Clemet vil skjerpe krav til lærerstudenter

Utdanningsminister Kristin Clemet forslår i disse dager å innføre minstekarakterer i norsk og matematikk for lærerstudenter. Hun begrunner dette med økt fokus på basiskunnskaper og at læreryrket trenger et bedre renommé. Lærerne har endelig vunnet lønnskampen. Nå gjenstår det å øke kvaliteten på det produktet lærerne serverer. Slik sett er forslaget langt på vei i tråd med intensjonen bak Kvalitetsreformen.

Selv er jeg student ved allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo (HiO). Herfra har jeg vært vitne til at studentene kommer til lærestedet med et mangfold at karakterer og interesser. Noen er på attføring eller kommer fra et langt liv i industrien, mens andre igjen kommer rett fra skolebenken og videregående skole. Selv har jeg jobbet i grunnskolen siden 1997. Erfaringen herfra og fra egen skolekarriere har gjort meg mer og mer sikker på at det bør innføres andre motiveringskilder enn karakterer. Allikevel må vi som lærere forholde oss til det systemet som gjelder. Nettopp derfor er innspillet fra Clemet interessant.

Fra ungdomsskolen innføres det både uformell og formell vurdering av elevene. Elevene får dermed på en grei måte vite hvor de ligger i forhold til seg selv, medelever og de mål som er satt opp for faget, jfr. L97. Forskning viser at hjemmebakgrunn og sosiokulturelle forhold spiller en meget stor rolle for elevenes prestasjoner på skolen. I denne sammenheng inngår også lærerens eget syn på undervisning og skoleprestasjoner. Karakterer måler nemlig ikke bare faglige evner, men også hvilke holdninger elever/studenter har til faget. Disse to faktorene er absolutt ikke uavhengige av hverandre.

Leder av Pedagogstudentene (PS), Live Braathen Ellingsen, uttaler seg negativt til Clemets forslag. PS mener at lærerens motivasjon for læreryrket, pedagogiske syn og personlighet er viktigere enn karakterer fra videregående skole. De mener også at lærestedene bør bli flinkere til å veilede en uskikket student ut av lærerstudiet. Slik sett blir lærerstudiet en slags modningsprosess. Personlig kan jeg skrive under på at det er akkurat slik studiet fungerer i dag. Og nettopp dette ser jeg på – i likhet med Clemet - som et problem. Lærerstudiet er og bør være et krevende studium. Da bør man kunne stille visse minstekrav til studentene. I motsatt fall står man i fare for at yrket mister fullstendig respekt både blant foreldre, samfunn og ikke minst elever.

Hva så med de som ønsker å bli lærer, men ikke har tilstrekkelige karakterer? Skal ikke disse få en mulighet til å avansere? Selvfølgelig skal ikke alle dører lukkes. Det må være mulig å ta personlige hensyn. Poenget er imidlertid at så lenge det er et forhold mellom gode karakterer og motivasjon, så må dissestudentene få forrang. I følge PS (som jeg selv er medlem av) er gode karakterer ingen garanti for å bli en god lærer. Dette er nok både jeg og Clemet enig i. Derfor bør det på forhånd være et intervju eller/og krav om at studentene skriver et motivasjonsbrev, slik at lærestedet får vite hvorfor den enkelte ønsker å bli lærer. Skolen trenger aktive og engasjerte lærere, men ikke uten et minstemål av kunnskaper.

Hadde PS vært imot karakterer i skolen, hadde saken vært en annen. Men akkurat i denne saken kan man lure på hvem sine interesser PS og lærerstudentene ønsker å beskytte. Dalende engasjement og karakterer, kan tyde på en ting: Dagens lærerstudenter er barn av sin tid. Flittig arbeid, engasjement og kollektivisme har blitt ofret til fordel for frihet, uro og individualisme. En slik skole er verken lærere eller elever tjent med. Derfor bør fremtidige lærerstudenter stå frem som gode forbilder – og ikke med skippertakmentalitet.

Snudd på hodet: Gode karakterer er ingen garanti for dårlige lærere!

Det har alltid vært slik at kvaliteten av sluttproduktet i stor grad er avhengig av råvaren, mao. at skjerpede opptakskrav gir bedre motiverte studenter og lærere og dermed bedre gjennomføringsprosent og sluttresultat.

Om ikke dette er like viktig for alle profesjoner er det selvfølgelig at noen yrkesutøvelser er mer avhengig av kvalitet enn andre for at samfunnet skal funksjonere og gi den grad av sikkerhet vi alle ønsker fra landets infrastruktur.

Leger, ingeniører og piloter er noen eksempler på yrker hvor en forventer en viss kvalitet fordi konsekvensene ellers blir så store og det berører så mange av oss når den forventede kvalitet uteblir.

Således også lærerutdannelsen, som både skal inspirere og gi lærere med en så god kunnskapsmessig formidlingsevne at de kan og vil bidra til å styre våre etterkommere inn i de interessesfærer og videre utdannelser elevene er interessert i og samfunnet trenger.

Det er således på høy tid at Clemet og hennes departement lufter alternativer
for skjerpet lærerutdanningsopptak, men hvorfor ikke sette søkelyset også mot andre utdanninger som f. eks. betjener bygningsbransjen?

Iflg. forsikringsselskaper og forskningsinstitusjoner går det med 10mrd NOK hvert år, eller ca. 10% av den årlige byggproduksjon, for å utbedre feil, mangler og skader som for en stor del tilskrives kunnskapsmangel og manglende etikk i yrkesutøvelsen!