Reisebrev fra Ungern
Det går veldig bra med meg, men jeg har sagt tidligere vet jeg ærlig talt ikke hvor det blir av all tiden. Nå er det plutselig april, og det føles som om jeg nettopp har forlatt Pécs. Jeg har hatt to mid-term eksamener til nå, den siste i Sociology i dag tidlig. Det har gått bra til nå, og jeg regner med det vil fortsette slik fremover til tross for at jeg bruker altfor lite tid på skolearbeidet. Det er så veldig mye annet å gjøre, med reisemål som skal sees og mennesker som skal treffes... Jeg har brukt noe tid på å reise rundt til noen av nabolandene her nede, med Venezia som det siste hakket i skjeftet nå i påsken, men Budapest har jeg nesten ikke sett noe av ennå. Kanskje det blir litt sightseeing i dag. Nesten knallblå himmel, rikelig med både solskinn og grader.
Jeg tilbringer ikke stort mer tid på skolen en hva fagene mine krever. Det er en liten halvtime fra leiligheten jeg deler med to italienere fra språkkurset i Pécs, og det gjør det noe upraktisk å reise dit uten å ha konkrete ærend. Omgangskretsen min er fortsatt stort sett folk jeg ble kjent med i Pécs. Jeg vil anbefale alle utvekslingsstudenter å søke om plass på ERASMUS språkkurs, det er noe
helt spesielt som det ikke er mulig å angre på.
Det er mange ikke-ungarere på skolen her, og til og med de som faktisk er ungarske virker å være barn av ikke-ungarere. Det er i alle fall ikke noen tvil om at det er en skole for det øvre sjikt i samfunnet. Her en dag før påske hadde vi en bombetrussel også. I og med det tidligere nevnte er jeg ikke overrasket over at det er mot denne skolen en slik trussel blir rettet når den først dukker opp. Noen
bombe var det vel og merke ikke…
Men nå må jeg nesten springe igjen, har en ny mid-term på torsdag, og to prosjekter som må leveres inn i begynnelsen av mai også. Og så er det alt det andre... huffameg dette er kjekt..
Mvh
Arne Kaldhusdal