Flerkulturelle møteplasser - nordnorsk hverdagsliv i etniske grenseområder
I Nord-Norge har samer, kvener og nordmenn (og flere andre etniske og nasjonale minoriteter) gjennom flere hundre år levd i nær kontakt. Det er disse etniske møtene i nord, og de kulturelle og sosiale konsekvensene av slike kulturmøter, som vil danne det empiriske og teoretiske utgangspunktet for den prosjektsatsingen som skal skisseres her.Dette prosjektet skal gjennom fire delprosjekter undersøke konkrete flerkulturelle møteplasser som har vært viktige i nordnorsk hverdagsliv. Den forskningsmessige målsettingen er å:
- Fokusere på hvordan kulturell ulikhet håndteres og har blitt håndtert på enkelte av hverdagslivets områder i Nord Norge
- Analysere hvordan de kulturelle ulikheter som her gjøres gjeldende i hverdagslivet skiller seg fra den etnisitetsdebatt som fremtrer i politisk diskurs og i offentlige institusjoner.
Det formidlingsmessige målet vil være å tilrettelegge kunnskapen om flerkulturelle møteplasser slik at den kan komme til nytte innen de områder der Høgskolen i Finnmark har sine profesjonsutdanninger, særlig når det gjelder helsefag, barnehage- og skolefag, og sosionom og barnevern. Vi ser også muligheten for at det i ”de tre stammers” flerehundreårige historiske møte finnes konfliktforebyggende løsninger og forståelser som kan ha relevans for utfordringer som vi står overfor i det moderne flerkulturelle samfunnet.
Delprosjekt A: Folkemedisin i Nord-Norge: etnisk grensebygging eller flerkulturelle møteplasser?
Prosjektmedarbeider: Førsteamanuensis Stein R. Mathisen.
Innenfor det folkemedisinske feltet aktualiseres både tradisjonelle forestillinger, globale impulser og samtidige identitetsorienteringer. Det peker seg derfor ut som en svært interessant innfallsvinkel til undersøkelser av arenaer der det foregår prosesser knyttet til identitetsdanning i flerkulturelle kontekster, delvis løsrevet fra andre og mer ”offisielle” arenaer. Arbeidet vil rette seg inn mot intervju med folkemedisinske behandlere som representerer forskjellige etniske tradisjoner; samiske, kvenske, norske og russiske. Folk som oppsøker behandlerne vil også bli intervjuet.
Delprosjekt B: Gaibmi, fadderskap og verdde som konfliktreduserende og etnisitetsoverskridende slektsformer.
Prosjektmedarbeider: Førstelektor Jan Erik Henriksen
Henriksen har identifisert 8 ulike slektsformer i det som man gjerne kaller den samiske storfamilien. Tradisjonell slekt knyttet til begrepene hushold (baiki) og slekt (fuolkkit), rituell slekt knyttet til begrepene oppkalling (gaibmi) , gudforeldre (risttat) og konfirmasjonssøsken (skuvvlaviellja). Dernest siida (de som driver en reinflokk i lag) og verdde (siidaenes relasjoner med bofaste) som næringsmessig slektskap samt naboskap som en geografisk slektsform.
Gjennom delprosjektet vil vi kartlegge disse valgte slektsformenes betydning i dag både gjennom kvantitative og kvalitative undersøkelser. Blant annet hvilke strategiske valg som ligger bak utvelgelsen av faddere og gaibmier og hvilken betydning har etnisk identitet i disse valgene?
Delprosjekt C: Utdanning til en samisk dannelsesprosess?
Prosjektmedarbeider: Førstelektor Kjell Olsen.
Opplæring i regi av det offentlige som er blitt ansett for å være den sterkeste utøvende institusjon i en bevisst politikk for å bringe den nordnorske befolkning inn i en felles norsk nasjonal kultur, blir nå ansett som en sentral aktør for formidlingen av en samisk kultur. Forståelse av hvordan en slik samisk kultur formidles og representeres i offentlig utdanning blir dermed viktig for å forstå identitetsdannelse i området. Delprosjektet ønsker å ta opp forholdet mellom en institusjonell formidling av samisk kultur og hvordan forskjell gjøres relevant i barns øvrige hverdag i institusjoner.
Delprosjekt D: Idretten som kulturell møteplass.
Prosjektmedarbeider: Høgskolelektor Helge Pedersen.
Møte mellom den samiske, norske og kvenske kulturen i Finnmark har skapt den regionale kulturen og identiteten. Hvilken rolle har idretten spilt i møtet mellom de tre stammer? Har idretten spilt en integrerende rolle, eller har den vært med på å sementere ulikheter ved å framheve skillelinjene mellom de kulturene?