Studentrollen

Det har skjedd en endring av studentrollen fra før til etter Kvalitetsreformen. I tiden før reformeringen var grunnholdningen til studiearbeidet bestående av å gi læreren det hun/han vil ha og reprodusere kunnskap i forhold til det.

Studentene var karakter- og pensumfikserte og engasjerte seg lite i selve faget. Studenten var konsument, noe som innebærer oppfatninger av kunnskap som noe som kan gis og tas, i motsetning til noe som utvikles av en selv.

Studentrollen setter i dag høgere krav til læring og forståelse, noe som krever engasjement og bevissthet om eget ansvar, men også bevissthet om at noen er opptatt av at man på best mulig måte skal kunne få hjelp og oppfølging når man trenger det. Studentrollen handler i dag om å bli kjent med kunnskap som ikke-statisk eller ferdig utviklet, og se at det er noe som stadig vil måtte videreutvikles og utfordres. Dette krever også at forholdene blir lagt til rette for slik at læring og forståelse kan skje.

Utviklingen av studiene har tilrettelagt for en slik studentrolle med endringer i lærings- og vurderingsmetoder, spørsmålet er om det økonomisk tilrettelagt for studenten å ha en slik rolle.

Utfordringer for dagens student

Endringer som har skjedd i studentrollen den siste tiden er i stor grad positiv, men vi kan ikke slå fast at det ikke ligger hinder i veien for å nå de målene som er satt. Studentenes Landsforbund (StL) tror at fokuset på læring, studentens utvikling, veiledning og lærings- og undervisningsformer som tilpasset dette er et positivt tilsnitt. Dette fokuset mener vi kan føre til bedre læring og høgere kvalitet.

En viktig utfordring som vi står ovenfor er hvordan studentrollen takler de utenforliggende omstendighetene. Økt arbeidsmengde og flere eksamener skal kombineres med lengre studieår, økonomiske sanksjoner knyttet til resultat, stram økonomisk situasjon.

I figuren nedenfor viser vi hvordan studentrollen påvirker arbeidsmengden og noen elementer i kvalitetsreformen som kan anses som stressfaktorer. Vår konklusjon er at studentrollen krever mer arbeid og at den økonomiske situasjonen presser studentene inn i inntektsgivende arbeid. Disse to faktorene vil komme i konflikt med hverandre, og vi er da redd for at vi ikke får den effekten av reformen som vi skulle ønsket

Tidsbruk i studietiden

Studenten, som alle andre har mange roller som skal fylles. Av disse rollene er studentrollen en viktig del, spørsmålet er om studietiden skal presse ut aktiviteter som også tar tid. Tid med familie og venner, frivillige organisasjoner som Røde Kors, Studentsamfunn og politiske parti, kultur som teater, kino og konserter og idrettsaktiviteter som fotball, helsestudio og volleyball. I tillegg krever ikke bare studentrollen at en skal engasjere seg i faget, men også utviklingen av den og institusjonen gjennom studentorganisering. Alt dette skal brukes på den tiden vi har til rådighet.

Stressfaktorer

I reformen har vi også fått det vi i denne sammenhengen kaller stressfaktorer. Av disse stressfaktorene kan vi nevne kontinuerlige vurdering, økonomisk straff ved lavere studieprogresjon og generelt lengre og krevende studieår. Vi er ikke uenige i tiltakene som går på kontinuerlig evaluering og lengre og krevende studieår, men sett i sammenheng med studentrollen og studentenes økonomiske situasjon ser vi at dette kan ha innvirkning på studentens prestasjoner og dermed innvirkning på kvaliteten.

Tid er for alle i dagenes samfunn et knapphetsgode. Tar vi utgangspunkt i tallene fra Levekårsundersøkelsen fra 1998, bruker en gjennomsnittlig student 30 timer i uken på studiene (herunder beregnet felles- og gruppeundervisning, frivillig studiegrupper selvstudium etc). I den samme undersøkelsen kommer det frem at studentene har et inntektsgivende arbeid på gjennomsnittlig 20 timer i uka. Dette utgjør 50 timer i uka, ca 7 timer pr dag eller 10 timer pr arbeidsdag.

Kilde: Studentenes Landsforbund