DEKANRAPPORT
Avdeling for helsefag
Høgskolen i Oslo
1994-1997

  Aslaug Hafskjold

Juni 1997.

For utskrift av rapporten i Word-format, klikk her.

INNLEDNING
1. BAKGRUNN
2. STRATEGIPLAN
3. SAKSOMRÅDER
3.1. Undervisning
3.2. FoU
3.3. Faglig ledelse
3.4. Internasjonalisering
3.5. Representasjon
3.6. Lokalisering
4. KONKLUSJONER.
Referanser


INNLEDNING

Denne rapporten er ment å være en informasjonskilde for senere dekaner ved avdelingen. Den forteller, i store trekk, om de tiltak som er igangsatt i løpet av den første perioden i avdelingens historie. Det har ikke vært ønskelig eller mulig å skille hva som har vært dekanus sitt "verk" og hva som har vært prodekanus sitt. Denne rapporten er "dekaniet" sin overlevering til etterkommerne.

Dekanus er avdelingsstyrets leder, og som dette er den fremste oppgaven å planlegge og lede styrets arbeid. Videre skal dekanus delta aktivt og gi innspill i forbindelse med HiO's strategiplan. Planlegging og utvikling av nye studietilbud skal initieres, FoU og kompetanseutvikling skal igangsettes og følges opp. Dekanus representerer avdelingen i interne og eksterne fora, samt representerer avdelingen i forbindelse med internasjonalt samarbeid. Videre skal dekanus ta initiativ for å markere og profilere den faglige virksomheten overfor offentligheten. For å lette kommunikasjonen innad i avdelingen skal dekanus ha et nært samarbeid med administrativ leder, utvikle samarbeidet mellom studielederne samt utvikle et samarbeid med studiene og studentene. I vår avdeling er dette løst ved at studielederne møter i studieledermøter regelmessig, enten alene eller sammen med de administrative lederne ved utdanningene og i avdelingsadministrasjonen. På samme måte tilstrebes et godt samarbeid ved at dekanus møter i studentrådets møter, så langt dette er mulig.

1. BAKGRUNN


1.1. Enheten er rikest når mangfoldet er størst.

I 1993 og 1994 ble det utarbeidet en rapport ved det daværende Bislet høgskolesenter som hadde som oppgave å komme med forslag til faglig og administrativ organisering av avdelingen, vurdere faglige samarbeidstiltak mellom avdelingens utdanninger og i forhold til andre avdelinger ved høgskolen. Denne rapporten, "Enheten er rikest når mangfoldet er størst" ble ført i pennen av en prosjektgruppe bestående av Aslaug Hafskjold, Tone Horntvedt og Anne-Lise Tamber, og har vært utgangspunktet for arbeidet i avdelingen i denne første perioden.


1.2. Valg.

Ved valget i 1994 var det to kandidater som stilte til valget som dekanus. Dette var Anne Margrethe Holmboe fra fysioterapiutdanningen og Aslaug Hafskjold fra bioingeniørutdanningen. Til prodekanusvalget stilte Anne-Lise Tamber fra fysioterapiutdanningen. Aslaug Hafskjold og Anne-Lise Tamber ble valgt. En av våre forutsetninger for å stille til valg var at vi ble tilkjent FoU-tid, som andre faglig tilsatte, slik at vi kunne få gjort ferdig våre hovedfagsoppgaver i valgperioden. Dette har vi begge gjennomført.

Viktige saker for oss som ble valgt som faglige ledere av avdelingen i denne første,- og grunnleggende perioden, har vært kompetanseoppbygging og FoU-virksomhet for avdelingens faglige personale, etter- og videreutdanningsvirksomhet og studiekvalitetsarbeid. Vi har vektlagt viktigheten av at helsefagene bevarer og videreutvikler sin profesjonalitet. Budsjettnedskjæringene i valgperioden har dog innvirket på målene og preget avdelingens arbeid og arbeidsoppgaver. Til tross for dette, har vi prioritert å øke prodekanus' stillingsandel som valgt leder i løpet av perioden, slik at den faglige ledelsen er økt fra 120 % til 140 % stillingsressurs.


