• Om HiO
• Aktuelt
• HiO-nytt
• HiO-kalenderen
• Ledige stillinger
• Debatt
• Markedsplassen
• HiO-nettbokhandel
• For studenter
• For tilsatte
• Forskning og utvi...

– Tidligere har det i den generelle delen av læreplanen vært rom for å drive med teknologi. Vi har kunnet sy sammen litt fra elektrisitetslære i naturfag, design i kunst og håndverk, faguttrykk i engelsk, utregninger i matematikk, og også sjangerskriving i norsk, og dermed kunnet undervise i teknologi. Det nye i forbindelse med kunnskapsløftet er at teknologi og design er tatt inn i læreplanene for fag og er blitt et eget emne med konkrete kompetansemål. Det sier mangeårig lærer ved Ruseløkka barne- og ungdomsskole, Eva C. Jørgensen.

I naturfag er teknologi og design (T&D) nå blitt ett av seks hovedområder på linje med emner som ”Kropp og helse” og ”Verdensrommet”. I faget kunst og håndverk er det flere kompetansemål som går direkte på T&D, og det er også mange relevante temaer innen matematikk som kan knyttes til T&D.

Behov for opplæring

– Vi er veldig fornøyde med satsingen på T&D i kunnskapsløftet som vi på lengre sikt også håper vil virke positivt på rekruttering til realfag og teknologiske fag, sier høgskolelektor i Elektro ved Avdeling for ingeniørutdanning, Rolf Ingebrigtsen. Han har i flere år holdt kurs innen T&D på flere skoler.

– Samtidig ser vi jo at det er et stort behov for opplæring av lærerstanden innen T&D. Flere lærere jeg har vært i kontakt med, har stor sympati for målene innen T&D, men det skorter på nødvendig kunnskap og erfaring. Dessuten melder det seg umiddelbart mange praktiske spørsmål av typen ”Hva slags verktøy trenger vi?”, ”Og hva med materialer?”, ”Hva koster dette?”, og ”Hvor får vi kjøpt det vi trenger?”, forteller Ingebrigtsen.

Det er en virkelighetsbeskrivelse Jørgensen slutter seg til. – Jeg tror kanskje ikke de som jobber i tekniske fagmiljøer, skjønner helt hvor vanskelig det kan være å arbeide med T&D i skolen. Lærere flest har ingen teknisk bakgrunn, og skolene har i utgangspunktet verken kompetanse, erfaring eller utstyr til denne type undervisning. Man må begynne helt fra grunnen av, oppleggene må være helt enkle og veiledningen til lærerne må være grundig.

Jørgensen kjenner teknologiområdet fra flere hold, ikke bare fra tolv år som lærer ved Ruseløkka. Hun har i tillegg erfaring som industriarbeider, telegrafist og teletekniker i Telenor. Fra 1989 til 1991 tok hun også treårig ingeniørutdanning ved telelinja ved daværende Oslo ingeniørhøgskole, nå Avdeling for ingeniørutdanning ved HiO.

To gode naboer

For fire til fem år siden oppsto det et samarbeid om T&D mellom Avdeling for ingeniørutdanning ved HiO og Ruseløkka, som er nærmeste nabo nede i Vika.

– Det har vært et veldig praktisk og konkret samarbeid. Første gang Rolf  kom over for å holde kurs, var bare en fire, fem lærere med. Vi laget en vannsølvarsler, et enkelt elektrisk apparat som elevene kan lage som en praktisk oppgave i T&D, sier Jørgensen.

– Neste skritt var å la en liten gruppe elever få tilbud om teknologi valgfag på ungdomstrinnet. De senere årene har vi hatt erfaring nok til å ta inn T&D i vanlig undervisning. På ungdomstrinnet har denne typen undervisning vært lagt opp som prosjektarbeid på tvers av fag. På både barnetrinn og ungdomstrinn har vi nå i tillegg gjennomført en rekke små undervisningsopplegg i T&D gjennom hele året.  

