Kvinne med gjennomslagskraft
Oslokulden har trukket ned langs bakken i Pilestredet. Kald gufs slår inn av døren stadig vekk. I Studentparlamentets lokaler trekker man kappene tettere omkring seg og samtaler. Fra et hjørne høres hes hosting. Andre steder jobbes det med valget som er nært forestående, det går i grafer, tall og standplanlegging. Ved hovedbordet klinger det i norsk med tydelig dansk aksent.
Det er kaldt i Oslo for tiden. Studentene trekker innendørs.
Et spesielt navn, frøken Blaafalk?
- Ja, det er dansk. Vi er faktisk bare syv mennesker i verden som heter dette.
Spesielt. Men til saken, Hanne, vi kjenner deg jo som et stødig medlem av Forsamlingen i Studentparlamentet her på HiO. Hvor lenge har du egentlig vært engasjert i studentpolitikk?
- Tja, så lenge jeg har studert, antar jeg! Nå går jeg tredje året på FLU, men jeg har vært engasjert før det også. Da jeg jobbet heltid, var jeg engasjert i fagforeningsarbeid, og hjemme i Danmark var jeg engasjert da jeg studerte på handelshøgskolen, så det har blitt noen år, ja.
Hvorfor er du så engasjert?
- Først og fremst er det svært lærerikt. Jeg liker å involvere meg, lære om institusjonene jeg er på, og få min stemme hørt. Jeg liker å bli hørt, det er viktig. I tillegg er jeg en naturlig engasjert person, og da er veien kort til studentpolitikken.
Hanne Blaafalk trives i studentdemokratiet på HiO.
Hva liker du best ved det å være tillitsvalgt?
- Det er helt klart det å kunne hjelpe andre. Etter hvert som man har vært i systemet en stund, sitter man på erfaringer og kontakter som gjør det lettere for meg å hjelpe andre studenter. Det liker jeg.
Har du noen konkret erfaring der du ser at ditt arbeid som tillitsvalgt har lykkes?
- Ja, for en stund siden jobbet jeg og Kristin Uhre ganske mye med en sak på FLU. Det dreide seg om syv studenter som kunne bli stanset i studiet sitt, fordi de ikke oppfylte de formelle kravene til studieprogresjon. Dette var vi selvsagt uenig med Høgskolen om. Studentene risikerte altså å måtte vente et helt år på å få fortsette studiet sitt, med alt det ville medføre i forhold til lånekassa og annet. Men så fikk vi altså til en løsning som gjorde at de fikk fortsette likevel! Klart det er fint å være tillitsvalgt da!
Hva synes du om Studentparlamentet ved Hio?
- Det er et viktig organ for studentene. Det er viktig at studenten forstår at det er viktig. Studentparlamentet har kunnskapen og ressursene til å bevege seg i systemer der den enkelte student ofte kommer til kort. Man har kontakter, penger, erfaring, tid og folk. Da er det klart man får gjort mye! Dessuten kan HiOs systemer virke ganske lukkede for den enkelte student. Studentparlamentet er en del av systement, samtidig som man er helt og fullt på studentenes side.
Hva ville vært annerledes uten et Studentparlament?
- Svært mye. Både strukturmessig for Høgskolen, for innstillingen høgskolen har, og for den enkelte student. Uten studentmedvirkning kunne man risikert at bare høgskolens interne behov ble dekket, og at man ikke hadde riktig innstilling til de man faktisk skal utdanne her – oss studenter. Man ville ha mindre mulihet til å ta opp kollektivt saker som angår flere studenter. Studentparlamentet er også et bindeledd mellom HiO og studentene. Uten dette kunne det vært langt flere konflikter.
Det skal være valg til Studentparlamentet nå. Hva kan nyvalgte representanter forvente?
- De kommer til å få voldsomt større innsikt i hvordan HiO fungerer. De vil lære mye, og de kommer til å ha det svært sosialt. Man møter utrolig mange interessante og hyggelige mennesker, som man ikke ville truffet ellers. Og ikke minst, man kan være med på å endre forhold på HiO!
Er det noen saker på tapeten du synes er viktige akkurat nå?
- Vel, FLU og ALU skal jo slås sammen, det er viktig. Her må vi passe på at det tas hensyn til studentene. Og så går jo de store sakene, om konteeksamen, og om statsbudsjettet, videre.
Vil du anbefale noen å stille til valg?
- Absolutt! Det er en svært viktig jobb, der man som sagt lærer mye og har et utbytte selv også. I tillegg er man solidarisk med andre studenter når man påtar seg verv!
Forsamlingsmøtene avholdes tre til fire ganger i semesteret. Dette er fra forrige, 24.10.
Under forrige møte kunne man observere deg, frøken Blaafalk, lett humrende og leende under gjennomgang av enkelte saker?
- Nei, det får du meg ikke til å si. Men la meg si at ord på norsk kan av og til høres litt merkelige ut for oss dansker…
La meg til slutt si at vi er heldige som bor i et land der det er tillatt å ha studentpolitikk. Dette er en mulighet som er gitt oss som vi må være bevisst på. Bruk muliheten, ta ansvar!
(Tekst og alle foto: Ola Buxrud)