Fremtidsvisjonen om den usynlige, men allestedsnærværende "datamaskin" ble lagt frem tidlig på 90-tallet av Mark Weiser (Xerox). I figuren over (fra ubiq.com basert på Weisers skrifter), ser en utviklingen. Fram til 1980-tallet var det få store maskiner på mange mennesker (blå kurve), deretter tok PC (personlig computer) over med en maskin per menneske (lilla kurve). I tiden fremover vil vi få massiv økning i antallet bittesmå maskiner, altså mange maskiner per menneske (grønn kurve). I kurset INF105 Menneske-Maskin Kommunikasjon lærer du om hvordan mennesket og maskinen samvirker i det man kan kalle et "IT økosystem".
Mobiltelefoner
Et første steg i utdanningen vil være å forholde seg til det minste vi kjenner til fra dagens IT-hverdag, kanskje mobiltelefonen. Som de fleste vet, kan en gjøre mye mer med en mobiltelefon enn "bare" å ringe. Programmene som lar en spille, handle, avgi stemme, o.s.v., er ofte kodet i Java, og i vårt kurs INF245 Mobile Applikasjoner er utfordringen å lære seg hvordan dette gjøres. Høsten 2004 laget flere av studentene et prosjekt med eget poster som ble vist frem på utdanningskonferanser i regionen.
RFID -- de neste strekkoder.
I forhold til Weiser's visjon, er mobiltelefonen en klumpete koloss. Et steg på veien videre mot enda mindre maskiner, er kanskje RFID-brikkene: Disse bærer en identitet (elektronisk produktkode) som oppfanges av et antennenett. Koblet til organisasjonens informasjonssystemer kan RFID automatisere vareflyt, booking, tyverisikring og mye annen IT-basert logistikk. Den gamle strekkode-teknologien byttes nå ut med RFID i noen av verdens største butikk-kjeder. I en undersøkelse fra 2005 understrekes IT-lederes oppfatning av RFID-teknologiens betydning (se figuren under, hentet fra håndboken IT i praksis, utgitt av Rambøll Management, 2005).
Vi etablerer nå en egen lab for RFID, og første studentgruppe som tar
i bruk laben er de som begynner høsten 2005 ved IT-studiet, da i
andre semester, i kurset INF151 Programmeringspraksis.
Les mer om
laben!
Mastergrads-studentene Thomas H. Johansen og Bernt L. B. Søvik
studerte anvendelsen av RFID i overvåkning av gravplasser, samt for
interaktive museum (Master Thesis, Juni 2006;
NOKOBIT 2006).
Sensornettverk
Inntil videre, er mobiltelefonien og RFID de viktigste teknologiene for
allestedsnærværende databehandling. Like rundt hjørnet finner vi
de såkalte sensornettverk, der bittesmå radioenheter omgir oss --
en av de beste sensorer lages faktisk i Norge
(les her)!. Hver
slik sensor er litt mer intelligent enn en RFID-brikke --
den kan snakke med andre brikker og en kan tenke seg at et tusentall
slike sensorer kan drysses ut over et utilgjengelig område for overvåkning,
eller kan implanteres i veibaner og annet. Etter at de
er utplassert danner sensorene et nettverk (ad hoc, avhengig
av hvor de ligger, radioforhold og annet). Utfordringen for oss som
IT-lærested, og en IT-student, er da å klargjøre hvordan man
best kan samle inn (og sette sammen, aggregere) informasjon
fra dette nettverket.
Internettet overlever
Hvilken rolle spiller Internettet? Jo, det er ryggraden i økosystemet. Sensornettverk, RFID-nett, mobilnettene -- alle blir sammenknyttet via Internettet. I IDA-studiet er det to sentrale kurs, IDA115 Serverdrift og Nettverk, og IDA215 Ruterdrift og Nettdesign. I disse lærer du hvordan infrastrukturen virker og bygges opp. Vi har eget driftslaboratorium for disse kursene.
Med kompetanse på drifting av nettverk, og programmering av ulike små og store dingser vil en stå godt rustet for å gå ut i et variert næringsliv.
Les mer om IT-studiene i Molde på www.himolde.no/it.
|
hurtigmeny