Rigmor Einang Alnes

I løpet av 2004 gjennomførte undertegnede og kollega Ingunn Hatløy et prosjekt der vi vurderte bruk av en veiledningsmetode (Marte Meo - veiledning) i omsorgen for mennesker med diagnosen aldersdemens. Metoden ble i stor grad bifalt fra avdelinga hvor den ble utprøvd. Det er derfor viktig å kunne dokumentere en evt. effekt.  Marte Meo veiledning er i liten grad utprøvd i møte med denne pasientgruppen, og i enda mindre grad gjort noen forskningsarbeid på. En regner med at ca. 65 000 mennesker i Noreg har denne diagnosen, og konsekvenser av sykdommen er ofte kommunikasjonsvansker og utfordrende adferd.

I følge Kirkevold (2004) blir 45% av beboerne på spesialenhetene i sykehjem utsatt for tvang i form av skjult medisinering, mekanisk hindringer, eller fysisk kraft og styrke. Når vi vet at utfordrende atferd ofte er et resultat av at samspill og dialog er vanskelig å få til, - blir det viktig å se om vi har muligheter til å lære mer om, og å komme i ”dialog” med mennesker med aldersdemens.

Hensikten med prosjektet er å vurdere bruk av Marte Meo - veiledning i sykepleien til mennesker med aldersdemens.

Forskningsspørsmål:

1. Er Marte Meo veiledning et nyttig redskap i demensomsorgen?
2. Kan Marte Meo veiledning skape endring i atferd hos personer med aldersdemens?
3. Hvordan vurderer personalet i avdelingen denne veiledningsmetoden?
4. Erfarer personalet endringer i sin dialog med mennesker med aldersdemens?

Prosjektet gir også verdifull erfaring i samarbeid mellom Høgskole, kommune (sjukeheim) og spesialisthelsetjensten om endrings- og utviklingsarbeid.

Forventa tidspunkt for disputas (semester/år): Desember 2008

Skriv ut

Sideoversikt