Tjuvholmen-betong testes ved IU
Det nye Tjuvholmen-anlegget fundamenteres i direkte kontakt med saltvann. Dermed stilles det høye krav til konstruksjonen for å forhindre saltinntrengning og armeringskorrosjon.
Veidekke Entreprenør AS har fått i oppdrag å utføre grunn- og fundamenteringsarbeider for underetasjen for en del av Tjuvholmen. De har i den forbindelse gitt betonglaboratoriet ved IU i oppdrag å foreta prøving av betongens trykkfasthet. Prøvingen utføres i henhold til gjeldende norsk og europeisk standard og gjennomføres av avdelingsingeniør Sigbjørn Derås og senioringeniør Eldar Juliebø ved Avdeling for ingeniørutdanning.
Avdekker fare for rustangrep
Måling av betongens elektriske motstandsevne på betongterninger med en firepunktselektrode (såkalt Wenner-elektrode). Ved måling sendes en strøm mellom de to ytterste elektrodene, mens spenningsfallet mellom de to innerste elektrodene registreres.
Samtidig foretar Derås og Juliebø rutinemessig kvalitetskontroll av betongens elektriske motstandsevne på oppdrag fra utbyggingsselskapet Tjuvholmen KS.
Elektrisk motstandsevne er direkte forbundet med faren for korrosjon i armeringen brukt i betongen. Jo lavere motstand i betongen, jo større risiko for saltinntrengning gjennom ytre lag av betongen og inn til armeringen. Når salter kommer i kontakt med armeringen vil denne begynne å ruste.
Bestemmelse av elektrisk motstandsevne utføres etter et høringsutkast til nye praktiske retningslinjer for levetidsprosjektering av nye havnekonstruksjoner i betong. Høringsutkastet er utarbeidet av en arbeidsgruppe ved Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU med professor Odd E. Gjørv i spissen.
Resultatene av testene som utføres ved IU rapporteres tilbake til NTNU. Prøvingsresultatene inngår også som en del av doktorgradsarbeidet til høgskolelektor Vemund Årskog som er tilsatt ved Høgskolen i Ålesund, men tar sin doktorgrad ved NTNU.
Nye krav til bestandighet
Bakgrunnen for utarbeidelsen av de nye retningslinjene er dårlige erfaringer med armeringskorrosjon på relativt nye betongkonstruksjoner langs norskekysten. Dette mener arbeidsgruppen skyldes at dagens praksis der det kun stilles noen enkle og beskrivende minimumskrav til betongens sammensetning og utførelse for å ivareta betongens bestandighet, er utilstrekkelige.
Gruppen fastslår videre at bestandighetskrav basert på et slikt grunnlag verken kan etterprøves eller kontrolleres i løpet av byggeperioden, noe som i sin tur fører til dels alvorlige drifts- og vedlikeholdsproblemer som kan gi store økonomiske belastninger og utvikle seg til en vanskelig kontrollerbar sikkerhetsrisiko.
De nye retningslinjene skal inneholde bestandighetskrav som lar seg etterprøve og kontrollere, og dermed danne grunnlag for en utvidet kvalitetskontroll.
Pionérprosjekt
– Tjuvholmenprosjektet er et pionérprosjekt både for bruk av nye sementtyper i Norge, og for utviklingen av nye prøvemetoder som kanskje kan bli standard en gang i framtiden. Ved å utføre denne kvalitetskontrollen kan vi oppnå økt bestandighet og dermed forlenget levetid for nye havnekonstruksjoner i betong, sier Eldar Juliebø.
Avtalen med Veidekke og Tjuvholmen KS løper foreløpig fram til april 2006, men Juliebø håper på ytterligere oppdrag også etter dette. Tjuvholmen-utbyggingen vil etter planen være fullført først i 2012.
[ Narve Strand ]
Les mer
Leserkommentarer til artikkelen
Forhåpentlig blir Operabetongen like god som på Tjuvholmen?