1.3. HiO sentralt

HiO's styre og fellesadministrasjon har også i løpet av perioden prioritert en del av avdelingens gjøremål ved å initiere nye oppgaver, følge opp eksisterende og oversende til høring forskjellige faglige saker. Vi har i denne første perioden hatt samtlige av avdelingens rammeplaner til høring. Vi har laget nye rammeplaner for eksisterende studietilbud etter nye maler for godkjenning i styret, vi har framstilt nye studieplaner og fagplaner for våre nye studietilbud.

Det er gjennomført en omfattende intern høring i forhold til erfaringer med den omorganiseringen som har pågått. Dette har vært en internt drevet prosess i tillegg til en ekstern. Alle faglige og administrativt tilsatte har deltatt i arbeidet på en eller annen måte.

Innstillingen om Norgesnett har vært til høring. Ved avdelingen ligger det bl.a. til rette å få tildelt knutepunkt i ergoterapeututdanning, i reseptarutdanning og i ortopediingeniørutdanning. Dessuten skal HiO sammen med Høgskolen i Bodø samarbeide om forskning om profesjonsutdanning, noe som er av spesiell interesse for vår avdeling.

Forskjellige strategidokumenter er utarbeidet av HiO sentralt. Disse er alle behandlet også i avdelingen. Disse leder i sin tur til tilsvarende dokumenter for avdelingens strategi og virksomhet. FoU-strategien for avdelingen er det neste dokumentet som ferdigstilles. Det blir lagt fram for avdelingens ledergrupper før sommerferien etter å ha gjennomgått en omfattende behandling i avdelingens FoU-utvalg. I løpet av høstsemestret er det forventet at dette dokumentet passerer avdelingsstyret. HiO's forslag til strategi for sitt internasjonaliseringsarbeid blir sendt avdelingene til høring tidlig på høsten 1997. Planen er at det skal legges fram for styret innen nyttår. Arbeidet med en videreføring på avdelingsnivå er påtenkt,- men ennå ikke påbegynt.

Studiekvalitetsarbeidet ved HiO har selvsagt involvert avdelingene. Det er arrangert studietur til England for dekanene og de administrative lederne, fagdager ved HiO med studiekvalitet som tema og kartlegging av utdanningenes aktivitet på området. "Dekaniet" har vært involvert i dette arbeidet. Videre er det nedlagt et omfattende kartleggingsarbeid med hensyn til de ulike praksismodellene som benyttes ved de ulike utdanningene.

HiO har hatt et lederadferdsprogram gående i inneværende periode for alle ledere i høgskolen. dette programmet har involvert ca. 20 av avdelingens administrative og faglige ledere. Det har vært hel- og halvdagssamlinger og kartleggings- og gruppearbeid inn i mellom. Dette arbeidet har ledet til at vi har blitt bedre kjent med andre i tilsvarende posisjoner ved andre avdelinger. personalseksjonen har administrert programmet, mens dekanene har gitt de faglige føringene.

Ved HiO sentralt er det besluttet at høgskolen skal synes også ved lokale arrangementer. Avdelingen har derfor arrangert utstilling som viser egen FoU-aktivitet i Fellesbiblioteket, vi har vist hva avdelingen står for på høgskolens FoU-dager ved postere og faglige innlegg.

2. STRATEGIPLAN

I avdelingens strategiplan har vi sagt at den bærer preg av at avdelingen må tilpasse virksomheten og ambisjonsnivået til avdelingens omstillingsarbeid grunnet i nedskjæringene av bevilgningene. Våre overordnete mål er at vi skal utdanne reflekterende og handlingsdyktige helsefagutøvere med solid teoretisk fundament. Vi vil bidra til å fremme helsetjeneste av høy kvalitet i tråd med samfunnsutvikling og endring av helseproblemer. Dette skal vi oppnå i samarbeid med praksisfeltet og brukerne. Vi skal være pådrivere i utviklingen av profesjonsutøvelsen, faglig og etisk. Vi vil bidra til å fremme samarbeidskompetanse både i utdanning og profesjonsutøvelse, samt tilstrebe et godt studie- og arbeidsmiljø.

