|
Norges forskningsråds egne sider om
 |
|

Tirsdag 23. september: Livsvilkår og sosialt arbeid i Finnmark
Sted: Kultursalen, Høgskolen i Finnmark
|
|
Tid
|
Program
|
|
09:00 - 09:30
|
Å føde i Sapmi - en reise gjennom gammel og ny tid
Høgskolelektor Nina Hermansen
Her presenteres fødselsfortellinger som spenner i tid fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til 2007. Jordmødre og jordmorstudenter har intervjuet slektninger i sitt nærområde; mødre, bestemødre eller andre familiemedlemmer. Kvinnene forteller blant annet om fødsler i lavvo, navnedrømmer, dåpstradisjoner, relasjonsdannelser og lange reiser for å komme til fødestedet.
I tillegg får vi historiene om modernisering og sentralisering av helsevesenet i vårt område og om fornorskning og undertrykking av samisk språk, kultur og kunnskap på fødselens område.
|
|
09:30 - 10:00
|
Den som tier samtykker ikke - om det å føle seg som same
Førstelektor Jan Erik Henriksen
Språket, joiken, og reindriften er de mest synlige uttrykk for samisk etnisitet. Men svært mange mangler denne tilhørigheten, men føler seg likevel som same. De formaliserer dette ved å melde seg inn i samemantallet og får sydd seg en kofte som stolt markerer den etniske identiteten.
Hva vil det si å føle seg som same? Kan man sette ord på noen av de usynlige kulturtrådene? Og hva om disse verdiene går på tvers av våre vanlige oppfatninger?
|
|
10:00 - 10:30
|
Kulturperspektiv på barnevernets praksis
Stipendiat Eli-Synnøve Hansen
Kunnskap om barnevern i det flerkulturelle Nord Norge er nødvendig i et stadig utviklende praksis og teorifelt. En viktig grunn til dette er at hensynet til likeverdige tjenester står sentralt i offentlige dokumenter som omhandler helse og sosialtjenester for den samiske befolkning i Norge.
Hvordan er kulturperspektivet nedfelt i barnevernets praksis i samiske områder? Systematisering av erfaringene og praksisen kan gi barnevernsfeltet og samfunnet ny kunnskap og nye innsikter.
|
|
10:30 - 11:00
|
Pause
|
Flere i arbeid og færre på trygd?
|
|
11:00 - 11:30
|
Det lokale NAV: Rettigheter, formidling eller behandling?
Høgskolelektorene Aud-Kirsten Innjord og Wenche Kjæmpenes
I Alta skal de tre NAV-etatene slås sammen i løpet av våren 2009. Det har vist seg at lokale NAV kontor, der alle tjenester allerede er slått sammen, har noe forskjellige organisatoriske løsninger. De legger ulik vekt på rettighets-, arbeidsformidlings- og behandlingsorientering.
Vi er i dette innlegget opptatt av hva de ansatte sier de gjør og hvilken kompetanse og erfaring de bringer med seg inn i den nye organisasjonen. Dersom en tar utgangspunkt i de ansattes konkrete beskrivelse av arbeidsoppgavene, hvilke betydning kan det få for organiseringen? Hvilke betydning har etableringa av forvaltnings- og spesialenheter for det lokale NAV kontoret?
Til slutt vil vi ved hjelp av vår undersøkelse stille spørsmål om dette er en reform som vil kunne bidra med ?å gi mennesker muligheter? eller om den bidrar til at det blir en ny måte å sette grenser for velferdsstaten på?
|
|
11:30 - 12:00
|
Psykiske lidelserog ytelser fra NAV; en belastning eller hjelpeordning?
Høgskolelektor Berit Dahle Thorslund
En kvalitativ undersøkelse fullført i 2006, bekreftet at flere med psykiske lidelser, som var i kontakt med NAV trygd, opplevde at de forpliktelser de hadde for å ha rett til nødvendige ytelser ved sykdom, ga økte psykiske belastninger.
