|
 10. april
Fine dager i noe varierende vær inn til Dividalen nasjonalpark. Den første natta etter Abisko lå vi i en gamme nord for Torneträsk, den andre i telt nord for Altevann i Troms. Det var en merkelig følelse å krysse en svært nedtappet, engang diger, innsjø. Det kan absolutt være på sin plass å spørre; "kan en innsjø være trist?" I dette tilfellet er jeg ikke i tvil om svaret!
Turen gikk videre til det sagnomsuste Vuomavannet der røya etter sigende er store som krokodiller. Etter å ha vært der to ganger de siste årene må jeg dessverre si at det virker som de er tilsvarende sjeldne (i Norge). Jeg klarte likevel å berge meg ei panne fisk, dels ved å fiske i noen småvann i nærheten og dels ved å motta en stk røye fra en kar som lå på Vuomahytta ilag med meg. Uansett, jeg fikk det jeg kom for; en røyemiddag.
 For de som ikke har vært i dette området av Norge, kan Indre Troms og Dividalen nasjonalpark anbefales på det sterkeste. Fjellene er høge, som f.eks. Njunis på 1717 moh, vannene og elvene fiskerike og selve Dividalen er en perle med blandingsskog, et rikt dyreliv - med bl.a. både bjørn og fjellrev - og juv og jettegryter. Dessuten koselige, åpne koier. Som feks. Ole Nergårds-bua nede ved Dividalselva, der jeg tok lunsj idag. Ei lita tømmerkoie med to brisker, et bord, en liten benk til matlaging og en god ovn. Med andre ord alt en trenger. Jeg skal tilbake dit!
Broderen, Tor Emil, møtte meg i Frihetsli, hadde med kart, mat, hundemat og utstyr for ferden videre nordover. Dessuten hadde han smurt niste til meg; hjembakt brød med hjemmelaget lammerull, majones og sylteagurk. Vi snakker om sikringskost for vandrere med konstante matfantasier! Tusen, tusen, tusen takk!
|
