Hanne
Hagland Hanne
HaglandJuli 2000
For å få utskrift av rapporten som word-dokument, klikk her
Innledning
En sterk og synlig avdeling med et stort mangfold
Dekan og prodekan
Avdelingsstyret
Faglig ledergruppe
Aktiviteter inn i høgskolen
Grunnutdanning
Studiekvalitet
Forskning og utviklingsarbeid
Etter- og videreutdanning
Internasjonalisering
Kompetanseoppbygning
Administrativ omstilling i avdelingen
Bygninger og lokaler
Utstyr
Til slutt
Vedlegg: Oversikt over styrer, valgte verv, råd, utvalg
og arbeidsgrupper ved
Avdeling for helsefag i perioden 1997-2000
Dette er den andre dekanrapporten ved Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo. På samme måte som den første, er rapporten ment å være en informasjonskilde til etterfølgende dekaner og prodekaner ved Avdeling for helsefag. Rapporten tar for seg trekk ved avdelingens utvikling og "historie" fra 1.08.1997 til 31.07.2000. Dekan Hanne Hagland har skrevet rapporten. Prodekan Goro Skou har gitt innspill til innholdet i rapporten.
En styreperiode kan sammenlignes med et prosjektperiode, der innholdet er knyttet til styreledelse, faglig ledelse, strategisk og utadrettet virksomhet, endring og omstilling. Perioden 1997-2000 har vært preget av stor aktivitet på flere områder og har bidratt til å styrke avdelingen på flere nivå og områder. Den positive utviklingen er knyttet til resultater av initiativ og arbeid fra mange enkelt personer og grupper. Store deler av dekanatets arbeid har vært brukt innad i avdelingen og i høgskolen. Valg av tema og våre vurderinger i rapporten er gjort utfra de posisjoner dekan og prodekan har hatt i perioden.
Vi har personlig lært mye om høgskolen, avdelingen og dens åtte
profesjonsutdanninger og tilhørende faglig virksomhet innen forskning
og utviklingsarbeid, etter- og videreutdanning.
Vi har blitt kjent med studenter og personale i avdelingen og i hele høgskolen
- berikende for oss på mange plan. Vi har tilegnet oss nye perspektiv
på profesjoner, profesjonsutdanninger og høyere utdanning i Norge
og andre land. Og så; ikke minst har vi lært mye om oss selv.
En spennende, utfordrende, morsom, men også krevende og til tider strevsom
tid.
EN STERK OG SYNLIG AVDELING MED ET STORT MANGFOLD
Avdelingen har nå åtte profesjonsutdanninger: bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, mensendieck-, ortopediingeniør-, radiograf-, reseptar- og tannteknikerutdanningen. Antall studenter har økt til over 1.200. Avdelingen har 131 stillinger i 2000 hvorav 100 faglige, 7 tekniske og 24 er administrative. Tildelt budsjettramme er på over 55,5 millioner kroner.
I løpet av styreperioden har avdelingen har studenters og personalets tilhørighet blitt tydeligere og fellesskap har utviklet seg. Avdeling for helsefag oppfattes mer som en enhet og en helhet av oss selv og av utenforstående. Mangfoldet er ikke blitt mindre, men fellesskapet er blitt en del av mangfoldet. Avdelingen har markert seg i høgskolen gjennom personalets faglige og pedagogiske engasjement og deltakelse. Studentene har gitt et nytt bidrag ved å gjennomføre en felles temadag. Ledelsen og ikke minst dekan, har bidratt til at Avdeling for helsefag er synlig i høgskolens strategier, prioriteringer og planer.
Spennet er stort i en avdeling med åtte grunnutdanninger; fra naturvitenskapelige til mer samfunnsfaglige fagområder, fra disiplinfag til bred tverrfaglighet, fra det spesifikke til mer almengyldig kompetanse. Faglig og pedagogisk bredde byr på utfordringer og muligheter for studenter, personale og ledelse. Heterogenitet i kulturen har vært og er fortsatt en utfordring ikke minst for dekanatet og avdelingsledelsen. Vi mener at kulturen i avdelingen har utviklet seg slik at vi er mer synlig og tryggere på hverandre, slik at mangfoldet blir en styrke og bidrar til at vi er mer på offensiven.
Ved dekanvalget i 1997 var det tre kandidater; Siri Espenak Bratlid, Hanne Hagland og Kari Opsahl. Hanne Hagland ble valgt. Nina Eitrem Haavie ble valgt til prodekan og var eneste kandidat. Dessverre måtte hun trekke seg av personlige årsaker i november 1997. Goro Skou stilte til valg og tiltrådte prodekanvervet 14.04.1998. I en stor og sammensatt avdeling med endret og økende faglig aktivitet, er vår erfaring at 1,4 årsverk til dekanatet er nødvendig.
Dekan og prodekanene vurderer eget samarbeid som godt og avgjørende
for å mestre ledelse av avdelingens brede, faglige virksomhet. Forutsetningene
er åpenhet, trygghet på hverandre, reell ansvars- og oppgavefordeling
og ikke minst tid til refleksjon og diskusjon.
Dekan har sørget for at prodekan var tilstrekkelig informert og kjente
aktuelle saker, til å kunne fungere ved dekanens fravær. Underveis
har vi avlastet hverandre når oppgavene ble mange. Det er klokt at prodekanen
har konkrete oppgaver med tilhørende myndighet. Studiekvalitet har vært
prodekanenes ansvarsområde. Goro Skou hadde ansvaret for VEKS I høsten
1999. Fagdager og personalseminar er konkrete oppgaver vi har delt. Det foreligger
et internt notat fra prodekangruppen.
Til avdelingsstyret ble Bjarne Hjeltnes, Anne Lise Tamber, Agnes Vinorum valgt fra faglig side, og Anne Berit Grindstad fra administrativ side. Vararepresentanter ble Brian Ellingham, Anne Marie Krogdahl, Anne Aasnes Marthinsen og Simen Nøstebø. Simen Nøstebø flyttet til fellesadministrasjonen. Berit Tveit ble ny vararepresentant for administrativt personale i 1998. Avdelingsdirektør Birgit Rimstad har hatt ansvar for saksfremlegg og oppfølging av vedtak.
Styret ved Avdeling for helsefag har i perioden 1997-2000 bestått av tre faglige tilsatte, en administrativ tilsatt, to studentrepresentanter samt dekan og prodekan. Studentenes representanter har vært viktige bidragsytere i diskusjoner og vedtak. De vist stort engasjement og vært opptatt av studiekvalitet, tiltak for å fremme likeverdige studieforhold og tverrfaglige muligheter. Hver utdanningen har ikke hatt "sin" representant i avdelingsstyret. Styret har vist at det makter å ivareta avdelingen som helhet, og endring av styresammensetningen vurderes uaktuelt.
Det har ikke lykkes å få inn en ekstern representant fra et aktuelt "helsefagfelt". Utfra forslag gjorde avdelingsdirektør Birgit Rimstad flere fremstøt overfor helsemyndigheter, kommune- /fylkessektor og brukerorganisasjoner. Vi mener at en ekstern styrerepresentant kan gi nyttige innspill fra praksisfeltet. På bakgrunn av Mjøsutvalgets innstilling (NOU 14; 2000) om høyere utdanning, kan erfaringer med eksterne styremedlemmer vise seg nyttige.
Avdelingsstyret har hatt fire seminarer med fokus på strategi og satsningsområder. Seminaret i 1997 var viet arbeid og samarbeid i avdelingsstyret samt status ved utdanningene og aktuelle styresaker. Høgskolen avholdt i 1997 seminar om nye retningslinjer for alle avdelingsstyrer. Tema i februar 1998 var avdelingens satsningsområder fremover: tverrfaglige temadager og videreutdanninger, studiemiljø med vekt på læring og mindre undervisningstid, rekruttering av faglig personale gjennom FoU- prosjekt. Høsten 1998 tok seminaret utgangspunkt i hvor avdelingen var og forventninger til omstilling utfra høgskolens styresak "Endring nå fremfor krise senere". Rektor Steinar Stjernø innledet og deltok i debatten. Styret støttet faglig og administrativt omstillingsarbeid som avdelingen var i gang med eller i ferd med å starte. I 1999 deltok prorektor Kirsten Røvik Håberg, høgskoledirektør Åsulv Frøysnes og EVU-koordinator Trine Grønn. Temaene var Forskningsmeldingen (St.meld 39, 1999), Kompetansereformen (St.meld 42, 1998) og høgskolens omstilling - konsekvenser for avdelingens utkast til strategi. I forkant av styrets to siste møter, har det vært mindre to seminarer med tema; høgskolens nye FoU-strategi og avdelingens nye strategi og handlingsplan for etter- og videreutdanning.
Erfaringene er gode med å sette av tid til å diskutere overordende mål, planer og tiltak, i lys av utviklingen rundt. Vi ser det som verdifullt å trekke høgskolens og avdelingens ledere inn i diskusjoner med avdelingsstyret for å finne frem til forståelser av utfordringer og dagens situasjon. Videre har vi gode erfaringer med å bruke seminar til å diskutere planer, fag- og studieplaner en runde før forslagene ferdigstilles. Det gir medlemmene muligheter for å konferere med miljøene i forkant av vedtakene. Seminarene har vært styrende for veivalg, prioriteringer, omstillinger samt arbeid i avdelingsstyret og dekanatet i styreperioden.
Styreledelse krever nært samarbeid mellom dekan og avdelingsdirektør,
og det har vi hatt.
Vi har erfart at i tillegg til ukentlige samarbeidsmøter er tre planlegningsdager
hvert semester med prodekan, kontorsjefer og faglige koordinatorer verdifullt.
Styringsmodellen forutsetter en profesjonell administrasjon til saksforberedelse
og oppfølging av vedtak i høgskolen og avdelingen. Dekanatet har
sett at gjennomføring og iverksettelse av vedtak til tider har vært
svak eller blitt forsinket. Medvirkende faktorer kan være avdelingens
organisering av administrative personale, deres kapasitet og kompetanse.
I alt har ca 180 saker vært behandlet i avdelingsstyret. Styret har hatt gode og lange diskusjoner, stilt spørsmål og arbeidet seg mot konsensus. Alle vedtak har vært enstemmige med få unntak i noen mindre saker. Vi mener avdelingsstyret gjennom vedtak, føringer, prioriteringer og satsninger har vist at de kan se vidt og langt. Et viktig fokus har vært å skape gode og likeverdige studie- og arbeidsforhold uansett utdanning, samtidig som styret har valgt og satset for å få til tverrfaglige og felles løft som FoU, etter- og videreutdanning og Lille-VEKS og VEKS. Fag- og studieplaner har vært omfattende og sentralt. Ferdigstillelse og vedtak av ny strategiplan har ikke vært prioritert i styrets arbeid.
Faglig lederteam i har vært studieledere, prodekan, dekan og avdelingsdirektør. Studielederne pr. 31.07.00: Randi Føleide, Elin Håkonsen, Anne Aasness Marthinsen, Anne Karin Larsen, Katrine Lundgren, Inger Marie Starholm, Anne Lise Tamber og Toril Tefre. Ved starten av styreperioden bestod ledergruppen 4 valgte og 3 - 4 tilsatte ledere. Flere hadde vært ledere ved utdanningene tidligere, enkelte svært lenge - over 20 år. Valget viste at ved små utdanninger kan personalet oppleve splittelse - bare ved å forslå kandidater. Ved to anledninger har loddtrekning avgjort valg ved utdanninger - slikt setter spor i miljøet.
Ved mensendieckutdanningen gikk en leder over i faglig rådgiverstilling våren 1999, og en over i administrasjonen som undervisningsleder. Studieleder ved reseptarutdanningen gikk over i undervisningsstilling. 1.01.99 var valgte studieledere på plass ved mensendieck- og reseptarutdanningen, og fra 1.01.2000 også ved bioingeniørutdanningen, grunnet permisjon. Ved ortopediingeniørutdanningen trådte stedfortredende studieleder inn i ett år fra 15.09.98, som følge av foreldrepermisjon. Ergoterapeututdanningen fikk ny studieleder 1.12.99 også grunnet permisjon. Tannteknikerutdanningens første studieleder tiltrådte 1.08.99.
Faglig ledergruppe har med andre ord vært ulikt sammensatt. Flere opplevet at valgte og tilsatte ledere hadde ulik legitimitet og støtte. Våre erfaringer tilsier at skifte av personer og bytte av faglige og administrative "hatter", gjør det vanskelig å fungere som team. I den kommende styreperioden vil avdelingen for første gang ha en helvalgt og helfaglig lederteam - vi mener det er en fordel og en styrke.
Studielederne har en utsatt posisjon - operative ledere midt i den daglige aktivitet. De har ansvar for faglig ledelse ved utdanningen samtidig som Avdelingsstyret er beslutningsnivået. Gjennom ledermøtene har de hatt store mulighet til å påvirke avdelingens utvikling. Tid til refleksjon, langsiktig planlegning og faglig oppdatering kan lett bli salderingsposter i deres hektiske hverdag. Valgte ledere har behov for å dele problem og erfaringer med hverandre og trenger støtte. Studielederne har kontaktet hverandre og dekan for diskusjon, gjensidig rådslagning i både små og store saker. Studielederne har vært verdifulle samarbeidspartnere.
Faglige koordinatorer
Faglige koordinatorer er plassert i stab til avdelingsdirektøren, mens faglig ledelse og medarbeidersamtaler er tillagt dekan. Dekanatet har opplevd hvordan det er helt eller delvis å mangle koordinatorer og arbeidsbelastningen det fører med seg. Koordinatorens samarbeid med dekan og prodekan har vært godt, og er avgjørende for den faglige virksomhet særlig på overordnet nivå. I det daglige forholder koordinatorene seg til egne utvalg, studieledere og faglig personale. Koordinatorene kan oppleve posisjonen som noe ensom. Myndighet, ansvar og oppgaver oppleves ikke alltid å samsvare. Situasjonen er ikke lik for avdelingens tre koordinatorer og ulik avdelingene i mellom.
