Hei. Her er mitt reisebrev fra første Etappe.

Viddemat i teltet - havregrøt med skogsbærsmak

 Fredag 2 juni. Dag 1.
Ut på min tur. Sekken sitter godt og jeg er i siget. Starter rett på Sør for Alta, Eiby heter det. En god kompis Anders, skal være med første dagen, vi skal opp til ett lite vann. Knappe to km å gå. Vel fremme blir det fisking og bål-kos. Anders skal møte meg senere i sommer og være med en ukes tid i Tana-området.
2 km - 40 min

Dag 2
Sier farvel til Anders og tar sekken fatt. Det er en del reinsdyr i området så Imo stresser litt. Imo er en 8 år gammel alaska husky. Vært med i Finnmarksløpet ett par ganger og har vært mye på tur. En tur-hund uten sidestykke. Det er varmt så etter ett par timer tar vi en god rast, vi har ikke hastverk og det er viktig og gå inn kroppen litt. Rasten byr på en høneblund og ett par kaffekopper.
Våren har ikke kommet så langt her inne. Men den er i start gropa så ”muse ørene” på fjellbjørka er på vei. Fuglene kvitrer konstant. En rype stegg kakler, jeg reiser meg forsiktig opp, prøver og se hvor den er. Rypa er borte.. Helt til jeg begynner og gå videre. 50-60 meter unna meg starter en ørn ut fra en stor stein med rypa i kløra. Naturen går sin gang. Og jeg har blitt ett mektig syn rikere..
Går ikke så lenge. Knappe to timer videre. Ved ett tjern slår jeg leir, litt ømme skuldre og føttene likeså..
10 km - 4 timer

Dag 3
Våkner av duskregn mot teltduken etterfulgt av ett andepar som suser inn til landing. Imo ligger i armkroken min og storkoser seg. Han er en skikkelig kose-klump. Frokosten er kjapp å lage. Har en egen havregrøt-blanding som smaker skogsbær. Oppdager at strikken som holder teltstengene sammenkoblet har ryki. Fram med litt tau så blir det en grei løsning. Nesten god som gull. Må huske å få ordnet ny strikk når jeg kommer til Kauto.
Etter å ha gått tre timer er jeg passe mør i beina så det blir en pause med høneblund i soveposen. Det blåser og er surt. Våkner to timer senere av at det snør. Det frister ikke å krype ut av posen. Noe valg har jeg ikke, posen vil bli våt hvis jeg ikke pakker og kommer meg av sted. Tusler videre med vinden i ryggen.
Det er overraskende mye snø på fjellet. Særlig i vest mot Kvænangen. Går med pulsklokke som registrerer pulsen hvert 5. min. Sjekker pulsen. Nøyaktig 115 slag i minuttet. Begynner å krysse ei snøfonn, etter 4 meter er pulsen oppe i 140. Vasser til livet noen steder. Vel igjennom er pulsen oppe i 160. Hjertet hamrer og musklene skriker etter nok luft.. Heldigvis er jeg snart framme ved planlagt sted for natten. Bare ett par kilometer til. Finner meg en tørr tomt og smeller opp teltet. Lager mat til Imo så ble det min tur.. Imo er første pri når dagen er ferdig gått. Han bærer kløv og har ikke valgt sjøl å være med på tur, så jeg gjør alt i min makt for at han skal ha det best mulig. På denne etappen av turen har jeg med all mat sjøl. Det ligger is på alle vann så fiske blir vrient. Maten smaker uansett suverent når man er sliten og sulten..
13 km - 4,5 timer 