Undersøkelsen viste at den prosessen den enkelte var i underveis, fra de ble syk og avhengig av ytelser ved sykdom, til de ble tilkjent en fast ytelse, som uførepensjon eller tidsbegrenset uførepensjon, var svært uttappende og ga tiltakende nederlagsfølelse. De mestret dermed ikke egen situasjon.
|
|
12:00 - 13:00
|
SUPPEKJØKKEN
|
Ungdommens sosiale utfordringer
|
|
13:00 - 13:30
|
Det er mye lettere å være homo i dag - eller?
Førstelektor Merethe Giertsen
Mye tyder på at det er lettere å komme ut som homo i dag; holdningsundersøkelser viser at færre uttrykker homonegative holdninger, internett har gjort tilgangen til homovennlig informasjon lettere og med innføring av ny lov om ekteskap, hvor også personer av samme kjønn kan gifte seg, er diskriminerende lovgivning på det nærmeste falt bort. Men er det lettere å komme ut?
Innlegget baseres på ny forskning om homofil og lesbisk identitetsdanning, og spørsmål det vil redegjøres for er hva denne forskningen viser når det gjelder identitetsdanning i dag, og for 20 år siden. Mer spesifikt vil det også redegjøres for homofil/lesbisk identitetsdanning blant ungdom.
|
|
13:30 - 14:00
|
Jentevold i Nord
Høgskolelektorene Tordis Kristine Søvde og Monica Bjerklund
Tordis Kristine Søvde og Monica Bjerklund forsker nå på vold blant jenter i Finnmark, og vil fortelle hva som kjennetegner jentevolden. Ungdom i Oslo og i de tre nordligste fylkene utsettes for mest vold og seksuelle overgrep sammenlignet med landet for øvrig.
Unge jenter utsettes oftest for vold av andre ungdommer eller fra voksne. I tillegg til at unge jenter utsettes for vold er de også selv voldsutøvere. Vold blant jenter er ofte et underkommunisert tema, men i våre lokalaviser har vi i de senere årene sett en opprulling av grove volds- og mobbesaker blant unge jenter.
|
|
14:00 - 14:30
|
Pause
|
Metoder i sosialt arbeid
|
|
14:30 - 15:00
|
Flipover som metode i barnevernsarbeidet
Stipendiat Gro Jensen
Flipover-metoden er en ny sosial nettverksmetode som henvender seg til ungdom i alderen 12-18 år som meldes til barnevernet på grunn av rus, kriminalitet, relasjons- eller skoleproblemer.
I flipover-arbeid søkes det etter de hjelperessurser som finnes i ungdommen og i ungdommens private og offentlige nettverk. Gjentatte nettverksmøter skal bidra til endring og problemløsning for ungdommen.
|
|
15:00 - 15:30
|
Problembasert læring av juridisk metode og skjønnsutøvelse i sosialarbeiderutdanning.
Høgskolelektor Aina Kane
Læring av det som særpreger sosialarbeideres utøvelse av juridiske emner er at de skal bruke jussen som en ramme rundt sosialfaglig arbeid. For å gjøre dette, må de beherske juridiske metode samt juridisk/faglig skjønnsutøvelse.
Gjennom problembasert læring (PBL) trenes studentene i å identifisere egne kunnskapsbehov for å løse konkrete og aktuelle problemer. Dermed blir læringsprosessen i stor grad gjennomført av studenten selv.
|
| |
|
15:30 - 16:00
|
"Postmoderne turisme - livsverden til salgs?"
Høgskolelektor Eva C. Schjetne
I postmoderne turisme setter turisten setter høye krav til autensitet i opplevelsene. Mitt arbeid med næringsutvikling i urfolksregioner i Finnmark og South Pacific avdekket et dilemma hos entreprenørene og lokalbefolkningen: Hva skjer med oss, vår identitet og vårt lokalsamfunn når vår livsverden blir salgsvare?
|
| |
|
17.00 -
|
Middag på studenthuset
|
|