Miljøoptimist – tross alt
Han kunne videre fortelle at de siste femti år har oljeforbruket økt fra 5 mrd fat i året til 31 mrd fat, antallet biler har økt fra 90 mill til 580 mill, og antallet flypassasjerer har økt fra 70 mill til 1.700 mill. Slik kan det i følge Dahle ikke fortsette. Dessuten har India og Kina store befolkningsgrupper som ennå ikke har fått del i velstandsøkningen.
– Nå tror dere kanskje at jeg skal si at vi ikke kan fortsette å reise med fly slik som i dag, og det skal jeg. Veksten i antall flypassasjerer er helt klar verre en økningen i biltrafikken med tanke på ressursbruk og miljø, og antall flyreiser har fordoblet seg hvert 10. år. Det er et problem vi ikke er glade for, det er jo hyggelig å få se andre land. Reisevaner blir ikke lett å gjøre noe med, sa Dahle.
STUDENTFORSAMLING: De frammøtte var stort sett førsteårsstudenter på ingeniørutdanningen.
Space economy
– Vi må vekk fra tankegangen som jeg kaller ”cowboy economy” der cowboyen rir ubekymret inn i solnedgangen, og over til ”space economy”; tanken om at jorda har begrensede ressurser. Vi må innse at jorda rett og slett er liten i forhold til alle som bor her.
Hvorfor har så ikke dette skjedd i særlig stor grad?, spurte Dahle. Er det for komplekst og vanskelig å fatte for den menneskelig hjerne? Er det våre politiske systemer som ikke makter å prioritere mellom kortsiktige og langsiktige problemstillinger? Er dagens økonomiske modelltenkning i det hele tatt tilpasset begrensninger i veksten?
– Jeg tror i hvert fall det er mulig å styre utviklingen. Jeg tror også det er mulig å utvikle hensiktsmessige målemetoder for å registrere utviklingstrender. Per i dag brukes i stor grad brutto nasjonalprodukt, og det er ikke noe særlig avansert mål.
Dahle er også overbevist om at det er mulig å organisere tilgjengelig kunnskap slik at virkelighetsforståelsen blir mer felles. – Man må bli enige om hvor alvorlige problemene er, hvor tidskritiske de er – hva er straffen for å utsette handling, og man må bli enige om hva man skal starte med. Alt dette tror jeg går an å få til. Forbrukerkulturen må uansett endres, sa Dahle.
Trivselssamfunnet
TID TIL TRIVSEL: Dahle er overbevist om at redusert forbruk vil gi oss bedre tid og mer trivsel.
– Jeg er ikke imot alle former for vekst, men det er viktig hvilke sektorer som vokser. Jeg diskuterte en gang dette med en britiske miljøvernminister som etter en stund sukket og sa at det var slutt på å argumentere mot vekst for 20 år siden og mente at ”vekst er et symbol på liv”. Men da måtte jeg arrestere han. Vi vokser jo i fysisk forstand kanskje en firedel av livet, og deretter gjør vi det vi kan for ikke å ”vokse” mer, men heller vedlikeholde kroppen. På samme måte må vi vekk fra ekspansjonssamfunnet der målet hele tiden er vekst, over til vedlikeholdssamfunnet.
Han stilte så selv spørsmålet om hva vi får igjen dersom vi reduserer forbruket. – Tid, svarte han. – I dag er vi tingrike men tidfattige. Gevinsten ved redusert forbruk er mer tid. Men hvem skal lære oss om gleden ved å klare seg med mindre? Filosofene? Kirken? Skolen? Reklamebransjen? Det er bare så synd at ingen ville betalt de beste reklamefolka for å drive med noe slikt, mente Dahle. Et av Worldwatch Institutes egne forsøk på å markedsføre tanken er å beskrive det hele som en overgang fra forbrukersamfunnet til trivselssamfunnet.
Tegn til endring
– Men hvordan kan du være optimist når statistikken viser at forbruket bare øker og øker?
– Det vises ikke så mange konkrete tegn ennå, men flere ser seg nå om etter alternative måter å leve på . Det er gjort spørreundersøkelser i andre land i Europa som viser at andelen av befolkning som er opptatt av mer trivsel og bedre tid, heller enn økt forbruk, er så mye som en firedel til en tredel av befolkningen. Slike problemstillinger gjenspeiles i liten grad i media, så selv om de er mange har disse folkene opplevelsen av å tilhøre en liten minoritet, men faktum er altså at man er ikke alene. Det er planlagt slike undersøkelser i Norden også og det skal bli veldig interessant å se hva resultatene blir.
