Pasientkunnskap 181206

P-eksamen (H-2004)

Klasse B og C (18.desember)

Eksamen består av 12 oppgaver, av disse skal 10 besvares. Hvis alle 12 besvares skal kun de 10 første sensureres.

Oppgave 1. (10 %)

Beskriv årsaker til hjerneslag (apoplexia cerebri)

Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001). Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 115 - 116.

Det forventes at studenten beskriver følgende årsaker til hjerneslag (apoplexia cerebri):

-         en trombose i en aterosklerotisk arterie (thrombosis cerebri)

-         en blødning fra en arterie i hjernen (haemorrhagia cerebri)

-         en embolus fra hjertet eller fra halsarterien (embolia cerebri)

-         aterosklerose i hjernens arterier (atherosclerosis cerebri)

 

I tillegg kan små embolier som raskt løses opp føre til transitorisk iskemisk anfall (TIA).

 

 

Oppgave 2. (10 %)

Beskriv nyrenes rolle i kontrollen av væske- og elektrolyttbalansen

Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001) Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 211-212.

Det forventes at studenten beskriver følgende momenter med hensyn til nyrenes rolle i kontrollen av væske- og elektrolyttbalansen:

  1. Nyrene prøver å holde den ekstracellulære væskemengden konstant
  2. Korrigerer for væske- og elektrolyttforstyrrelser ved filtrasjon av preurin i glomeruli (180 l pr døgn) og reabsorbsjon i tubuli av vann, elektrolytter og andre stoffer som ikke skal skilles ut  
  3. Det dannes videre en diurese som er tilpasset organismens behov
  4. Det er mange forskjellige regulerende mekanismer som også virker inn, bl.a. hormoner (aldosteron, renin-angiotensin-aldosteron-systemet, antidiuretisk hormon (ADH), atrialt natriuretisk faktor (ANF))

Oppgave 3. (10 %)

I artikkelen: Simonsen-Rehn, N, Sarvimäki, A, Benkö, S.S (2000) Cancerpasienters upplevelser av vården vid smärta. Vård i Norden, 20 (3): 4-9 fremkommer blant annet pasientenes forventninger til smertebehandlingen.

Gjør rede for hvilke forventninger pasienter har til smertebehandlingen slik det fremkommer i denne artikkelen.

Sensorveiledning: Simonsen-Rehn, N, Sarvimäki, A, Benkö, S.S (2000) Cancerpasienters upplevelser av vården vid smärta. Vård i Norden, 20 (3): 4-9.

Det forventes at studenten beskriver følgende forventinger til smertebehandlingen slik det fremkommer i denne artikkelen:

            I forhold til medisinering:

-         rett medisin i riktige og individuelle doser

-         at sykepleierne forebygger smerte når de vet at det oppstår smerter i forbindelse med ulike inngrep          

I forhold til det å bli møtt:

-     nærhet og samtale (psykisk støtte)

-         ”myke sykepleiemetoder” (f.eks massasje)

-         ønske om å lære kognitive måter å mestre smerter på (bl.a få informasjon om smerter, og om smerter relatert til inngrep)

-         at smertene utredes aktivt (spørre pasienten og lytte til pasientens opplevelse av smerter)

-         faglig dyktighet og vennlighet

-         respekt for pasienten

Andre måter å lindre smerter på:

-         at Gud hjelper

 

Oppgave 4. (10 %)

Beskriv årsaker til ufrivillig barnløshet (infertilitet) hos kvinnen

Sensorveiledning: Farmen, ME, Hol, Skumsnes, M. (2001). Gynekologisk sykepleie. I: Almås, H (red). Klinisk sykepleie 2. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 1025 – 1026

Det forventes at studenten beskriver følgende årsaker til barnløshet (infertilitet) hos kvinnen:

-         psykogene faktorer (kan føre til dysfunksjoner)

-         generelt dårlig helse

-         immunologiske faktorer

-         vansker med å gjennomføre samleie av fysiske grunner, f.eks ved lammelser eller bevegelseshemning

-         anatomiske hindringer (misdanning som direkte hindring eller som årsak til dyspareuni)

-         cervixslimet transporterer ikke sædcellene på en tilfredsstillende måte

-         svulster i kjønnsorganene

-         infeksjoner (f.eks etter salpingitt)

-         hormonell svikt

Oppgave 5. (10 %)

Beskriv årsaker til mekanisk ileus.

Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE,  Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001). Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 265-266.

           

Det forventes at studenten beskriver følgende årsaker til mekanisk ileus:

-         hindring  i tarmlumen (obstruksjon pga f.eks gallestein, ufordøyd mat, harde avføringsknoller eller invaginasjon) )

-         hindring i tarmveggen (medfødte misdannelser som atresi og stenose, traume, svulst, betennelse eller stråleskade

-         hindring utenfor tarmveggen (f.eks adheranser (sammenvoksninger), inneklemt brokk, svulster utenfor tarmen eller volvulus (tarmslyng)

 

Oppgave 6. (10 %)

Beskriv symptomer og tegn ved hjertesvikt hos barn

Sensorveiledning: Grønseth R, Markestad,T. (2005). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen: Fagbokforlaget, s. 220

Det forventes at studenten beskriver følgende symptomer og tegn ved hjertesvikt hos barn:

-         blek og kaldsvett pga nedsatt blodtilførsel perifert

-         respirasjonsbesvær pga stuvning til lungene (ved venstresidig hjertesvikt)

-         cyanose

-         ernæringsvansker

-         forstørret lever pga stuvning i de nærmeste organene til hjertet (ved høyresidig hjertesvikt)

-         vekttap

-         nedsatt allmennstilstand

Oppgave 7. ( 10 %)

Beskriv medikamentell antitrombotisk behandling for å forebygge og behandle tromboser.