VEKS-koordinator
I tilsetningsarbeidet etter ekstern utlysning av VEKS-koordinator, ble det klart at vi måtte søke etter ønsket kompetanse i egne rekker. Nina Eitrem Haavie er tilsatt som VEKS-koordinator for tre år fra 1.01.00. Utviklingen av VEKS og Lille-VEKS har krevet et nært og godt samarbeid mellom koordinator, prodekan og dekan.
VEKS-koordinator har sammen med studielederne ansvar for henholdsvis 5 og 10 vekttall i grunnutdanningene, hvilket forutsetter samarbeid og gjensidig lojalitet. Studielederne skal blant annet sørge for tilstrekkelige veiledningsressurser. VEKS og Lille-VEKS har jevnlig vært på dagsordenen i ledermøtene.
Vi ser enkelte utfordringer knyttet til at studieledere følger opp avtalte tiltak innenfor avtalte tidsrammer, og ønsker om andre felles studieopplegg som blir "overlatt" VEKS-koordinator. Det er usikkert om en omgjøring av VEKS-koordinator til studieleder vil gi ønsket myndighet i forhold til sidestilte studieledere. I dag har dekan faglig ledelse og myndighet for VEKS, og daglig operativ ledelse har VEKS-koordinator.
FoU-leder
FoU-leder skal bidra til å gjennomføre høgskolens og avdelingens
FoU-strategi. Mangel av linjeledelse har vært problematisert av høgskolens
FoU-ledere. Dekan og FoU-leder Gunn Engelsrud har samarbeidet godt. Vi har hatt
arbeidsmøter og to planlegningsmøter hvert semester. FoU-leder
er medlem av høgskolens FoU-utvalg. Siste året har Toril Tefre
vært representant og deltatt i arbeidet med forslag til høgskolens
nye FoU-strategi.
FoU-leder har høy forskningskompetanse, hvilket har vært verdifullt
for dekan i arbeidet med ulike stipendiat- og FoU-søknader. Kvalitetssikring
av søknader, prosjekter og formidling er nødvendig og forutsetter
forskningskompetanse. Ansvarsfordelingen mellom studieledere og FoU-leder er
uklart når det gjelder kvalitetssikring av FoU i årsverkene. Studieleder
har avgjort og vurdert hvilke prosjekt utdanningen skal prioritere, og hvem
som skal få FoU-tid i arbeidsplanen. FoU-kontaktene har i varierende grad
vært med i vurderingene.
Etter- og videreutdanningskoordinator
I satsningen på etter- og videreutdanning (EVU) brukte avdelingen strategimidler i 1997/98 til å engasjere prosjektleder Tove Kristiansen. Hun var avdelingens representant i utvalget som la frem høgskolens første forslag til EVU-strategi (HiOnotat 7, 1998). I 1999 opprettet avdelingen en fast stilling til EVU-koordinator som får prosjektledelse av etter- og videre-utdanninger. Det innebærer resultatansvar og ledelse av personalet med mer enn 50% av stillingen knyttet til EVU. Ansvaret tilsier nært samarbeid med studielederne som forvalter de faglige ressursene og har faglig ansvar for utvikling og innhold i etter- og videreutdanninger.
I løpet av våren 2000 er Trine Grønn kommet i full stilling som EVU-koordinator. Hun har bidratt konstruktivt i EVU-forum til høgskolens EVU-strategi. EVU-koordinator og dekan har samarbeidet godt. For eksempel om utformingen av avdelingens og høgskolens EVU-strategi, fremdrift i etterutdanningen i rehabilitering, søknad om Statens kunnskap- og utviklingssenter i rehabilitering (SKUR). Samarbeidet har vært avgjørende for å nå frem med avdelingens prioriteringer i høgskolens planer.
Avdelingen har ikke fått på plass et EVU-forum. I 1998 ble det forsøkt, uten å lykkes med å få faste deltakere. EVU-koordinator opplevede hele tiden å starte på nytt. Vi tror det er behov for større stimulering og tidsressurs til deltakelse i EVU- forum.
Vi mener det er avgjørende at administrative funksjoner ivaretas godt, for å få til større EVU-virksomhet. I 2000 bruker avdelingen omstillingsmidler til en konsulent. I september 2000 vil en konsulent med EVU som saksområde. Intensjonen er å avlaste faglig personale for og kvalitetssikre administrative tjenester knyttet til EVU.
Ledermøter
Vi har hatt faste ledermøter hver uke. Innholdet og omfanget i sakene krever kontinuitet. Stedfortredende studieledere har bare deltatt ved langvarige fravær eller i helt konkrete saker som budsjett, VEKS, studiestart og lignende. Erfaringen med lange tidsrom mellom møtene, er mindre god - ting samler seg opp og kan da tvinge frem raske avgjørelser. I tilknytning til møtene avklares ofte mindre og mer uformelle saker mellom to eller flere i gruppen. Faglig ledermøte har fungert som rådgivningsorgan for dekan.
Faglige og administrative ledere i avdelingen har hatt felles møte ca en gang i måneden. I første del av styreperioden var de fleste møtene felles. Antall deltaker ble opplevd som for mange og saksfeltet svært bredt. Faglig ledergruppe ville prioritere faglig virksomhet. Felles møter har vært nødvendig i saker som budsjett/regnskap, arbeidsplaner, studiestart, omstilling og styresaker. Utfra sakskartet har andre saksbehandlere deltatt.
En av hensiktene med ledermøtene og debattene der, har vært å få frem innspill, argument, mulig enighet eller kompromiss ved veivalg, prioriteringer og tiltak. Møtene kan munne ut i saker ledelsen og administrasjonen skal gripe fatt i, saker til avdelingsstyret, til høgskolen sentralt eller notat som skal ut i avdelingen. Vi mener det er helt nødvendig at avdelingsdirektøren deltar i faglige ledermøter.
Avdelingens faglige koordinatorer har deltatt på møtene etter innkalling eller når de selv ønsker å delta utfra sakskartet. Koordinatorene har med få unntak hatt mulighet til å delta i ledermøtene. Dekan kan vurdere om koordinatorene i fremtiden skal delta på lederseminarer og -turer. Vi er enige om at koordinatorer trenger å være godt informert om diskusjon, tema og tenkning i lederteamet for å kunne delta i arbeidet for felles mål. Det har vist seg at koordinatorene kan ha fruktbare innfallsvinkler og andre forslag utfra sine posisjoner.
Studieledere har ansvar for å sikre at 15% av de faglige ressurser brukes til FoU med tilhørende formidling. For sammen å kunne få til FoU-løftet og å bedre forståelse for FoU som en del av faglig virksomhet har vi trukket inn FoU-utvalget. Et nyttig bidrag til kommunikasjon og felles forståelser mellom lederteamet og FoU-utvalget.
Vi har hatt arbeidsmøter knyttet til fag- og gjennomføringsplan for lille-VEKS og VEKS. Fag- og studieplanarbeid har vært på sakskartet, og her var det behov for mindre møter mellom enkelte utdanninger. Forslag til avdelingens og høgskolens prioriteringer, planer, omstillinger, budsjett og høringer er blant annet behandlet i ledermøter. I tilknytning til administrativ omorganisering utformet ledergruppen en oversikt og vurdering av oppgaver som trenger administrativ kompetanse og gråsonene mellom administrativ og faglig side.
For dekanatet er jevnlige faglig teammøter helt avgjørende for
å kunne fungere som ledere.
Vi har forventet aktiv deltakelse på møtene. Innledninger kan med
hell fordeles mellom studielederne. Vi har merket oss at fruktbare diskusjoner
forutsetter at studielederne møter forberedt, og vi har ønsket
å få saker meldt i forkant. En del tema har dukket opp gjennom medarbeidersamtaler,
og enkelte saker er kommet fra studielederne. Møtene har vært preget
av stor løsningsvilje, samarbeid og konsensus.
Lederseminar
Hverdagens travelhet må ikke hindre at det settes av tid til idédugnader, erfaringsutveksling og større diskusjoner. Ledere er ofte ettertraktet, så å reise bort kan være en nødvendighet.
Vi hadde et to dagers seminar for faglige og administrative ledere høsten 1997 på Sundvolden. Temaene var avdelingens og lederes utfordringer i "I den nye tid". Rektor og direktør innledet. Konsekvenser for fag-/ studieplanarbeid når fokus flyttes til læring var tema for Anton Havnes og Gerd Bjørke. Tredje tema var "lederrollen: plikt og ansvar i HMS-arbeid" ved Halgjerd Osnes. Internt arbeidsreferat er skrevet.
Høsten 1998 hadde faglig ledergruppe en hyggelig og innholdsrik to dagers tur til Sverige. Bakgrunnen var fag-/studieplanarbeidet. Vi fikk innblikk i hvordan det legges opp til felles tverrfaglig studieopplegg og undervisning i støttefag, modulisering med en valgfri enhet, pedagogiske modeller som PBL og fjernundervisning. Rapport finnes.
To uker etter studiestart i 1999 reiste faglige ledere, avdelingsdirektør og kontorsjefer til Skurdalen for et tre dagers arbeidsseminar med fjell-luft. Avdelingens strategi, arbeidsplaner og høstens personalseminar var hovedtema. Grunnlaget til ny strategiplan ble utformet, og forslaget er senere brukt på avdelingsstyreseminaret. Like etter denne turen hadde administrative ledere et to dagers arbeidsseminar på Leangkollen. Faglige ledere deltok en dag. Her var avdelingens administrative omstilling og organisering tema.
AKTIVITETER INN I HØGSKOLEN I OSLO
Deltakelse i ulike lederfora, fagdager og seminarer er nyttig i funksjon som dekan og prodekan. Kontinuerlig og målrettet lagarbeid som favner vidt, er tydelig og kommer til rett tid og i rette fora, er en forutsetning for at dekan kan nå frem. Det betyr samarbeid på alle nivå, ikke minst med rektor, prorektor og direktør. Erfaringen viser at skriftlig oppfølging er nødvendig og innebærer involvering av egen administrasjon. Det forutsetter tett og godt samarbeid mellom dekan, prodekan og avdelingsdirektør. Dekan har en sentral oppgave i å kjenne avdelingens ressurser, muligheter, utfordringer på alle nivå for å kunne være en god talskvinne for avdelingen. Det fordrer samarbeid med studielederne. Kjennskap til mål, tenkning og synspunkter i departement og høgskolen må til, for å kunne gjøre arbeidet som kreves for å vinne frem. Innsikt i utdannings- og forskningspolitikken og endringer i samfunnet trenger dekan selvsagt å skaffe seg.
Dekanmøter
Rektor, prorektor, høyskoledirektør og alle dekaner har hatt ukentlige møter. Vi har vært et sterkt og godt lederteam. Møtene har vært konstruktive, kreative, nyttige og dels lærerike møter. Vi har også hatt mer sosiale og hyggelige samvær. Teamet har hatt mange gode debatter knyttet til strategi, planer, prioriteringer og tiltak innenfor mange faglige områder. Mange større saker som strategi og omstilling har vært diskutert i flere ganger. Møtene krever forberedelse, men til tider har tiden vært for knapp til å innhente synspunkt fra egen avdeling.
Dekanmøtet har vært et forum hvor vi trygt kunne bringe frem problem og frustrasjoner enten det var for å få hjelp til å se muligheter, løsninger eller få støtte. Grunnlaget for ble lagt i et todagers teambygningsseminar i august 1997. Egen opplevelse tilsier at møtene har vært et rådgivningsforum for rektor, og at vi har hatt reell mulighet til å påvirke flere sider av høgskolens utvikling.
Utenom møtene har vi tatt kontakt og diskutert med hverandre. For dekan
fra HF, SU og ØKS har saker til Nasjonalt Råd for Helse- og Sosialfagutdanninger
vært nødvendig å ta opp.
Høgskolens representant har vært Gerd Melsæter og Per Lilleengen
har vært vara. For dekan ved HF oppleves det svært uheldig ikke
å kunne møte dekaner med ansvar for tilsvarende utdanninger og
delta i rådsmøtene. Høgskolen fikk avslag på søknad
om to representanter, til tross for at avdelingen er stor og dekker flest utdanninger
og har nasjonalt ansvar for tre.
Høgskoleråd
Dekanens formelle rådgivningsforum er Høgskoleråd. Dekanmøtet er ikke nedfelt i loven, og det kan være opp til rektoratet hvilken funksjon dekanmøtet har. Dekangruppen har derfor holdt fast ved at de skal være avdelingens representanter i Høgskolråd.
Dekan har vært tilstede på nesten alle Høgskoleråd, ved fravær har prodekan møtt. De fleste av saker er behandlet i høgskoleråd har vært drøftet i dekanmøtet. Enkelte ganger har debattene brakt inn nye perspektiv og bidratt til andre veivalg. Et eksempel er første forslag til EVU-strategi (HiOnotat 7,1998), der Høgskoleråd nedsatte en hurtigarbeidende gruppe som kom med et nytt forslag. Dekanens argumentasjon i Høgskoleråd kan nå ut til miljøene gjennom forslag til vedtak, referat og i HiOnytt.
Felles ledermøter og lederseminarer
Høgskolen har i styreperioden laget en ny strategi, EVU-strategi, studentcharter og satt omstilling, FoU og studiekvalitet på dagsordenen. Debatter har vært nødvendig for faglige og administrative ledere på alle nivå. I 1998 og 1999 har alle deltatt på felles "Hankø"-seminar.
I tillegg til disse store overordnede utfordringer og satsninger har det vært arbeidet med ledelse, rolleutforming og -avklaring for høgskolens og avdelingens faglige og administrative ledere. Dekan og avdelingsdirektør har deltatt på felles arbeidsseminar en til to ganger årlig.
Hvert semester har det vært to til tre felles ledermøter der saker som prioriteringer, planer og budsjett har vært tema. Møtene og seminarene gir mulighet til å bli kjent med andre avdelingers problem og løsninger og bidrar til gjensidig respekt og forståelse. Debattene har vært preget av saklighet og løsningsorientering selv i konkurranse om midler alle har bruk for.