3. SAKSOMRÅDER

Avdelingen har nedsatt en rekke råd og utvalg som omfatter svært mange av våre faglige tilsatte. Da avdelingsstyret for denne første perioden takket for innsatsen hos disse rådene og utvalgene, var det 65 innbudte gjester. Av disse utgjorde de faglig tilsatte den største andelen, slik at det viser seg at nærmere 50 % av våre faglige tilsatte innehar et eller annet verv innen avdelingens virksomhet.


3.1. Undervisning

3.1.1. Studenttall
Avdelingen har ca. 1300 studenter fordelt på grunn- og videreutdanninger. Vi tar i 1997 opp 355 studenter til grunnutdanning, hvis vi ikke får ekstra tildelte studieplasser. Til videreutdanninger på eget budsjett har vi 42 studieplasser pr. år. I tillegg kommer eksternt finansierte studietilbud.

I den siste 3-års perioden har vi ved flere av våre utdanninger utvidet studenttallet. I tillegg har vi vært opptatt av å bedre gjennomstrømningen av studenter, såvel ved spesielt tilrettelagt undervisning, ekstra veiledning, samt bruk av nye faglige tilnærminger. Dette har vært diskutert i vår faglige ledergruppe. Departementet har "truet med" at tildelingen skal settes i forhold til fullføringsprosenten, noe avdelingen og dekanus har tatt opp og orientert og diskutert med Fylkeslegen, pressen og massemedia i forhold til sikring av kandidatenes og studienes kvalitet.

3.1.2. Studiekvalitet
Hver enkelt utdanning har sitt eget studiekvalitetsarbeid som har pågått over lang tid. Dekanus har deltatt i studietur til England, som hadde studiekvalitet som tema,- og interne møter i HiO,- med samme tema. Det er foreslått av dekanene og besluttet av styret, at det videre arbeidet med studiekvalitet skal ledes av en gruppe bestående av prorektor og prodekanene ved HiO. Prodekanus har deltatt og deltar i dette arbeidet, som har foregått i 1995 og 1997.

For å sikre studiekvaliteten ved avdelingen, har vi nedsatt en rekke råd og utvalg som tar seg av studentenes rettssikkerhet og klageadgang. Vi har til nå valgt at dekanus skal være leder av samtlige av disse utvalgene, i tillegg møter faglige tilsatte og studenter. Det er tidkrevende for dekanus, men sikrer arbeidet. Annen organisering av dette arbeidet bør vurderes.

Alle utdanningene har i perioden revidert sine studie- og fagplaner i tråd med kravene i den nye loven om universiteter og høgskoler og de retningslinjer som er gitt av HiO.

3.1.3. Nye studietilbud
I perioden er det nedlagt to tidligere studietilbud til fordel for ett nytt. Vi har nedlagt "Faglig-pedagogisk utviklingsarbeid" og "Veiledning for helsepersonell" til fordel for et 10 vekttalls videreutdanningsstudium i "Praksisveiledning i helse- og sosialfag".

For øvrig er den eksisterende videreutdanningen for bioingeniører utvidet med nye studiemoduler i tillegg til de som har vært tidligere. De nye modulene er innen histopatologi og medisinsk mikrobiologi.

Fondet for videreutdanning av fysioterapeuter finansierer flere av avdelingens videreutdanningstilbud. I denne perioden har vi fått KUF's og HiO's tillatelse til å sette i gang videreutdanningstilbud innen "Manuell terapi" 20 vt og "Psykosomatisk og psykiatrisk fysioterapi" 10 vt. "Videreutdanning i forebyggende fysioterapi og ergonomi" 10 vt, er det klarsignal for at kan startes opp til nyttår 1998. Videre har vi søknad inne i KUF på å få sette i gang videreutdanningen "Helse- kropp og bevegelse" 10 vt.

