4. FORSLAG TIL TEMATISKE SATSINGSOMRÅDER

4.1. Livsbetingelser i nord

En nordområdestrategi for HiF må innebære en styrking av eksisterende sterke sider og en klargjøring av eventuelle nye områder som bør utvikles. Tittelen over avspeiler at vi så langt har vært opptatt av at utdanning, forskning, formidling og regionalt utviklingsarbeid skal bidra til en samfunnsutvikling i regionen. Dette er spesielt viktig i ei tid der petroleumsvirksomhet ser ut til å bli enda viktigere framover, og det vil bli et behov for alternative næringer og kunnskap på mange felt for å kunne utvikle og opprettholde bærekraftige samfunn. Slike bærekraftige samfunn innebærer også et kjønns- og likestillingsperspektiv som må integreres i forsknings- og utviklingsarbeidet.

4.2. Natur - og kulturbasert turisme
Gjennom lange tradisjoner og det nyetablerte Arenaprogrammet Reiselivsarena Finnmark har Finnmark et nasjonalt ansvar for å utvikle denne type reiseliv. Erfaringer vunnet i vår region kan være viktige for hele Nordområdet og reiselivet er en sektor som kan danne grunnlag for internasjonalt samarbeid. Reiseliv og kultur er viktige for å balansere en mer ensidig vekst basert på petroleum. HiF har allerede god kompetanse på dette feltet og vi har spilt inn et forslag til Forskningsrådet om etablering av reiseliv som eget forskningsprogram.

Reiselivsstudiet er vår spydspiss på mange måter, som den eneste mastergraden i sitt slag i landet. Her produseres det forskning som publiseres internasjonalt, og snart har vi en professor på plass. Vi har en ambisjon om å etablere en doktorgrad på dette feltet, noe som kan skje raskere med større ekstern finansiell støtte og internasjonalt samarbeid med for eksempel Universitetet i Lapland. Et samarbeid med Pomoruniversitet i Arkhangelsk som kan involvere stipendiater og mastergradsstudenter vil kunne øke samarbeidet også innenfor næringslivet i våre to land.

4.3. Samfunnsorganisering og velferdsproduksjon
Nordområdenes utvikling i den/de kommende generasjoner vil trolig i stor grad bli preget av petroleumsutviklingen og hvor funn gjøres og ilandføring blir gjort. Vekstimpulsene vil bli konsentrert til ilandføringsstedene og evt. andre steder hvor viktige aktiviteter er rasjonelt å legge. Erfaringene fra Snøhvit tyder på at det er vanskelig å spre ringvirkningene. Dette stiller store krav til den sosiale organiseringen og utvikling av modeller for velferds- og tjenestetilbud som sikrer tilbudet også utenfor vekstområdene. Helsesektor, utdanning og interkommunalt samarbeid blir viktig. Her har vårt forskningsmiljø muligheter for å kunne delta i større grad enn tidligere.

4.4. Teknologi som motor for utvikling

Teknologisk utdanning rettet mot utbygging og drift av petroleumsnæring er etterlyst og HiF er utfordret på å etablere et slikt tilbud flere ganger. HiF har signalisert til vårt universitets- og høgskolesenter i Hammerfest at vi gjerne samarbeider om utvikling og gjennomføring av de teknologiske studiene som Høgskolen i Narvik og NTNU planlegger der. Vi har ikke fått noen tilbakemelding fra UHIH eller NTNU på dette tidspunktet, men HiN mener det er urealistisk å skaffe finansiering til en ingeniørutdanning innenfor energi nå. Vi har derfor søkt samarbeid med HiN i forhold til å videreutvikle deres ingeniørutdanning innen byggfag i Alta, se egen sak. En samarbeidsstrategi synes å være eneste aktuelle løsning for å styrke dette utdanningsområdet i Finnmark.

4.5. Helse, miljø og forebyggende sikkerhetstiltak
Det som skjer i Nordområdene kan også sees som introduksjon av usikkerhet og risikofaktorer: Leteboring, utvinning, transport av enorme kvanta olje, åpning av grenser og økende turisttrafikk. Det er derfor viktig å utvikle både holdning, tenkning, infrastruktur og praktiske sikkerhetsforebyggende tiltak og Finnmark bør spille en viktig rolle i dette arbeidet. HiF har flere aktuelle samarbeidspartnere i en slik satsing.

