Vil avsløre bioterror
– Gevinsten med denne metoden er at man i løpet av et par timer kan få svar på om en prøve inneholder anthraxsporer, mens det tidligere kunne ta opp til flere dager ved hjelp av vanlige dyrkingsmetoder. I tillegg kan en kan analysere døde og passive bakterier som ikke lar seg dyrke fram på vanlig måte, forteller tredjeårsstudentene ved studieprogram Kjemi, Cecilie Benediktsson og Sunil John.
Hardfør bakterie
BAKTERIEJEGERNE: Cecilie Benediktsson og Sunil John. (Foto: Bente Hellum)
– Vi jobber ikke direkte med anthraxsporer, det ville nok blitt litt for farlig. I stedet jobber vi med en lignende bakterie som er i samme familie som anthrax-bakterien. Vi kan overføre mesteparten av resultatene vi oppnår ved å undersøke denne til metoder for å oppdage anthrax, sier de to.
Selve anthrax-bakterien, eller Bacillus anthracis som er bakteriens fulle navn, kan blant annet angripe hud og lunger og er svært farlig. Pulverbrevene i USA som inneholdt anthraxsporer førte til 22 sykdomstilfeller hvorav fem døde. Anthrax-sporene er tillegg svært hardføre og de kan overleve i over 80 år og tåler også koking.
Bakterien studentene arbeider med er den mindre farlige Bacillus cereus. Men heller ikke denne bakterien er noe hyggelig bekjentskap. Den er nemlig årsaken til mer enn 30 prosent av alle matforgiftninger i Norge.
Bakterieavsløring i sanntid
– Vi tar utgangspunkt i prøver av melk med kjente konsentrasjoner av ”magesjau-bakterien” Bacillus cereus. Poenget med å ha prøver med kjente konsentrasjoner er at vi da får vite hvor sensitiv metoden er, altså hvor lave konsentrasjoner den gir mulighet får å oppdage.
– Først renser vi ut fett, proteiner, og alt annet som kan ”kamuflere” bakterien. Så trekker vi ut DNA av det som blir igjen, merker deler av DNAet med et stoff som gjør at de blir selvlysende, og behandler disse delene av DNAet på en måte som gjør at de reproduseres mange ganger. Når disse DNA-delene som er merket med det selvlysende stoffet multipliseres gir det en økning i den samlede mengden lys som DNAet avgir. Økningen registreres av måleinstrumenter og resultatet vises grafisk på PC-skjermen i sanntid. Slik kan vi se om prøven inneholder bakterier eller ei, forklarer de to studentene.
Arbeidet utføres ved Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller (FFI). Der har de allerede forsket på metoden i et par år. Arbeidet de to studentene fra Avd. IU utfører inngår i den pågående prosessen for å utvikle og raffinere metoden slik at den senere kan tas i bruk mer rutinemessig. Veiledere for studentene i arbeidet er forsker Else Marie Fykse ved FFI og høgskolelektor Bente Hellum ved Avd. IU.
Studentene er for øvrig godt fornøyd med oppholdet for FFI. – Vi har fått god oppfølging hele veien. Det var nytt å jobbe såpass selvstendig i planleggingen av forsøkene, men vi fikk den hjelpen vi trengte til det også. Dessuten er FFI en så stor arbeidsplass det foregår mange forskjellige prosjekter samtidig, slik at vi har fått litt innblikk i andre ting en akkurat bare våre egne forsøk, avslutter Benediktsson og John.
[Narve Strand]