Anatomi, fysiologi og biokjemi, 13. februar

Høgskolen i Oslo, sykepleierutdanningen Kull 2006 - Klasse A

 

Anatomi/fysiolog/biokjemi

Eksamenssett 2

Februar 2007

Et vedlegg

 

Sensorveiledning: Eksamen baserer seg på pensum knyttet til:

Wyller, Vegard Bruun (2005) Det friske og syke menneske. Oslo: Akribe, bind I – VI.

Kap. 2- t .o. m. kap. 20 og kap. 24

For kull 2005 og tidligere kull

Bjålie, J. Haug, E. Sand, O. (2000) Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS. (Hele boken unntatt kap. 13 s. 420 – 429)

 

1a) Nevn hvilke celleprosesser som er O2 avhengige.

1b) Beskriv mitokondrienes funksjon.

10 poeng

 

 

Sensorveiledning:

1a) Oksygen inngår i de reaksjonene hvor næringsstoffer brytes ned. Ved O2 mangel stanser de aller fleste nedbrytningsreaksjoner. Den delen av nedbrytningen som skjer i mitokondriene, er 100% O2 avhengig. Wyller bind 1 s. 48 – 49, Bjålie s. 460.

 

1b) Mitokondriene er et celleorgan som er spesialisert for effektiv ATP produksjon. Den siste delen av nedbrytningsprosessen av fett, karbohydrater og aminosyrer skjer i mitokondriene og er O2 avhengig. Denne prosessen kalles oksydativ fosforylering. Wyller bind 1 s. 48 - 56, Bjålie s. 460.

 

 

2a) Beskriv hva celledifferensiering er.

2b) Gjør rede for beinvevets oppbygning.

15 poeng

Sensorveiledning:

2a) Etter befruktning deler cellene seg i et raskt tempo og danner mer og mer spesialiserte celler. De er spesialiserte med hensyn til form, farge, biokjemi og funksjon. Celledifferensiering forutsetter at ulike gener kommer til uttrykk i forskjellige celler.

Wyller bind 1 s. 66 - 67, Bjålie s. 16, s. 34.

2b) Beinvev er en undergruppe av støttevevene. Alle støttevev inneholder celler som ligger i en grunnsubstans. Cellene produserer kollagen og elastin, som transporteres ut av cellen og legges  i grunnsubstansen. Beinvevet er i tillegg mineralisert med kalsiumfosfat. Cellene i beinev kalles osteoblaster og osteoklaster. De har ulike funksjoner.

Wyller bind 1 s. 76 -77, Bjålie s. 19.

3a) Gjør rede for begrepet homøostase (homeostase).

3b) Nevn nyrenes funksjoner.

20 poeng

 

 

Sensorveiledning:

3a) Med begrepet homøostase (homeostase) menes kroppens søken etter å opprettholde et stabilt indre miljø. Kroppens celler fungerer best i et bestemt miljø med hensyn til elektrolyttbalanse, temperatur, væskebalanse, osmolaritet og pH. Kroppen vil forsøke å kompensere for enhver ubalanse, slik at endringen i det indre miljø blir minst mulig. Wyller bind 1 s.106, Bjålie s. 222 -223 og s. 387.

 

3b) Nyrene er helt sentrale i homøostasen (homeostasen). De regulerer væskebalansen, elektrolyttbalansen, blodtrykket, osmolaritet og pH. Nyrene har og en endokrin funksjon. Hormonet erytropoetin produseres i nyrene og stimulerer til nydannelse av erytrocytter i beinmargen. Avfallsstoffer og medikamenter skilles ut i nyrene. Wyller bind 3 s. 77-101, Bjålie s. 376 – 377.

 

4) Sett navn på knoklene og knokkeldelene som er merket med pil og nummer på vedlagte ark. (Sett ditt kandidatnummer på arket og legg det ved besvarelsen).

10 poeng

Sensorveiledning:

 

1. Virvellegemet, 2. Ryggtagg, 3. Korsben (Os sacrum) 4). Tarmben (Os ilium), 5. Lårhals (Colli femoris) 6. Lårben (femur) 7. Skinnben (Tibia), 8.Overarm( Humerus) 9. Spoleben (Radius).