Sensorveiledning: Jacobsen, D, Vennerød, AM. (2000). Farmakoterapi. Oslo. Gyldendal Norsk forlag, s. 149-154

Det forventes at studenten beskriver følgende momenter ift medikamentell antitrombotisk behandling:

-         platehemmende behandling som acetylsalisylsyre

-         antikoagulasjonsbehandling som heparin og warfarin

-         trombolytisk behandling som streptokinase

 

Oppgave 8. (10 %)

Beskriv fire ønskede hovedvirkninger ved generell anestesi

Sensorveiledning. Jacobsen, D, Kjeldsen, SE,  Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K (2001). Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kap 20: Anestesi: s.582-3

Det forventes at studenten beskriver følgende fire ønskede hovedvirkninger ved generell anestesi:

1.      Søvn (bevisstløshet) - unngå at pasienten har bevisste opplevelse av smerter, lyder eller andre sanseinntrykk under operasjonen

2.      Analgesi (smertefrihet)

3.      Demping av uheldige reflekser – for å unngå mekanisk irritasjon i svelg og luftveier som kan gi reflektorisk utløst bradycardi, larynxspasme, brekninger, hoste og slimsekresjon i luftveiene

4.      Muskelavslapning – nødvendig for intubering, at kirurgen skal kunne arbeide uhindret i operasjonsfeltet, og at pasienten skal ligge helt stille

 

Oppgave 9. (10 %)

Beskriv symptomer og tegn på fullt utviklet AIDS.

 

Sensorveiledning. Jacobsen, D, Kjeldsen, SE,  Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K (2001). Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kap 12: s.396-397, 399

Almås, H. red. (2001). Klinisk sykepleie. Bind 2. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Kap. 45: Infeksjonssykepleie, s 1106 - 1107

 

Det forventes at studenten beskriver følgende symptomer og tegn på fullt utviklet AIDS:

-         Pneumoni forårsaket av Pneumocyctisk carinii har hos ca 60% av pasientene vært første tegnet på at de har utviklet AIDS

     -      Hudfenomener  i form av langvarig herpesutbrudd, forverring av seborè og                              psoriasis, herpes zoster og hudsvulster (kaposis sarkom)

     -      Kaposis sarkom (multiple karsvulster i huden, men også i lymfeknuter, mage-

             tarm-kanal og lunger) er det første tegnet hos 15 % av pasientene

     -      Alvorlige, langvarige soppinfeksjoner (Candida, kryptokokker), toksoplasmose,  

             cytomegalovirus (CMV) -infeksjoner

     -      Kronisk diarè

Fullt utviklet AIDS karakteriseres av immundefekt med stadige infeksjoner med opportunisktiske mikroorganismer. Disse infeksjonene har en tendens til å få et kronisk forløp.

 

 

Oppgave 10. (10 %)

Beskriv ytre faktorer som kan forårsake utvikling av kreft (cancer).

Sensorveiledning. Jacobsen, D, Kjeldsen, SE,  Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001). Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kreft, s. 21-31, spesielt s. 23-25.

Det forventes at studenten beskriver følgende faktorer som kan forårsake utvikling av kreft (cancer):

-    stråling (for eksempel UV-lys)

-         mikroorganismer (for eksempel virus)

-         kjemiske stoffer (for eksempel asbest, tobakk, tilsetningsstoffer)

-         livsstil (for eksempel kostholdet, seksualvaner, alkohol)

-         visse arbeidsmiljøer (for eksempel fra tjære, sot, forurensning)

-         plastforbindelser ved oppvarming (blåsyredamp)

-         medisiner og medisinsk behandling (for eksempel fenacetin)

 

 

Oppgave 11. (10 %)

Dumpingsyndrom kan være en komplikasjon etter ventrikkelreseksjon, og i forbindelse med sondeernæring.

Beskriv symptomer og tegn på dumpingsyndrom ved sondeernæring.

Sensorveiledning. Sortland, K. (2001). Ernæring: mer enn mat og drikke. Bergen: Fagbokforlaget, s. 283.

Jacobsen, D, Kjeldsen, SE,  Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001). Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 243

Det forventes at studenten beskriver følgende symptomer og tegn på dumpingsyndrom ved sondeernæring:

-         hurtig puls

-         hypotensjon

-         varmefølelse

-         hetetokter

-         slapp, utmattet (hypoglykemi)

-         utspilt i magen

-         kvalme under og like etter måltidet

-         diaré kan forekomme

Symptomene er spesielt sterke etter karbohydratrike måltider, for karbohydrater har spesielt sterk osmotisk virkning

Oppgave 12. (10 %)

Beskriv forebyggingsprinsipper i smertebehandlingen

Sensorveiledning. McCaffery, M. og Beebe, A. (1996). Smerter. Lærebok for helsepersonell. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS, s. 59-60.

Det forventes at studenten beskriver følgende forebyggingsprinsipper i smertebehandlingen:

-         komme smertene i forkjøpet (f.eks postoperativt)

-         regelmessighet

-         ved behov (for å hindre smerter i å oppstå, eller å tilta)

-         opplæring av pasient slik at hun/han ber om smertestillende når smertene dukker opp

Hvordan et medikament blir brukt, er sannsynligvis viktigere enn hvilket smertestillende medikament som brukes.