Styringsgruppe for Pedagogisk Utviklingssenter (PUS)
Fra høsten 1998 har dekanene Per Lilleengen (leder), Edla Swanstrøm
og Hanne Hagland sammen med Anton Havnes og to studentrepresentanter utgjort
styringsgruppe for PUS. Senteret var en nyskapning i høgskolen og en
videreføring av Senter for høgskolepedagogikk. Overordnet oppgave
for senteret er å styrke høgskolen som profesjonshøgskole.
PUS skal bidra til utvikling av studieinnhold og opplegg av høy kvalitet.
Nærmere redegjørelse er beskrevet i Strategiplan for PUS. Deltakelse
i styringsgruppen har vært lærerikt og nyttig.
Vi har kunnet bringe inn synspunkter fra avdelingene. Ikke minst har vi kunnet
delta i og følge utviklingen av et etterspurt pedagogisk kompetansemiljø.
Innsikt i hvilken tenkning som ligger til grunn for aktiviteten har gjort det
lett å ta et grep om oppfølgingen og dra nytte av kompetansen ved
PUS i egen avdeling - konkretisert senere i rapporten.
Lederopplæring
Alle nye ledere i høgskolen går gjennom en langvarig lederopplæring. Prodekan fikk dessverre ikke delta på grunn av sen inntreden i vervet. Vi har begge beklaget dette og sagt tydelig fra om vår misnøye. Dekan har hatt godt utbytte av deler av kurset. Det gikk med mye tid og programmet var tidvis lovlig tett. Lederkurset er grundig evaluert og justeres stadig.
Avdelingen har i løpet av styreperioden vokst og består av åtte utdanninger. Etablering av tannteknikerutdanningen ble behandlet i avdelingsstyret i november (35/98) og vedtatt i KUF i januar 1999. Høsten 1999 begynte de første 24 studentene ved utdanningen.
Antall studenter har økt, avdelingen har 1.200 studenter. I juli 1998
kom brev fra KUF om at opptaket ved reseptarutdanningen skulle fordobles - 60
studenter tas opp hvert år. Landet mangler radiografer til å møte
behovet for diagnostisering og behandling, og KUF har stadig økt antall
studieplasser. Høgskolen omfordelte i år 10 plasser til radiografutdanningen.
I 2000 skal 72 radiografstudenter tas opp, mot 46 i 1995.
Felles studieopplegg Lille-VEKS 1998 ble foranledningen til den første
felles velkomst for nye studenter ved avdelingen. Vi fikk laget en video med
presentasjon av studiene. En forbedret utgave ble laget av AV-seksjonen i 1999
med tekst og musikk. Videoen er laget med tanke på bruk under Åpen
Dag og Messe Ung.
Også i denne styreperioden har det vært nødvendig å redusere antall ansatte i hovedsak som følge av økte utgifter til lønn, ikke minst på grunn av kompetanseløftet. Vi har fått nye stillinger ved de utdanninger der antall studenter har økt. Arbeidsbelastning er stor - ikke minst i årene med to fagplaner i bruk. Høgskolen har innført arbeidsplaner, men vi er usikre på om alle faktisk har like arbeidsforhold i høgskolen. Spørsmålet er viderført.
To utdanninger har feiret jubiléer og seg selv med spennende fagseminarer.
Dekan eller prodekan hadde gleden av å være tilstede og lære
om tradisjon og fremtidsvisjoner. I august 1997 var Mensendieckutdanningen 70
år. Bioingeniørutdanningen var 50 år i november 1999.
Utdanningenes fagdager og seminarer er anledninger for ledere å bli kjent
med ulike fagfelt.
Fag- og studieplanarbeid
Helsefagutdanningene fikk nye Rammeplaner i 1998. Vi tok straks initiativ til å søke KUF om ett års utsettelse for gjennomføringen. Begrunnelsen om felles tverrfaglige studieopplegg ga gjennomslag. Vi fikk utsettelse til 1999 og fikk fravike Forskriften - mot "alles" spådommer.
Felles og fruktbart avspark for planarbeidet var avdelingens første
fagdag 14. januar 1998.
Ledergruppen var enige om at fokus og krefter skulle samles om planarbeidet.
FoU-leder fulgte opp, og satte FOU-briller på fag- og studieplanarbeidet
gjennom fire seminarer våren 1998. PUS bidro med pedagogiske perspektiv
i diskusjoner, og rådgivning i møter ved utdanningene. Fagplanarbeidet
måtte nødvendigvis skje ved den enkelte utdanning og der ble studentene
med. Noen felles fagplanmøter kom i stand etter initiativ fra studieleder
ved ergoterapeututdanningen. Studentutvalget ble høringsinstans for alle
fag- og studieplaner.
Avdelingsstyret vedtok føringer for planarbeidet mars 1998 (3/98). Nye fag- og studieplaner skulle bidra til at læring kom i sentrum for utforming av mål, studieopplegg og evalueringer. En intensjon var at faglig personale skulle ha muligheter for å ha fokus på samme/beslektede fagfelt i samme periode i studieforløpet. Faktisk hadde avdelingen en historisk sjanse for å legge til rette for felles undervisning. Avdelingen ønsket også å få en mal for planene som viste deres slektskap. Fag-, undervisningsplan og organisering av VEKS ble lagt til grunn og var styrende for andre fag- og studieplaner (ASHF 75/97, 52/98).
En stor jobb er gjort av Siri Lohne som skrev de endelig fag- og studieplaner i samarbeid med dekan og studieledere. Fag- og studieplanarbeidet har krevet at dekan har deltatt aktivt på overordnet nivå med tanke på kvalitetssikring for å følge opp avdelingsstyrets føringer. Arbeidet har vært lærerikt, spennende, tidkrevende og har gitt innsikt i ulikheter, men likhetene også har det vært nyttig å oppdage. Et helhetlig overblikk har vært nødvendig og arbeidet har gitt dekan oversikt og innsikt på en måte som ellers kan være vanskelig å oppnå.
Fag- og studieplanarbeidet som er gjort i styreperioden har vært omfattende og har medført andre og til dels helt nye pedagogiske veivalg. Flere av utdanningen har valgt problemorienterte modeller og lagt vekt på bruk av ny teknologi. Fortsatt arbeider utdanningene lite på tvers om studieopplegg, og har begrenset gjensidig nytte av hverandres faglig kompetanse og ressurser. Det er noe samordning av undervisning i støttefag. Mulighetene for å ta mangfoldet i bruk er langt fra uttømt, men felles møtepunkt underveis har bidratt til at personalet har mer forståelse og kjenner hverandre og utdanningene bedre. Planarbeidet var samtidig en sentral del av avdelingens omstilling for å lette arbeidsbelastningen for personalet og gi studentene mer ansvar for egen og hverandres læring (S-sak 101/99, 55/00). I tillegg har arbeidet vært et viktigste bidrag for å forbedre studiekvaliteten i styreperioden.
Tannteknikerutdanningen
Den aller første studieplan for tannteknikerutdanningen på høgskolenivå ble vedtatt i avdelingsstyret i januar 1999 (6/99) og i høgskolestyret(66/98) 25.02.99. Anne Karin Larsen ble tilsatt som prosjektleder høsten 1998. Hun har hatt ansvar for studieplan, utforming av lokaler, utstyr, og undervisningsplan. Ved opptak av tredje kull vil høgskolen ha et problem; vi har verkstedlokaler til to kull som følger dagenns studie- og undervisningsplan.
Bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, mensendieck- og radiografutdanningen
Alle fagplaner, unntatt mensendieckutdanningen, ble foreløpig behandlet i desember 1998 (ASHF52/98). Alle fem fagplaner ble godkjent i april/mai 1999 (ASHF 14/99, 19/99) av avdelingsstyret. Styret delegerte til dekan i samarbeid med studieleder å endre planene i tråd med avdelingsstyrets vedtak og merknader. Bioingeniørutdanningen er bedt om å arbeide videre for å gjøre fordypningsoppgaven til 5 vekttall - i tråd med tidligere vedtatte føringer.
Samarbeid og samordning av studieopplegg for de to fysioterapeututdanningene
En av de første og vanskeligste oppgavene dekanen måtte gå inn i var høgskolens pålegg om felles studieopplegg i anatomi og fysiologi for fysioterapeut- og mensendieckutdanningen. Saken omtales i første dekanrapport (S-sak 40/97). Arbeidet ble svært tid- og energikrevende. Første møte var i september 1997, og i juni 1998 var avtalen om felles undervisning fra høsten 1998 klar. Studieseksjonen bidro med hjelp til saksbehandling og var en god støtte. Hele veien hadde dekan og avdelingsdirektør nødvendig og godt samarbeid med rektor og direktør. En av de viktigste erfaringene vi gjorde var betydningen av godt samarbeid og å kunne stå sammen i vanskelige saker. Studieledere og undervisningsledere hadde krevende diskusjoner før og etter avtalen ble inngått. Resultatet var et kutt på ca 100 timer undervisning ved mensendieckutdanningen. Professorene i anatomi laget felles, samordnet studieopplegg. Fysioterapeututdanningen la om fysiologiundervisningen og fulgte opplegget ved mensendieckutdanningen. Arbeidsfysiologi for fysioterapeutstudentene overtok Terje Gjøvåg ved Avd. LU - en liten sidegevinst ble tverrfaglig bruk av bevegelseslaboratoriet.
I tråd med vedtak i høgskolestyret (40/97) og KUFs vurdering ble
fysioterapeut- og mensendieckutdanningen bedt om å samordne planarbeidet
(ASHF12/98). Vedtaket førte til stor motstand ved mensendieckutdanningen.
Mange personer på alle nivå i høgskolen brukte svært
mye tid og krefter - nesten unødvendig(?). Forrige dekanrapport har omtalt
forholdet som har en lang historie. Saken ble fulgt opp i høgskolens
styre og i vedtak (64/98, 101/99, 55/00). Utdanningene har i dag VEKS, anatomi
og fysiologi felles. Fortsatt er det muligheter for felles undervisning i andre
støttefag. Store muligheter ligger i vekst og utvikling gjennom faglige
samarbeid og møtepunkt. Det er svært gledelig at studielederne
har innledet et fint samarbeid fra 1999, og at lærere fra begge utdanninger
samarbeider om videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid. Foreløpig
er ikke avdelingen blitt et nasjonalt tyngdepunkt i fysioterapi - til tross
for størrelse.
Felles undervisning i generell kjemi for bioingeniør- og reseptarutdanningen
I tråd med avdelingsstyrevedtaket har bioingeniør - og reseptarutdanningen prøvet å få til felles studieopplegg i generell kjemi (5 VT) i 1999. Studentene hadde ca 40 timer felles teoriundervisning, og det ble utarbeidet felles laboratorieoppgaver. Fordoblingen av antall studenter ved reseptarutdanningen førte til at bruk av felles laboratorium ikke var aktuelt. Uenighet om pedagogisk modell og eksamenstidspunkt har hemmet samarbeidet. Tverrfaglig samarbeid innen naturvitenskapelige områder er lite. Flere utdanninger bruker eksterne timelærere i biokjemi - selv om vi har kompetansen mangler vi frigjøring av personell.
Reseptarutdanningen
Reseptarutdanningen og dekan samarbeidet for å få gehør i Helsetilsynet, SHD og KUF for å få et 3-årig reseptarstudie (ASHF 11/98). Vi fikk avslag i 1998, men etter fornyet innsats fikk vi medhold. KUF vedtok 3 -årig reseptarutdanning i desember 1999! Vi opplever det umulig å nå frem hos myndighetene med argumentasjon for lengere helsefagstudier. Mjøsutvalgets forslag om innføring av nytt gradsystem og kortere universitetsstudier, går i samme retning.
Ny studieplan for 3-årig reseptarutdanning ble godkjent i avdelingsstyret (19/99) og i høgskolestyret(42/00) i juni 2000. Utdanningen vil arbeide med å gjøre fordypningsoppgaven til 5 vekttall. Treårig utdanning har vært nødvendig for å kunne bedre studie- og arbeidsmiljø i en hverdag som har vært opplevd stri både av studenter og personale.
Ortopediingeniørutdanningen
Alle studentkull som har fulgt ortopediingeniørutdanningens 3-årige studieplan, der to linjer er slått sammen til en, har skriftlig klaget over studiebelastningen. Personalet har i flere år hatt og klaget over for stor arbeidsbelastning. Dekan hadde våren 1998 møte med studenter og personale, og noen justeringer ble gjort. Studieleder og dekan reiste i april 1998 til Jönköping som utdanner ortopediingeniører for Sverige, Danmark og Island. Nyttig å høre hvordan de tenkte, la opp studiene og FoU. I etterkant har samarbeidet med Jönköping økt, de har deltatt både i evalueringen, på Søkerkonferansen og i ressursgruppen. Rapport foreligger.
Etter initiativ fra utdanningen og dekan søkte høgskolen KUF om å få en fire-årig utdannning og eventuelt å fjerne det meste av fottøy (9VT) for å normalisere studiebelastningen. I juni 1998 var høgskolen og ledelsen ved avdelingen og utdanningen i møte med KUF og SHD. Å øke studiets lengde var absolutt ikke en aktuell problemstilling for departementet - den diskusjonen ble straks skrinlagt. Fottøy forble i studiet, og omfanget i flere enheter måtte reduseres. Behovet for evaluering av studiet, mål, innhold og form var åpenbart.
En ekstern evaluering ble gjennomført våren 1999(HiOnotat 13, 1999) ledet av Olav Skjeggedal. Avdelingen brukte omstillingsmidler til evalueringen.Vi er fornøyd med at utdanningen ble satt under lupen. Dekan diskuterte rapporten med studenter og deretter med personalet. Avdelingen og utdanningen tok straks tak i enkelte merknader. Høgskolens styre behandlet evalueringen og støttet planene for endring av studiet (S-sak 101/99, 52/00).
