P/Sak 32/04 Ny lov om Studiefinansiering

Bakgrunn:

Studentparlamentet skal levere høring på forslaget til ny lov om studiestøtte som er ute på høringsrunde nå. I den nye loven er det foreslått diverse endringer. Dette sakspapiret tar utgangspunkt i StLs fremlegg av saken for Landsstyret i forhold til hvilke paragrafer som blir kommentert.

Ordningene for utdanningsstøtte har de seneste årene gjennomgått omfattende endringer. Endringene skyldes både reformer i utdanningen på de ulike nivåene med påfølgende endringer i lovverket, og de endringer i samfunnet ellers. I forbindelse med Kvalitetsreformen er det opprettet et nytt organ for akkreditering og evaluering av institusjoner som tilbyr høgere utdanning og fagskoleutdanning (NOKUT). Etableringen av en akkrediteringsordning vil få direkte betydning for tildeling av studiestøtte.

På bakgrunn av omfattende endringer i Lånekassens støtteordninger de senere årene, og arbeidet med modernisering av forvaltningen av studiestøtten, ble det i St. prp. nr. 1 (2003-2004) varslet en gjennomgang av utdanningsstøtteloven med forskrifter. Videre varslet regjeringen i St.meld. nr. 12 (2003-2004) Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning at loven om utdanningsstøtte skal gjennomgås med sikte på oppdatering, teknisk justering og nødvendig forenkling av regelverket.

Mange av endringene er positive sett fra studentenes syn, men det er også foreslått innskrenkninger og utvidelser som ikke styrker studentenes situasjon og valgfrihet. Det presiseres at ikke alle endringer i loven er tatt med i dette sakspapiret. Det som er nevnt er punkter styret ønsker å kommentere i høringssvaret, men det står forsamlingen fritt å kommentere andre deler av loven.

Vurdering:

Studentparlamentet synes det er positivt at forvaltningslovens normale regler om forhåndsvarsling og mulighet for uttalelse ved forskriftsendringer også skal gjelde for forskrifter vedtatt i og med ny lov om Studiestøtte. 

§ 1 Formål

I den nye loven er det foreslått å fjerne ordlyden ”utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold”. Isteden er det foreslått ”utdanningen gjennomføres på en effektiv og forsvarlig måte”.

• Selv om denne loven ikke har som overordnet formål å regulere studentenes arbeidsmiljø, kan signaleffekten av å fjerne ordlyden ” tilfredsstillende arbeidsforhold” anses strategisk uheldig for studentene på lang sikt. Dette fordi forandringen i seg selv kan kunne tolkes som en nedtoning av institusjonens ansvar for å arbeide for at alle studenter sikres et godt arbeidsmiljø, samt at det i fremtiden kan vanskeliggjøre studentorganisasjonenes arbeid med å få studentene dekket fullt ut gjennom arbeidsmiljøloven.
• Studiefinansieringen er en støtte til studenten og ikke til institusjonen. Studiefinansieringen skal sørge for at studenten har mulighet til å gjennomføre studiene på normert tid. Derfor er det kanskje riktig å understreke dette, fremfor å si noe om arbeidsforholdene på studiestedet?

Utdrag fra nåværende og foreslått lovtekst

Gjeldende lov:

 § 1 Utdanningsstøtteordningens formål er å

-                bidra til å fjerne ulikhet og fremme likestilling slik at utdanning kan skje uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn og økonomiske eller sosiale situasjon,

-                bidra til at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt,

-                bidra til å sikre samfunnet tilgang på utdannet arbeidskraft.

Ny foreslått paragraf:

§ 1 Formål

Utdanningsstøtteordningens formål er å bidra til

-                like muligheter til utdanning

-                å sikre samfunnet og arbeidslivet tilgang på kompetanse

-                at utdanningen gjennomføres på en effektiv og forsvarlig måte.

§ 2 Rettigheter

Den andre paragrafen i forslag til ny lov innebærer at loven blir en rettighetslov, lik ordningen i Sverige, Finland og Danmark. Dette vil si at det tydeliggjøres i sterkere grad at dette er en skal regel (at man har rett til noe) i motsetning til en kan regel (mer rom for skjønn og forskjellsbehandling). Dette synes Studentparlamentet er positivt.

Utdrag fra nåværende og foreslått lovtekst

Gjeldende lov:

§ 2. Utdanningsstøtte kan etter søknad gis til elever og studenter ved offentlige videregående eller høyere utdanningsinstitusjoner. Det samme gjelder elever og studenter ved andre utdanningsinstitusjoner som etter vedtak av departementet i faglig henseende anses likeverdige med de offentlige utdanningsinstitusjonene.

       Utdanningsstøtte kan også gis til utdanning i utlandet.

Ny foreslått paragraf:

§ 2 Rettigheter

-      Utdanningssøkende som fyller vilkårene i denne loven med forskrift, har rett til utdanningsstøtte.

