Pasientkunnskap 7. mars 2007
P-eksamen - internasjonal gruppe
7. Mars 2007
Eksamen består av 12 oppgaver, av disse skal 10 besvares. Hvis alle 12 besvares, sensureres kun de 10 første.
Oppgave 1. (10 %).
Gjør rede for sentrale behovsområder som pårørende til en akutt kritisk syk har, slik det er vist gjennom flere studier presentert i Moesmand og Kjøllesdal (2004).
Sensorveiledning: Moesmand, AM, Kjøllesdal, A. Å være akutt kritisk syk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2004, s. 168 - 175.
Det forventes at studenten gjør rede for følgende sentrale behovsområder de pårørende til en akutt kritisk syk har, slik det er vist gjennom flere studier i Moesmand og Kjøllesdal (2004):
1. Behovet for å bli beroliget om pasientens tilstand
- å få spørsmål besvart ærlig
- å bli forsikret om at pasienten får den best mulige behandling og pleie
- å få vite prognosen
- å oppleve at det er håp
- å få spesifikk viten om pasientens fremgang
- å oppleve at personalet tar hånd om pasienten
- å få forståelig informasjon
2. Behovet for å være sammen med pasienten/være nær
- å bli varslet hjemme ved forandringer
- å få daglig informasjon
- å se pasienten ofte
- å være informert om flytteplaner
- å ha et venterom nær pasientrommet
3. Behovet for informasjon
- å vite hvordan pasienten blir behandlet medisinsk
- å vite eksakt hva som blir gjort for pasienten
- å vite hvorfor ting blir gjort med pasienten
- å snakke med lege daglig
Oppgave 2. (10 %)
Beskriv ulike typer behandling ved fremfall av de indre kjønnsorganene hos kvinner
(genital descens).
Sensorveiledning: Farmen, ME, Hol, Skumsnes, M. Gynekologisk sykepleie. I: Almås, H (red). Klinisk sykepleie 2, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2001, s. 1061 – 1064.
Det forventes at studenten beskriver følgende typer behandling ved genital descens:
- medikamentell behandling (østrogen)
- pessarbehandling ofte kombinert med lokal østrogenbehandling
- bekkenbunnstrening
- elektrostimulering
- kirurgisk behandling (plastikk (oppretting), fjerning av livmoren og amputasjon av livmorhalsen, fjerning av svulster og oppretting, vaginalplastikk
Oppgave 3. (10 %)
Beskriv metoder for kirurgisk sårbehandling.
Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Gyldendal Norsk Forlag AS, 2001, s. 505 - 506.
Det forventes at studenten beskriver følgende metoder for kirurgisk sårbehandling:
- sårtoalett (mekanisk og kjemisk rensing)
- sårrevisjon (f.eks fjerne fremmedlegemer, nekrose o.l)
- lukning (avbrutte suturer, fortløpende suturer, intrakutan sutur)
- hudtransplantasjon ved større huddefekter
Oppgave 4 (10 %)
Beskriv symptomer og tegn ved Hepatitt A.
Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001) Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 284.
Det forventes at studenten beskriver følgende symptomer og tegn ved Hepatitt A:
- forstadium med feber, slapphet, kvalme, anoreksi og diaré
- i løpet av en uke kan allmennsymptomene avta, og pasienten føler seg bedre, men samtidig får pasienten ikterus, hudkløe, mørk urin og avfarget avføring
- mange får smerter i leverregionen
- symptomene går gradvis over i løpet av 1-3 mnd
Oppgave 5 (10 %)
Beskriv symptomer og tegn ved astma hos barn.
Sensorveiledning. Grønseth, R, Markestad, T. (2005). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen: Fagbokforlaget, s. 236.
Det forventes at studenten beskriver følgende symptomer og tegn ved astma hos barn:
- dyspnoe med forlenget ekspirasjonsfase og ekspiratorisk stridor
- plagsom hoste
- trøtt og uopplagt
- nedsatt appetitt
Oppgave 6 (10 %)
Beskriv bivirkninger ved bruk av penicilliner.
Sensorveiledning. Jacobsen, D, Vennerød, AM (red.) (2000). Farmakoterapi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 330 – 331
Det forventes at studenten beskriver følgende bivirkninger ved bruk av penicilliner:
- allergiske reaksjoner som eksantem og urticaria
- anafylaktisk sjokk
- utvikling av penicillinresistente mikrober
Oppgave 7 (10 %)
Beskriv postoperative lungekomplikasjoner de første døgnene etter generell anestesi.
Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001) Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 611-613, 626.