Situasjonen er alvorlig, og uten at fagmiljøet bidrar aktivt, står vi i fare for ikke å kunne drive utdanning av ortopediingeniører i Norge. Søkekonferansen var et vellykket tiltak for å få fagmiljøet engasjert. Konferansen ble gjennomført i februar 2000 med nærmere 40 deltaker fra Norge og Sverige, inklusiv studenter, helsemyndigheter og brukerorganisasjoner. Ivar Brokhaug ledet arbeidet. Innledere fra Norge, Skottland, Sverige og Østerrike ga oss noen glimt inn i fagets fremtiden. Fra høgskolen innledet Borghild Torheim, Gerd Bjørke, rektor og dekan. Konferansen la et solid grunnlag for å utforme en fremtidsrettet høgskoleutdanning med vekt på ingeniør- og helsefag fremfor teknikerutdanning. Avdelingen har søkt omstillingsmidler til konferansen. Referat fra arbeidet under Søkerkonferansen foreligger. Ressursgruppe for studieplanarbeidet er oppnevnt, og mandat er utformet (S-sak52/00).
Etter anmodning fra avdelingen søkte høgskolen KUF om utsettelse av studentopptak ett år (ASHF 37/99). Senhøstes 1999 kom brevet om at helsetilsynet, SHD og KUF støttet utsettelsen for å få en skikkelig gjennomgang av kvalifiseringsmål, innhold og studieformer. KUF forutsetter at 16 studenter starter i 2001. Helsetilsynet uttrykte skepsis til å opprettholde to års turnus. I utgangspunktet ønsker de å avvikle turnus for alle helsefag. Bakgrunnen er at det når turnusplasser mangler, blir det ikke gitt autorisasjon til kandidater uten turnus. Ekstra vanskelig stiller det seg for ortopediingeniører, da helsetilsynet ikke kan pålegge private verksteder å ta i mot turnuskandidater.
I etterkant av konferansen holdt dekan et innlegg under medlemsmøte for verkstedseiere (OVL). Samarbeid med verkstedene trenges for å få til eksterne praksisstudier, timelære og veiledere og pedagogisk skolering for verkstedenes ansatte. For dekan er det nyttig å kunne diskutere med yrkesfeltet og bli kjent med deres perspektiver.
VEKS - felles tverrfaglig studieopplegg i grunnutdanningene
Forrige avdelingsstyre oppnevnte en prosjektgruppe ledet av Anne Lise Tamber som utarbeidet felles studieopplegg for helse- og sosialfagene. Høgskolen bevilget kr.100.000 til arbeidet. Avdelingene SU og ØKS ble invitert til samarbeid, men valgte å ikke delta. Faglig ledergruppe ble utvidet med to studentrepresentanter og oppnevnt som referansegruppe.
Høsten 1997 ba avdelingsstyret prosjektgruppen arbeide videre med forslaget til fagplanen (VEKS) for de generelle deler (5/10 vekttall) i nye de Rammeplanene (75/97). Bakgrunnen var brev fra KUF der høgskolene bes utvikle felles undervisning i Rammeplanenes generelle deler. Fagplanen var til høring ved utdanningen, studentråd, PUS, studieseksjon og bibliotek.
Fagplan VEKS ( Vitenskapsteori og forskningsmetode - Etikk - Kommunikasjon, samarbeid og konfliktløsning - Stats-og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk) ble vedtatt i mars 1998 (52/98). Plassering av VEKS-modulene i studieløpet ble arbeidet frem av dekan i samarbeid med studieledere. Modulene ble innarbeidet i nye fag-, studie- og undervisningsplaner. Fagplanen finnes på hjemmesiden og i særtrykk på norsk og engelsk.
Pilotprosjektet Lille-VEKS, høsten 1998, ble støttet av faglig
ledergruppe. Hensikten var å skaffe erfaringer med å organisere
et studieopplegg for over 400 studenter, der en vekslet mellom forelesninger
og PBL-grupper. Deler av fagplanen VEKS ble prøvet ut gjennom en felles
introduksjon til helsefagutdanningene, - seks dager fordelt over tre uker. Det
krevet ingen endringer i fag- eller studieplaner. Anne Berit Grindstad tok utfordringen
som koordinator. Strategimidler ble brukt for å kjøpe henne delvis
fri fra andre oppgaver i ett halvt år. Veilederne fikk våren 1998
tilbud om et veilederkurs på 16 timer svarende til 2 vekttall i høgskolepedagogikk.
Kari Helene Ågård sørget for at logistikken for 45 grupper
med tilhørende veiledere og rom kom på plass. Utrolig støtte
og avgjørende hjelp fikk vi fra Pedagogisk Utviklings Senter ved Gerd
Bjørke, ikke minst til opplæring og oppfølging av veilederne.
Faglig ledergruppe var referansegruppe.
Hele Lille-VEKS var et stort dugnadsprosjekt, og har bidratt til økt
kjennskap til og forståelse for hverandre og hverandres utdanninger. Det
foreligger prosjektrapport med resultatene fra evalueringen. Rapport fra Gerd
Bjørkes pilotstudie av Lille-VEKS i 1999 finnes også.
Første del av fagplanen VEKS ble gjennomført høsten 1999 med utgangspunkt i Lille-VEKS. Liv Koppang og Kjell Emil Granå samarbeidet med Gerd Bjørke om studieopplegget med tilhørende arbeids- og veilederhefte. Felles "Retningslinjer for skriftlige arbeider" ble utformet. Dekan, og særlig prodekan, bidro i utviklingesfasen. I mangel av koordinator tok prodekan ansvaret som koordinator. PUS laget et veilederkurs på 12 timer. Takket være innsatsen fra disse fire og ikke minst 25 ivrige veiledere, ble avdelingens og høgskolens største tverrfaglige prosjekt virkelighet. Vi søkte KUF og fikk kr 200.000 til VEKS I. Rapport fra studentevalueringene foreligger.
VEKS-kooridnator Nina Eitrem Haavie har ansvar for høstens studieopplegg
i VEKS I og utvikling, planlegning og gjennomføring av den første
VEKS II i 2001 fulgt av VEKS III.
Årets VEKS I er videreutviklet og justert utfra evalueringene av VEKS
I/99.
Veildergruppen i VEKS I/99 fremmet ønske om et VEKS-forum. Forslaget ble støttet av faglig ledergruppe. Koordinator har hatt ansvaret for seks spennende VEKS-forum våren 2000. Formålet har vært involvering og skolering av veiledere. Avdelingen har nå en godt forberedt og mindre veiledergruppe. VEKS-forum har vært et nødvendig forum for VEKS-koordinators arbeid. Tverrfaglige fora av denne type har vi antakelig grunnlag for innen flere fagområder - utfordringen er å ta dem i bruk - som en lærende organisasjon.
Avdeling ØKS har hatt ansvaret for å utvikle moduler i helse- og sosialpolitikk, stats- og kommunalkunnskap for høgskolen. VEKS-koordinator har deltatt i samarbeidet. I utredningen av 26.06.00 foreslår utvalget blant annet å utarbeide IKT-baserte kurspakker i sentrale tema, som avdelingene kan ta i bruk inn i egne studieopplegg.
Avdeling for helsefag ønsker å ha studietilbud av høy kvalitet
og være et attraktivt sted for helsefaglige studier. Hovedinnsatsen for
å forbedre studiekvalitet i perioden har ligget i utviklingen av nye fag-
og studieplaner samt pedagogisk og formell kompetanseoppbygning.
Her vises til oversikter fra Pedagogisk Utviklings Senter og Rapport fra hovedfagprosjektet.
Avdelingen har utarbeidet en egen tiltaksplan for studiekvalitet 2000-02 (ASHF 56/99), der tre innsatsområder er valgt: Informasjon og kommunikasjon, Pedagogisk virksomhet og Evaluering. Tiltaksplanen er utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av prodekan Goro Skou. Meningen er å lage en "håndbok", en samling, med studentcharter, planer, forskrifter og retningslinjer. Oppfølging av tiltaksplanen er utdanningens ansvar og vil skje der, og må nødvendigvis bli en del forskjellig. Planen er trykket og lagt ut på hjemmesiden.
Avdelingsstyret laget noen føringer for tiltaksplanen blant annet utfra studentundersøkelsen (HiOrapport 11, 1999), synspunkt fra studentrådet og fra høstens personalseminar, der en dag var viet studiekvalitet. Dekanatet samarbeidet godt med studentrådet om valg av områder for forbedring og om høringen etter høgskolens studentundersøkelse. Ledergruppen har fremhevet at evalueringen av nye fag- og studieplaner, inkludert VEKS, blir sentral og må følges nøye. Dekan har deltatt på lærermøter ved flere utdanninger under gjennomgangen etter første studieår. Dette har vært nyttig, dekan trenger å kjenne vurderinger og forstå forslag til fag- og studieplan endringer utdanningene fremmer til avdelingsstyret.
Utvalget for vurdering av studentsaker
Utvalget for vurdering av studentsaker er oppnevnt blant avdelingsstyrets medlemmer. Utvalget har vært ledet av dekan i første halvdel av perioden, og av prodekan i siste halvdel. I 1999 og våren 2000 er det behandlet i alt 26 saker fra 5 utdanninger. De fleste av sakene er knyttet til ikke-beståtte praksisstudier og søknader om 4. gangs eksamensforsøk. Ledelse av utvalget er en naturlig oppgave for prodekan som en del av studiekvalitetsarbeidet. Utfra utvalgets arbeid har avdelingen satt søkelyset på ulikheter, uklarheter og mangler ved avdelingens og høgskolens retningslinjer og rutiner. Studieseksjonen har vært en nyttig og god lagspiller i arbeidet.
Tilbakemelding fra studenter
Våren 1998 utformet avdelingen prosedyrer for hvordan studenter skal gå frem ved misnøye med undervisning (ASHF 21/98). Avdelingsledelsen har mottatt skriftlige klager fra studenter ved ortopediingeniørutdanningen. Dekan og studentrådsleder har hatt møter med studentene. Utdanningen reduserte antall undervisningstimer siste to år og forenklet evalueringsordningen noe. Det foreligger referat og brev. I fortsettelsen ble en ekstern evaluering foretatt. Studiet og studieplanen vil bli endret før neste studentopptak. Henvendelser fra reseptarutdanningens studenter til dekan, har medvirket til økt innsats for å få 3-årig utdanning.
Dekanatet har gjennom studentrådet og fra enkelt studenter fått muntlige henvendelser om andre utdanninger. Et gjennomgangstema er uklarhet rundt og omfang av tilstedeværelse og lite tid til selvstudier. Det er ujevn kvalitet på informasjon og service ved utdanningene. Pedagogisk form og kvalifikasjoner har også vært tema. Studentrådet har etterspurt tilbakemelding av studentens evalueringer
Studentrådet
Studentrådet viste stort engasjement og behandlet forslag til fagplan VEKS grundig. I tilknytning til VEKS har det kommet fruktbare innspill til studiestart. Vi har lagt frem rapport og evaluering fra Lille-VEKS og VEKS I i Studentrådet. Dette opplevde vi som nyttige tilbakemeldinger for både studenter, VEKS-koordinator, prodekan og dekan.
Samarbeidet med studentrådet har vært verdifull for dekanatet i arbeidet med studiekvalitet og likeverdige studieforhold ved de ulike utdanningene. De har utarbeidet prioriteringsliste for innkjøp av student-PCer. Studentrådet har vist stort engasjement i det administrative omstillingsarbeid. De har bidratt konstruktivt i debatten for at studentekspedisjonen skal fungere godt. Fadderordningen har også vært på agendaen og har fått økonomisk støtte.
Vi har hatt morsomme møter om felles temadager for helsefagstudentene
19.01.00 og 17.01.01. Temadagene kom i stand på initiativ fra studentrådet
utfra ønsket om tverrfaglige møtepunkt og behov for å lære
om hverandres profesjoner. Rehabilitering var tema i 2000, spiseforstyrrelser
er neste års fokus. Avdelingen har selvsagt gitt økonomisk støtte
til dette flotte tverrfaglige pionertiltaket.
Studiekvalitet i høgskolen
Prodekan Nina Haavie deltatt i prodekangruppens arbeid om HiOrapport 5, 1998;
Studiekvalitet - erfaringer og utfordringer i profesjonsutdanninger. "Håndbokens"
redaktører var prorektor Kirsten Røvig Håberg og Trond Ålvik.
Prodekan Goro Skou samarbeidet i prodekangruppen om et Temamagasin i studiekvalitetsarbeid
med artikler og intervjuer.
Kari Helene Ågård brukte halve årsverket ett års tid
i 1997/98 i arbeidet med høgskolens studentundersøkelse (HiOrapport
11, 1999).
Høgskolens læringspris for 1998 ble vel fortjent tildelt Gerd Bjørke. Begrunnelse var blant annet hennes langvarige og store innsats for å bedre avdelingens pedagogiske virksomhet og kompetanse ved å sette læring i sentrum - sist i LilleVEKS og VEKS. Hun var en sentral kraft kanskje den mest sentrale, i hovedfagsprosjektet for høgskolelærere ved helsefagutdanninger.
Minoritestspråklige studenter utgjør en stor studentgruppe ved flere av utdanningene. Mange av disse studentene har vi erfaring for strever med å gjennomføre studiene på normert tid. Ved aktuelle utdanninger har egne kontaktlærere fulgt opp studentene og Norsk Fagspråk. Flere som kvalifiserer seg til høgskolelærere, har valgt og hatt glede av videreutdanning i flerkulturell forståelse. Avdelingen har unntaksvis bidratt med stipend. I forberedelsene til VEKS I har minoritetsspråklig studenter vært viet særlig oppmerksomhet.
Avdelingens studiekvalitetsarbeid og gjennomstrømning av studenter fremkommer i høgskolens årlige budsjettdokument. Enkelte av utdanningene har en lavere fullføringsprosent enn ønskelig og flere studenter bruker mer enn normert tid på studiene. Administrasjonen har gradvis overtatt datainnsamling og rapporteringen.
Strammere økonomiske rammer
Budsjettkutt sammen med avdelingens enorme kompetanseløft for å øke antall lektorer, har ført til trangere økonomiske rammer. Økte veilederlønninger er ikke kompensert utover driftskostnader, og utgjør et stort skjult budsjettkutt. Særlig hardt rammet er utdanninger, der svært mange er blitt lektorer, og hvor også lønnskostnader til praksisveiledere har økt som følge av høyere kompetanse. Konsekvensen blir reduksjon i omfang av undervisning, veiledning og oppfølging av studenter.
