Late studentar?

14. februar starta professor Kai A. Olsen ein debatt om late norske studentar. Professoren var lei av å undervise middelmåtige studentar og meinar strengare opptakskrav må innførast for høgare utdanning om det i det heile skal lønne seg. I januar i år uttalte Kunnskapsministaren at studentar bør studere meir og at antall arbeidstimar ikkje imponerte han.

- Det er klart det finnes late studenter der ute, sier Karin-Elin. Og det er klart HiO har studenter som kanskje aldri burde vært her. Høyere utdanning er ikke nødvendigvis for alle, selv om alle skal ha muligheten. Men hvem skal fortelle studentene at de kanskje burde finne seg noe annet å gjøre?

Snillisme?

I rapporten Tidsbruk og studieinnsats (HiO-rapport  nr 8 2003) spør Per Olaf Aamodt seg om ikkje vi ser teikn på ein ”snillistisk” studiekultur der innsatsen er ”god nok”. Undersøkingar tydar på at studentar brukar mindre tid enn forventa på studiane. Er studentane late, eller brukar vi tida på andre fornuftige ting?

- Det er klart mange studenter jobber ved siden av studiene, og bare et fåtal har studierelevante jobber, seier leiaren.

Studentpolitikarar har i alle år kjempa for betre studiestøtte, men er den verkeleg så dårlig at vi må bruke mykje av veka på å jobbe med andre ting?

- Jeg mener at studiestøtten i dag ikke er nok til å ha fulltidsstudenter som ikke trenger å jobbe ved siden av studiene. Samtidig er selvfølgelig studiestøtten i Norge veldig gunstig hvis man sammenlikner seg med mange andre land. Det at mange jobber ved siden av henge nok litt sammen med stort forbruk som i resten av samfunnet. Samtidig så er jo faktisk studentene en del av samfunnet, og det blir feil å si at de ikke skal ta del i det på linje med andre.

Kultur

Ein rapport frå 2003 viser at norske studentar i utlandet brukar meir tid på studierelaterte aktivitetar per veke enn medstudentar i Noreg på tilsvarande fag. Dette kjem fram i rapporten "Over bekken etter vann" (Rapport 26/2003) av Norsk Institutt for studier av forskning og utdanning, NIFU. Rapporten meinar at norske studentar i utlandet tek studiane sine mykje meir seriøst.

- Dette er interessant data, sier Karin-Elin. Dette viser at latskapen og snillismen henger sammen med kultur. Jeg tror norsk høyere utdanning har en helt spesiell studiekultur og jeg tror høyere opptakskrav til høyere utdanning vil sile ut flere potensielle late studenter og samtidig være med å heve kvaliteten på utdanningen

På Landsmøtet til Studentenes Landsforbund 23.-26. mars 2006 blir opptakskrav til høgare utdanning ei eiga sak. I sin innstilling til Landsmøtet opnar Landsstyre for bruk av karakterkrav til opptak til høgare utdanning. I forslag til vedtak står det blant anna:

I mangel på bedre måter å måle inntakskvalitet, er karakterkrav ved utvalgte utdanningar et nødvendig tiltak.

Ein kan diskutere kva landsstyret legg i utvalde utdanningar, men det er ikkje tvil om at Landsstyret ønskjer å stramme inn på inntaket.

- Det er enda noen uker til Landsmøtet og eg håper HiO-studenter kan gi oss litt tilbakemelding på denne saken. Hva kan studentparlamentet gjøre, eller skal vi bare drite i det….

• "Lei av late studenter" (Aftenposten 13.februar 2006)
• "- Unyansert professor"  (Aftenposten 14. februar 2006)
• ”Ikke imponert av norske studenter” (Aftenposten 18.januar 2006)
• "Late og svake studenter?" (Dagbladet 27.02.2006)

Si din mening!