Studier innenfor helse, miljø og sikkerhet er under utvikling nå. Senter for oppdragsvirksomhet, SEOPP, har fått tildelt midler til utvikling av en kursserie som skal heve kompetansen inne oljevernberedskap langs kysten i nord. Midlene kommer fra Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO). Kursserien vil komme i gang fra rundt årsskiftet under navnet Arktisk oljeberedskap. Det er også utviklet et videreutdanningskurs på helsefag innenfor HMS. Det er aktuelt å inngå samarbeid med det nasjonale beredskapssenteret i Honningsvåg om studiene.

4.6. Internasjonalt samarbeid på regionalt nivå

Vi bør systematisere og spre erfaringer basert på Barentssamarbeidet. Det er viktig her å legge opp til et samarbeid mellom Barentsinstituttet og de FoU- og næringsmiljøene som har drevet dette arbeidet i praksis hittil.

På studiesida må nordområdestudier bli mer synlige ved HiF enn de er nå. Fagområder som inngår her er russisk, økonomi, politikk, eventuelt helse- og sosialfag. Det er behov for å utvikle kompetansen i personalet på nordområdepolitikk, og nyrekruttering av en professor med kompetanse på nordområdene er nødvendig for å kunne konkurrere med andre miljø.

Et samarbeid med partnere i Barentsregionen kan gi muligheter for utvikling av felles mastergrader i international business med internasjonal rekruttering. Vi har allerede fått en henvendelse om et slikt samarbeid.

En styrking av vår rolle innenfor Arktisk Universitet vil også kunne utvikle vår nordområdekompetanse og øke internasjonal deltakelse i utdanning og forskning. HiF må ha som mål å utvikle studier i samarbeid med partnere i det sirkumpolare nord.

4.7. Natur og miljøforvaltning og utvikling av næring på nye arter
Basert på de spesielle klimatiske forhold, spesifikke arter, sameksistens med petroleumsutviklingen, urfolkproblematikk, internasjonalt samarbeid om forvaltning vil det være en rekke problemstillinger som er spesifikke for Nordområdene innen dette brede temaområdet. Våre forskere har mye kompetanse på disse områdene som vil kunne profilere HiF.

Naturressursforvaltning er et viktig nordområdestudium som også bør kunne tilbys i Russland, alternativt i Kirkenes som et internasjonalt tilbud (se under geografiske satsinger). Allerede er de første russiske studentene rekruttert via kvoteordninga, og det er antakelig et marked for dette studiet i vårt naboland.

Ei framtidsnæring i Finnmark kan bli naturstein og bergverk. HiF må i tida framover vurdere om vårt utdanningstilbud også kan dekke behov innenfor denne næringa, for eksempel i en ingeniørutdanning .

4.8. Det samiske ved Høgskolen i Finnmark

Finnmark har gjennom utviklingen av de samiske institusjonene og nå gjennom iverksettingen av Finnmarksloven både erfaringer og muligheter til å vinne erfaringer som er av internasjonal interesse både i og utenfor Nordområdene. Det flerkulturelle perspektivet og urfolksperspektivet vil også være viktig å trekke inn i de områdene som er beskrevet ovenfor.

HiF samarbeider nå med Samisk Høgskole i enkeltprosjekter, men vår samiske profil er ikke særlig synlig. Vi bør sette oss klare mål om å bidra til samisk forskning på samisk, norsk eller engelsk, og det er et mål å delta i nettverk for samisk forskning sammen med de andre samiske forskningsmiljøene.

På utdanningssida må det samiske perspektivet synliggjøres i fag- og studieplaner, og det tidligere arbeidet med å utvikle et studietilbud i samisk som andre- eller fremmedspråk må tas opp igjen. I første omgang kan en markedsundersøkelse blant studentene gi en indikator i forhold til behovet for et slikt tilbud. Et samarbeid med Samisk Høgskole kan være naturlig for å realisere et eventuelt studietilbud.

Skriv ut