§ 4 Utdanning det gis støtte til

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) kan ut fra faglige vurderinger gi og tilbakekalle akkreditering fra universiteter og høgskoler. Dette er et positivt element i kvalitetssikringen. I situasjoner der NOKUT fratar en institusjon akkreditering, vil imidlertid studentene kunne bli skadelidende. Derfor bør det være et visst økonomisk sikkerhetsnett for studenter som kommer i en slik situasjon. Dette innebærer blant annet at det bør være klare omgjøringsordninger for lån og stipend som allerede er mottatt hvis studiet skulle miste sin godkjenning før graden er fullført, og graden ikke kan fortsettes det påfølgende semesteret ved en annen institusjon.

Utdrag fra nåværende og foreslått lovtekst

Gjeldende lov:

§ 4. Utdanningsstipend kan gis elever og studenter som er berettiget til utdanningsstøtte.

       Stortinget fastsetter rammene og prinsippene for hvor stor del av støtten som skal gis som utdanningsstipend.

Ny foreslått paragraf:

§ 4 Utdanning det gis støtte til

Utdanningen må være godkjent for utdanningsstøtte. Vedtak om godkjenning fattes av departementet eller den departementet bestemmer.

Departementet gir forskrift om vilkår for utdanningsstøtte.

§ 7 Behovsprøving

Den nye § 7 omhandler behovsprøving som i den gamle loven er i § 3. Regelen innebærer at man kan prøve studentens behov for støtte mot ektefelles/registrerte partners/samboers økonomi.

Det må være et overordnet prinsipp å sikre alle studenter lik rett til utdanning. I lys av dette, vil det være prinsipielle problemstillinger ved å opprettholde ordlyden i denne paragrafen. Det skal ikke gå ut over en persons rett til støtte fra Lånekassen at de har valgt å leve sammen en annen person med god økonomi.

Denne paragrafen må på mange måter anses foreldet i forhold til dagens samfunn. Det er i dag ikke naturlig å forvente at en person man lever med en kortere eller lengre periode automatisk skal sponse din utdannelse. Når man er avhengig av støtte fra den man bor sammen med for i det hele tatt å få lov til å studere, vil prinsippet om lik rett til utdanning kunne utvannes. Dette selv om ektefeller normalt har gjensidig forsørgelsesplikt. Problemstillingen blir videre satt på spissen når man inkluderer samboere i denne sammenheng, hvor nærheten i økonomisk sammenblanding sjelden er veldig klar. Det er også praktiske problemer med å inkludere samboere i denne paragrafen etter som det kan være vanskelig å skille mellom de som formelt er samboere og de som bare lever i bofellesskap.

Utdrag fra nåværende og foreslått lovtekst

Gjeldende lov:

§ 3. Utdanningsstøtte kan gis som stipend og lån. Ved tildeling av støtte skal det som regel tas hensyn til søkers og eventuell ektefelle eller samboers inntekt og formue.

       Kongen fastsetter en øvre aldersgrense for behovsprøving mot forsørgers inntekt og formue.

       Departementet fastsetter kostnadsnormen for støtte til livsopphold. Øvrige satser for utdanningsstøtte fastsettes i forskrift gitt av departementet og ellers av Statens lånekasse for utdanning, jfr. § 10.

Ny foreslått paragraf:

§ 7 Behovsprøving

Utdanningsstøtten kan behovsprøves mot økonomien til søkeren, søkerens ektefelle/samboer/registrert partner og søkerens forsørgere. Søkerens steforeldre regnes som forsørgere etter denne loven.

Utdanningsstøtten kan falle bort eller reduseres dersom søker får støtte gjennom andre offentlige støtteordninger.

Departementet gir forskrifter om beløpsgrenser, hvilke grupper behovsprøvingen skal gjelde for og andre økonomiske forhold.

§ 8 Tilbakebetaling

Når gjelder gebyrer er det i gjeldende lov om Studiestøtte adgang til å belaste kunden med gebyrer knyttet direkte opp mot særskilte hendelser jf § 9, første punkt, ved ordlyden ”for sen innbetaling eller ved urettmessig nedsettelse av terminbeløpene”. I den nye lovens § 8, er ordlyden knyttet opp mot ”kostnader i forbindelse med tilbakebetaling og innkreving av utdanningslån” generelt. Vi er imot gebyrer og administrative kostnader som belastes lånetakerne når gjelder ren tilbakebetaling av studielån.

Utdrag fra nåværende og foreslått lovtekst

Gjeldende lov:

§ 9 Departementet gir forskrifter for tildeling av utdanningsstøtte, tilbakebetaling av lån og særskilte gebyrer ved for sen innbetaling eller ved urettmessig nedsettelse av terminbeløpene etter § 8 første ledd tredje punktum. Departementet kan stille faglig krav, begrense adgangen til å kombinere forskjellig utdanning, sette aldersgrenser og sette andre vilkår for utdanningsstøtte. Departementet kan fastsette at søkere helt eller delvis kan nektes ytterligere utdanningsstøtte dersom de har avgitt uriktige opplysninger, og av den grunn har mottatt støtte de ikke har hatt rett til.

       Statens lånekasse for utdanning gir nærmere regler om stipend og lån.