Ruseløkka Rally

– Mest kjent er vi for vårt to uker lange bilprosjekt på niende klassetrinn. Der får  elevene brukt flere av ferdighetene og kunnskapene de har fått i småprosjektene gjennom året. I dette store prosjektet har elevene noen år fått bygge sine egne små biler med en enkel elektrisk motor. Vi har avsluttet disse prosjektene med billøp som vi har kalt ”Ruseløkka Rally”. Dette vet jeg også har fått avleggere i form av ”Uranienborg Rally” og tilsvarende ved Øraker, Ramstad og en rekke andre skoler, kan Jørgensen fortelle.

– Nytt i år er at vi nå har satt i gang et stort, treårig utviklingsprosjekt med fokus på T&D for hele skolen fra første til tiende klasse. Det er ikke å ta for hardt i å si at T&D har vært med på å forandre Ruseløkka skole, konkluderer Jørgensen.

Klasserommet som lab

– Hele veien har det vært et nært samarbeid med ingeniørutdanninga. Rolf har vært inne i flere klasser og sett hvordan prosjektene fungerer i praksis, sier Jørgensen.

– Enkeltelever har fått en hjelpende hånd. Vi lærere har fått konkrete opplegg, råd om kjøp av verktøy, og fått hjelp til å utvikle løsninger og arbeidsmetoder som gjør at prosjektene kan gjennomføres i vanlig klasserom. Til gjengjeld har lærere på Ruseløkka utviklet det som kan bli starten på en didaktikk for det nye fagområdet i grunnskolen. 

– Dette samarbeidet betyr at klasserommene på Ruseløkka har blitt et laboratorium for meg, sier Ingebrigtsen. – Jeg har kunnet se hva som fungerer, og ikke minst få tilbakemeldinger fra lærerne på didaktikken i oppleggene jeg har laget. Dette er erfaringer jeg tar med meg i videre kurs- og utviklingsarbeid. Blant annet skal jeg holde kurs ved Avdeling for lærerutdanning, som del av deres videreutdanningstilbud innen T&D.

Mestringsglede – også hos lærerne

– Det mest inspirerende som lærer, er å se mestringsgleden hos elevene når de får til å bygge de forskjellige modellene, spesielt hos jentene som på forhånd kanskje ikke trodde de skulle klare å få det til, men så gikk det bra! Verden blir litt større i forhold til hva elevene kan få til og hva de kan sette sitt preg på. For øvrig tror jeg mestringsgleden er vel så stor hos lærerne. De er jo ikke ”verdensmestre” i utgangspunktet slik som elevene, smiler Jørgensen.

Praktisk hjelp i bokform

Ut av samarbeidet har det også kommet en lærebok innen T&D, ”Teknologi- og designboka”, som nylig ble utgitt av Ingebrigtsen og Jørgensen i samarbeid med utdanningsrådgiver Svein Briså i Norges Ingeniørorganisasjon (NITO). Boka er en samling prosjekter i T&D, primært for ungdomsskolen.

Her presenteres prosjekter innen plastforming, elektronikk og mekanikk så konkret som det lar seg gjøre under overskrifter som ”Dette trenger du”, ”Slik gjør du” og ”Slik virker det”. Hvert prosjekt starter med en oversikt som viser hvilke kompetansemål i læreplanen det kan være med på å oppfylle, og alle prosjektene har illustrasjoner som viser framgangsmåten. – Dette er den første boka som med praktiske oppgaver rettet direkte mot T&D som fagfelt, sier Ingebrigtsen.

Grunnlaget lagt over lang tid

Arbeidet med å få innpass for teknologi i skolen har imidlertid røtter lengre tilbake i tid, før samarbeidet mellom ingeniørutdanninga og Ruseløkka kom i gang. – Allerede for ti år siden satte NITO i gang arbeid med prosjektet ”Teknologi i skolen”, og jeg ble med i dette arbeidet om lag ett år etter oppstarten. For fire-fem år siden ble så prosjektet overtatt av Nasjonalt senter for kontakt med arbeidslivet om rekruttering til realfag (RENATE).

Aktivitetene til RENATE har blant annet bestått i å publisere relevant litteratur og å komme med innspill til læreplaner innen T&D, forteller Ingebrigtsen. – Her er det riktig å si at prosjektet Teknologi i skolen har vært en premissleverandør for T&D i den nye læreplanen, understreker Ingebrigtsen.

[Narve Strand]

Les mer

• Nærmere beskrivelse av arbeidet med teknologi og design på Ruseløkka skole

Leserkommentarer til artikkelen

Si din mening!