Avdelingsstyret har bedt administrasjonen om oversikter for å kunne sammenlikne studentenes undervisningstilbud. Nedsatt undervisningstid og mindre bruk av eksterne lærere betyr ikke automatisk dårligere kvalitet. Utviklingen av karaktergjennomsnitt bør følges opp, med øye for at andre årsaker kan finnes enn det lavere søkertall kan føre til.
Mindre søkergrunnlag
Høgskolen i Oslo har vel 41% færre søkere i 2000 enn i 1996. Ved avdelingen har særlig bioingeniørutdanningen merket søkersvikten siste to år. Radiografutdanningen har i flere år måttet supplere opptaket mange ganger. I år svikter søkerne reseptarutdanningen. For begge utdanninger er studentopptaket økt kraftig. Konsekvensen av at flere nye studenter har dårligere karakterer fra videregående skole, kjenner vi ikke. Vi har en utfordring; å opprettholde god gjennomstrømning av studenter uten å gå på akkord med kravene til hva kandidatene skal kunne etter endt utdanning. Kvaliteten på fremtidens helsetjenester kan antakelig henge sammen med kandidatenes kompetanse på de ulike områder.
FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID (FoU)
Desember 1997 ble "Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved Avdeling for helsefag for 1998-2001" vedtatt i avdelingsstyret. FoU-leder Gunn Engelsrud ledet arbeidet med planen. Planen omfatter en handlingsplan for perioden, og har vært styrende for prioritering av strategimidler til FoU. Strategien er laget med utgangspunkt i høgskolens FoU-strategi. Høgskolens forslag til ny FoU-strategi, aktualiserer revisjon av avdelingens plan.
Avdelingen har fra 1998 hatt FoU-leder i hel stilling. FoU-leder Gunn Engelsrud søkte NFR våren 1997 om midler til eget forskningsarbeid, "Kulturens kropp - kroppens kultur". Hun har fra 1998 brukt 70% av årsverket til egen forskning. Det har vært utrolig vanskelig å rekruttere vikar i 25% stillingsressurs blant faglig personale og ved ekstern utlysning . I perioden har ikke arbeidsforholdene for FoU-leder vært de beste og vi har merket ringvirkninger. Toril Tefre sa seg villig til å være vikar i 1999, og høsten 1997 var Ingvil Øien vikar. Avdelingen og dekan har et klart behov for at FoU-aktivitetene følges opp og drives fremover av en med forskerkompetanse. FoU-leder Funksjonen er nå utlyst eksternt.
Styrking av FoU-miljø ved avdelingen
Avdelingens FoU-utvalg består av FoU-kontaktene og -leder. Et utvalg med åtte FoU-kontakter kan synes for stort til å bli effektivt. FoU-kontaktene har 5% tidsressurs til arbeidet. Faglig lederteam og FoU-leder ønsker å gå i retning av et mindre utvalg, der hvert medlem har ansvar for flere utdanninger, og får avsatt større tidsressurs. En tilsvarende vurdering kan gjøres for avdelingens utvalg for internasjonale kontakter.
FoU-utvalget har tidvis fungert godt, og vært sentralt for å få frem problemstillinger, prosjekt, spennende FoU-dager og seminarer. FoU-leder og studieledere trenger engasjerte FoU-kontakter for å stimulere og initiere til FOU. Viktige bidrag har de fire til fem FoU-dagene i året vært. Gjennom presentasjon og diskusjon av større eller mindre prosjekt er FoU blitt konkret. Særlig fruktbart har det vært med forberedte kommentarer og diskusjon av fremleggene. FoU-dagene har bidratt til at vi er blitt mer kjent med spørsmål i fagmiljøene. I tilknytning til Forskningsdagene har flere bidratt med presentasjoner.
Utdanningene har som mål å bidra til kunnskapsutviklingen i egne fagfelt og en utfordring blir å finne de gode spørsmål. Forståelsen av hva som kan være utviklingsarbeid ikke helt lett - særlig grenseoppgangen til pedagogisk utvikling synes uklar. Skillet mellom FoU og kompetanseoppbygning er blitt entydig. I løpet av perioden mener vi å ha merket en holdningsendring. FoU blir vurdert som en primæraktivitet på lik linje med grunn-, etter- og videreutdanning. Under personalseminaret høsten 1999 kom forholdet tydelig til utrykk.
Vi merker økte krav til kvalitet i søknader og prosjekt. Avdelingen har tilbudt interne kurs i skrivning av prosjektsøknader gjennom flere år. FoU-leder har i tillegg vært sentral i høgskolens kurs i vitenskapsteori og metode. Vi mener at behovet for denne type kurs fortsatt er tilstede. Det siste året har personale med FoU- og dr.gradsstipend hatt egne arbeidsseminar. Seminarene er fine bidrag til å bygge opp FoU-miljø, og er til gjensidig støtte. De er verd å bygge videre på, men erstatter ikke verdifull veiledning ved FoU-leder. FoU kan oppleves som ensomt, og flere har hatt nytte av diskusjoner og miljøet ved Senter for Profesjonsstudier.
Avdelingens EVU-koordinator tok initiativ til og gjorde en stor jobb med høgskolens søknad om å få tildelt Statens Kunnskaps- og Utviklingssenter i Rehabilitering (SKUR). Vi ble slått på målstreken - SKUR ble lagt til Høgskolen i Bodø. Vi har hatt besøk fra Bodø som ønsker et samarbeid med avdelingen i utvikling av kompetansesenteret og videreutdanning.
Stipend og stipendiater
Fem lærere holder på med dr.gradsarbeid. Avdelingen har i løpet av perioden fått tildelt ett dr.gradstipend fra høgskolen og to fullføringsstipend. En har eksterne midler til eget dr.gradsprosjekt. Fra KUF har vi fått en stipendiatstilling innen området rehabilitering. To har fått post -docmidler fra NFR. Avdelingen har hatt varierende mengde søknader til høgskolens vikarstipend, men søknadene har oftest holdt en høy kvalitet. I perioden har seks prosjekt hatt midler via vikarstipendordningen. Flere seniorstipend er gode utviklingsprosjekt.
Forskning og utviklingsarbeid fordeler seg ujevnt i avdelingen. En grunn er fordelingen av forskningskompetanse - det vil si andel høgskolelærere. Med unntak av bioingeniør- og reseptarutdanningen er andelen førstestillinger lik null eller meget lav. Avdelingen har hittil ikke satt av stillinger til FoU, men har hatt mindre interne vikarstipend. Flytting av stillingsressurser fra utdanninger med liten FoU-kompetanse og -aktivitet er vanskelig, fordi behovene for faglig kompetanse er ulike. Avdelingens interne FoU-stipend gjør at flere høgskolelærere kan delta i utviklingsarbeid under veiledning av FoU-kontakt eller en med forskningskompetanse. Over 20 prosjekter er tildelt interne stipend i styringsperioden.
For 2000 er det satt av i alt kr. 700.000 av strategimidlene til FoU, inkludert stipend- og noe utstyrsmidler til ADA/PEDIT/VIS-prosjektene. I tillegg kommer midler veiledning av prosjekt i bevegelseslaboratoriet. Dette er i tråd med avdelingens FoU-strategi.
ADA-, PEDIT- og VIS-prosjekt
Pedagogisk Utviklings Senter hadde i 1999/00 et avdelingsovergripende utviklingsprosjekt, PEDIT I. Målet var å bygge opp kompetanse i informasjons- og kommunikasjonsteknologi og utvikle nettsteder og studieopplegg ved hjelp av teknologien. Avdeling for helsefag hadde med syv deltakere fra seks utdanninger som utviklet kurs for grunn-, faglig og tverrfaglig etter- og videreutdanning. Resultatene er presentert på fagdager og FoU-dager i avdelingen og høgskolen. PUS har utarbeidet sluttrapport.
PEDIT-prosjektet videreføres i 2000/01. Anette Borander og Brian Ellingham har fått ADA-stipend stilsvarende 50% stillingsressurs i ni måneder for å lede og utvikle nye PEDIT- prosjekt. Halvdelen av stipendet kommer fra PUS og halvdelen fra HFs strategipott. I høst starter avdelingen fire nye PEDIT II prosjekter. Femten personer vil delta i et mindre IKT-prosjekt; VIS. Avdelingen legger nå kompetansegrunnlaget for virkelig å bli synlig på nettet.
Dekan har gjennom styringsgruppen for PUS fått god informasjon og har fulgt opp initiering, søkning og deltakelse. Gjennom arbeidet har avdelingen klart å få med mange deltakere på alle nivå, både i fjor og i år. Derfor er det svært gledelig at vi ser konkrete resultater som i fremtiden kan bidra til nettbaserte kurs og utdanningstilbud.
Bevegelseslaboratoriet
I kjelleren i Katti Anker Møllers hus ligger en betydelig FoU-kilde;
bevegelseslaboratoriet.
Avdeling for lærerutdanning har også investert i og bruker utstyr
i laboratoriet. Her er det mulig å utføre bevegelsesanalyser og
fysiologiske målinger for FoU og i undervisning. To dr. grads- og noen
utviklingsprosjekt er knyttet til laboratoriet. I fjor tilbød avdelingen
60 timers tverrfaglig MAT-labkurs knyttet til denne form for bevegelsesanalyse.
Strategimidler finansierte kurs og programvareinnkjøp. I år brukes
strategimidler til 200 timers veiledning av prosjekter for å kunne bruke
teknologien. Høgskolen har nå gått inn for ett professorat
og en professor II stilling knyttet til laboratoriet. En del av de påkrevde
utbedringer og vedlikehold av utstyret blir gjort ved strategimidler i år.
FoU-rapportering
Avdelingen nærmer seg målet; FoU skal utgjøre minst 15% av årsverkene. Årlig rapportering ligger i høgskolens FoU-base og rapporter til styret (S-sak101/99, 53/00). Rapportering av resultater og formidling er omtalt i avdelingens FoU-årsrapport for studieåret 1997/98, 1999/00 og for våren 1999. Den siste er også å finne på hjemmesiden.
ETTER- OG VIDEREUTDANNING (EVU)
Høgskolen fikk våren 2000 en EVU-strategi (HiOnotat 29,1999). Forslag til strategi- og handlingsplan for EVU ved Avdeling for helsefag, er skrevet av EVU-koordinator. Forslaget er diskutert i avtroppende lederteam og avdelingsstyre, og vil bli behandlet høsten 2000.
Ved høgskolen og i landet mangler videreutdanninger for de profesjoner avdelingen utdanner til. Vi har blant annet merket vansker med å skaffe høgskolelærere som fyller kravet om minst 4-årig høgere utdanning. Små fagområder bidrar til at grunnlaget for å drive videreutdanninger er vanskelig - både faglig og økonomisk. Avdeling for helsefag ønsker å satse på videreutdanninger satt sammen av noen felles moduler og noen fagspesifikke moduler. Etterutdanning, kurs og seminarer har vi tilbudt lite eller intet av - her ligger mange muligheter for å skreddersy tilbud utfra behov i praksisfeltet. Erfaringene med å få med faglig personale involvert i utvikling av etter- og videreutdanninger, tilsier at det må avsettes tid i arbeidsplanene. Avdelingen har satt av strategi-/omstillingsmidler til frikjøp av personale i 1999 og 2000.
Videreutdanninger innenfor budsjettrammen
Tradisjonelt har utdanningene stått for etter- og videreutdanninger enten de er fagspesifikke eller tverrfaglige. Over avdelingens budsjett tilbyr vi videreutdanning for bioingeniører (20VT) og tverrfaglig praksisveiledning i helse- og sosialfag (10VT).
På initiativ fra dekan søkte og fikk høgskolen syv nye studieplasser til fordypning i histopatologi fra helsedepartementet. I tillegg tilbys fordypning i klinisk kjemi og mikrobiologi. Mjøsutvalget kan åpne for Mastergradstudier ved høyskolene. Videreutdanningen for bioingeniører kan bli en del en Mastergrad.
Tverrfaglig videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid (HEFFA)
En helt ny tverrfaglig videreutdanning starter høsten 2000; helsefremmende
og forebyggende arbeid. Fysioterapeut- og ergoterapeututdanningen har sammen
med representanter fra Folkehelsa utarbeidet fagplanen som ble godkjent i avdelingsstyret
10.11.99. I arbeidet med undervisningsplanen har også mensendieckutdanningen
deltatt. Strategimidler og støtte fra fysioterapeutenes Fond har gjort
planarbeidet mulig. Finansieringen av studiet skjer ved egenandeler og ved å
omdisponere 10 av 30 plasser fra praksisveilederstudiet.
Videreutdanning for radiografer
På oppdrag for helse- og sosialdepartementet har vi i samarbeid med Det Norske Radium-hospital hatt ansvar for Stråleterapeututdanningen. Våren 2000 - endelig - støttet KUF søknaden om en kompetansegivende stråleterapeututdanning på 20 vekttall. Studieplanen er godkjent i styret 19.02.98 og 12.05.00. Radiografutdanningen har hatt møter med Høgskolen i Gjøvik som etablerte videreutdanning i datateknikk og digital billedbehandling (10VT). Målet er at radiografutdanningen utvikler en videreutdanning (10VT) som kan utgjøre en helhet med tilbudet fra HiG. Aktuelt er mer radiografiske emner, strålehygiene og relasjonell kompetanse.
Videreutdanninger for fysioterapeuter
Fysioterapeututdanningen har hatt muligheten til å utvikle og gjennomføre fagspesifikke videreutdanninger finansiert gjennom Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Januar 2000 startet videreutdanning i fysioterapi for barn (10VT). Studieplanen er godkjent i avdelingsstyret 20.10.99 og i styret 11.11.99. Den andre og siste videreutdanning i psykosomatisk og psykiatrisk fysioterapi ble avsluttet våren 2000. Studiet erstattes av ny tverrfaglig videreutdanning. Videreutdanning i forebyggende fysioterapi (10VT) er erstattet av ny tverrfaglig videreutdanning (HEFFA). Rapport fra faglig virksomhet finansiert av Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter foreligger.