Endret ved lover 23 des 1988 nr. 106, 30 april 1993 nr. 41.

Ny foreslått paragraf:

§ 8 Tilbakebetaling

Det skal fastsettes en tilbakebetalingsplan for den enkelte låntaker.

Samlet tilbakebetalingstid regnet fra avsluttet utdanning skal som regel ikke være lengre enn 20 år.

Låntaker kan belastes gebyrer og kostnader i forbindelse med tilbakebetaling og innkreving av utdanningslån.

Det kan gis utsettelse med betaling av avdrag. Det kan gis rentefritak hvor videre utdanning, militærtjeneste, sykdom eller omsorgsforpliktelser har ført til vesentlig svikt i inntekt, eller hvor andre forhold har ført til at det vil virke urimelig å kreve betaling av renter.

Departementet gir forskrifter om tilbakebetaling av lån, blant annet satser og regler for gebyrer, nærmere regler om rentefritak og utsettelse av betaling av avdrag.

§ 13 Tap av rettigheter

§13 omhandler muligheten til å frata en person noen eller alle rettigheter en ellers ville ha i Lånekassen ved brudd på reglene.

• Det er kun de som på uærlig vis mottar støtte som skal kunne straffes på denne måten.
• Også de som misligholder sin betalingsplikt skal kunne miste sine rettigheter. Det må da understrekes at dette er hvis misligholdet pågår over tid. Det er viktig at systemet er forutsigbart for studentene, og at det blir gitt tilstrekkelig informasjon.

Utdrag fra nåværende og foreslått lovtekst

Gjeldende lov:

§ 9. Departementet gir forskrifter for tildeling av utdanningsstøtte, tilbakebetaling av lån og særskilte gebyrer ved for sen innbetaling eller ved urettmessig nedsettelse av terminbeløpene etter § 8 første ledd tredje punktum. Departementet kan stille faglig krav, begrense adgangen til å kombinere forskjellig utdanning, sette aldersgrenser og sette andre vilkår for utdanningsstøtte. Departementet kan fastsette at søkere helt eller delvis kan nektes ytterligere utdanningsstøtte dersom de har avgitt uriktige opplysninger, og av den grunn har mottatt støtte de ikke har hatt rett til.

       Statens lånekasse for utdanning gir nærmere regler om stipend og lån.

Endret ved lover 23 des 1988 nr. 106, 30 april 1993 nr. 41.

Ny foreslått paragraf:

§ 13 Tap av rettigheterSøker/låntaker som forsettlig eller uaktsomt har avgitt uriktige opplysninger, og av den grunn har mottatt eller forsøkt å motta støtte vedkommende ikke hadde rett til, kan miste sine rettigheter, helt eller delvis, etter denne lov med forskrifter. Låntaker som misligholder sin betalingsplikt, kan helt eller delvis miste sine rettigheter etter denne lov med forskrifter.

Departementet gir forskrift med nærmere regler om grunnlaget for tap av rettigheter og saksbehandlingsregler.

§ 21 Innhenting av opplysninger fra andre

Den foreslåtte regelen i § 21, har sammenheng med § 7 om behovsprøving. Da vi er i mot at en students rett til å motta studiestøtte avhenger av andres personers økonomi, er vi også i mot at det skal kunne innhentes opplysninger om disse.

Vi ser heller ingen grunn til å innhente opplysninger om studenter som ikke har søkt eller søker om støtte fra Lånekassen. Vi ønsker derfor ikke at Lånekassen skal ha mulighet til å innhente opplysninger om disse studentene.

Utdrag fra nåværende og foreslått lovtekst

Gjeldende lov:

§ 16. Lånekassen kan innhente opplysninger om den enkelte støttesøker og låntaker fra offentlig myndighet og offentlige registre og fra private utdanningsinstitusjoner etter forskrift gitt av departementet.

Endret ved lov 23 juni 1995 nr. 36 (i kraft 1 juli 1995)

Ny foreslått paragraf:

§ 21 Innhenting av opplysninger fra andre

Lånekassen kan innhente opplysninger om søker/låntaker, og søker/låntakers ektefelle, partner, samboer og forsørger. Opplysningene kan innhentes fra offentlig myndighet og offentlige registre. For søker/låntaker kan opplysninger i tillegg hentes inn fra offentlige og private utdanningsinstitusjoner.

Fra utdanningsinstitusjonene kan Lånekassen innhente opplysninger om faglig progresjon. Dette gjelder også for personer som ikke er søkere/låntakere i Lånekassen.

Lånekassen kan innhente opplysninger om kontonummer fra offentlig eller privat register. Dette gjelder også for personer som ikke er søkere/låntakere i Lånekassen. Opplysninger om kontonummer kan bare benyttes i forbindelse med utbetaling av utdanningsstøtte.

Lånekassen kan innhente opplysningene elektronisk.

Departementet gir forskrifter om innhenting, oppbevaring og sletting av opplysninger.

Forslag til vedtak:

• Styret tar med seg innspillene som kommer fra diskusjonen i forsamlinga inn i arbeidet med å ferdigstille høringsuttalelsen.

Si din mening!