3-terminsordningen fortsetter

Avdelingsstyret ved Avdeling for ingeniørutdanning vedtok i sitt møte 31. oktober å videreføre 3-terminsordningen for studietåret 2006/2007. Opptaket til 3-terminsordningen høsten 2006 blir dermed det åttende i rekken etter at ordningen ble etablert studieåret 1999/2000.

– Vi mener 3-terminsordningen bør opprettholdes av flere grunner. Søkertallet på rundt 200 søkere de siste tre årene vitner i seg selv om at dette er et tilbud som etterspørres blant studentene. Ordningen representerer et tilbud som disse godt motiverte studentene ellers ikke ville ha fått, sier kontorsjef ved Studiekontoret, Morten Trippestad.

Et resultat av den gode søkningen i kombinasjon med reduksjonen i antall plasser ved 3-termins-ordningen ved årets opptak var at 3-terminsordningen hadde høyere opptakskrav enn alle de ordinære studieprogrammene høsten 2005.

Viktig bidrag

Kristina Eid sitter og regner

SOMMERSTUDIER: 3-terminstudentene må regne oppgaver mens andre slikker sol sommerstid. Kristina Eid har vært gjennom 3-termin og går nå tredje året på Bygg.

– Samtidig skal vi ikke stikke under en stol at 3-terminstudentene yter et viktig bidrag til at Avdeling for ingeniørutdanning (Avd. IU) klarer å oppfylle vedtatte studentmåltall. De bidrar dessuten vesentlig til den samlede studiepoeng-produksjonen, og er dermed medvirkende til at avdelingen kan opprettholde et årlig budsjett som kommer alle studenter til gode, supplerer Trippestad.

Krever ekstra innsats

For å få det nødvendige grunnlaget i matematikk og fysikk for ingeniørstudier ofrer 3-terminstudentene sommerferiene før første studieår og mellom første og andre studieår. – Det var tøft å begynne på igjen om høsten andre året etter å ha studert to somrer på rad. Dessuten får en jo ikke tid til å ha noen relevant sommerjobb, sier Kristina Eid. Hun går nå tredje året på byggingeniørstudiet og tidligere 3-terminstudent. Hun hadde ett år på folkehøgskole og ett år i jobb bak seg da hun begynte ved 3-terminsordningen.

Sparer tid

Den store fordelen med 3-terminsordningen mener hun er at en ikke taper tid, men kan holde samme progresjon som ordinære ingeniørstudenter. – For meg var det avgjørende at Avd. IU kunne tilby 3-terminsopplegget. Hvis det ikke hadde fantes hadde jeg antakelig gått et forkurs, men da sannsynligvis i Trondheim.

Atle Amundsen

TILBAKE PÅ
SKOLEBENKEN:
Etter flere år i jobb begynte Atle Amundsen på 3-terminsordningen
sommeren 2005.

Også Atle Amundsen som er førsteårsstudent ved Elektro og 3-terminsordningen mener hovedpoenget med 3-termin er tidsbesparelsen. – En knapper jo inn studietida med ett år. Jeg vet det kan bli litt stramt program etter jul, men jeg tror absolutt det at en sparer tid er verdt den ekstra jobbinga, konkluderer han. Heller ikke for ham frister det å skulle gå forkurs i stedet for 3-termin.

Amundsen har flere års studier etter avsluttet videregående skole, men gikk etter 5-6 år i arbeidslivet over til ingeniørstudier. – Selv om jeg alltid har vært teknisk interessert er det ikke det enkleste å komme tilbake i studier etter flere år i jobb. I arbeidslivet er man ferdig etter åtte timer på jobben, sånn er det ikke når man er student, mener Amundsen.

Sosialt

Begge to framhever det gode sosiale miljøet som oppstår blant 3-terminstudentene. – Fellesskapet som dannes blant 3-terminstudentene gjør at en får kontakt på tvers av klasser og linjer i ingeniørstudiene, understreker Amundsen. Blant annet er ”torsdagspilsen” et fast ukentlig treffpunkt.

Færre studiepoeng per student

For samtlige 3-terminkull gjelder at studiepoengproduksjonen er lavere enn for avdelingen for øvrig. For 1999-, 2000- og 2001 kullet er produktiviteten på ca. 30 studiepoeng per år per student, mens det for 2002-, 2003- og 2004-kullet er nærmere 40 studiepoeng per student per år. For avdelingen som helhet er gjennomsnittet over de siste årene ca. 45 studiepoeng per student per år.

– Hovedårsaken til den lavere produktiviteten er først og fremst at en større andel av 3-terminstudentene faller tidligere fra enn hva tilfellet er med de øvrige studentene. Vi tror at noe av årsaken kan være at studenter med en ikke-realfaglig bakgrunn får seg en ”kulturell overraskelse” når de skjønner hvilke faglige krav ingeniørstudiet stiller, kommenterer Trippestad.

Kristina Eid er inne på noe av det samme og tror det oppleves som en brå start med stor arbeidsmengde å gå på 3-termin. – Det blir en ”pangstart” for noen, og så er de kanskje ikke klar over hvor mye all matten krever, mener hun.

Går rett vei

Trippestad understreker at resultatene til kullene fra 2002 til 2004 er bedre enn tidligere kull, og at det derfor er grunn til en viss optimisme med tanke på at framtidige 3-terminkull vil nærme seg studiepoengproduksjonen til de øvrige studentene ved avdelingen.

– De bedrede resultatene kan skyldes at avdelingen etter å ha gjennomført opplegget i noen år nå rett og slett er blitt flinkere til å ta vare på denne studentgruppen. En bedre oppfølging av studentene slik Kvalitetsreformen legger opp til har også gitt 3-terminstudentene et bedre tilrettelagt opplegg. Pedagogiske tiltak for å redusere ”kultursjokket” i møte med et realfaglig/naturvitenskaplig miljø vil også kunne hjelpe studentene med overgangen til ingeniørstudier, tror Trippestad.

[Tekst og foto: Narve Strand]