollere opplysningene. Ofte er til og med ens egne elektroniske duppeditter, som datamaskin, mobiltelefon, og sensorsystemet i moderne biler såpass sammensatte at de færreste klarer å ha oversikten over personvernrisiko og sikkerhetsrisiko.
Før kunne man være rimelig sikker på at elektroniske spor ble overskrevet relativt raskt. Det kan man ikke lenger. Lagringskapasiteten er nå blitt så billig at man ikke lenger uten videre kan regne med at opplysninger ”forsvinner” av seg selv.
Enkelt og lettvint
Teknologiene som tas i bruk sikter ofte på å gjøre det enkelt og lettvint for brukerne.
Mange husstander har fått trådløse nettverk hjemme. Det er lettvint, fordi man slipper å installere ledninger der man vil bruke datautstyret. Få sikrer imidlertid nettet sitt. Forfatterne av rapporten sammenlikner det med å legge inn nettverkskontakter til naboene, henge opp nettverkskontakter ute, samtidig som man reklamerer på de nærmeste lyktestolpene.
Det hender selvfølgelig at postmannen mister et brev. Men det blir ikke liggende igjen kopier av teksten i postkassen en sendte brevet fra, på postterminalen, i postbilen, i brevveska til budet. Slike kopier blir liggende igjen i datamaskiner en vanlig e-post har passert på sin vei mot mottakerens e-postkasse.
Man skal betale, man drar kortet, og slipper å tenke på å ha kontantene klar.
Fremtiden
Forfatterne regner med at mengden av elektroniske spor som legges igjen i samfunnet vil øke markant de nærmeste årene. I situasjoner man ikke etterlot seg spor, for eksempel ved kontantbetaling, vil i stadig større grad erstattes av kortbruk. Den anonyme løsningen, kontantbetaling, understøttes ikke i samme grad av teknologien.
Antallet elektroniske løsninger vil øke, og det vil også brukergruppen som har tilgang til dem. Man får opphopninger av tjenester i portalløsninger der man i stor grad har mulighet til å samle informasjon om brukerne. Utstyret vi har hjemme vil i økende grad bli mer ”intelligent”. Allerede nå er det vanlig at kabelselskap og bredbåndsleverandør kontakter kabelmodem og ruter for å sjekke eventuelle feil. Det er også vanlig at TVen ”husker” sist sette program, samt en rekke innstillinger. Denne utviklingen vil fortsette, og lagringsmulighetene vil bli mer sofistikerte, mener forfatterne.
Elektroniske billetter vil komme i fremtiden i større grad, samtidig som GPS-sporing og ferdskrivere i kjøretøyer, også vanlige privatbiler, vil bli vanligere. Utstyr for kameraovervåking vil bli billig og mer intelligent.
Les rapporten fra Norsk Regnesentral (pdf, nytt vindu, Regnesentralens hjemmesider)
Teknologirådet
Teknologirådet har også laget en kartlegging av elektroniske spor. Regnesentralens og Teknologirådets rapporter utgjør sammen Norges mest omfattende kartlegging av elektroniske spor til nå.
Les Teknologirådets rapport (pdf, nytt vindu, Tekologirådets hjemmesider)
(07.06.2005) Gunnel Helmers
For mange har tilgang til journalopplysninger, hevder sykehusansatte i en undersøkelse fra KFO.
Kommunalansattes fellesorganisasjon (KFO) ga MMI Univero i oppdrag å undersøke hvorvidt ansatte ved sykehus oppfatter at de er beskyttet mot uønskede innsyn i egen pasientjournal.
Tallene viser tydelig at helsevesenets egne ansatte mener at journalsnoking finner sted.
86 prosent av de sykehusansatte mener det er utbredt å se i journalene ut over det som er nødvendig for behandling av pasientene. Kun 11 prosent av de ansatte mener det ikke er utbredt i det hele tatt.
Kun en av fire ansatte mener at det ikke er utbredt at flere enn nødvendig har tilgang til journalene. Nesten tre av fire ansatte i helsevesenet mener at det er ganske eller litt utbredt at tilgangen til journaler er for vid.