Den andre videreutdanning i manuell terapi (MT, 20VT) ble avsluttet desember 1998. Nytt opptak ble utsatt på grunn av situasjonen ved utdanningen, ikke minst ledelsens arbeids-belastning like etter flyttingen. Yrkesfeltet har arbeidet for å få lagt studiet til Universitetet i Bergen. Fortsatt gjenstår KUFs godkjenning av manuell terapi som 40VT universitetsstudium. Studieleder har arbeidet aktivt i NFF og Fondet, i full forståelse med dekan, for få midler til MT-studiet i år - uten å lykkes. Vi vurderer det som utrolig fruktbart for fagmiljøene, ikke minst for studentene at kliniske videreutdanninger knyttes til grunnutdanningene.
Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid
I 1997 kom en ny Rammeplan for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid.
Forslag til Fagplan for felles grunnmodul (10VT) er utviklet av en tverrfaglig
arbeidsgruppe. Høgskolen bevilget kr. 100.000 til utviklingen av dette
nye tverrfaglige studietilbud. Det ble søkt departementet på vegne
av avd Avdeling HF og ØKS og vi fikk 30 (1/1) studieplasser.
Personale ved fysioterapeututdanningen har utviklet fordypningsdelen i fysioterapi
med støtte fra Fondet. Ergoterapeututdanningen har bidratt til fordypningsdelen
i psykososialt arbeid.
Etter forslag fra dekanene ved avdeling HF, SU og ØKS, vedtok de tre avdelingsstyrene en styringsmodell for studiet som var ny i høgskolen. Det ble oppnevnt en styringsgruppe med alle tre dekaner, to studenter og en lærerrepresentant. Styringsgruppen fikk delegert myndighet fra hvert avdelingsstyre. Den har tatt stilling til overordnede spørsmål som budsjett, fagplaner for tre fordypningsdeler, fellesdelen og budsjett. Administrativt ligger studiet til avdeling SU. Studieleder har vært Berit Wold. Prosjektkoordinator Anne Margrethe Holmboe har bidratt til tverrfaglig profil i den daglig drift av studiet.
Studiet er blitt tverrfaglig- reelt! Fortsatt er det lettere å rekruttere faglig personale fra sykepleierkretser, men studentmassen er tverrfaglig. Vi mener at måloppnåelse om reell tverrfaglighet henger sammen med styringsmodellen. Å følge utviklingen av et nytt studium gjennom arbeidet i styringsgruppen har vært spennende og lærerikt. For dekanene er gjensidig læring av hverandre blitt et verdifullt resultat av deltakelse i styringsgruppen.
Etterutdanning i helhetlig, tverrfaglig rehabilitering
Avdeling for helsefag har på oppdrag for Sosial- og helsedepartementet utviklet et etterspurt kurs i rehabilitering. I løpet av to år, 1998-99 er det gjennomført 19 kurs fordelt på 12 fylker og 5 helseregioner. Primus motor og prosjektleder har vært Trine Grønn . Hun har kvalitetssikret alle deler ved prosjektet - ikke minst kursets innhold og form. Viktige samarbeidspartner var FFO, Kommunal Kompetanse og Høgskolen i Bergen. Gerd Bjørke ved PUS har vært sentral i utviklingen og gjennomføringen av et kurslederkurs med sikte på kvalitetssikring av gjennomføring av kursene. I 2000 har avdelingen ansvar for å sikre en desentralisert spredningsmodell for etterutdanningskurset. Ansvar for videreføringen overføres til lokale høgskoler i gjenværende fylker samt i Hordaland og Oslo. Avdelingen beholder et faglig oppfølgingsansvar gjennom kurslederopplæringen og aktiv bruk av felles kurslederforum på nettet. Prosjektet gir avdelingen inntekter som kan brukes i videre satsning på rehabilitering. Nå samarbeider avdelingen med Opplæringsetaten i Oslo om tilby kurspakken i rehabilitering til alle bydeler. Det finnes prosjektrapporter og evalueringsrapport fra AFI. Kurset i helhetlig, tverrfaglig rehabilitering er omtalt i St.meld. 21, 1998-99.
Etter- og videreutdanning inn i høgskolen
Høgskolen har valgt ut to EVU-satsningsområder: "Rehabilitering"
og "Oppvekst i storby".
Avdeling for helsefag ved Trine Grønn, har ansvar for rehabiliteringsprosjektet,
som høgskolen har støttet med kr 75.000. Det foreligger en fremdriftsplan.
Satsningen på rehabilitering er grunnen til at strategimidler ble brukt
og mange kunne delta på årets Nasjonale Rehabiliteringskonferanse,
blant annet dekan, prodekan og VEKS-koordinator.
Rehabilitering er omtalt i budsjettdokumentene for høgskolen som et satsningsområde. Nødvendig innspill og arbeid er gjort av dekan og EVU-koordinator i dekanmøter, høgskoleråd, EVU-forum og andre kanaler for å få frem et satsningsfelt som kan bidra til FoU og EVU innen avdelingens fagfelt. Høgskolen har en unik kompetansebredde og dybde med mer enn 20 profesjonsutdanninger fordelt på 7 avdelinger. I tillegg kommer ressurser og kompetanse ved høgskolens sentre.
Vi ser store muligheter for å kople fremveksten av etter- og videreutdanning sammen med FoU - særlig utviklingsarbeid, innen avdelingen. Avdeling for helsefag har ubrukte muligheter til gjensidig, fruktbart faglig aktivitet gjennom etter- og videreutdanningsfeltet.
Høgskolens strategiplan for internasjonalisering tok vi tidlig tak i. En arbeidsgruppe ledet av Ingrid Narum oppnevnt i 1997, utformet avdelingens strategi for internasjonal virksomhet. Planen er vedtatt i desember 1999 (ASHF 57/99), og finnes i særtrykk og på hjemmesiden.
Utvalg for internasjonale kontakter
Avdelingens utvalg for internasjonale saker har vært ledet av kontorsjef
Aslaug Hafskjold.
En faglig tilsatt med ansvar for internasjonalisering fra hver utdanning deltar
i utvalget.
I tillegg deltar medlemmene i høgskolens internasjonale møter.
Dekan har deltatt i enkelte sentrale møter som ved besøk fra utenlandske
institusjoner og årlig møte mellom avdeling og internasjonal enhet.
Møtene har bidratt til forståelse, oversikt og informasjonsutveksling.
Besøk til og fra andre land
Student- og lærerutvekslingen ved avdelingen har vært tiltakende i styreperioden. I 1999 reiste 3 lærere ut og 4 kom hit. For 2000/01 er det søkt om 15 lærerutvekslinger. Antall studentutvekslinger har økt. Over 8% av studentene dro ut i minst tre måneder i 1999. Mottak av studenter er derimot 1,8%. Fortsatt er det en skjev fordeling- 4 utdanninger, og særlig fysioterapeutstudentene står for hoveddelen av utvekslingen. Bioingeniørutdanningen har utviklet en internasjonal videreutdanningsmodul - som den eneste.
Vi har flere avtaler innen ERASMUS og NORPLUS samt egne bilaterale avtaler
innen Europa. I tillegg samarbeider vi med enkelte utdanninger i Øst-Europa,
Vietnam, Guatemala, USA, Australia, Namibia, Zimbabwe, Sør-Afrika. Rapport
for avdelingens internasjonale virksomhet som avtaler, student- og lærerutveksling
finnes i høgskolens styresak 38/2000.
Avdelingen har hatt besøk fra mange Nordiske og Vest- Europeiske land,
i tillegg Latvia, Litauen, Australia, og Kina for å nevne noen der dekan
har deltatt i møter sammen med utdanningene. Viktige møtepunkt,
og ikke sjelden finner vi i samtalene flere samarbeidsfelt enn den utdanning
som var først kontaktet. Dekan har hatt mulighet til sikre at de faglige
nettverket favner flere, der dette er naturlig.
For dekan har det vært nødvendig og god avlastning at kontorsjefen har tatt fullt og helt hånd om administrative oppgaver knyttet til avtaler, student- og lærerutveksling. På dette feltet har administrasjonen fungert flott, og gjort det mulig for dekan å bruke tid og krefter på faglige sider ved besøk til avdelingen og ved studiereiser.
Avdelingen har en liten engelsk informasjonsbrosjyre. Starten av tannteknikerutdanningen og nye fag-/studieplaner krever revisjon. Nye fag-/studieplaner inneholder vektting i ECTS og er oversatt til engelsk. ECTS-kataloger er på trappene.
Internasjonalt arbeid favner mer enn student- og lærerutveksling. Ingvil Øien har deltatt i innledende arbeid om Arkhangelsk prosjekt med Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Hun var med til Arkhangelsk i 1998 med tanke på utvikle re-/habiliteringsprogram. Ergoterapeut-utdanningen samarbeider med Litauen om oppbygningen av ergoterapeututdanningen der. Warszawa vil gjerne starte samarbeid om oppbygning av fysioterapeututdanning. Avdelingen har støttet med strategimidler. Nye retningslinjer for reisestipend er vedtatt i mai 2000(32/00).
Studiereiser
Videreutvikling av gode studietilbud forutsetter innspill fra andre land og er viktig i fag- og studieplanarbeid. Dekan og studieledere har en viktig oppgave i å representere avdelingen utad, tilbakeføre informasjon og bidra til å knytte kontakter. Studiereiser har vært en kilde til faglig og mentalt påfyll i dekanfunksjonen. Det har gitt muligheter til å bli kjent med andre lands måter å forstå og utvikle faglig virksomhet. Rektor, prorektor og dekaner har reist på en studietur årlig. Faglig program har vært stramt, men reisene har samtidig bidratt til at vi er blitt kjent, forsterket tilhørigheten og skapt grunnlag for gjensidig forståelse.
Dekanturen i 1998 til Sverige hadde fokus på høgskolenes studiekvalitetarbeid, informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I tillegg fikk jeg anledning til egne møter ved bioingeniør- ergoterapeut-, fysioterapeututdanninger i Stockholm og Örebro. Rapport er skrevet.
Høsten 1998 reiste avdelingens faglig ledergruppe og studieadministrativ kontorsjef til Linköping og Örebro. Vi møtte ledelse for helsefagavdelinger og diskuterte studieopplegg, læringsformer og organisering. Det var gode mulighet for videre diskusjoner ved de enkelte utdanninger. Samarbeid mellom bibliotek og utdanninger, bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi var spennende å lære om. Vi fikk mange nyttige innspill til VEKS, fag- og studieplaner og omstillingsarbeidet i avdelingen. Rapport foreligger.
Våren 1999 reiste dekan og prodekan til Wien og deltok i 19th World Conference on Open Learning and Distance Education. En konferanse med over 900 innlegg og postere. For dekanatet var konferansen; rett innhold til rett tid, med bakgrunn i PEDIT-satsningen. Vi fikk mange og ulike perspektiv på læring og pedagogiske utfordringer. Prodekanvervet har ingen "gulerøtter", og i hverdagen har dekanatet lite tid til sammen å løfte blikket. Vi vurderer det som utrolig verdifullt, og hyggelig, med en årlig studietur for felles faglig påfyll og tid til refleksjon og diskusjon underveis.
Dekangruppen reiste i 1999 til Palestina og Israel - en tur hvor vi virkelig hevet blikket langt ut. Vi fikk mange inntrykk i møtet ulike kulturer, universiteter, utdanningsmyndigheter og rehabiliteringsprosjekt. Studieturen ga meg andre og nye perspektiv på flere områder. Vi knyttet kontakter med mulige samarbeidspartnere innen flerkulturell forståelse, rehabilitering, menneskerettigheter og egne fagområder. Vi besøkte Gaza, Nablus, Betlehem, Ramallah, Øst- og Vest- Jerusalem. Rapport finnes i HIOnytt. Høgskolen har nå inngått kontrakt med An-Najah University, og satt av midler til samarbeid, lærer- og studentutveksling med Palestina.
Våren 2000 gikk dekanturen til Dublin. Fokus var høyere utdannings rolle og samspill med yrkesfeltet i "Irlands Økonomiske Under". Vi besøkte to universitet, Media Relations Europe og Higher Educational Autority. Særlig inspirerende var det å lære om hvordan FoU gikk hånd i hånd med samfunnets satsninger og ga gjensidig berikelse - faglig og økonomisk. Organisering av utdanningsinstitusjonene var et naturlig tema i påvente av Mjøsutvalget.
COHEHRE-nettverket
Februar 1998 var avd Avdeling for helsefag og for sykepleie ansvarlig for COHEHRE- konferansen (Consortium of Institutes of Higher Education in Health and Rehabilitation in Europe). Ingrid Narum ledet konferansekomitéen. Vi fikk god hjelp til de tekniske sider av arrangementet fra IT, AV og kantinen. Temaet var "Education Health Professionals in Age of Technology". Fra avdelingen deltok over tyve personer. Konferansen ble svært godt evaluert.
COHEHRE-nettverket har vist seg særlig nyttig for de terapeutiske utdanningene, men også bioingeniørutdanningen har funnet samarbeidspartnere i nettverket. Dekan sitter som høgskolens representant i generalforsamlingen. To vesentlig endringer er gjort i perioden. Fra 2001 blir det ikke to, men en konferanse i året. Fokus er flyttet fra fagspesifikke tema til flere- og tverrfaglige tema og fem grupper. Temagruppene er tverrfaglige og i stikkord; mor og barn, eldreomsorg, studentsentrert undervisning/læring, informasjons- og kommunikasjons-teknologi samt studieledelse/internasjonalisering. Fagplan for VEKS, gjennomføring av VEKS I er presentert ved dekan.
Erfaringen er god med at studieleder besøker vertslandets institusjoner i tilknytning til konferansen, og særlig aktuelt for å vurdere og bli kjent med nye samarbeidspartnere. COHEHRE -deltakelse kan gi inspirasjon og læring for mange og gir mulighet for å prøve egen formidling på engelsk.