Avdelingen har ikke satt igang nye grunnutdanningsstudier i denne perioden. Vi har vurdert hvor vidt det er ønskelig at tannteknikkerutdanningen/ dental ingeniørene, legges til vår avdeling. Vi synes at avdelingen er vanskelig nok å samle som den er uten ytterligere utdanninger å forholde seg til, og har anbefalt andre løsninger for HiO sentralt. Hva resultatet blir, kjenner vi ikke til. Skulle vi få inn en utdanning til, bør avdelingen vurderes delt i to nye avdelinger, en "samfunnsvitenskapelig" og en "naturvitenskapelig".


3.1.4. Bevegelseslaboratoriet

Det har tatt år å bygge opp denne "seksjonen" rent fysisk. Vi har hatt en prosjektgruppe nedsatt til å ta seg av det organisatoriske og faglige i tillegg. Avdelingen har bevilget egne strategimidler for å bygge opp egen kompetanse innen området. Vi har til nå ikke fått til en permanent ledelse og drift av "seksjonen". Dette er det en utfordring, såvel faglig som organisatorisk, å få orden på for avdelingen. Vi tror det ligger et mulig inntjeningspotensiale i laboratoriet, videre er det mange faglige oppgaver som kan utredes og iverksettes der.

3.1.5. Etter- og videreutdanning
Studielederne ved landets fem fysioterapeututdanninger har utarbeidet et strategidokument for videreutdanning av fysioterapeuter (febr. 1997). Dette dokumentet bør ligge til grunn for avdelingens virksomhet innen området. Vi har ikke brakt i erfaring at tilsvarende dokumentasjon finnes for avdelingens øvrige utdanninger.

Den største satsingen for avdelingen i denne perioden har vært et oppdrag for Sosial- og helsedepartementet. Avdelingen fikk i 1996 i oppdrag å utvikle, gjennomføre og evaluere et etterutdanningstilbud innen rehabilitering. Anne-Lise Tamber har vært prosjektleder for oppdraget assistert av avdelingens 1.konsulent Trine Grønn.

Enkelte av avdelingens utdanninger har tradisjon for å drive etter- og videreutdanning. Det har, til nå, ikke vært mulig å sette av ressurser i avdelingens budsjett til å bygge opp og helst utvide denne virksomheten. I 1997 har vi satt av midler til et prosjekt for å bygge opp en seksjon for etter- og videreutdanning. På lengre sikt er det et mål at seksjonen skal bli selvfinansierende. Prosjektlederstillingen er lyst ut, det er flere kvalifiserte søkere, men tilsetting er ennå ikke foretatt ( juni 1997). Landets fylkesleger er kontaktet og bedt om tilbakemelding angående behovet for videreutdanningstilbud innen de helsefagene som er knyttet til avdelingen. Dette er et utgangspunkt for det prosjektet som nå skal igangsettes.


3.2. FoU

For å kunne heve nivået på vår FoU-aktivitet, fant vi allerede i den tiden vi var under Bislet høgskolesenter, at vi hadde behov for en fagperson til å koordinere og ivareta området. Denne ordningen fulgte vi opp så snart det lot seg gjøre innen avdelingen. Vi benyttet en del av våre strategimidler første budsjettåret på å tilsette en FoU-leder i halv stilling, dr. polit.Gunn Engelsrud. Det er lagt vekt på at dette først og fremst er en faglig stilling, og ikke en administrativ funksjon. Dette er en løsning som er tjenlig for våre utdanninger og for avdelingen samlet, og som vi gjerne skulle se kunne utvides til å omfatte full stilling som FoU-leder ved avdelingen.

