a) Mer lån og stipend

Studentenes Landsforbund mener en god studiefinansiering er garantisten for lik rett til utdanning, et prinsipp som alle partiene på Stortinget støtter.

Støtten fra Lånekassen skal være tilstrekkelig til å dekke et normalt forbruk for studenter i den tiden de studerer (10 mnd.). StL mener at dette ikke er tilfelle i dag. Økningen som kom i 2002 var, etter deres mening bare et første skritt på veien. StLs hovedargument er at det i dag forventes at studenter ikke skal arbeide ved siden av studiene. Dette er en forventing som uttrykkes klart fra alle utdanningsinstitusjonene. UHR (Universitets og høgskolerådet) mener at en student minimum bør arbeide 40 timer i uken med studiene. Noen institusjoner, som for eksempel NTNU, forventer at studentene bruker opptil 55 timer i uken.

Samtidig viser en undersøkelse SSB gjorde på oppdrag fra Studentenes Landsforbund i 2002 at 2 av 3 studenter arbeider ved siden av studiet. Over 30 % arbeider mer enn 30 timer i uken. Dette er hentet fra arbeidsregisteret og er således uangripelig informasjon. Dersom en student må arbeide 40 timer i uken med studiet, samtidig som vedkommende må arbeide 30 timer ved siden av, sier det seg selv at et slikt studium ikke vil bli meget effektivt. Det vil heller ikke være å anbefale i forhold til studenters helse å legge opp til en slik arbeidsmengde. Siden det ikke er å anbefale å bruke mindre tid på studiene må studenten derfor få bedre økonomiske rammebetingelser fra Lånekassen. StL kan også vise til tall fra Levekårsundersøkelsen fra 1999, hvor studenters gjennomsnittlige forbruk blir fastsatt til 110 000 kroner i året.

Den nylige regulerte SIFO-normen viser at en mannlig student trenger 8 400 kroner i måneden mens en kvinnelig trenger 8 280 for å opprettholde et normalt forbruk. Summen kommer fram ved å summere de individspesifikke og husholdspesifikke utgifter en person i aldergruppen 20 – 50 har. Det skal legges til at kostnader til bolig og studiemateriell er hold utenom. Samtidig kan det også anføres mot normen at studenter nok har mindre utgifter til bilhold. Uansett vil kostnadene til bolig og studiemateriell langt overstige disse kostnadene. Når vi vet at kostnadsnormen er på 8 000 kroner trenger man ikke være matematikkprofessor for å forstå at dette regnestykket ikke går opp. Bokostnadene, særlig i pressområdene, er i dag på mellom 2 500 og 3 000 kroner. Selv i studentsamskipnadenes boliger, som bare har en dekningsgrad på 15 % på landsbasis, er det vanskelig å finne hybler til langt under dette.