 Wyller bind 4 s. 133 -140, 151 – 191, Bjålie s. 180, s. 182 – 184.

5a) Nevn hudens beskyttelsesmekanismer

5b) Beskriv det bronkiale immunforsvar (mukociliære transportsystem)

 15 poeng

Sensorveiledning:

5a) Hudens immunologiske beskyttelsesmekanismer:

Flerlaget plateepitel danner en mekanisk barriere for mikroorganismer. Normalfloraen er hudens naturlige bakterieflora. Den opptar plassen til sykdomsfremkallende bakterier, slik at de ikke får plass og næring. Talg fra talgkjertler bidrar til å hemme vekst av mikrorganismer.

Wyller bind 5 s. 15 -16, Bjålie s. 20.

 

5b) Slimhinnen i lungene beskytter lungene mot infeksjoner, dette kalles i menneskekroppen for det mukociliære transportsystem. Slimhinnen består av sylinderepitel med flimmerhår. Slimproduserende celler produserer slim som ligger på epitelets overflate. Fremmedlegemer og mikroorganismer kleber seg til slimet. Flimmerhårene ”børster” slimet mot svelget. Mikroorganismene dør i magesekkens sure miljø. Wyller bind 2 s. 82, Bjålie s. 300.

 

 

6a) Beskriv hvordan alveolene er bygd opp og forklar hvordan denne oppbygningen sikrer effektiv O2 transport.

6b) Beskriv erytrocyttenes bygning og forklar hva som gjør cellene spesialiserte for stor O2

transport.

15 poeng

Sensorveiledning:

6a) Alveolene er bygd av et enlaget plateepitel som hviler på en basalmembran. Type 2 celler er en annen celletype i alveolene som produserer surfactant. Surfactant nedsetter overflatespenningen i alveolene. Alveolene har en drueklaselignende form som gir stor overflate. Kombinasjonen av stor overflate og tynn vegg i alveolene sikrer god O2 transport til blodet. Diffusjon er kun effektiv som transportmekanisme over svært korte avstander.

Wyller bind  2 s. 95-96 og s. 83, Bjålie s. 305.  

 

6b) Erytrocyttene er bikonkave. Dette gir en stor overflate for gassutveksling. Proteinet hemoglobin fyller opp cellene intracellulært. Dette proteinet danner ringstrukturer som omgir et jernatom. Jernatomet kan binde oksygen. Det er andre bindingssteder for CO2, slik at de to gassene ikke konkurrerer om samme bindingssted. Wyller bind 2 s. 12, Bjålie s. 269. 

7a) Beskriv funksjonen til følgende deler av hjernen:

Lillehjernen

Hypothalamus 

Limbiske system

7b) Nevn hvor cerebrospinalvæsken produseres, hvor den sirkulerer og hvor den dreneres ut.

15 poeng

 

Sensorveiledning:

7a)

Lillehjernen: Er sentral i koordinasjon av kompliserte bevegelser. Lillehjernen påvirker nervebaner fra motorisk barkområde, slik at ønsket og faktisk bevegelse blir mest mulig like. For at dette skal være mulig, må hjernen motta sanseinformasjon fra muskler, ledd, sener, hud, syn, og balanseorganer. Wyller bind 4 s. 53, Bjålie s. 75 – 76.

Hypothalamus: Overordnet senter for autonome funksjoner. Senteret mottar en mengde sanseinformasjon fra kroppens indre miljø og samordner informasjon. Senteret står i kontakt med det autonome nervesystem og hormonsystemet og kan påvirke kroppen gjennom disse to systemene. Tanker og emosjoner har sterk innflytelse på dette senteret. Wyller bind 4 s. 87-88, Bjålie s. 140-141.

Limbiske system: Har med følelse og hukommelse å gjøre. Luktesansen er nært koblet til dette senteret. Wyller bind 4 s. 91-92, Bjålie s. 82 – 83.

7b) Cerebrospinalvæsken produseres i årer i hjernens ventrikler. Den sirkulerer i hjernens ventrikler og i subarachnoidalrommet. Væsken produseres kontinuerlig og dreneres ut i vener på toppen av hemisfærene. Wyller bind 4 s. 58-59, Bjålie s. 68 -69