3.2.1. Kompetanseheving
I løpet av 1997 vil ca. 70 % av avdelings faglige tilsatte ha lektors kompetanse eller mere. I de siste 4 årene har 23 av våre faglige tilsatte ervervet seg slik kompetanse, inkludert dekanus og prodekanus. 14 av disse har avsluttet sine hovedfag innen sommeren 1997 og 9 planlegger å bli ferdige i løpet av høstsemestret 1997.

Formalkompetansen og realkompetansen blant våre lærere bør vedlikeholdes og helst heves. Realkompetansen forsøker vi å heve ved å tilby våre ansatte bl.a. interne EDB-kurs, reisestipend, legge til rette for faglig vedlikehold av de tilsatte, "pleie" samarbeidet med praksisfeltet etc. Dekanus sin oppgave i dette har først å fremst vært å foreslå avsatt midler på strategipotten, og iverksette tildeling av disse. Det er avgjørende for den enkelte tilsatte at arbeidsavtalen er satt opp slik at det er mulig å bedrive "faglig vedlikehold". Dette har vært,- og er en utfordring for avdeling, i slike nedskjæringstiden som vi er inne i. Vi får færre midler til å drive samme undervisning som tidligere. Den faglige utfordringen i dette er å ta i bruk mindre personellkrevende faglige opplegg,- uten at kvaliteten lider "unødig". Her er det mye arbeid som gjenstår. Avdelingen har oppnevnt flere grupper og utvalg i perioden som har sett på mulighetene for å effektivisere undervisningen. Vi har bl. a. nedsatt en "anatomigruppe" som skulle se på mulighetene for mer felles undervisning mellom flere utdanninger, finnes det andre fag det er hensiktsmessig å samarbeide om for flere utdanninger, vi har nedsatt en gruppe som skal planlegge undervisningsopplegget i de felles vekttallene som innføres når de nye rammeplanene skal iverksettes m.m.

Videre har vi brukt tid på å forsøke å komme fram til forslag for hvordan de to fysioterapiutdanningene kan samordne noe i sitt undervisningsopplegg, uten at saken er løst. Den har vært opp i høgskolestyret flere ganger i løpet av perioden, under ulike innfallsvinkler. Sist i forbindelse med planleggingen av byggetrinn 5 og i forbindelse med arbeidet vi har i gang for å planlegge de felles vekttallene for de ulike utdanningen i forbindelse med innføring av nye rammeplaner. Høgskolestyret har pålagt avdelingen å utrede to alternativer løsninger for å samordne undervisning i de fysioterapeututdanningene.

Formalkompetansen i avdelingen er økt i perioden, ikke minst takket være avdelingens eget hovedfagssamarbeid med UiO. Dekanus har deltatt i møter med UiO angående dette samarbeidet. Videre har våre høgskolelærere blitt gitt anledning til å søke om fullføringsstipend. Dette etterfølger de tidligere mulighetene vi hadde for å søke KUF om utdanningsstipend. Dekanus har vært med og diskutert med den faglige ledelsen ved HiO hvordan disse stipendene skulle utformes.


3.2.2. Skriftserieutvalg

Våren 1997 viste det seg at arbeidet med å kvalitetssikre våre bidrag til Rapport- og Notatserien ved HiO, er så stort at FoU-lederen og dekanus har behov for "assistanse". Dette er løst ved å oppnevne et skriftserieutvalg i avdelingen. Utvalget består av høyt kvalifiserte medarbeidere fra såvel den samfunnsvitenskapelige som den naturvitenskapelige siden av vår virksomhet.

3.2.3. Sentrale FoU-stipend/ seniorstipend og dr.gradsstipend.
Avdelingens vesentlige beskjeftigelse med disse stipendene, er å komme med faglige vurderinger og prioriteringer til Fellesadministrasjonen. Oppgaven er tillagt dekanus. Det er nedsatt et utvalg som, sammen med FoU-lederen, veileder og råder dekanus i de faglige vurderingene.

