Eksamensreglementet må endres

Da eksamensreglementet ble endret våren 2005 ble det lagt inn en regel om at studenter som har bestått eksamen ikke kan ta eksamen på nytt før ved neste, ordinære eksamen. Det betyr at studenter som er uheldig på eksamensdagen i de fleste tilfeller må vente et helt år før de kan gjøre et nytt forsøk.

– Vi mener det er veldig uheldig for studentene at de ikke kan gjøre seg ferdige med eksamen så raskt som mulig. Hvis man må vente et helt år med å ta eksamen, så vil jo dette kunne gå utover de andre fagene som skal prøves det året også, sier leder i Studentparlamentet, Karin-Elin Berg.

Mange reaksjoner

Studentlederen forteller at svært mange studenter har oppsøkt Studentparlamentet for å klage på den nye regelen. Det er viktig for studentene å ha gode karakterer å vise til når de skal ut i arbeidslivet. Berg mener muligheten for å gjøre det bra på eksamen reduseres ettersom tiden går.

– Ja, jeg tror sjansen for å få en god karakter etter ett år er mindre enn hvis man kan ta eksamen mens det fremdeles er ganske kort tid siden forlesninger og kollokviegrupper. Dessuten må man jo konsentrere seg om en god del nye fag også det neste året, og da blir det mindre fokus på de fagene det er tenkt at man skal studere det semesteret, sier hun.

En slik situasjon kan føre til en ond sirkel der studentene stadig har hengefag som de må forbedre ved neste korsvei.

– Dette kan føre til dårligere kvalitet i utdanningen, fordi man aldri kan konsentrere seg fullt og helt om det som er hovedfokuset det semesteret. Til slutt kan man sitte med studenter som gjennomgående har dårligere resultater enn det de kunne hatt, mener Berg.

Dårlig informasjon

På noen avdelinger har studenter heller ikke blitt tilstrekkelig informert om regelendringen, noe som har ført til særlige problemer. Berg tror mange studenter ville kunne ha prioritert forberedelsene annerledes hvis de hadde visst at de ikke ville ha mulighet til å forbedre enkeltkarakterer før etter et år.

– Man kan for eksempel tenke seg en student som skal ha to eksamener, og som prioriterer å den ene, for så å ta opp igjen den andre etter jul. Hvis studenten hadde visst at denne muligheten ikke var tilstede, ville han kanskje heller ha satset på en middels karakter i begge fagene, forklarer hun.

Selv om studentene har plikt til å sette seg inn i regelverket, mener studentlederen at det er høgskolen som har et spesielt ansvar i saker som denne.

– Man kan forvente at studentene setter seg inn i regelverket, men jeg mener man ikke kan forvente at studentene finleser eksamensreglene før hver enkelt eksamen. Studenter som har hatt eksamen på HiO i noen år, går nok ut fra at de kjenner reglene med mindre de får konkret beskjed om noe annet, sier hun.

Kjent problem

Det er ikke bare på HiO at tilsvarende endringer har blitt gjort i eksamensreglementet. På Universitetet i Stavanger ble endringen innført, men studentenes protester gjorde at universitetsstyret gjorde om vedtaket. Da var det kun rektor Ivar Langen som stemte mot forslaget. Men også han uttaler i etterkant av styremøtet at det er uheldig når studenter får mange eksamener på vent som kan ødelegge det neste semesteret og studieåret.

 – Jeg håper virkelig at HiO følger eksempelet fra Stavanger og gjeninnfører retten til å forbedre karakteren når ny og utsatt eksamen gjennomføres. Ikke minst vil det vise at HiO tar studentene på alvor. Man må heller ikke glemme at eksamensresultatene er avgjørende for hvordan kvaliteten på høgskolen blir oppfattet fra studentenes side, understreker Berg.

Gyldig fravær

I tillegg til ønsket om at man skal kunne forbedre karakteren sin uten å vente et år, vedtok også Forsamlingen på en møte denne uka at studenter som ikke har gyldig fravær på eksamen skal kunne gå opp til ny og utsatt eksamen. I slike tilfeller mener Studentparlamentet imidlertid at fraværet på ordinær eksamen skal telle som et eksamensforsøk.

– Vi ønsker ikke å sy puter under armene på studentene. Det er selvfølgelig deres ansvar å sørge for at de møter på eksamen. Samtidig ser vi at det kan oppstå situasjoner der studenter kan ha gode grunner for ikke å møte opp, selv om HiO ikke godkjenner dette fraværet, sier Berg. Hun påpeker at det i hvert fall ikke er ønskelig at studenter skaffer seg en legeerklæring kun for å kunne ta eksamen på nytt.

Det siste punktet i vedtaket forsamlingen fattet var at studentene skal måtte skrive under på at de har trukket seg fra eksamen for at besvarelsen skal regnes som blank.

– I dag kan sensorene selv definere en oppgave til å være dårligere enn stryk. Det betyr at studenter som leverer en oppgave og tror at de har strøket plutselig kan få beskjed om at de ikke engang blir regnet for å ha levert en besvarelse. Slik reglene er nå, står studentene da igjen uten eksamen, og kan bli forsinket inntil ett år i utdanningen. Dette er ikke en ordning som gir forutsigbarhet for studentene, og systemet bør endres, avslutter Berg.

[Hallvard Lavoll-Nylenna]

Les mer

Vant konteeksamen tilbake (Hugin)