Dekan har opplevd å kunne representere avdelingen og utdanningene på bakgrunn av egen oversikt og innsikt i sterke sider og utfordringer ved utdanningene. Tilbakeføring av informasjon, ideer og kunnskap til fellesskapet har skjedd i ulike fora.
Fortsatt bygger mange ved avdelingen opp egen formell kompetanse. Høsten 2000 er det for første gang høgskolelektorer eller høgskolelærere som er i gang med hovedfag ved alle åtte utdanninger. Over halvparten av det faglig personale har nå minst lektorkompetanse. Syv har søkt om fullføringsstipend, og minst like mange har begynt på hovedfag. En utfordring fremover er å få opp andelen førstestillinger og gjerne blant de yngre lærerkreftene.
Fortsatt mangler vi kvalifiserte søkere og nok søkere til høgskolelærstillingene. Særlig sliter radiograf-og ergoterpeut- samt delvis mensendieck- og reseptarutdanningen. En årsak er mangel på fagspesifikke videreutdanninger. Antakelig kan en ikke se bort fra at det ryktes i små fagmiljø høgskolens harde krav til profesjonsutøvere som vil bli fast tilsatt som lærere; 20-30 vekttall og høgskolepedagogikk svarende til 10 vekttall i studiearbeid på tre år - samtidig i ny yrkesrolle som lærer! Mulig stopper dette enkelte fra å søke. Avdelingen har gjort flere henvendelser om forholdet - uten resultat. Faglig ledergruppe har diskutert og funnet ut hvordan kompetanseoppbygning skal komme til uttrykk i arbeidsplanene. En hensikt er å sikre likebehandling av personalet.
Kompetanseløftet har kostet avdelingen og særlig store utdanninger dyrt - resultatet er strammere økonomi og færre tilsatte. For å gjenta - hovedfag bidrar ikke til flere hender til instruksjon og veiledning i ferdigheter eller på verksteder og laboratorier. Avdelingen fikk omstillingsmidler to år, men dekan og avdelingsdirektør har ikke lykkes med å argumenter for økte lønnsmidler i budsjettet. Kompetanseløftet tilsvarer et kutt på ca 2,5% - ingen annen avdeling kan konkurrere med oss her!
Kompetanseoppbygningsprosjektet
Hovedfagsstudiet - spesielt tilrettelagt for lærere ved helsefagutdanninger ble høytidelig avsluttet i desember 1999. Hovedfagsstudiet var et samarbeidstiltak i perioden 1990-1999 mellom Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk og Høgskolen i Oslo, Avdeling for helsefag (Fysioterapeututdanningen før 1996). Tiltaket ble startet for å møte kravet til høyere formell kompetanse for lærere i helsefagutdanninger. KUF støttet tiltaket og bevilget midler til prosjektet. Koordinator for studiet Gerd Bjørke hadde sammen med koordinatorer fra Institutt for spesialpedagogikk, en helt sentral og avgjørende funksjon for planlegging, tilrettelegging og gjennomføringen av kompetanseoppbygningsprosjektet.
54 studenter har avlagt hovedfagseksamen ved dette midlertidige deltidstudiet - en stor andel fra avdelingen. Flere av kandidatene har oppfylt kravene til og fått tildelt cand.san.grad. Kompetanseløftet har vært et nødvendig og viktig bidrag for styrke undervisning, forskning og utviklingsarbeid ved helsefagutdanninger ved høyskolene i Akerhus, Buskerud, Vestfold og Oslo. HiOnotat 12, 1997 og 14, 15, 16 og 30, 1999 er artikkelsamlinger fra hovedfagsprosjektet. Årlige rapporter og en avsluttende rapport er utarbeidet av Gerd Bjørke.
Administrativ kompetanse
Administrasjonen forventes å fungere profesjonelt og dekke mange nye og andre oppgaver fremover. Behovet for kompetanseutvikling for administrativt tilsatte er aktualisert gjennom arbeidet med omstilling og omorganisering i avdelingen. Hittil har avdelingen ikke hatt en plan for kompetanseoppbygning blant teknisk og administrativt personale.
Fagdager, personalseminar og avdelingstreff
Avdelingens personale har få møteplasser og møtepunkt i hverdagen. Vi har hverken felles møterom, spiserom eller ekspedisjon - ingen vannpost. I løpet av perioden har vi prøvet å få til noen sosiale, noen mer faglige og administrative arenaer.
Fagdag
Tradisjonen med fire FoU-dager i året er videreført. Vi har i tillegg hatt en til to fagdager i løpet av vårsemesteret. Fagdagene har vært brukt til å sette felles tema på dagsorden. I 1998 var tema og gruppearbeid fag- og studieplanarbeid ved T. Ålvik, A. Havnes og G. Bjørke.
1999 var informasjons- og kommunikasjonstekonolgi fagdagtema - en oppfølging av personalseminaret og startskudd for PEDIT I. Nyttig bruk av teknologi i hverdagen og praktiske eksempler fikk vi fra G. Jamissen, H. Jacobsen, N. Rigault, G Bjørke og T. Klavness. Seminaret ble etterfulgt av kurs i litteratursøkning over nettet. Vi valgte å forankre VEKS I med tilhørende prosjektoppgave gjennom en felles seminardag i april samme år.
I år satte vi fokus på møtet med helsetjenesten ved J. Magnus, og helse- og sykdomsforståelse ved S. Begnum. Valg av tema sprang ut av personalseminaret høsten 1999.
Personalseminar
Avdelingens aller første personalseminar var lagt til Sundvolden i oktober 1997 med overskrift;" Avdeling for helsefag - hvor står vi - hvor går vi". Vi hadde innledere utenfra og temaene var knyttet til ny Lov om helsepersonell, handlingsplan for helsepersonell, fremtidige helseperspektiv og høgskolens utfordringer som følge av kompetansereformen. Innledere var C.Ursin, E. Steen, C. Rø og B.Pettersen. Dekan fikk anledning til å presentere egne visjoner, tanker og forslag for styringsperioden etterfulgt av tverrfaglige gruppearbeid.
"Med veks(t) i kikkerten" var headingen for seminaret på Hankø i 1998. Høgskolen hadde da startet arbeidet med endring og omstilling, så rektor innledet til diskusjonen. A. Hetle tok opp egen mestring og ansvar for omstilling. De faglige tema var aktuelle for fagplanarbeidet; studentenes læring, evaluering, felles undervisning og bruk av IKT. Innledere var H. Høivik og A. Havnes. Anne Berit Grindstad presenterte evalueringen av Lille-VEKS. Underveis var det gruppediskusjoner - mange i rene faglige og administrative grupper.
Høsten 1999 var vi på Bolkesjø under paraplyen " Bevegelse i tiden". Nytt av året var innlagte bevegelsesminutter ved Gunn Engelsrud. En dag var satt av til studiekvalitet og S. Begnum presenterte datamateriale og tolkninger for avdelingen hentet fra høgskolens studentundersøkelse (HiOrapport 11, 1999). Rektor fokuserte på utdanningspolitikk og økt konkurranse om studenter og midler. Prorektor hadde et flott foredrag om skjønnhet og magi - til ære for tannteknikerutdanningen. Neste dag var tema FoU ved T.Tefre og G. Engelsrud med tilhørende gruppearbeid. Til sluttet et innsmett om EVU ved T. Grønn. Administrativt personale hadde delvis eget program der administrativ omstilling var tema.
Personalseminarene er evaluert i ledermøter som nødvendige i en spredd og mangfoldig stab. Avdelingen har valgt å bruke strategimidler og å legge inn to dager i arbeidsplanene for å kunne realisere seminarene. Det er neppe mulig å gjøre alle til lags hverken innhold og form. Sosialt har personalseminarene vært verdifulle. Personalet kan sjelden møtes ved et felles måltid og det er lite tid til uformell prat. Det er bakgrunnen for at vi fra 1997 begynte med felles jule- og sommeravslutninger. Korte, hyggelige markeringer av at travle semestre er over. De fleste av oss er kjent på en helt annen måte nå, enn vi var for tre år siden.
ADMINISTRATIV OMSTILLING I AVDELINGEN
Avdeling for helsefag har fra høgskolen ble opprettet, hatt en modell med todelt ledelse også på utdanningsnivå. Flere utdanninger hadde to sidestilte undervisningsledere, som var en del av avdelingsadministrasjonen, hvilket gjorde bildet ytterligere uklart. I etterkant mener vi det kan ha bidratt til uklarhet av studieledernes lederrolle.
Tverrfaglige studieopplegg som VEKS, krav til dreining mot mer etter-, videreutdanning og inntektsbringende faglig virksomhet, gir andre utfordringer til administrasjonen enn vår desentraliserte modell har vist seg å mestre. Saksforberedelse og oppfølging av styrevedtak har vært skadelidende i perioden. Modellen har heller ikke sikret kapasitet og kvalitet i saksbehandling til avdelingsledelsen, dekanatet, faglige koordinatorer og alle studieledere. Tilsetning av to kontorsjefer har bedret situasjonen, ikke minst for avdelingsdirektøren.
Både avdelingsdirektøren og undervisningsledere opplever at de har hatt for store og brede saksfelt. Studieledere ved utdanninger som har tilstrekkelig administrativ kompetanse og ressurser, har til daglig opplevd å ha god og viktig støtte i undervisningslederne. Fordelingen av administrativt personale har blitt tiltakende ujevn etter hvert som antall utdanninger, studenter og faglig aktivitet har økt. Forventninger til profesjonalitet og service fra faglig og administrativt personale vil antakelig kreve økt bevissthet og en viss omstilling for flere.
Høgskolens styre (101/99) har pålagt avdelingen å finne frem til mer funksjonsorganisering av de administrative tjenestene. Avdelingsdirektøren og administrativt personale har arbeidet med ny modell i nesten to år, og forberedelsene startet i forrige styreperiode. Omstillingen og endringsforslagene har skapt uro i miljøene. I mars 2000 vedtok avdelingsstyret administrativ omorganisering og ga fullmakter til avdelingsdirektøren. I perioden april til juni hadde den oppnevnte styringsgruppen og referansegruppen fire møter hver. De ble forelagt forslag om organisasjonskart, dimensjonering, saksområder, ekspedisjon, ombygning og gjennomføring.
1.08.00 vil Avdeling for helsefag ha en ny organisasjonsstruktur av administrasjonen, og ha utformet den foreløpig beskrivelse av nye myndighets-, ansvars- og oppgavefordelinger. Vi håper resultatet vil bli integrering av faglig og administrativ virksomhet. Målet er at faglige ledere og koordinatorer får samordnede, nødvendige administrative ressurser og kompetanse gjennom enhetene: Personal/økonomi/drift og Studieadministrasjon. Undervisningsledernes kompetanse kan bli verdifull i deres nye posisjoner som rådgivere og ledere av administrative team og saksområder.
Et annet mål er bedre kvalitetssikring av de studieadministrative tjenester i grunn-, etter- og videreutdanninger. Vi mener samling av studieadministrativt personale og tjenester er et viktig bidrag for å sikre likebehandling i studentsaker. På sikt skal service og informasjonsflyt bli mer likeverdig fordelt på studentgruppene og antakelig bedre.
Informasjonsflyten i avdelingen har blitt betraktelig bedre etter at hjemmesiden er kommet på plass og en person har ansvaret for denne. I forkant av avdelingsstyrene har det vært avholdt korte informasjonsmøter for personalet. Der har det vært muligheter for å stille spørsmål. Vi har også brukt informasjosmøtene til å få korte innlegg fra studiereiser og dagsaktuelle saker.
Avdeling for helsefag har i styreperioden også vokst i bygningsmasse.
Fysioterapeut- og ortopediingeniørutdanningen flyttet fra Pilestredet
56 til Elisabeth Lampes hus midt i studiestarten 1998. Ferdigstillelsen av dette
bygget markerte slutten på et langt byggeprosjekt. Prosjektgruppens arbeid
ble ledet av Anne Beate Aubert. Tannteknikerutdanningen flyttet inn i Fyrhuset
i februar 2000, og endelig kunne studentene ved utdanningen ta i bruk verkstedene.
All byggevirksomhet og flytting med tilhørende planlegging og vedtak
har til tider betydd travle dager for avdelingsdirektøren
Aktiviteten er spredd i 5 bygninger; Katti Anker Møllers hus, Eva Balkes hus, Anne Sethnes hus, Elisabeth Lampes hus og Fyrhuset. Under arbeid er radiografutdanningens nye undervisningslokaler i Falbes gate. Radiografutdanningens personale samles på toppen i Eva Balkes hus. Personalet vil ved studiestart 2000 være spredd over 17 etasjer!
I disse dager blir første etasje i Katti Anker Møllers Hus bygget om og avdelingen får en felles studentekspedisjon. De fleste som arbeider med studieadministrative oppgaver blir samlet i denne etasjen.
Avdelingen har og trenger mye og dyrt utstyr for å sikre studentene undervisning
i basale og nødvendige ferdigheter før eksterne praksisstudier
tillates. Situasjonen er alvorlig. Om ikke reinvesteringer skjer kan vi stå
i fare for ikke å kunne i vareta nødvendig ferdighetstrening.
Utstyr som ikke vedlikeholdes eller skiftes kan også føre til skade
på pasienter og studenter.
Avdelingens utstyr til minst 30 millioner kroner pluss datautstyr, skulle tilsi vedlikehold, fornyelse og nedskrivning for millioner hver år. Teknologiske utviklingen i yrkesfeltene og økt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi som en del av yrkesutøvelsen og studieoppleggene vil kreve ytterligere investeringer og oppdatering.
Høgskolen søkte KUF og fikk 2.2 millioner til digitalt utstyr
ved radiografutdanningen i år.
Uten denne bevilgningen sto utdanningen i fare for å bli akterutseilt
i forhold til yrkesfeltet.
Dekan har arbeidet systematisk for å få større utstyrsmidler
til avdelingen. Det var svært gledelig at høgskolestyret plusset
på årets bevilgning med 800.000 (8/00) Avgjørende var vedtaket
i fjor om å prioritere utstyr til laboratorier, verksteder og poliklinikker
(12/99).