Det forventes at studenten beskriver følgende postoperative lungekomplikasjoner de første døgnene etter generell anestesi:
- aspirasjon av mageinnhold til lungene (kan føre til bronkietilstopping, atelektaser,
bronkopneumoni, lungesvikt)
- sekretopphopning (kan føre til atelektaser, bronkopneumoni)
- andre årsaker til postoperativ respirasjonssvikt (ARDS (Adult Respiratory Distress Syndrome, se s. 626), thoraxskader som gir blødning, ødem eller emfysem)
Oppgave 8. (10 %)
Beskriv behandling av ved kreft (cancer).
Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001) Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 27-31.
Jacobsen, D, Vennerød, AM (red.) (2000). Farmakoterapi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 410-411
Det forventes at studenten beskriver følgende behandling av kreft (cancer):
- operasjon
- strålebehandling
- cytostatikabehandling
- hormonbehandling
Målsettingen kan være kurativ hvor hensikten er helbredelse, eller palliativ (lindrende) hvor hensikten er livsforlengende, symptomforebyggende, symptomlindrende, eller en kombinasjon av disse.
Ofte vil det være aktuelt med kombinerte behandlingsopplegg (operasjon, strålebehandling, cytostatikabehandling), og/eller palliativ (lindrende) behandling.
Oppgave 9 (10 %)
Beskriv indikasjoner for bruk av ikke-narkotiske medikamenter (NSAID) for å lindre smerter.
Sensorveiledning. McCaffery, M. og Beebe, A. (1996). Smerter. Lærebok for helsepersonell. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS. Kap. 4, s. 68.
Jacobsen, D, Vennerød, AM (red.) (2000). Farmakoterapi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 302
Det forventes at studenten beskriver følgende indikasjoner ved bruk av ikke-narkotiske medikamenter (NSAID) for å lindre smerter:
- ved sterkt betente tilstander, som kronisk leddgikt
- ved mild til moderat akutt eller kronisk smerte (f.eks muskel- og leddsmerter, hodepine)
- som tilleggsmedisinering i forbindelse med alvorlig akutt eller kronisk smerte som krever narkotiske medikamenter
- ved menstruasjonssmerter, enkelte ondartede svulster, visse kreftbehandlinger, benmetastaser og postoperative smerter
- når pasienten ønsker å unngå bevissthetsendrende medikamenter
Oppgave 10. (10 %)
Beskriv symptomer og tegn ved blødningsanemi.
Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001) Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 348.
Det forventes at studenten beskriver følgende symptomer og tegn ved blødningsanemi:
Ved mindre blødninger:
- svimmelhet
- tretthet
- palpitasjoner
Ved større blødninger:
- sjokksymptomer (kald og klam hud, rask og bløt puls, lavt blodtrykk, dyspnoe og
redusert bevissthet)
Ved store indre blødninger kan det etter noen dager forekomme ikterus på grunn av
Re sorbsjon av gallefargestoff fra nedbrutte erytrocytter i hematomet.
Oppgave 11. (10 %)
Beskriv symptomer og tegn ved generaliserte epileptiske anfall.
Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001) Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 412-413.
Det forventes at studenten beskriver følgende symptomer og tegn ved generaliserte epileptiske anfall:
Ved generaliserte epileptiske anfall er det ukontrollert elektrisk aktivitet rundt i hele hjernen, og inndeles i følgende typer anfall:
- ved primært generaliserte anfall (tonisk-kloniske, som tidligere ble betegnet som ”grand mal”) blir pasienten bevisstløs, stivner til i hele kroppen og får deretter rykninger i armer og ben, cyanose, fråde om munnen og ofte avgang av urin og/eller avføring. Anfallet varer bare noen få minutter, men det tar ofte lang tid før pasienten våkner opp
- ved sekundært generaliserte anfall er det anfall som starter i deler av hjernen (partielle anfall), og utvikler seg til generaliserte tonisk-kloniske anfall
- ved absensanfall (tidligere betegnet som ”petit mal”) har pasienten korte perioder med fjernhet og ikke kontaktbar. Har et tomt, stirrende blikk mens anfallet står på. Våkner deretter og fortsetter sin aktivitet som om ikke noe har hendt
- Myoklone anfall gir karakteristiske rykkvise kontraksjoner i muskler eller muskelgrupper
Oppgave 12. (10 %)
Beskriv symptomer og tegn ved forgiftninger med hypnotika (barbiturater) og sedativa (benzodiazepiner).
Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001) Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 563.
Det forventes at studenten beskriver følgende symptomer og tegn ved forgiftninger med hypnotika (barbiturater) og sedativa (benzodiazepiner):
- koma
- hypotensjon
- respirasjonsdepresjon
Barbiturater (fenobarbital) og meprobamat (Meprodifen) gir de alvorligste forgiftninger og kan i noen tilfeller gi:
- sår eller blemmer (bullae) på hudområder som er utsatt for trykk
Meprobamat (Meprodifen) kan gi en svært behandlingsresistent hypotensjon
Benzodiazepiner (Apodorm, Vival, Stesolid, Valium) gir de letteste forgiftninger.