Dag 4
Våkner av regn mot teltduken igjen, det blåser og er kjølig. Titter ut. Det snør i dag også ja. Fyrer opp primusen og koker vann. Må koke alt vann jeg drikker nå. Flommvannet gir litt trøbbel i magen. Sitter og hører på store flak som seiler ned telt duken, det frister ikke bryte leir. Etter en snau time er jeg i siget. Må komme meg lengre østover. Rett sør og vestover er det nytteløst og gå videre uten ski. Ser ut til å være mer snøfattig i øst, hvis ikke får jeg komme meg til en vei og skaffe meg noen ski. Til Kauto skal jeg. Etter noen timers gange østover dreier jeg mer sørlig. Ser ut som planen holder. Må krysse noen snøfonner men ikke verre enn at det skal gå greit. Gps`n sier meg at det er 9 km til forige teltplass. Ser på kartet og kommer frem til at jeg har gått 15 km totalt i dag. Er nede i en dal og skal rett opp i morgen. Blir en hard start i morgen.200 høydemeter rett opp. Er en del reinsdyr i området, Imo går løs så lenge jeg ikke ser reinsdyr eller merker på han at det er dyr i nærheten. Lettest slik. Vidda er oversiktlig og Imo er sjeldent mer enn tre meter unna. Og med full kløv gidder han ikke en gang og prøve og jage så mye som en mus..
15 km - 6 timer 

Dag 5
Det går lett å gå. Kroppen er blitt godt vant til sekken nå og kilometerne raser av sted. Så 7-8 ravner lette fra en morenerygg. Tok svingen opp for å se hva som kunne være der.. Når jeg var knappe  20 meter unna ser jeg ett kadaver og to sekunder senere letta ørna. Skal si de er store når

Rypegjest på utedotaket

man er så heldig og komme tett innpå.
Mot kvelden kom jeg fram til planlagt stoppested. På kartet var det avmerket en hytte. Av erfaring kan dette være så mangt. Mye er i dårlig forfatning mens andre er helt greie for en natt. Denne så ut til å være grei, ovn, to senger, ett bord og noen stoler.. Ett vindu sørget for lys og en ganske tett dør gjorde hytta ett bra sted for natten. En god mulighet til og tørke noen godt vasstrukne sko. Utedo var det også, reine luksushytta å regne. Mens jeg satt i min egen verden på utedoen hørte jeg en rype kakle. Den hørtes ut til å være ekstremt nærme. Jeg titta ut og hvor ellers enn på do-taket satt den og kakla. Jeg fikk henta kameraet og tatt noen bilder. Den ble ett fast innslag i livet på hytta den kvelden.
Mens jeg satt ved vinduet og kikka på en liten reinsflokk som gikk og beita fikk jeg øye på noe som kom i stor fart, det kunne bare være en ting. Ørna var på vei rett i mot hytta. Ble litt paff men fikk røska med meg kameraet ut og rakk og ta ett bilde før den forsvant. Min første ørn var fanget på min linse.
Den kvelden våknet jeg rundt to på natta. Imo var urolig, så jeg tok en titt ut. Reinsflokken var blitt skremt og var i vill flukt vekk, fuglene slutta å synge og det var skummelt stille. Tanker om rovdyr slo meg..
Senere har jeg fått vite om meteoritt nedslaget. Det har helt sikkert fått bakken til og riste og skapt panikk hos dyra. I ettertid mener jeg at jeg hørte ett drønn men det kan også være innbilning. Jeg befant meg 5-10 mil unna der de antar att den har slått ned.. Hadde jeg ikke lagt om kursen min pga all snøen kunne jeg vært skummelt nærme. 
20 km - 7 timer

Dag 6
Våkner tidlig, fuglekvittringen er tilbake og alt er normalt. Følger en firhjulingsvei ett stykke. Må krysse ett reingjerde, de er for høye å komme seg over og går lavt ved bakken. Ender opp med å rive ut tre kramper for å komme under. Setter de på plass og fortsetter. Reingjerdene er ofte ikke merket på kart og grindene er heller ikke merket så de har seg sjøl og takke hvis noen andre skulle bli mektig irritert en dag.
Kommer til en elv som jeg må over. Elve kryssing er det farligste man gjør på tur. Ett feiltrinn kan være nok til at det kan bli alvorligere enn en forstuet ankel. Finner ett egnet sted, river av ullsokker, beholder sko og bukse på. Løsner sekken og setter fart over.. Blir såppas dypt at det når meg til skrittet men da er jeg også over og trygg. Imo er over for lengst, han er ikke vanskelig og be når vi skal krysse elver. Full spiker og null hemninger. Senere på dagen tok vi turen ovom en fjelltopp på nesten 850 meter. Det er høyt i det området, og utsikten var som ventet helt upåklagelig. Ned fra fjellet går det sakte, kjenner kroppen er sliten og må kjempe litt for å nå dagens mål. Sovna etter maten, men hva gjør vel det. Her fins det intet å rekke. Har fått den gode roen i meg..
20 km 8 timer

