Regjeringen omfordeler pensjonsrettighetene: høyere utdanning kommer dårligere ut
Om den nye pensjonsreformen
Tidligere har pensjonen blitt bereget etter den såkalte ”besteårsregelen”. Den betyr at man regner et gjennomsnitt av de 20 beste årene inntektsmessig, og beregner pensjonen på bakgrunn av det. Dersom man for eksempel har tatt en utdanning innen journalistikk, er det vanlig at man tjener best de 20 siste årene før man blir pensjonist. Da er man som regel på toppen av sin karriere.
"Alleårsregelen"
Hva skjer når disse blir gamle?
Men nå vil regjeringen innføre ”alleårsregelen”. Det betyr at pensjonen beregnes på bakgrunn av et gjennomsnitt av alle årene man har vært i jobb. Det vil si at akademikere og andre med lengre utdanning også må ta med i pensjonsberegningen de første årene i yrkeslivet, da man som regel tjener minst. I tillegg vil regjeringen øke antallet år man må arbeide for å ha full opptjening av pensjonsrettigheter fra 40 til 43 år. Det vil si at en håndtverker som begynner i jobb som 19-åring, vil ha full opptjening når han er 64 år. Mens en sykepleier som har tre års utdanning, og gjerne ett eller to års videreutdanning, ikke vil ha opptjent fulle rettigheter før hun er nærmere 70. Det blir mange tunge løft i helsesektoren før sykepleieren kan sette seg rolig ned med pensjon.
Tak på beregningsgrunnlaget
Regjeringen vil også ha et tak på hvor mye av årsinntekten som skal telles med i beregningen av pensjonen. Taket settes foreløpig til 440 000 kr pr år. Det vil si at selv om en akademiker tjener mer enn dette de 20 siste årene hun er yrkesaktiv, blir pensjonen beregnet som om hun tjente 440 000.
Og som vi vet, får man ikke pensjonspoeng for årene man studerer.
Sverige og Finland har innført slik ordninger. Det er altså mulig.
Hva mener Studentparlamentet?
Studentparlamentets vurdering er at den nye pensjonsreformen vil favorisere de som gikk rett ut i arbeid etter videregående skole. Mens de som tar en utdannelse, blir nedprioritert pensjonsmessig. Vi frykter at regjeringens mål er å få ned pensjonsutbetalingene, og at dette vil gå urimelig ut over personer med lengre utdannelse.
Lederen for Studentparlamentet på Høgskolen i Oslo, Vegard Jæger, mener dette er en klar ulempe for studentene.
- Dette kommer til å gjelde svært mange mennesker, og ha betydning i mange år. Det er ikke rettferdig at vi som påtar oss en lang utdanning, skal komme dårligere ut av det pensjonsmessig enn de som går rett ut i jobb etter videregående, sier Jæger.
Gjør Djupedal jobben sin?
- Som nyutdannet fra yrkesfag kan du gå rett ut i arbeidslivet som 19-åring, og tjene nokså godt fra starten av. Vil man derimot studere, og bli for eksempel lærer eller sykepleier, kommer man ikke ut i jobb før mot midten av tjueårene. Man taper altså flere års inntekt på å studere. Dette er i og for seg urettferdig. Men nå skal vi altså tape på det pensjonsmessig også, og det blir litt i overkant, mener Jæger.
Studentenes landsforbund og Norsk Studentunion har sammen med flere andre organisasjoner gått sammn om et opprop mot den nye reformen. Les mer om oppropet her: www.stlweb.no
(Tekst og foto: Ola Buxrud)