3.2.4. Lokale FoU-stipend
På årets strategipott (1997) er det satt av midler til interne FoU-stipend i avdelingen. Her er ikke kravet til formalkompetanse satt like høyt som det er for å søke de sentrale stipendene ved HiO. Søknadsfristen er satt til 1. juni. Vi vet ennå ikke hvilken effekt dette vil få på avdelingens FoU-aktivitet. Tildeling foretas av dekanus i samråd med FoU-leder og et internt utvalg oppnevnt av dekanus.

3.2.5. Lokale FoU-dager

Avdelingen har innført lokale FoU-dager 2 ganger årlig. Det er alltid minst to utdanninger som går sammen om arrangementet. Tiltaket har vært svært positivt mottatt av de faglige tilsatte. I tillegg har vi hatt andre arrangementer som studiesirkler, miniseminarer med eksterne bidragsytere og FoU-forum, hvor prosjekter og oppgaver som er "under veis" i prosessen i utdanningene er presentert. Avdelingen har prioritert å sette av midler til disse tiltakene i strategipotten.

3.2.6. Sentrale FoU-arrangement
Avdelingen deltar i de sentrale arrangementene. Dekanus sin oppgave i denne forbindelsen er stort sett å holde seg orientert, inspirere de som skal arbeide med saken og sette av tid til å delta.

3.2.7. FoU-katalog
Avdelingen har i denne første perioden utgitt sin første FoU-katalog. Initiativet er tatt av FoU-lederen, og iverksatt av henne samt vår egen avdelingsadministrasjon.

3.2.8. FoU-strategiplan
Avdelingens FoU-leder har, i samarbeid med FoU-utvalget, arbeidet med å formulere avdelingens strategiske plan for vår videre satsing innen FoU. Det er ventet at denne planen skal foreligge i løpet av 1997.


3.3. Faglig ledelse

Det er viktig å søke å få til en kommunikasjon med de øvrige faglige og administrative lederne, samt å treffe og bli kjent med så mange av de faglige tilsatte som mulig. Helst bør en dekanus "kjenne alle",- selv om det kan være vanskelig for dekanus i en så sammensatt avdeling som vår. For å komme i tale med flest mulig, bør man søke opp de foraene hvor de faglige tilsatte er, besøke personalmøter, lærermøter o.l. er effektive møteplasser. Mange er samlet på samme tid, og felles interesser kan diskuteres. Vi har, om enn i for liten grad, benyttet disse mulighetene.

Videre er det nyttig å holde seg ajour med den enkelte utdannings fagutvikling og diskusjon. I I denne prosessen er det et nyttig redskap å lese de enkelte utdanningers fagblader. Avdelingen abonnerer ikke på disse, men de finnes i Fellesbiblioteket. Det er tungvint å skulle finne tid til å gå dit. Enkelte utdanninger har sørget for at dekanus kan holde seg orientert ved å se til at avdelingen får et eksemplar av bladet.

Dekanus har hatt faglige utviklingssamtaler med samtlige studieledere en eller flere ganger i løpet av perioden. Det er skrevet referater fra disse samtalene som er godkjent av de to som har deltatt i samtalen. Innholdet i samtalene er konfidensielt. Hyppigheten av samtalene bestemmes av de impliserte.

Enkelte prosesser har det tatt ekstra lang tid å komme i gang med i denne avdelingen, fordi det fortsatt var uavklart på 4 av avdelingens 7 utdanninger hvem som skulle ta over vervet som faglige leder for utdanningen etter denne siste omorganiseringen. Det har vært vanskelig å danne et egentlig lederteam. Jeg tror at det ville vært enklere om lederprofilen hadde vært klar tidligere i perioden. I stedet er det ennå ikke avklart for alle.

Avdelingens ledergruppe har vært samlet til flere felles møter, flest i den første delen av perioden. Etter hvert har det blitt uttrykt behov for og ønske om å spesialisere møtene mere, ved å dele møtene i faglige og administrative. Som faglig leder er dette en fordel. Ellers har ledergruppene hatt ekstern konsulent til en del av sin lederrolle og øvrige rolleavklaring. Det anbefales for ettertiden at også dekanus og administrativ leder får slik konsulentbistand. Det vil kunne klargjøre en del "gråsoner".