Midlene sikret automater til undervisning i klinisk biokjemi. Et annet viktig
vedtak er gjort, etter forslag blant annet i høgskoleråd, i fremtiden
skal høgskolen ha en nedskrivningsplan (32/00).
TIL SLUTT
Tre år oppleves som en kort styreperiode i en stor og sammensatt avdeling
ved landets største profesjonshøgskole. Det tar tid å lære
å kjenne handlingsrommet og ta det i bruk. Egen oversikt, innsikt og forståelse
har vært en forutsetning for å kunne utøve faglig ledelse.
Det har bidratt til at jeg har hatt mot til, valgt og kunnet gå inn i
saker for å påvirke veivalg og utvikling - bruke myndigheten som
faktisk ligger til dekanfunksjonen. Enkelte oppgaver er lite lystbetont - de
følger med vervet - hvilket ikke alltid er synlig for andre. Ikke alle
mål er mulig å nå, og ikke alle oppgaver lar seg løse
- jeg har valgt å legge inn kreftene, der jeg hadde tro på endring,
omstilling og utvikling for å nå målene.
Jeg har sett verdien i å kunne se saker fra flere synsvinkler og posisjoner
for å kunne tenke langt fremover og utvikle strategier. Studentene har
mange ganger bidratt og imponert meg.
I dekanvervet har jeg hatt mulighet til og vært med å sette agendaen
- blinke ut mål, være med å vise vei og sette farten. Mange
har vært involvert og bidratt konstruktivt underveis. Uten samarbeid og
lagspill kunne ikke ledelsen fanget idéer eller drevet utviklingen fremover.
Å kjenne muligheter og utfordringer hjelper lite, om du ikke har eller kjenner redskapene. Du trenger å vite hvor styringsredskapene finnes, hvordan de kan brukes og hvem som kan bruke dem. Jeg har sett etter sammenhenger, samspill og muligheter til å bruke styringsredskapene sammen med andre. For å påvirke handlingsrommet og rammene for faglig virksomhet, har jeg brukt strategi-, budsjett og planarbeid, vedtak, strategimidler, ulike fora og nettverk. Vi har erfart hvor avhengig dekanatet, styret og faglig virksomhet er av en dyktig administrasjon. Faglig virksomhet er uløselig knyttet til samfunnsutviklingen og rammene rundt. Det tar tid å påvirke rammene - målrettet og kontinuerlig innsats - kan gi handlingsrom og bære frukter.
Vi har sammen beveget oss langt i samme retning, avdelingen, utdanningene, personalet og også studentene. Troen på og lysten til å være med å drive utviklingen fremover i mot en sterk og synlig avdeling har vært en drivkraft for meg, sammen med gleden over å se resultater.
Vi har begynt å kjenne landskapet avdelingen beveger seg i - et skiftende
terreng. Ny ledelse betyr ikke endring av terreng, men fortsatt krav til omstilling
og fleksibilitet for å mestre terrenget. Avdelingen er midt inne i omstillingsprosesser
faglig, pedagogisk og administrativt og kan trenge tydelig ledelse. Helsefagenes
fellesskap har styrket mangfoldet og er synlig. Avdeling for helsefag er i god
bevegelse fremover og i utvikling - måtte veksten få fortsette!
Vedlegg
Avdelingsstyret ved Avdeling for helsefag 1.08.1997- 31.07.2000
Dekan: Hanne Hagland
Prodekan: Goro Skou fra 14.04.98
Nina
Eitrem Haavie til 14.04.98
| Styremedlemmer: | Varamedlemmer: |
| Faglig personale: | |
| Bjarne Hjeltnes | Brian Ellingham |
| Anne-Lise Tamber | Anne Marie Krogdahl |
| Agnes Vinorum | Anne Aasness Marthinsen |
| Administrativt personale: | |
| Anne Berit Grindstad | Berit Tveit fra 24.3.98 |
| Simen Nørstebø til 24.03.98 | |
| Studenter: | |
| Eirik Sæther | Gjert Langseth |
| Helge Grindbakken | Åsne Aarskog |
| Geir Trume | Lotte Aune |
| Janne Wikheim | Marit Bakke |
| Leif Erlend Weinholdt | Karl Thomas Laupstad |
| Liz Helen Bjørnli Gunther |
Studieledelse ved Avdeling for helsefag 1.08.1997- 1.08.2000
| Studieleder | Stedfortredende studieleder |
| Bioingeniørutdanningen | |
| Siri Espelid Bratlid til 1.01.00 | Toril Tefre til 1.01.00 |
| Toril Tefre fra 1.01.00 | Gry Skår fra 1.01.00 |
| Ergoterapeututdanningen | |
| Dorte L. Norenberg til 1.01.00 | Katrine Lundgren 14.10.98-1.01.00 |
| Katrine Lundgren fra 1.01.00 | Brian Ellingham fra 1.01.00 |
| Goro Skou til 14.04.98 | |
| Fysioterapeututdanningen |
|
| Anne-Lise Tamber | Vegard Ytterland til 1.08.99 |
| Knut Fyrand fra 15.11.99 | |
| Mensendieckutdanningen | |
| Elin Håkonsen fra 1.01.99 | Anne Marie Krogdahl fra 1.01.99 |
| Anne Beate Aubert til 1.01.99 | Elin Håkonsen til 1.01.99 |
| Gretha Halvorsen til 1.05.99 | |
| Ortopediingeniørutdanningen |
|
| Inger Marie Starholm | Jarle Aga |
| Jarle Aga 15.09.98 - 1.10.99 | |
| Radiografutdanningen | |
| Randi Føleide | Agnes Vinorum |
| Reseptarutdanningen | |
| Anne Aasness Marthinsen fra 1.01.99 | Toril Larsen fra 1.01.99 |
| Oddbjørn Solli til 1.01.99 | Anne Aasness Marthinsen til 1.01.99 |
| Tannteknikerutdanningen |
|
| Anne Karin Larsen fra 1.08.99 | |
| Faglige koordinatorer | |
| FoU-leder: | |
| Gunn Engelsrud, 50% til 31.12.97 og 100% til 7.08.00 Forskningspermisjon:
50% 1.08.-31.12.97 og 70% 1.01.98-7.08.00 |
|
Ingvil Øien, 30% stillingsandel høsten 1997 |
|
Toril Tefre, 25% stillingsandel 1999 |
|
| EVU-koordinator: | VEKS- koordinator: |
| Trine Grønn fra høsten 1999 | Nina Eitrem Haavie fra 1.01.00 |
| Tove Kristiansen, 1.9.97 til 31.12.98 | Goro Skou og Liv Koppang VEKS I i 1999 |
| Anne Berit Grindstad, Lille-VEKS i 1998 |
Administrative ledere:
Avdelingsdirektør: Birgit Rimstad til 30.05.00 og Aslaug Hafskjold fra
30.05.00
Kontorsjef Aslaug Hafskjold fra 1.01.98 til 30.05.00 og Siri Lohne fra 30.05.00
Kontorsjef Anne Berit Grindstad fra 15.09.99
Undervisningsledere:
| Anne Beate Aubert | Anne-Sofie Falck-Ytter til 25.01.00 |
| Anne Berit Grindstad til 15.09.99 | Gretha Halvorsen til 1.05.99 |
| Unni Harildstad | Ingrid Narum til 1.01.98 |
| Olaug Spilde | Berit Tveit |
| Mari Vangdal til 1.05.00 |
Valgstyre for Avdeling for helsefag frem til 1.08.02
| Anne Berit Grindstad, leder | Varamedlemmer: |
| Inger-Lise Neslein | Knut Fyrand |
| Goro Skou | Marit Fougner |
| Karl Thomas Laupstad (student) | Nina E. Haavie |
| Anne Karin Larsen | |
| Mari Vangdal |
FoU-utvalg ved Avdeling for helsefag
FoU-leder: Gunn Engelsrud/Toril Tefre/Ingvil Øien, leder
Jarle Aga/Nana Lise Broch
Grethe Alve
Sigurd Haga
Phillipe Moh /Randi Føleide
Elin Stensvold / Bjørg Holmby
Rachel Michal Suissa/ Nina Eitrem Haavie
Ingvild Øien / Gerd Bjørke / Siri Tessem
Utvalg for internasjonale kontakter ved Avdeling for helsefag
Kontorsjef Aslaug Hafskjold, koordinator
Anne Beate Aubert
Anne Karin Larsen
Ingrid Narum/Anne-Lise Tamber
Inger Lise Neslein
Kari Opsahl
Oddbjørn Solli
Inger Marie Starholm
Agnes Vinorum
Utvalg for vurdering av studentsaker
| Prodekan Goro Skou, dekan Hanne Hagland, leder | Varamedlemmer: |
| Bjarne Hjeltnes |
Brian Ellingham |
| Anne Marie Krogdahl | Agnes Vinorum |
| Geir Trume/ Erlend Weinholdt (student) | |
| Helge Grindbakken/ Liz Helen Bjørnli Gunter | Karl Thomas Laupstad (student) |
Utvalg for opptak til videreutdanninger og hovedfagsstudier
Prodekan Goro Skou, leder
Dorte L. Norenberg til 1.12.99 deretter Philippe Moh
Jon Jensen/ Susan Arneskog(student)
Ann Elisabeth Gjerstad/ Susan Anderson/N.N.(student)
Utvalg for utvelgelse av ERASMUS-studenter
Lise Fogstad
Inger-Lise Neslein
Kari Opsahl
2 studentresentanter
Reisestipendutvalg
Dekan Hanne Hagland, leder
Nina Bugge Rigault
Elin Stensvold
Marianne Hegglund/ Silja Schou/Halvor Moen (student)
Rådgivende FoU-stipendutvalg
Dekan Hanne Hagland
FoU-leder Gunn Engelsrud/Toril Tefre/Ingvil Øien
Gunnhild Gaare
Grethe Alve
Representant i høgskolens stipendutvalg
Astrid Bergland
Vara: Dorte Lybye Norenberg / Gry Skår
Rådgivende skriftserieutvalg
Dekan Hanne Hagland
FoU-leder Gunn Engelsrud
Gerd Bjørke
Dorthe Lybye Norenberg til 1.12.99
Nils Olav Sjøberg
Toril Tefre
Komitè for opptak av privatister (oppnevnes av rektor)
Ellen Nebell, Vegard Ytterland frem til 1.08.99
2 studenter
1 fra studieseksjonen
Arbeidsgruppe for utarbeidelse av strategiplan for forskning og faglig utvikling
| FoU-leder Gunn Engelsrud, leder | |
| Grethe Alve | Nana Lise Broch |
| Gerd Bjørke | Sigurd Haga |
| Randi Føleide | Bjørg Holmbye |
| Nina Eitrem Haavie | Ingvild Øien |
Arbeidsgruppe for utarbeidelse av strategiplan for internasjonal virksomhet
Ingrid Narum, leder
Aslaug Hafskjold, sekretær
Beate Aubert
Inger-Lise Neslein
Kari Opsahl
Agnes Vinorum
Arbeidsgruppe for utarbeidelse av tiltaksplan for studiekvalitet
Prodekan Goro Skou, leder
Nina Bugge Rigault
Brita Marie Lund
Liv Toril Mytting (student)
Idun L. Rygg (student)
Arbeidsgruppe for utarbeidelse av fagplan for felles vekttall (VEKS)
Anne-Lise Tamber, leder
Anne Margrethe Holmboe
Nina E. Haavie
Anne Berit Grindstad
Arbeidsgruppe Fagplan tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid
Felles innledningsmodul (10VT):
Berit Wold, SU, leder Anne
Margrethe Holmboe, HF
Vigdis Hepsøe, SU Dorte
L. Norenberg, HF
Lene Bakke, ØKS
Fordypningsmodul i fysioterapi (10VT)
Kirsten Ekerholdt, Birgit Gunnari og Anne Margrethe Holmboe, HF
Arbeidsgruppe Fagplan videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid
Nina Bugge Rigault, leder
Vigdis Holmberg til april 1999
Dorte L. Norenberg fra mai 1999
Gro Jamtvedt/Gunvor Hilde, Folkehelsa
Vegard Ytterland til 1.11.99
Styringsgruppen for administrativ omorganisering
Avdelingsdirektør Birgit Rimstad, leder
Kontorsjef Aslaug Hafskjold (leder fra 30.5.00)
Kontorsjef Anne Berit Grindstad
Dekan Hanne Hagland/ prodekan Goro Skou
Personaldirektør Else Bjørnæs
Tillitsvalgt
Referansegruppe for administrativ omorganisering
Studenter: Pål Karlsen, Halvor Moen
Studieledere: Anne Marie Kroghdahl, Anne Lise Tamber og Toril Tefre
Administrativt personale: Hege Bergersen, Unni Harildstad, Anne Grethe Horn,
Trine
Klingenberg, Anne Marie Losnegård, Sissel Solli, Olaug Spilde og Berit
Tveit
Tillitsvalgt
Verneombud Nina Bugge Rigault
Konferansekomité COHEHRE-konferansen i Oslo 1998
Ingrid Narum, HF leder
Gerd Bjørke, HF Agnes
Vinorum, HF
Ellen Askeland, SU Jan
Fagermoen, SU
Dag Karterud, SU Gro
Ralle, sekretær
Utvalg for ekstern evaluering av ortopediingeniørutdanningen
Førsteamanuensis Olav Skjeggedal, leder
Ortopediingeniør Gro Bordevich, tidligere student
Høgskolelektor Magnus Lilja, Jõnkõping
Førtsekonsulent Borghild K. Torheim
Professor Thomas Õberg, Jõnkõping
Ressursgruppe for utarbeidelse av studieplan for ortopediingeniørutdanningen
Inger Marie Starholm, leder
Jarla Aga
Gerd Bjørke, PUS
Gro Bordevich, tidligere student
Bjarne Hjeltnes, prodekan
Magnus Lilja, Jõnkõping
Siri Lohne
Borghild K. Torheim
Prosjektgruppe byggtrinn I-V
Anne Beate Aubert, leder
Calle Bergsjø
Nurke Brandt