Sjekker helsa til Mjøs-fisken
Konkret er det miljøgiftene som går under samlebetegnelsen bromerte flammehemmere som er fokus for studentene. SFT opplyste våren 2004 at det i nordenden av Mjøsa var målt noen av verdens høyeste funn av bromerte flammehemmere.
Stoffene er ganske like PCB i struktur og konsentreres oppover i næringskjeden. Dermed er konsentrasjonen av stoffene i fisken interessante opplysninger med tanke på i hvilken grad den egner seg som menneskeføde.
Skumle stoffer
PÅ JOBB: Aud Irene Johansen (t.v.) og Renate Heder på laboratoriet til Norsk institutt for luftforskning.
– Det er gjort forsøk på rotter med bromerte flammehemmere og det har gitt endret atferd og på virker også hormonene, forklarer de to. Man frykter at langvarig eksponering kan føre til leverskader, gi hormoneffekter og gi skader på nervesystemet, sier de to kjemistudentene Aud Irene Johansen og Renate Heder.
Slike stoffer brukes i mange elektriske og elektroniske artikler, møbler og tekstiler for å hemme brannutvikling. Stoffene tilføres naturen hovedsakelige gjennom tilsig fra avfallsdeponier, fra industribedrifter som bruker stoffene i produksjonen, og luftbåren forurensning fra fjerne kilder.
Varierende konsentrasjoner
– Vi har sett på prøver fra fisk fra elver som er tilknyttet Mjøsa og elver som ikke er tilknyttet Mjøsa, og vi har analysert andelen bromerte flammehemmere i ulike ”kroppsvæsker” hos fisken som galle og blod, og rogn og melke fra gyteferdig fisk. Det som viser seg er ikke overraskende at det er mye lavere konsentrasjon av flammehemmere i fisken fra elver som ikke er tilknyttet Mjøsa, sier de to studentene.
– Det kan også se ut som vi finner høyere konsentrasjoner av stoffene i rogn, melke, blod og galle hos gyteferdig fisk enn hos ikke-gyteferdig fisk. Det har sammenheng med at bromerte flammehemmere er fettløselige, og gyteferdig fisk er utmagret. Dermed søker flammehemmerne fra kroppsfettet til fisken over i andre organer og deler av kroppen for gyteferdig fisk. Resultatet blir økte konsentrasjoner i andre organer og kroppsvæsker for denne fisken, forteller de to.
– Det er fortsatt store mengder bromerte flammehemmere i Mjøsa nå. Det vil kanskje ta rundt 30 år å bryte ned alt sammen som er der per i dag, opplyser Johansen og Heder.
Arbeidet de to studentene utfører foregår ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) på Kjeller og er del av et pågående prosjekt som startet for om lag to år siden.
[Narve Strand]