3.4. Internasjonalisering

3.4.1. Nordisk samarbeid
Dekanus har ikke deltatt i nordiske møter for noen av utdanningene på annen måte enn en som har ønsket velkommen til arrangementer. Det er et problem for dekanusfunksjonen at vi representerer så mange forskjellige utdanninger. Dekanus har heller ikke representert egen utdanningen i egne faglige nordiske fora. Dette er et dilemma vår avdeling har, som ikke i samme grad eksisterer i de avdelingene som består av få utdanninger. Dekanus er det mer "legitim" som representant for avdelingens faglige leder når avdelingen skal representeres i andre "tverrfaglige fora". Slike finnes det ikke, meg bekjent, noen av innen Norden.

3.4.2. Internasjonalt samarbeid
Avdelingen er, sammen med avdeling for sykepleie, medlem av et europeisk samarbeid som kalles COHEHRE ( Consortium of Institutes of Higher Education in Health and Rehabilitation in Europe). Vi skal arrangere den europeiske konferansen som skal finne sted på Bislet i februar 1998. Vi har allerede startet planleggingen.

3.4.3. "Allverdens" besøk
Avdelingen har hatt en rekke utenlandske besøk i perioden. Besøkene har vært fra så ulike steder som Kina, Nederland og Syd-Afrika. Det er en selvfølge at dekanus deltar i disse arrangementene. Avdelingen har derfor fått laget en egen presentasjonsbrosjyre til slike besøk. Dessuten har vi laget presentasjonsmateriale, med lysark etc., til formålet.

3.4.4. Strategiplan for avdelingens internasjonaliseringsarbeid
Det har vært planlagt å arbeide med en slik plan. I påvente av HiO's sentrale plan, som foreligger i utkast form i mai -97, er arbeidet ikke kommet særlig langt. Dette bør det arbeides videre med framover.


3.5. Representasjon

3.5.1. Interne relasjoner
Når "noe skal skje", det være seg jubileer av ulikt slag, eksamensavslutninger og annet, regnes det med at dekanus stiller opp,- og helst sier noen "velvalgte" ord. Dette er både hyggelig og tidkrevende.

3.5.2. Eksterne relasjoner
Når HiO har besøk fra samarbeidende institusjoner som UiO, politiske myndigheter, samarbeidende kommuner, Fylkeslegen, departementene og andre, er det en selvfølge at dekanus representerer vår avdeling. Disse relasjonene er viktige for oss som avdeling og utfordrende for dekanus som "institusjon". Avdelingen er tjent med at det arbeides med disse relasjonene. Ellers stiller dekanus opp ved høytideligheter som tildeling av årets Savo-pris for beste studentoppgave innen ergonomi og annet.


3.6. Lokalisering

Utdanningene ved avdelingen har flyttet til Bislet-område i forskjellige omganger. I 1988 flyttet Fysioterapiutdanningen hit, for å bli etterfulgt av ortopediingeniørutdanningen og ergoterapeututdanningen de nærmeste årene. Disse tre dannet det første høgskolesentret på Bislet i 1991.

I 1992 ble Bislet Høgskolesenter opprettet med lærerutdanningene, mensendieckutdanningen, radiografutdanningen og bioingeniørutdanningen i tillegg til de tre som allerede var i området. I løpet av de to årene som Bislet Høgskolesenter besto, ble det besluttet å opprette HiO. Reseptarutdanningen ble flyttet til Bislet i 1994, og avdeling for helsefag opprettet. Samtidig ble ergoterapeututdanningen flyttet fra Pilestredet 56 til Pilestredet 48 ( Eva Balkes Hus), radiografutdanningen flyttet inn i Pilestredet 50 ( Katti Anker Møllers Hus) sammen med bioingeniørutdanningen og reseptarutdanningen. Mensendieckutdanningen, fysioterapiutdanningen og ortopediingeiørutdanningen forble hvor de var.

