P/Sak 33/04 Erklæring

Bakgrunn:

Høgskolen i Oslo (HiO) ønsker å innføre en erklæring som studentene kan underskrive i forbindelse med oppgave- og eksamensinnlevering. Erklæringen som ønskes innført er i bruk på flere andre studiesteder i Norge, og er et dokument der studenten erklærer at oppgaven som er levert er et resultat av eget selvstendig arbeid. I tillegg er det visse punkter som skal klargjøre forholdet til kilder som er brukt i oppgaven. HiOs intensjon er at man, ved å skrive under på erklæringen, automatisk også blir mer bevisst konsekvensene for fusk.

Det er planlagt å innføre erklæringen fra høsten 2004, og studentene vil bli informert om hva denne erklæringen er før eksamen. Det skal være frivillig om man ønsker å levere inn erklæringa eller ikke.

Leder har vært i samtale med eksamenskontoret, og blitt enig om at SP skal gi tilbakemeldinger på en eventuell erklæring i løpet av oktober.

Vurdering

Innføringen av en slik erklæring vil i en viss grad bidra til å sette fokus på fusk på HiO. Man vil få en ekstra påminnelse om problematikken, og vil bli oppfordret til å se sitt eget arbeid i et kildekritisk lys. Vi mener imidlertid at en slik erklæring ikke vil gjøre noe med det grunnleggende problemet i forhold til fusk – nemlig at studentene er usikre på hva som kreves av kildekritkk og kildehenvisninger og at informasjonen fra høgskolen er varierende og til tider mangelfull.

Når det gjelder de enkelte punktene i erklæringen, har vi flere kommentarer. For det første mener vi at punktene generelt er preget av vage formuleringer. For at erklæringen skal kunne fungere, må punktene være konkrete og gi en forutsigbarhet for studenten. Det innebærer at studenten umiddelbart forstår hva som menes med hvert enkelt punkt og hvordan de ulike begrepene skal tolkes.

Vi er uenige i at man ikke i noen form skal kunne bruke tidligere oppgaver og innleveringer fra HiO eller andre utdanningsinstitusjoner. For det første er dette noe det i svært liten grad vil være mulig å følge opp fra HiOs side. Dessuten ser vi liten grunn til å nekte studenter å benytte seg av tidligere tilegnet kunnskap og tidligere arbeid mens de studerer på HiO. Læringsprosessen er avhengig av refleksjon også over tidligere arbeid. En regel slik det er formulert i erklæringens punkt 2 mener vi strider mot dette prinsippet. Det virker urimelig å frata en student alle muligheter til å forbedre/utdype/tilpasse tidligere oppgaver. Et slikt arbeid vil kunne gi vel så mye kunnskap, og på et dypere forståelsesnivå, som det å skrive en helt ny oppgave.

Vi er også kritiske til punkt 3. Vi er selvfølgelig klar over faren for at studenter bruker avskrift som metode, eller ikke har tilstrekkelig faglig tyngde til å gjøre pensumlitteraturen til egen kunnskap. Vi mener imidlertid at dette punktet er vel ivaretatt i retningslinjene for fusk, og mener at punktet i erklæringen er altfor omfattende. Hvis punktet skal kunne brukes, må det konkretiseres hva som ligger i f.eks ”baserer seg på”. Hvis punktet innebærer at man ikke kan bruke noe kunnskap fra andre uten å oppgi dette, vil det føre til en nærmest umulig situasjon i oppgaveskrivningen. De fleste studenter ved HiO baserer sine tanker og meninger på det andre har gjort før dem. Det er svært få personer som er i stand til å lage/ha egne, nye teorier og tanker. Det er imidlertid vanlig, slik vi forstår det, at hvis man selv har tatt stilling til refleksjoner rundt et tema, blir dette betraktet som egen kunnskap.

Det samme gjelder kanskje i enda større grad erklæringens punkt 5. Alle kilder vil være et nærmest umulig krav å oppfylle. Mye kunnskap er så selvsagt og grunnleggende at man ikke engang har noen spesifikk kilde for dette, selv om man ikke selv har kommet frem til teorien/tanken/ideen. Vi føler det vil være et håpløst utgangspunkt hvis man må bruke uforholdsmessig mye ressurser på å lete frem kilder for hvert avsnitt eller til og med hver setning i en oppgave. Denne tiden bør isteden brukes til egen refleksjon over det man skriver.

