Norske interesser
Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 15: Interesser, ansvar og muligheter, diskuterte professor Rune Slagstad og utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) de store linjene i norsk utenrikspolitikk.
 Fyrhuset var fylt til randen da utenriksminister Jonas Gahr Støre gjestet FrokostSlaget. |
Den forholdsvis ferske stortingsmeldingen skisserer hvilke utenrikspolitiske utfordringer vi står overfor i tiden som kommer, og er i følge Støre et dokument som kan være med på å skape en større bevissthet blant folk flest.
Rehabilitering
– Ambisjonen har vært å løfte opp og rehabilitere begrepet interesser i norsk utenrikspolitikk, sier Støre. Han mener vi har hatt et veldig uklart syn på hva norske interesser dreier seg om.
– Har vi ikke et begrep om interesser, så har vi heller ikke det redskapet vi trenger for å avgjøre hva som er viktig og mindre viktig, sier Støre som håper stortingsmeldingen kan føre til en bredere debatt om hva vi skal definere som norske interesser.
– Vi har hatt en dårlig oppsummert analyse av vårt engasjement nære oss, og engasjementet langt unna, i mange år, sier Støre.
Farlig kobling
Stortingsmeldingen peker på nordområdene som en viktig arena for norske interesser, og Støre skisserer raskt en konkret utfordring Norge må forholde seg til i årene som kommer;
klimaendringene vil føre til at mye av isen forsvinner, noe som åpner for helt nye og effektive sjøveier. Samtidig er det økt konkurranse om olje og gassressursene i nord, og legger man til stormakten Russland så blir dette en kobling som i følge Støre lett kan føre til fremtidige konflikter.
Engasjert ungdom
Som seg hør og bør når man besøker en høgskole peker Støre også på hvor viktig det er at politikerne lytter til unge mennesker. På sine besøk rundt omkring på landets universiteter og høgskoler har han latt seg imponere over kunnskapsnivået og engasjementet til studentene når det gjelder utenrikspolitikk.
– Jeg føler et ansvar som politiker for å se det og anerkjenne det. De skal leve lengst i dette landet og må leve med konsekvensene av den politikken vi fører. Hvis det var noe området politikerne burde lytte til unge menneskers kompass, så er det nettopp i utenrikspolitikken, sier Støre.
 – Ambisjonen har vært å løfte opp og rehabilitere begrepet interesser i norsk utenrikspolitikk, sier Støre. |
Varme poteter
Når professor Rune Slagstad trekker frem Norges forhold til land som Kina, og etterlyser en mer prinsipiell holdning overfor den kinesiske regjeringen, legger ikke Støre skjul på at dette er et åpenbart dilemma.
Utenrikspolitikken er full av varme poteter, og skal man opprettholde en konstruktiv dialog er evnen til å inngå kompromisser helt nødvendig.
Støre peker også på Russland som en åpenbar utfordring, men mener at mye av hensikten med å drive politikk ligger nettopp i disse utfordringene.
– Politikk hadde ikke vært spennende eller viktig hadde det ikke vært for disse dilemmaene, forklarer han.
Ingen svakhet
Interessekonflikter oppstår i alle former for samarbeid, og som en del av en samlingsregjering har Støre lært seg viktigheten av å inngå kompromisser.
Mange mener det er et svakhetstegn at man inngår politiske kompromisser, noe Støre er uenig i.
Som politiker i et demokratisk samfunn handler det om å akseptere at ikke alt går som man selv ønsker til enhver tid.
– Det ligger i det demokratiske menneskets identitet å måtte leve med motsetninger og akseptere det – å akseptere at du får ikke alt det du vil, sier Støre.
– I et komplisert moderne samfunn som vårt, så handler det om at vi må klare å sameksistere. Alle får ikke fullt glass, sier Støre.
[Tomas Rolland]