Profesjoner
som for eksempel sykepleiere, lærere, journalister og ingeniører
utfører oppgaver som er vitale i vårt samfunn, og årlig bruker
det offentlige milliarder til utdanning av nye profesjonsutøvere. Vi
vet lite om hvem som søker seg til disse yrkene og hva som motiverer
dem. For å fremskaffe kunnskap om bl.a. denne type spørsmål
har Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo (HiO) utviklet
databasen StudData.
Rapporten som her publiseres, er basert på StudData-undersøkelsen
som ble gjennomført på Høgskolen i Oslo høsten 2000.
-
de usikre, de dedikerte, de engasjerte og de distanserte
Til å
karakterisere studentenes studievalg og motivasjon blir det i rapporten skilt
mellom fire studenttyper: de usikre, de dedikerte, de engasjerte og de distanserte.
De dedikerte vet hva de vil; de ønsker å gå
inn i en bestemt "gjerning" - de vil for eksempel bli sykepleiere
- og ut fra det gir valget av utdanning seg selv. Motsatt finner vi de
usikre som ikke helt vet hva de skal bli "når de blir store",
og derfor er også usikre i valget av studie. De to andre gruppene utgjør
mellomkategorier. De engasjerte har som de dedikerte en formening
om hva de ønsker "å bli", men det er ikke så klart
avgrenset. De vet for eksempel at de ønsker å jobbe med mennesker,
men ikke om de vil bli sykepleier eller sosialarbeider. For de distanserte
er valget av utdanning og yrke mer et spørsmål om forholdet mellom
innsats og utbytte. De legger vekt på at utdanningen må være
kort og sikre dem jobb.
Rapporten
viser at i underkant av halvparten av studentene som begynte sin profesjonsutdanning
høsten 2000 faller i kategorien de usikre. Bare 15 prosent faller
i kategorien de dedikerte, men legger vi til de engasjerte omfatter
det til sammen 40 prosent av studentene. "Bare" 13 prosent kan klassifiseres
som de distanserte. Rapporten viser også interessante forskjeller
mellom utdanningene. Det er blant lærerstudentene vi finner størst
andel engasjerte og dedikerte studenter, og færrest usikre -
20 prosent av lærerstudentene kan klassifiseres som dedikerte mens
30 prosent er engasjerte. Flest usikre, og færrest engasjerte
og dedikerte, finner vi blant studentene på administrative og økonomiske
fag. Her kan hele 76 prosent av studentene klassifiseres som usikre.
-
tidlig interesse
Rapporten
viser videre at knapt halvparten av studentene fattet interesse for studiet
de går på i barne- og ungdomsårene. Det er blant journaliststudentene
vi finner flest som tidlig fattet interesse for yrket - nesten 7 av 10 ble interessert
i yrket alt i barne- og ungdomsårene. Studentene ser gjennomgående
lyst på sitt framtidig yrkesliv og bare vel 1 av 10 regner med at de om
ti år arbeider med noe annet enn det de nå utdanner seg til.
- hvem er studentene?
Studentene
som søker seg til profesjonsstudiene, er først og fremst kvinner
- unntaket er ingeniørutdanningen som har flest menn blant studentene.
Karakternivået fra videregående skole varierer mye. Journaliststudentene
skiller seg ut med de klart beste karakterene, mens lærerstudentene har
de laveste. Journaliststudentene har også oftest tidligere studieerfaring
fra høgskole og/eller universitet, mens lærerstudentene oftest
har tidligere arbeidserfaring av minst ett års varighet. Gjennomsnittsalderen
blant de nye studentene er uventet høy (24,6 år) - høyest
er den blant lærerstudentene og lavest blant ingeniørstudentene.
- første trinn
Høgskolen
i Oslo (HiO) har over 20 profesjonsutdanninger. Høsten 2000 begynte ca.
2 500 studenter ved disse utdanningene, og vel 70 prosent deltok i denne StudData-undersøkelsen.
I StudData vil denne gruppen studenter bli fulgt opp i 8-10 år
og få nye spørreskjema ved slutten av studiet og to ganger etter
avsluttet studie. På denne måten vil denne databasen kunne fremskaffe
ny kunnskap om sammenhengene mellom rekrutteringen til profesjonsstudiene, utdanningssosialisering
og yrkeskarriere.