Anatomi, fysiologi og biokjemi, desember 2006
Eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi, kull 2006 kl. B
14. desember 2006
Anatomi/fysiolog/biokjemi
Eksamenssett 1
Sensorveiledning: Eksamen baserer seg på pensum knyttet til:
Wyller, Vegard Bruun (2005) Det friske og syke menneske. Oslo: Akribe, bind I – VI.
Kap. 2- t .o. m. kap. 20 og kap. 24
For kull 2005 og tidligere kull
Bjålie, J. Haug, E. Sand, O. (2000) Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS. (Hele boken unntatt kap. 13 s. 420 – 429).
1a) Nevn hvordan proteinene er bygd opp.
1b) Nevn navnet på minst 5 ulike proteiner i kroppen, og nevn hvilken funksjon disse proteinene har.
10 poeng
Sensorveiledning:
1a) Kjeder av aminosyrer som er koblet sammen kalles proteiner. Det skal være minst 50 aminosyrer for å kalles et protein. Wyller bind 1 s. 37 og s. 40, Bjålie s. 458.
1b) Her forventes innsikt i proteinenes mangfold og hva de brukes til. Mange svar er riktige. Eksempler er aktin og myosin i muskulatur, kollagen og elastin i bindevev, hemoglobin i erytrocyttene. Antistoffene er proteiner, og transferrin er et transportprotein for jern i blodet, m.m. Wyller bind 1 s. 37-38, Bjålie s. 190 og s. 269 - pluss spredt i hele pensum.
2a) Beskriv hvordan en enkelt virvel i virvelsøylen er bygd opp. Lag en enkel skisse og merk av hvor ryggmargen går.
2b) Nevn hvilken funksjon de ulike delene av virvelen har.
2c) Gjør rede for virvelsøylens bygning som helhet.
15 poeng
Sensorveiledning:
2a) og 2b) En virvel består av to tverrtagger, en ryggtagg og et virvellegeme. Virvellegemet er den vektbærende delen av virvelsøylen og blir av den grunn bredere og tykkere jo lenger ned i virvelsøylen en kommer. Tverrtaggene og ryggtaggene er hovedsakelig feste for muskler og ligamenter. Tvertaggene og ryggtaggene danner en bue som kalles virvelbuen. Mellom virvellegemet og virvelbuen dannes et hull, foramen vertebrale, hvor ryggmargen går. Det er også leddflater på virvlene som forbinder den mot virvelen over og under, samt til ribbein i den thoracale delen av virvelsøylen. Wyller s. 151-153 og s. 42-44 bind 4, Bjålie s. 180 - 181
2c) Her kan det skrives mye, men forståelsene for inndeling i cervical-, thoracal ,- lumbalcolumna og sacrum , mellomvirvelskiver og virvelsøylens krumninger, må være et minimum. Wyller bind 4 s. 151-153, Bjålie s. 179 -181.
3a) Beskriv blodets vei gjennom det lille kretsløp. Navngi de største årene.
3b) Beskriv arteriolenes bygning og funksjon.
3c) Beskriv hva sinusrytme er.
15 poeng
Sensorveiledning:
3a) Blodet går fra høyre atrie til høyre ventrikkel, videre til lungearteriene som forgrener seg og ender i kapillærnett rundt alveolene. Derfra ledes blodet til lungevenene som ender i fire årer i venstre atrie. Wyller bind 2 s. 31-35, Bjålie s. 220 -221, s. 252.
3b) Innerst er de kledd av endotel som har liten friksjon. Funksjonelt er det mest sentrale at arteriolen har et tykt lag med glatt muskulatur. Den er rikelig innervert med sympatiske nervefibre. Ved at muskulaturen kontraheres eller relakseres, reduseres eller økes blodtilførselen til etterfølgende vev. Disse årene kalles derfor også for motstandskar. Ved at motstanden økes, reduseres blodstrømmen. Wyller bind 2 s. 36, Bjålie s. 237 – 238.
3c) Hjerterytmen styres av spesialiserte muskelceller som depolariseres spontant. Disse muskelcellene ligger i høyre atrie og kalles sinusknuten. Når disse cellene danner
hjerterytmen, og impulsene spres på en normal måte i ledningssystemet, kalles det sinusrytme. Wyller bind 2 s. 57 og 61, Bjålie s. 227 -228.