På egen arbeidsplass
En av to mener at det ikke er for vid tilgang til journaler ved egen arbeidsplass, mens tilsvarende andel mener at tilgangen er for vid.
34 prosent stoler ikke på at kollegene bare vil foreta nødvendige oppslag i journalen dersom de selv skulle la seg behandle ved egen arbeidsplass.
Les om undersøkelsen her (KFOs hjemmesider, nytt vindu)
(22.04.2005) Gunnel Helmers
Kameraovervåking ser ikke ut til å redusere kriminalitet i særlig grad ifølge en forskergruppe fra Universitetet i Leicester. Gruppen har sett på 14 større kameraovervåkingsprosjekter på oppdrag fra det britiske innenriksdepartementet, Home Office.
Storbritannia er Europas tettest kameraovervåkede land, og et land der det har blitt lagt mye politiske prestisje i bruken av denne typen overvåking. Det offentlige, ved sitt program
CCTV Initiative har brukt over to milliarder kroner til finansiell støtte til i underkant av 700 kameraanlegg. Mellom 1994 og 1997 brukte Home Office hele 78 % av midlene som skulle bidra til forebygging av kriminalitet til støtte til kameraovervåkingstiltak.
Like redde
Forskergruppen fra Universitetet i Leicester studerte hvordan kameraovervåking påvirket kriminalitetsutviklingen i 14 større kameraovervåkingssystemer. Alle systemene hadde to hovedformål – å redusere kriminaliteten, samt å gjøre folk mindre redde.
Forskerne fant redusert kriminalitet kun i to av de aktuelle områdene som ble vurdert. Bare i ett av disse tilfellene, et overvåkingssystem for parkeringsplasser, fant forskerne at kameraovervåkingen kunne sies å medvirke til redusert kriminalitet.
Folk i områder med tett kameraovervåking følte seg heller ikke tryggere med kameraanleggene. Publikum uttrykte likevel ikke noe ønske om at kameraene skulle tas bort, og var generelt lite bekymret for innhogg i sin frihet.
Størrelsen har kanskje betydning?
Funnene antyder at det kan være en sammenheng mellom størrelsen på det overvåkede området og effekt – at kameraovervåking kanskje reduserer kriminaliteten noe i små innelukkede områder. De antyder også en sammenheng mellom kameratetthet og effekt, samt at overvåkingen virket bedre på vinningskriminalitet enn på annen type kriminalitet. Funnene på disse områdene er imidlertid ikke entydige.
Forskergruppen problematiserer kriminalitetsreduksjon og reduksjon av frykt som målestokk for effekten av kameraovervåking. De peker på at flere faktorer antakelig bør tas med i vurderingen, som for eksempel oppdagelses- og oppklaringsmuligheter for kriminalitet.
Urealistiske forestillinger
Forskerne mener at overvåkerne i utvalget har hatt lite realistiske oppfatninger om hvilke resultater man kan vente seg med kameraovervåking. Kameraovervåkning har etter forskernes mening vært fremstilt som et vidundermiddel mot kriminalitet, og kameraene er til dels hengt opp uten at man har tenkt på om tiltaket er riktig middel for å løse problemet. - For at kameraovervåking skal ha effekt, må man erkjenne at å forebygge eller å redusere kriminalitet ikke er enkelt, og at dårlig uttenkte tiltak sjelden virker uansett hvor mange penger man bruker på dem, konkluderer forskergruppen.
Forskernes rapport: Assessing the impact of CCTV (nytt vindu)
Forskernes metodenotat: "Methods in assessing the impact of CCTV" (nytt vindu)
Home Office-programmet "The crime Reduction Programme CCTV Initiative" (nytt vindu)
Relatert undersøkelse: Undersøkelsen the Urbaneye (nytt vindu)
Undersøkelsen studerer kameraovervåking i flere europeiske land, bl.a. forholdene i Norge og Danmark
(10.03.2004) Guro Skåltveit
Europakommisjonen gjennomførte i 2003 en omfattende undersøkelse i alle EU-landene om folks syn på personvern og informasjonssikkerhet. Resultatene som ble lagt frem i februar 2004 viser store forskjeller mellom de ulike landene.