Dag 7
Våkner tidlig. Det er sikkert 25 grader i teltet. Sola steiker og lufteventilene har vært stengt. Opp med ”døra”. Drar inn den friske luften.. Rett og slett nydelig.. Kjenner jeg er litt mør i kroppen etter lange gå-økter. Skulle da bare mangle.. Har ikke fått trent så mye før turen så her går det unna på ”gammal ære”..
Dagen skulle bli en prøvelse på alle plan. Starta med en grov feilnavigering. Feil side av fjellet og måtte krysse samme elv to ganger.. Omsider på rett kjøl. Etter en god times gange oppdaget jeg at fiskestanga som skulle vært på sekken var borte. Jeg hadde mildt sakt tryna rett før jeg skulle krysse elva for andre gang. Der måtte den ligge. Så det ble to timers ekstra gange i dverg bjørk (betula nana på latin) samt to mye elvekrysninger. Totalt 4 så langt. Utrolig kjipt.
Vel tilbake sto dagens utfordring foran meg. En stillerennende elv med sand bunn. Det så utrolig greit ut og krysse. Samt at det gikk en 4-hjulilns vei som kryssa der. Mye lå til rette for en trygg krysning. Ett vist strømdrag var det men det så ikke så ille ut. Av med jakka og sjekka at alt som skulle være pakka vanntett var der det skulle være. På med sekk og uti med meg. Imo var allerede i godt driv over, vannet rakk meg nå til navlen. Og det så greit ut videre men, så feil kan man ta. Ett skritt til og jeg traff en forsenkning med en kraftig understrøm i. Beina ble slått bort under meg. Jeg havna under med sekken over meg. I ren refleks reiv jeg sekken av meg, prøvde og få bunn feste men til ingen nytte. Tok ett godt tak i sekken og la på svøm med strømmen og på skrå inn mot land. Vell oppe på land pusta jeg letta ut. En erfaring og opplevelse rikere.
Dette er ett verst tenkelig scenario. Miste fotfeste i en elvekrysning og havne under vann med sekk på ryggen. Er man godt forberedt på faren og har tenkt godt og nøye gjennom hva man skal gjøre når uhellet er ute, handler man etter refleks. Det redda meg godt ut av situasjonen. Begynner man og tenke for mye

Når det meste går galt er det godt med god klestørk...

vil panikken gripe en og man er ille ute. Så var det ut med alt utstyr og begynne å tørke.. Hele svømmeturen ble på 10-15 meter og hadde gjort sitt til at det var litt kjølig. Før jeg starta vadinga hadde jeg sett meg ut ett område på nedsiden hvor det så ut til at man kunne lage bål kjapt hvis uhellet var ute. Hadde fyr og flammer etter knappe 3-4 min og det varma med en kopp kaffe mens jeg tørka sekk bukse og sko. Alt annet i sekken var tørt. To timer var alt tørket og 5. vading for dagen var unnagjort.
Etter en snau halv time møtte vi på en rødrev, den var nok ute på eggplyndring. Litt skeptisk siden jeg har hund med tanke på div. smitte. Så det ble enda en omvei ned til vading nr 6. 10-15m bred elv. Grunn og full av småstryk så der var det bare full gass over og videre. Måtte krysse to reingjerder før det skulle være plankekjøring resten av ettermiddagen. På kartet var det tegna inn en bro! Det er jo lov og håpe.. Så da ble det dagens vading nr 7. Skal si jeg hadde passe bløte sko den kvelden. 
27 km - 8 timer

Dag 8
Kjenner jeg er sliten i kroppen etter en smule strabasiøs gårsdag. Skal følge en 4-hjulingsvei mesteparten av dagen i dag. Veien går gjennom Biedjovaggi gruve-området. Så planen er å gå 4 timer. Max. Må la kroppen få tid til og hente seg inn litt. De siste 4 dagene har jeg gått i 29 timer og med en puls som jeg har når jeg jogger. Skulle bare mangle at man var litt sliten i kroppen. Turen gjennom gruve området er rett og slett kjip. Mye stein og enda mer vind. Det og begynne å gå på hard pakka grus sliter hardt på beina. Det brenner under beina så det blir hyppige små pauser. Imo har fått pote sokker. Dette for å minske slitasjen på potene. Sekken min er blitt såppas lett at jeg har tatt kløven til Imo også. Finner meg en stakkarslig tomt for natta. Bak en liten kolle. Det gir litt ly for vinden men, det river godt i teltet i de verste kasta. Snakka med far min på mobil. Han er på vei til Tana og kommer en tur innom i morgen. Det passer perfekt. Fyller 25 år 10 juni så da blir det ingen ensom feiring.
15 km - 4 timer

