Problemstillingen i forskningsprosjektet tar utgangspunkt i og belyses gjennom off. dokumenter supplert med empirisk del med intervju, tekstanalyse, survey og fokusgrupper, som skal lede til (mål):
Utvikling av indikatorer for å evaluere bruken av elektroniske pasientjournal i helsetjenesten som virkemiddel til å fremme brukermedvirkning og kontinuitet i sykepleien.
Da Steineutvalget ble oppnevnt våren 1996, påpekte Sosial- og helsedepartementet i utvalgets mandat at
"det ville være særlig interessant å finne fram til endringer som kan føre til at... sykehuset kan utnytte de enkelte fagprofesjonenes kompetanse bedre og at helsepersonell får benytte sin arbeidskapasitet mest mulig rasjonelt ... at arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling styrkes...at samhandlingen med primærhelsetjenesten bedres" (se NOU 1997:2, "Pasienten først", side 20).
I NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial-og helsetjenestene vektlegger Helse- og omsorgsdepartementet retten til individuelle og faglig forsvarlige tjenester, medvirkning, dokumentasjon og informasjonsflyt i tjenestene og bruk av informasjonsteknologi.
Innføring og bruk av EPJ skal altså ha en positiv effekt på selve måten helsetjenesten utføres på, ikke minst gjennom økt medvirkning fra alle berørte parter, bedre kontinuitet og økt faglig ansvarlighet (juridisk og moralsk) i tjenesten.
En gjennomgående og helhetlig innføring av EPJ antas å ha størst gevinstpotensiale av alle IT-satsinger i helse- og sosialsektoren. "EPJ i hele helsetjenesten er en forutsetning for helhetlige pasientforløp generelt og spesielt for pasienter med kroniske lidelser eller kompliserte og sammensatte behov." (S@mspill 2007, s 15).
Mitt anliggende:
Hva vil da være forutsetningene for at det som forventes (kreves), virkelig skal kunne skje? Hvordan må EPJ utvikles, innføres og brukes for at den skal være et sentralt virkemiddel i kvalitetsutviklingen, der sammenhengen mellom påvirkning og resultat kan knyttes til EPJ?
Eller, hvordan kan en evaluere at forventet kvalitetsutvikling skjer? Hva slags kriterier bør ligge til grunn for evaluering? Hva er egnede kjennetegn på kvalitet (kvalitetsforbedring) i denne forbindelse?
Problemstillingen er dermed knyttet til evaluering.
Delmålene vil være:
Det konseptuelle rammeverket for problemstillingen kan da skisseres som vist nedenfor. Jeg tar videre utgangspunkt i at det er bred enighet, både med utgangspunkt i offentlige dokumenter og i helsefaglige miljøer, om at samhandling og kontinuitet, og aktiv brukermedvirkning spesielt fra pasient og pårørende, er sentrale områder (mål) for kvalitet i helsetjenesten.
Konkrete krav knyttet til disse kvalitetsmålene, som evalueringskriterier eventuelt kan avledes av, er på ingen måte entydig formulert eller for den saks skyld vel kjente på det nåværende tidspunkt.
I arbeidet med å skulle avklare og operasjonalisere hva de to kvalitetsmålene innebærer, legger jeg videre til grunn at flere interessenter og perspektiver må anerkjennes. Det dreier seg da om hvilke(n) stemme(r) som skal "høres", eller hvor og hvordan man skal søke mulige svar - for at kriterier som avdekkes (eller utvikles) er representative for universet av kriterier for begrepene.
Jeg vil søke å få innsikt i synspunkter og forståelse gjennom et empirisk arbeid med kvalitative forskningsintervju - individuelle og fokuserte gruppeintervju støttet av lydbånd, video- og dokumentanalyse, samt spørreundersøkelse. Utvalgene i denne empiriske delen representerer sentrale interessentgrupper; dvs. pasient- og brukerperspektivet, sykepleiefaglig perspektiv og faglig ledelse, både fra spesialisthelsetjenesten (sykehus) og primærhelsetjenesten (kommune). Pasientene vil være representert ved et utvalg storbrukere av helsetjenester (kronisk syke), og sykepleiefaglig og helsefaglig ledelse representert ved utvalg av sykepleiere og ledere som fortrinnsvis ved samme institusjoner som pasientene (og som eventuelt er i eller har hatt kontakt med pasientene).
Stipendiat Eva Walderhaug Sæther (sykepleier, høgskolelektor, cand.polit.)
e-post: ews@hials.no / evawalde@medisin.ntnu.no
Dr.gradsprosjekt i regi av NTNU, Det Medisinske fakultet/Institutt for nevromedisin/NSEP
Førsteamanuensis Arild Faxvaag, DMF, hovedveileder og biveildere førsteamanuensis Aksel Tjora,SVT/Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse og professor John A. Øvretveit, Karolinska institutt, Stockholm/UIB/DMF.
Prosjektets tidsplan: 2005 - 2008