I mange viktige spørsmål skiller befolkningen i de tre nordiske EU-landene, og da særlig Finland, seg ut som meget tillitsfulle til ulike virksomheter som behandler personopplysninger. I motsatt ende av skalaen finner man i så å si alle spørsmålene Hellas, der de spurte gjennomgående mangler tillit til behandlingen av personopplysninger. De nordiske landene ligger derimot etter mange av landene i flere av spørsmålene som gjelder kjennskap til lovverket rundt informasjonssikkerhet. Man kan derfor ikke konkludere med at tilliten henger sammen med et høyt kunnskapsnivå på området.
–Tallene er meget interessante, sier informasjonssjef Ove Skåra. Datatilsynet skal gjennomføre en lignende undersøkelse her i Norge også om ikke alt for lang tid, og det vil bli spennende å se om tilliten og kunnskapen vil sammenfalle med resultatene fra de andre nordiske landene.
Tillit
De nordiske landene scorer jevnt over høyt når det gjelder tillit til at offentlige og private virksomheter ikke misbruker de registrerte personopplysningene. For eksempel stoler bare 55 prosent av alle de spurte på at virksomheter som driver med bank og finans behandler personopplysningene på en akseptabel måte. De nordiske landene ligger godt over dette snittet; Danmark med 79 prosent, Sverige med 81 prosent og Finland med 86 prosent, mens bare 36 prosent av de spurte i Hellas stoler på denne typen virksomheter. Når det gjelder tillit til at arbeidsgivere behandler personopplysninger akseptabelt, ligger også alle de nordiske landene godt over snittet på 55 prosent. Hele 72 prosent av finnene hadde tillit til arbeidsgiver, mens bare 44 prosent av de spurte i Hellas hadde det. Ingen land har heller mer tillit til politiets behandling av personopplysninger enn de tre nordiske landene.
Kunnskap
Når det derimot gjelder kjennskap til personvernlovverket og håndhevingen av dette, er tallene generelt lave i alle EU-landene. Så mange som 68 prosent av de spurte kjenner ikke til at det eksisterer uavhengige myndigheter som overvåker håndhevelsen av personvernlover og som tar imot klager fra enkeltpersoner i landet deres. 64 prosent i Sverige, 71 prosent i Danmark og 75 prosent i Finland har ikke hørt om at det finnes en slik instans. Man ser altså at både finnene og danskene har en lavere kunnskap om dette enn folk flest i EU. 61 prosent av de spurte kjenner heller ikke til at det finnes lovverk som sikrer adgang til egne opplysninger i ulike register, og mulighetene til å rette og slette feil eller ulovlig lagret informasjon. Alle de nordiske landene har mindre kjennskap til dette enn snittet, og så mange som 73 prosent av danskene har ikke hørt om dette. Faktisk peker danskene seg ut ved å ha lavere kunnskap enn snittet på alle områdene undersøkelsen kommer inn på som gjelder personvernlovverket og håndhevingen av dette.
Resultatene fra undersøkelsen om folks holdninger til personvern (Special Eurobarometer 196) kan lastes ned i sin helhet her (filene er på engelsk og kan ta noe tid å laste ned):
Hele undersøkelsen (pdf)
Sammendrag (pdf)
Highlights (pdf)
Resultatene fra en undersøkelse gjennomført blant de som jobber med personvern er også lagt ut (Flash Eurobarometer 147):
Hele undersøkelsen (pdf)
Sammendrag av undersøkelsen (pdf)
Special Eurobarometer og Flash Eurobarometer er deler av Standard Eurobarometer. Standard Eurobarometer gjennomføres hvert år, og den siste (som ble gjennomført i 2003), kalles wave 60.0.
Hovedsiden til Eurobarometer, med diverse linker og oversikt over tidligere undersøkelser finner man her.
(15.09.2004) Redaksjonen
Datatilsynets nyhetsarkiv.