Historikk

Da stortinget vedtok å øke kostnadsnormen i Statens Lånekasse for utdanning i 2001, skjedde dette på grunn av langvarig arbeid fra studentorganisasjonene.

Vedtaket om å heve kostnadsnormen til 80 000 kroner, med 40 % stipendandel, kostet staten i overkant av en milliard kroner. Da forslaget første gang ble vedtatt, i forbindelse med Inst. S. 337 (2001), ble det vedtatt at stipendandelen skulle utbetales som lån og siden konverters til stipend etter hvert som studenten besto de eksamener støtten var gitt for. Studentenes Landsforbund argumenterte mot dette, da dette ville ramme de studentene som i utgangspunktet lå dårligst an. StL foreslo en modell hvor 30 % av utbetalingen ble tildelt som stipend, mens ytterligere 10 % ble konvertert etter avlagt eksamen. Høyre, KrF, Venstre og Senterpartiet støttet denne modellen, og sa i merknadene til Inst. S. 337 at denne ordningen skulle innføres fra høsten 2002. SV mente primært at hele stipendet skulle være uavhengig av vekttallsproduksjon.

I august 2001 sendte daværende statsråd Trond Giske ut en brosjyre som garanterte at konverteringsordningen ikke skulle innføres før kvalitetsreformen var på plass, og studentene var gitt bedre oppfølging i studiene. Likevel valgte Ap-regjeringen å innstille på det motsatte i sin budsjettproposisjon i oktober 2001. Da Bondevik II leverte sin tilleggsproposisjon i begynnelsen av november gikk regjeringen tilbake på sitt løfte om 30 – 10-modellen. Nå skulle ikke de studentene som besto eksamen få konvertert 10 % til stipend. Men bare få 30 % stipendandel.

På grunn av at regjeringen ikke fikk i stand et budsjettforlik med noen av opposisjonspartiene i stortinget kunne KUF-komiteen endre på denne ordningen etter at finansinnstillingen ble vedtatt med FrPs subsidiære støtte. Stortingsflertallet, bestående av SV, Ap, SP og FrP, vedtok en ordning hvor 25 % ble gitt som stipend, og ytterligere 15 % ble konvertert etter avlagte vekttall.

I statsbudsjettforhandlingene for 2003 valgte regjeringen å ikke øke kostnadsnormen etter pris og lønnsveksten i samfunnet. Historien gjentok seg for statsbudsjettet i 2004, regjeringen valgte nok en gang vekk økning i kostnadsnormen og foreslo en 40/0 konvertering. Dette var noe de fikk gjennomslag for med hjelp fra Arbeiderpartiet. Isteden så vi at finansieringen av Kvalitetsreformen ble høyt prioritert.

Det har ikke blitt gjort noe med kostnadsnormen siden 2001, og man ser nå med reformens inntog at behovet er til stede for en økning. Det er galt at mange studenter må arbeide ved siden av studiene for å klare seg, slik vi ser i dag. Denne trenden må endres gjennom at kostnadsnormen økes. Det er en forutsetning for å sikre heltidsstudenten i høgere utdanning.

Norsk høgere utdanning svekkes ved at utviklingen av kostnadsnormen ikke følger samfunnets generelle pris - og lønnsutvikling. Det er galt at de studerende over tid har fått svekket sin kjøpekraft målt opp mot andre grupper. Problemet genererer også samfunnsøkonomiske problemstillinger da en til slutt er avhengig av enorme løft i utbetalingene til studentene, slik en så i 2002, da kostnadsnormen ble hevet for å hente inn noe av det studentene hadde tapt gjennom 80- og 90-tallet.

Kilde: Studentenes Landsforbund