|
Etappe 2: Kautokeino - Tana..
|
|
|
Ole Sigleif, Jens (t.h.) og Imo klare for Kautokeino - Tana | Dag 1
Etter ett par late dager i Kautokeino (Kauto) var Jens på plass og vi var klare til og starte på etappe to. En ting som er viktig når man skal inn i ukjent terreng er å oppsøke lokalkjente, de vet hvor farene lurer og gledene venter. SNO, statens natur oppsyn i Kauto, sittet på mye lokalkunskap og kom med en del viktig informasjon til oss. Fra Kauto ble vi fraktet med bil til Sihccajavri fjell stue og satte kursen mot Ahkkanasgorsa, en liten elv som skulle være mulig og padle på denne tiden av året... Sekkene ble lasta til bristepunktet og skoa snørt godt. Det var varmt i været, men myggen glimrer med sitt fravær så vi plagdes lite. Jens kom rett fra ferie, en drøy uke i Tyrkia gjør sitt til at tempoet går litt ned i starten. Det å bære sekk er en vanesak, og er man godt trent blir man fort tilvent. Etter drøye fire timer gange var dagen på hell. Vi finner en passende tomt for natta og lager middag. Har bært med en stor indrefilet, så kose-faktoren var stor. Vi prøvde å fiske litt men uten resultat.
Dag 2
Våkner til litt duskregn. Ser ut til at dagen skal bli våt, frokosten forsvinner ned i magen og sekkene blir klargjort. Det er ofte veldig gunstig å komme seg fort opp i høyden slik at man slipper myrer og kratt. Men nå er vi tre på tur, og to med meninger, så det ble en del kratt gåing. Men det er læring i det også! Utpå ettermidagen rigger vi kanoen, det tok en liten time før vi var padleklare. Imo sitter i fronten av kanoen sammen med meg. Har lagt ut liggeunderlaget til han-Komfort er viktig. Imo ser ut til å storkose seg i kanoen. Vi fisker mens vi padler, og det blir ett par gjedder samt en knekt fiskestang tupp etter litt kluss fra min side. Gjedda står ikke høyt hos meg som mat fisk på tur. Det er en spessiel smak og kosistens som jeg missliker. Syns den er best grilla og med mye grillkrydder! Området vi er i er meget goldt, så teltplassen blir stusslig, men det var god trekk så det ble svalt i teltet..
|
|
|
Fiskelykke? Til tider bra, takk! | Dag 3
Vi starter med å padle vassdraget vi skal ned, det så lovende ut i starten, men det ble mye bæring av kano. Spisse steiner og lite med vann gjorde det stedvis helt umulig å padle. Kanoen er litt kinki å bære og mine armer er litt i korteste laget, så etter litt forskning finner vi ut at det er lettest for meg å bære bakerst. Vi angrer på at vi ikke tok med en kano-tralle... Den hadde vært gull å hatt! Finner oss omsider en plass for natten. Vi har kommet såpass langt ned i dalføret at det er bra med brensel. Vi var ikke de første som hadde vært her. Fant noen store kladder med drit og store avtrykk i bakken. Så en bamse hadde nok vært i området for en tid siden. Spiser dagens gjedde og tester en nødbluss utover en loball (vann i elv) Bra smell og ei rød ildkule ble skyti utover.. Eneste bjørneskremmer vi har med. Området er høyaktuelt for bjørn, men vi hadde nok å bære så revolveren ble ikke prioritert... Men to skravlebøtter gjør sitt til at en eventuell bamse vil være borte lenge før vi kommer..
Dag 4
Padler 5- 600 meter før vi bestemmer oss for å pakke kanoen sammen. Det er mye småbæring og trekking, det tar tid og er tungvindt. Bærer det ca. 5 km før vi slår den opp. Bruker snaue 30 min. på å montere kanoen. Effektive karer. Vi pakker alt det tunge i en sekk. Planen er at jens skal bære den tunge sekken forbi stryka som enda er for grunne til og padles eller otres. Jeg vasser kanoen ned med den lette sekken på ryggen. Det går mye fortere. Sko og bukse blir så klart kliss blaut, vasser til godt over låra enkelte steder ,men det gjør ikke så mye. Så lenge vi slipper å bære kanoen er vi fornøyde. En stokkand flyr forran oss nedover.. Lander 2 - 300 meter foran oss og venter til den synes vi har kommet nærme nok. Tok lang tid før den forsto at den måtte fly over og bak oss, skulle den få fred! Ser innom en vinterboplass for reingjetere. Stedet kunne vært idyllisk og pent, men det er som alle andre vinterplasser som jeg har sett. Overstrødd med søppel og skrot. På kanten til ekstremsport for Imo å gå rundt der. Knust glass, hermetikk,ståltråd og andre skumle saker ligger strødd. Jens fikk en fin ørret på snaue halve kiloen. Ga ham en liten innføring i baking av fisk i folie. Og resultatet ble som
|
|
|
Imo ved elva | alltid 100% nytelse!
Dag 5
Etter å ha vassa, padla og banna oss fram til lunsj tid fikk vi en fin opplevelse i en liten loball. Vi hadde lagt oss til i ei bakevje for å fiske litt, rypa satt i ett kratt knappe 5 meter fra oss. Så kommer det et andepar inn for landing på vannet, sola kommer frem og i neste øyeblikk kommer det en fjorårs reinskalv luntende mellom oss og rypa! Hadde vi vært snare kunne vi klappa reinen, men vi ble litt perplekse begge to. Det ble brått så mye på en gang! Utpå kvelden kommer vi til elvekrysset mellom Ahkkanasjohka og Karajohka, der ligger det en hytte som er åpen. Godt brukt, men etter 3 dager med nedbør og vassing var det greit å få tørka noen klær. Vi får bra med abbor, men noe ørreter ble det ikke...