Dag 9
Grattis med dagen til meg.. Dagen for aktiv sløving.. Blir mye venting men, utpå ettermiddagen kommer pappa og en kompis av han (Geir). Grilling og bløtkake. Skal si vi kosa oss no verre. Det var no anna enn frysetørka ferdig mat. Pappa og veldig fascinert av Imo. Så pappa ofrer noen saftige grillbein, pølser og bløtkake. Imo ble veldig fornøyd. Ble litt gave dryss. Nye fjellsko og en ny primus.. Vi fikk ett godt kjøp av Nils på G-Sport. Dyrt er det men kvalitet setter jeg umåtelig pris på i fjellet. Pappa og Geir ruller videre mot Tana. Jeg blir i skogen. Brenner bål, griller litt mer og nyter en bedre cognac.. Må i samme slengen takke for alle gratulasjonene jeg fikk på sms. Slikt setter jeg pris på.

Imo ved teltet på vidda først i juni 2006

Får kanskje følge fra Tana, en kompis. Trygve, fra Alta-distriktet hadde lyst til å være med en stund. En skikkelig tur gutt med noen gode jungel-triks på lager.. Håper det går i boks.
6 km - 2 timer

Dag 10
Våkner tidlig, det er blitt veldig varmt og teltet er blitt en steke ovn.. Åpner døra og får litt trekk i teltet, klarer å sove ett par timer til. Deilig å daffe litt.. Blir mer bål og kosing før jeg pakker sammen og går videre. Har sett meg ut en liten loball (samisk for vann i elv) i en liten elv som ser lovende ut.. har bare ett stort oversikts kart over området jeg er i så det blir litt utfordrende og orientere seg fram. Men ved å bruke de store ledelinjene i naturen går det greit. Sekken kollapser litt underveis men, med tau blir det fiksa. Så får jeg satse på at det holder resten av turen. Finner frem til loballen, kan beskrives som idyllisk. Ett lite tjern i en liten og fredlig elv. Blir å svinge fluestanga men uten nevneverdig hell.. Litt tidlig enda med flue. Det fins nesten ikke insekter enda.. Snakket med faren til Jens, han som skal være med meg videre fra Kauto til Tana. Han skal hente meg med bil og frakte meg de siste kilometerne med bil inn til Kauto.
10 km - 2 timer

Dag 11
Opp og tenner mitt siste bål på denne etappen, morgen kaffen smaker alltid like godt. Myggen har akkurat begynt å sverme litt men, langt i fra plagsom. Verre skal det bli. Min personlige rekord i mygg massakrer er 27 mygg i ett slag. Laksefjord vidda for 6 år siden.  Nyter den siste tiden ved elva, varmen har begynt å gjøre sitt til at man begynner å tenke på kalde ting. Hundekjøring og is. Snodig er det, og vinterstid tenker man på sommer sol osv. Man blir vel aldri helt fornøyd.. Møter Hans kl. 12 ved veien. Og plutselig er man i sivilisasjonen.
2 km - 30 min.

Har hatt en kjempe tur over fjellet, rik på opplevelser, erfaringer og minner. Det som har gjort størst inntrykk er ørne-opplevelsene og elvekryssingen. Nå er jeg i Kauto og venter på Jens. Han skal være med meg på neste etappe og padle hele Karasjokka og Tana-elva. Ser fram til det. Blir en god utfordring. Målet er null velt. Klarer vi det bør vi være fornøyde. Planen er å ankomme Tana i slutten av juni. Det skulle gå fint. Får ett godt avbrekk i Tana. Skal hjelpe til litt på Skippagurra-festivalen. Så hvis du er i området må du ta en tur innom..

Skriv ut