Betongarbeider i marine miljøer krever spesiell omtanke og kvalitetssikring for å oppnå tilsiktet levetid uten for store kostnader.
Tiltakene satt i gang i forbindelse med Tjuvholmenprosjektet virker betryggende, men noen lurer kanskje på om det tas de samme hensyn for prosjektet rundt neste odde, Operaen.
Dette spesielt hvis en husker diskusjonen referert i media både om anvendeligheten av den italienske marmoren som kledning i norsk klima, og den derav vanskeliggjorte kontrollmulighet av den skjulte underliggende betong over og under vannlinjen.
Betong ute, av mange tidligere tilegnet robuste og evigvarende kvaliteter, krever også prosjektert omtanke for varighet, som de fleste andre byggematerialer utsatt for økende aggressive miljøpåkjenninger.
Dessverre viser det seg at mange prosjekter mangler prosjektert omtanke og vurderinger av levetidskostnader når beslutninger tas om bygging, noe som i stor grad tilskrives manglende kunnskaper.
I byggfagene på IU prøver vi å bøte på denne kunnskapsmangelen overfor våre vordende ingeniører. Nettopp Tjuvholmenprosjektet kan bidra til at vi lykkes i dette.
teori og praksis.
Som student på bygglinjen, synes jeg det er kjempe bra å høre at Veidekke velger å bruke både kompetansen og ressursene til HiO. Hvis skolen i tilegg klare å tilbakeføre disse kunnskapene til studentene kan vi virkelig snakke om å lykkes med forskningsbasert utdanning. Og det er jo et begrep mange studenter er veldig opptatt av idag.
Jeg må være så ærlig å innrømme at jeg ikke visste om dette samarbeidet før jeg leste om det på HiO-nytt. Jeg blir derfor litt skeptisk i forhold til hvor mye nytte vi studenter egentlig vil få av dette prosjektet. At ingen på skolen har valgt å gjøre dette til en prestisjesak ovenfor studentene, synes jeg er litt merkelig! Da snakker jeg ikke bare om at forskningen skal komme inn i forelesningen, men at studentene bør få mulighet til å komme ned på Tjuvholmen og se på prosjektet.
Jeg vet at noen har fått tilbudet, og at en liten gruppe har vært der nede. Hadde det kanskje vært en idè å gjøre dette tilgjengelig for fler?
Jeg anser at dette kan være vanskelig å gjennomføre, men har troen på at det kan gjennomføres med litt planlegging. Man kan f.eks. tilby dette klassevis!
Ellers åpner jo dette for en spennende gjesteforelesning hvor vi kan invitere Veidekke til å snakke om prosjektet som helhet!
Tror ikke jeg er alene når jeg sier at et studie kan bli litt flatt og kjedelig i blandt. Man kan lett havne i den teoretiske hengemyra, hvor man ikke ser de praktiske utfordringene som virkelig venter når man kommer ut i arbeidslivet. Jeg oppfordrer derfor skolens ressurspersoner til å bruke egen forskning og kontakter i bransjen, til å realisere begrepet forskningsbasert utdanning.
Ved å sette den teoretiske utdanningen i sammenheng med det virkelige liv tror jeg skolen kan hjelpe til og inspirere mange studenter som har mistet litt av "piffen".
Ellers vil jeg vektlegge at foreleserne stort sett gjør en kjempejobb, og lykke til!
Jørgen Andersen
2BC
Bygg i praksis
Vi har allerede hatt diskusjoner om mulighetene for å dra på besøk på Tjuvholmen-prosjektet og jeg tror at vi vil få til noe spennende her. I tillegg har vi allerede avtalt med Statens vegvesen om å få tilgang til å besøke Bjørvika-prosjektet. Derfor ser jeg lyst på våre muligheter til å få til noe mer inspirerende for våre byggstudenter fremover. Flott at du spiller inn her Jørgen og vi på Byggprogrammet følger tankegangen din fullt ut.