Dag 6
Elva har blitt merkbart større nå så det går lettere. Ally kanoen er fin i små stryka, så vi forflytter oss kjapt nedover. Vi har fått merka av på kartet hvor det er skumle partier. Vi vet vi nærmer oss, men helt sikre er vi ikke, og det var nære på at vi satt utfor ett parti vi burde bære. Målet er null uhell med kanoen så det var på nippet. Ett tøft stryk med bratte fjell på begge sider er skummelt. Ingen mulighet til å søke land under veis. Vi fant en fin leirplass med god utsikt og nok brensel til grilling av fisken..
Dag 7
Dagen blir lang. Mye otring med kano. Ett tau i hver ende også sender man den nedover stryka og styrer den med taua. Blir noe vassing, men ikke så mye. Målet for dagen er å komme oss til ei furuklynge og lage oss ett skikkelig tyribål. Finner oss ei stor rot som vi får satt fyr på. Har ett prøve prosjekt med gele og vanilje saus på tur.. Og jeg skal love deg at det smakte helt fortrefelig ved bålet etter en lang dag! Det er vått i lufta og mye av utstyret er blitt veldig vått og tungt. Sekkene er gjennomtrukne med vann og vekta har økt merkbart. Alt som er pakket i pakk sekker er tørt, så det er ikke noe fare for at man skal begynne å fryse. I tilegg har temperaturen holdt seg over 15 grader, hadde det vært kaldere kunne det blitt en skikkelig ufyselig tur. Ingen ting er kjipere enn mye nedbør og lav temperatur. Da blir det kaldt fort!
|
|
|
En liten idyll for reisekameratene | Dag 8
Etter en liten bæreetappe kommer vi til elve møet mellom Bavttajohka og Karasjoka, treffer elveoppsyn, politiet og en forsker som var på tur. Får noen småtips om elva videre nedover. Informasjon som er gull verdt! Strykene går lett unna, men en strømvalse kunne fort ødelagt målet om null uhell. Men med litt fllaks og ett par kraftige og desperate padletak gikk det bra. Dagen ble lang, men så fikk vi gjort unna ganske mange kilometer. Vi ligger godt på etterskudd med tanke på tidsskjemaet, og tanken om å runde av denne etappen når vi kommer til Karasjok begynner å svirre.
Dag 9
Vi starter dagen med å bære kanoen rundt Storfossen i Karasjokka, ett område man ikke bør forville seg inn i hvis man har ønsker om en trygg nedfart. I dette området har vi bare ett flykart i skala 1:250 000 så tunga måtte holdes rett i munnen hvis vi ikke skulle havne på vivanke. Og det var nesten i siste liten at vi oppdaget at vi var på feil spor. Det går 4-hjulings veier i området som vi fulgte, men det var ett kryss vi bomma på. Killometerne renner fort av sted etter at vi kom oss ned igjend til elva, og realiteten om å avsluttte turen i Karasjok ble vedtatt. Vi regna litt grovt på det og kom fram til at det var i underkant av 1% helning pr km på elva, noe som hadde resultert i lange dager og store vannblemmer.
Dag 10
Pakker sakene sammen og begynner padle nedover elva. Det er ikke mye hjelp i strømmen og vi er sikre på at vår beslutning om å droppe Tanaelva er korrekt. Er innom til Svenn Engholm, hvor jeg henter depoet mitt. Hundemat og litt tørrmat. Planen var å handle resten i Karasjok. Jens blir henta, mens Imo og jeg hopper på bussen til Tana..
Turen har vært kjempe bra! Det har vel vært stunder hvor man har vert våtere enn en dykker, men vann har ikke skadet noen... Hehe! Sikkerheten har alltid vært i fokus, har vi vert i tvil på ett stryk så har vi beseira det på alternative måter.Bære, otre eller vasse ned med kanoen. Dyrelivet har vært upåklagelig, ørn, våk, ender og andre fugler, samt noen reinsdyr og spor etter bamse brakar har krydra hverdagen. Fisket har ikke vært det helt store, men noen ørret-rugger ble det som avveksling fra gjedda.. Jens og jeg har studert idrett sammen i år, så vi kjente hverandre godt fra før. Men etter en god tur på fjellet spekka med daglige utfordringer har vi lært hverandre å kjenne bedre,så flere turer i lag blir det helt sikkert.
Har blitt noen fine dager i Tana-området, overrasket min far i en bielv til Tanaelva. Han ble rimelig paff når jeg vekte ham i teltet. Bærte depoet mitt inn på fjellet så alt skal være i orden til å starte videre på ferden. Har vært med som dreng til en som driver laksefiske i sjøen, en artig opplevelse og mye laksespising! Var også med på Skippagurra-festivalen som frivillig arbeider. Overgangen fra fjellroen var någet brutal, men absolutt en opplevelse. Har vært så heldig å få bo hos Arild Pettersen som bl.a. har backstage-område i hagen sin!
Nå ser jeg fram til å starte ut på etappe 3; Tana - Lakselv - Skoganvarre. Ett område med gode utsikter for fine fiske- og naturopplevelser. God sommer til alle - hilsen Imo og Ole Sigleif!
|