Det har derfor, samtidig med omorganiseringsprosessen, også vært en svær planleggings-, byggings- og flyttingsprosess. Beate Aubert har vært brukernes representant i prosjektgruppen. Dekanus har i liten grad vært involvert i "bygningsprosessen".

Det er nå også planlagt flytting av fysioterapiutdanningen og ortopediingeniørutdanningen til Pilestredet 52. Denne flyttingen skal effektueres innen 1.8.1998.


4. KONKLUSJONER

I denne første perioden i avdelingens historie, har det vært min intensjon som dekanus å legge grunnlaget for en fortsatt oppbygging og utvidet virksomhet for avdelingen samlet og utdanningene hver for seg.
Såvel dekanus som prodekanus har fullført sine egne hovedfag i løpet av perioden samtidig med at de har fungert i vervene.
Ellers kan delmålene som er nådd i løpet av perioden kort oppsummeres på følgende måte:

* Avdelingsstyret er bygd opp som styringsorgan. Sammensetningen for neste periode er endret ut fra de erfaringene som er høstet i denne første perioden.

* Den faglige ledergruppen er etablert. Møtefrekvensen er endret i løpet av perioden til hyppigere møter i den faglige ledergruppen og færre møter i felles forum med de administrative lederne ved utdanningene. Denne ordningen anbefales å fortsette i neste periode.

* Samarbeidet om FoU-virksomhet innad i avdelingen er styrket ved opprettelsen av ulike fora; FoU-koordinatormøter, FoU-stipendutvalg og Skriftserieutvalg. Videre har avdelingen, med hell, arrangert flere FoU-dager, studiesirkler og andre arrangementer for faglige tilsatte. Vi har også utgitt avdelingens første FoU-katalog.

* Internasjonaliseringen er i begynnelsen av sitt arbeid. Her gjenstår mye før vi nærmer oss det målet som er satt for virksomheten av HiO's styre. Det viktigste arbeidet framover er å komme fram til utdanningsmoduler hvor det planlegges at utenlandske utvekslingsstudenter kan delta (ECTS). HiO sentralt har startet arbeidet. Dekanus har bedt om at vår avdeling må komme med tidlig i denne prosessen. Fordi vi representerer mange ulike utdanninger og utdanningstradisjoner, har vi et stort arbeid foran oss her.

* Etter- og videreutdanningsseksjonen skal opprettes i løpet av 1997. Stillingen som prosjektleder er utlyst. Det har vært mange kvalifiserte søkere til stillingen. Tilsetting er ennå ikke foretatt. Området ligger vel til rette for vår avdeling å ta fatt på.

* Andre iverksatte strategiske tiltak i perioden:
- Øking av fungeringsdelen for prodekanus, fra 20 % til 40 %.
- Det er avsatt midler til IT opplæring for tilsatte.
- Reisestipend for tilsatte og studenter deles ut regelmessig.
- Bevegelseslaboratoriet er støttet med økonomi.
- Det er holdt lederseminar for faglige og administrative ledere.
- Personalseminar for samtlige tilsatte er planlagt høsten 1997.
- Presentasjonsmateriale som viser avdelingens virksomhetsområder er produsert på norsk og engelsk.


Referanser:

- Forslag til organisering av faglig og administrativ virksomhet ved avdeling for helsefag ved høgskolen i Oslo (febr. 1994.)
- Presentasjon ved valg i 1994 for Aslaug Hafskjold (juni 1994)
- Presentasjon ved valg i 1994 for Anne-Lise Tamber (juni 1994)
- Strategiplan for avdeling for helsefag (mars 1995)
- Mandat for avdelingsstyret (april 1995)
- Arbeids- og ansvarsbeskrivelse for dekanus (aug. 1996)
-Avdelingens strategiplan for å nå fastsatt FoU-andel i 2000 (okt. 1996)