Når det gjelder punkt 4 i erklæringen, er vi også usikre på hva som ligger i eget tidligere arbeid. Er dette tenkt kun å omfatte eget skriftlig arbeid? Og er det da i tilfelle arbeid som har blitt publisert? Uansett mener vi det er HiO uvedkommende om en person har kommet frem til et resultat på bakgrunn av studier i direkte tilknytning til HiO eller i løpet av tidligere studier/refleksjoner.  HiO bør søke å opprettholde et høyt akademisk nivå, og kan ikke være avhengig av at all kunnskap som blir benyttet ved innleveringer og eksamener er et resultat av HiO-relatert undervisning. Uansett mener vi også at f.eks research er en svært viktig del av en students ”tidligere arbeid” i forhold til en eksamen. Det er åpenbart at det må være tillatt for en student å bruke resultatene fra researchen inn i en hvilken som helst oppgave eller eksamen han eller hun ønsker å avlegge.

Vi er også usikre på forholdet mellom punkt 2 og punkt 4 i erklæringen. Vi forstår det imidlertid som at man uansett ikke kan henvise til arbeid som har blitt brukt som eksamen eller innlevering tidligere. Dette virker underlig, særlig med tanke på at hovedfagsoppgaver og semesteroppgaver f.eks ofte blir lagt ut som ressursmateriale for andre studenter. Utveksling av og diskusjon av informasjon med medstudenter er imidlertid en svært viktig del av studiene. Vi ønsker å oppfordre til aktiv bruk av andres kunnskap (under den selvfølgelige forutsetning at kilden blir opplyst om) heller enn å legge inn sperrer som gjør at mange verdifulle tanker og observasjoner kan gå tapt.

Vi vil dessuten understreke at vi er svært skeptiske til at erklæringen er tenkt å skulle være frivillig. Hvis prinsippet om bevisstgjøring i forhold til fusk skal ha noen betydning, må det være en selvfølge at alle studenter blir informert og at informasjonen de mottar er lik for alle.

Vi mener imidlertid at selv om man tar hensyn til de kommentarene vi har kommet med ovenfor, ser vi ikke innføringen av en slik erklæring som et godt tiltak i forhold til fusk på HiO. Vi mener det er en lettvint løsning for at HiO skal kunne si at de har tatt et oppgjør med fusk, og vi mener at det er for enkelt å si at når studentene har underskrevet et dokument, så er det de som har ansvaret. Vi mener ikke at studentene IKKE selv har ansvaret for sine oppgaver og for at det de leverer ikke er basert på fusk. Vi mener bare at det må være HiOs ansvar å klargjøre hva som ligger i fusk og å formidle dette til studentene på en klar og tydelig måte. Det mener vi ikke blir gjort med innføringen av en slik erklæring.

Noe av grunnen til dette er at erklæringen forsøker å si noe om hva man ikke skal gjøre, men gir ingen innføring i hvordan man skal unngå å gjøre det som blir omtalt som fusk. Vi mener derfor det er et viktigere og riktigere tiltak å bruke ressurser på at studentene faktisk får opplæring i kildebruk, litteraturlister og kildehenvisninger. Slik situasjonen er i dag, varierer det fra avdeling til avdeling og fra utdanning til utdanning både hva slags informasjon studentene får om dette og hvilke regler man har.

Vi mener det bør utarbeides felles, konkrete tanker rundt fusk og kildebruk på alle avdelinger, og at dette arbeidet resulterer i et obligatorisk innføringskurs for alle studenter ved HiO om oppgaveskriving og kildebruk.

Forslag til vedtak:

• Forsamlingen stiller seg negativ til innføringen av en slik erklæring på Høgskolen i Oslo.

• Som et tiltak for bevisstgjøring i forhold til fusking, ønsker forsamlingen at det blir gjennomført obligatoriske kurs i kildebruk ved alle utdanninger som resulterer i et kursbevis. Dette kursbeviset kan eventuelt legges ved eksamen.

• Hvis en erklæring likevel innføres, ønsker vi å komme med de ovenstående anmerkninger.

Vedlegg 8 Erklæring

Si din mening!