I foredraget nevnte Dahle også at hendelser som orkanen Katrina fikk spesielt amerikanerne til å stoppe opp og tenke om klimaendringer kan være menneskeskapt. Et annet tegn på endring som Dahle trakk fram var forsikringsbransjens posisjon i miljødebatten, en bransje som jo i stor grad dreier seg om risikovurdering. Tidligere var denne bransjen del av næringslivssiden i debatten, mens den nå er kommet mer over på miljøsiden ut fra forretningsmessige motiver.
– Jeg tror også at endringer kan komme veldig fort når de kommer. Se på Berlinmurens fall. De fleste miljøer som for eksempel CIA som kartla utviklingen i Tyskland hadde ingen tro på at muren skulle falle så sent som fem-seks måneder før det faktisk skjedde, påpeker den selverklærte optimisten Dahle.
[Narve Strand]
Les mer
- Worldwatch institute
- Om Øystein Dahle på Wikipedia
- Lengre intervju med Øystein Dahle i Magasinet Tekna
Leserkommentarer til artikkelen
Miljøoptimist tross ubehagelige sannheter?
Optimismen blir vel heller avmålt etter de fakta Øystein Dahle fremla i sin tankevekkende forelesning. Sammenholdt med budskapet i filmen "An inconvenient truth", som Dahle anbefalte tilhørerne å se, blir verdens miljøbilde og levevilkårene, med tanke på en rettferdig fordeling av jordens ressurser, heller dystre.
I forelesningen ble følgende uttalelse tillagt Haavelsmo, en av Norges siste Nobelprisvinnere (økonomi):
"Det er viktig å forstå kraften i en eksponensialfunksjon", en uttalelse som også bør sees i en miljømessig sammenheng med den foruroligende økning av atmosfærens innhold av drivhusgasser.
Det spesielt bekymringsfulle er det nesten fordoblede innhold av CO2 i de senere år, til et nivå en ikke har kunnet konstatere tidligere, fra målinger av iskjerner tatt fra de eldste breene på jorden.
Iskjernene viser også tidligere sykliske variasjoner av atmosfærisk CO2 med en samtidig økning av temperaturen inntil et maksimum og deretter (merkelig nok) et raskt fall både i CO2-innholdet og temperaturen til nok en istid!
Filmen nevnt ovenfor ser også muligheten for en så rask avsmelting av isen i Arktis, og deretter Grønlandsisen, at Golfstrømmen blir blokkert, med den følge at vår del av verden kan bli ubeboelig, noe som visstnok skjedde noen tusen år tilbake da en svær oppdemmet isvannsjø over Nordamerika etter siste istid tømte seg ut i Atlanteren via St Lawrence-elven.
Det bør heller ikke unnlates å nevne at Dahle stilte følgende spørsmål til oss:
"Har vi hjerne til å forstå konsekvensene av det som er i ferd med å skje og derav treffe de riktige personlige og politiske beslutninger?"
Eller som Dahle også sa:
"Hvem skal lære bort gleden ved å klare seg med mindre?"
Ellers, skynd dere å se filmen før manglende besøkstall (fra de som syns temaet er for ubehagelig?) gjør at den forsvinner fra kinoene!
Fortsatt miljøoptimist
Jeg leser med glede Øystein Dahle sin tale. Jeg merker meg at det er flytrafikken som er den store miljøsynderen, både fordi den forurenser så mye, men også fordi den øker så voldsomt i omfang. I Norge i dag har vi ingen konkuransedyktige alternativ til fly når det gjelder å forflytte seg med en viss hastighet mellom de store byene. Togene går for sakte og bil er intet alternativ. Norsk Bane har i mange år detaljutredet mulighetene for et høyhastighetsnett for tog i sør-Norge, også kaldt Haukeliprosjektet. Dette prosjektet vil gi et reelt og konkurransedyktig alternativ til fly mellom byene i sør-Norge. Konkurransedyktig både når det gjelder tidsbruk (2t 20 min Bergen-Oslo) og pris (ca 350 kr Bergen - Oslo). Dette er et prosjekt som i mange år er neglisjert av norske myndigheter. Hvis flere og flere begynner å spørre etter høyhastighetsane som kan konkurrere med fly, så er det realistisk at en slik bane kan bli bygget. Noen holder fram Bergensbanen (den eksisterende) som et alternativ, men med sine 5 timers kjøretid etter alle utbedringer, er konkurransen fortsatt usikker i forhold til fly. Jeg takker Øystein Dahle for hans engasjement og hans poengtering av at det er flytrafikken som er mest foruroligende og oppfordrer alle til å velge alternativer der det går an og å etterspørre høyhastighetstog som et reelt alternativ. Hvis du er interessert i å få vite mer om saken, kan du gå inn på norskbane.no.