Det har blitt mange sene kvelder og tidlige morgninger for Astrid, Mathias, Bjørn og Erlend, som alle går første året på mediefag. Deadlinen for innlevering av en film, er farlig nær. Da er det ikke rart at de kan bli slitne og sure. Heldigvis handler filmen deres om latter.
|
Erlend, Mathias og Bjørn er langt inne i redigeringenes verden… |
Barnelatter, dyrelatter, brølende latter og hikstende latter triller ut fra høytalerne. Klokka er elleve på kvelden, og de fire studentene ser halvt sløve på en skjerm som viser bilder av professorer, dyr, barn, bøker og noen som ler. De har jobbet jevnt og trutt helt siden de entret klasserommet på morgningen. Foran dem ligger sjokoladepapir, kaffe og bokser med nudler. Slik har de levd i mange dager. Inne i et lite rom, omgitt av datamaskiner og ledninger. Klasserommet har blitt deres nye hjem.
Førsteåringene i mediefag skal vise sine filmproduksjoner i desember, der de som måtte ønske kan se filmene. Det er alt i alt åtte studenter på mediefag, og klassen har blitt delt opp i to grupper. Den ene gruppen lager en film om latter, mens den andre lager en film som handler om et loppemarkedet. Det er med andre ord to vidt forskjellige temaer som blir tatt opp.
Til tross for mye jobbing holder Astrid, Mathias, Bjørn og Erlend humøret oppe, og det ser rett og slett ut som at de storkoser seg. Råmaterialet de går i gjennom er heller ikke av det kjedeligste slaget. I timesvis sitter de og ser på enten folk som snakker om latter eller som ler. Da er det jo lett å trekke på smilebåndet. Filmen deres kommer til å vare i ca. 10 minutter.
De har intervjuet mange mennesker, og det er ikke alltid like lett å prioritere hvilket klipp som skal brukes. Men det ser i hvert fall ut som at studentene takler dette lekende lett.
|
Bjørn, Erlend, Mathias og i bakgrunnen Astrid. |