4a) Nevn navnet på de viktigste respirasjonsmusklene.
4b) Beskriv på hvilken måte disse musklene øker brystkassens volum ved inspirasjon.
4c) Gjør rede for sammenhengen mellom brystkassens utvidelse og at luft
beveger seg ned i alveolene ved inspirasjon (ventilasjon).
20 poeng
Sensorveiledning:
4a) Mellomgulvet (diafragma) og intercostalmusklene er de viktigste respirasjonsmusklene. Wyller bind 2 s. 84 -85, Bjålie s. 300.
4b) Ved inspirasjon senkes diafragma og gjør brysthulen dypere. Intercostalmusklene øker dybden og lengden i brysthulen når de kontraheres. Wyller bind 2 s. 85 - 86, Bjålie s. 300.
4c) To bindevevshinner kler lungene. Den innerste (pleura viscerale) er festet til lungene, den ytterste (pleura parietale) er festet til brystkassens innside. Mellom de to bindevevshinnene er det litt væske. Når brysthulen utvides ved inspirasjon følger begge hinnene med (det dannes et undertrykk mellom dem som gjør at de suges til hverandre) og lungene følger etter. Lungenes utvidelse gjør at det dannes større rom i alveolene og dermed lavere gasstrykk. Forskjellen mellom gasstrykket i alveolene og atmosfæren, gjør at luft strømmer ned i alveolene. Wyller bind 2 s. 84 - 87, Bjålie s. 300 -309.
5) Gjør rede for begrepet homøostase (homeostase)
10 poeng
Sensorveiledning:
5) Med begrepet homøostase (homeostase) menes kroppens søken etter å opprettholde et stabilt indre miljø. Kroppens celler fungerer best i et bestemt miljø med hensyn til elektrolyttbalanse, temperatur, væskebalanse, osmolaritet og pH. Kroppen vil forsøke å kompensere for enhver ubalanse, slik at endringen i det indre miljø blir minst mulig. Wyller bind 1 s. 106, Bjålie s. 222 -223 og s. 387.
6a) Beskriv oppbygningen av en nervecelle. Tegn en enkel skisse og sett navn på delene du
tegner.
6b) Beskriv hva en refleksbue er.
6c) Nevn navnet på to reflekser og forklar hvilken funksjon refleksene har.
15 poeng
Sensorveiledning:
6a) Cellelegemet, dendritter, axon, synapse og myelinkjede forventes beskrevet. Wyller bind 1
s. 81-84, Bjålie s. 58.
6b) En refleksbue består av et sensorisk ledd, et samordnende senter og et motorisk ledd.
Wyller bind 1 s. 96 og bind 4 s. 76-77, Bjålie s. 73.
6c) Mange svar kan være riktige. Generelt sagt er reflekser en måte kroppen ivaretar seg selv på. Det legges vekt på at en forstår refleksens funksjon. Reflekser er beskrevet flere steder i pensum. Eksempelvis kan studenten forklare strekkerefleksen. Strekkerefleksen kan utløses ved et dunk på senen til en muskel. Det forårsaker kortvarig strekk av en muskel, noe som registreres av muskelspoler. Reflekssenteret ligger i ryggmargen. Den motoriske responsen er kontraksjon av muskelen. Funksjonen til denne refleksen er å hindre overstrekk av muskelen. Overstrekk vil skade den. Wyller bind 4 s.77, Bjålie s. 73.
Andre eksempler er vannlatningsrefleksen og blodtrykksrefleksen.
7a) Nevn hvilke celler som finnes i blodet.
7b) Beskriv hvilken funksjon de ulike cellene har.
7c) Nevn hvor blodets celler nydannes.
15 poeng
Sensorveiledning:
7a) Erytrocytter, granulocytter, leucocytter og trombocytter, Wyller bind 2 s. 12-13, Bjålie
s. 268.
7b) Erytrocytter inneholder mye hemoglobin og er spesialisert for transport av O2 og CO2. Trombocyttene er sentrale i hemostasen. De blir klebrige ved karskade og danner en plugg. Granulocyttene og lymfocyttene er en del av immunforsvaret. Wyller bind 2, s. 13. Bjålie
s. 269, 276 - 277.
7c) Blodets celler dannes i benmargshulen i de store knoklene. Wyller bind 2 s. 13-14, Bjålie s. 170, s. 270, s. 276 – 277.