Pasientkunnskap 10. april 2007
P-eksamen – Ny/utsatt
10.april 2007
Eksamen består av 12 oppgaver, av disse skal 10 besvares. Hvis alle 12 besvares, sensureres kun de 10 første.
Oppgave 1. (10 %)
Beskriv behandlingen av hjerteinfarkt.
Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001) Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 73.
Det forventes at studenten beskriver følgende om behandling av hjerteinfarkt:
Behandlingen tar sikte på å lindre smertene, begrense hjerteinfarktets størrelse, samt forebygge og behandle komplikasjoner.
Medikamentell behandling:
- Morfin og oksygentilførsel
- Infusjon med glyseroltrinitrat det første døgnet
- Acetylsalisylsyre i oppløst form (Novid brusetabletter) i akutt fase, men i videre behandling benyttes Albyl-E for å skåne mageslimhinnen
- Fibrinolytisk behandling (Streptokinase)
- Akutt betablokade spesielt ved tachykardi eller høyt blodtrykk
Perkutan transluminal koronar angioplastikk (PTCA)/PCI (Percutan coronar intervention)
Oppgave 2. (10 %)
Beskriv komplikasjoner som kan oppstå tidlig og sent i forløpet av hjerteinfarkt.
Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K.(2001). Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 73 – 75.
Det forventes at studenten beskriver følgende komplikasjoner som kan oppstå tidlig og sent i forløpet av hjerteinfarkt:
Tidlige komplikasjoner:
- Rytmeforstyrrelser
- En lett, forbigående svikt i venstre ventrikkel (pasienten er lett tungpusten)
- Kardiogent sjokk kan opptre ved store infarkt
- Hjerteruptur
- Perifere embolier
Komplikasjoner sent i forløpet:
- Postinfarktsvikt
- Hjerteaneurisme
- Embolier
Oppgave 3. (10 %)
Beskriv klassifisering av brannskader ut fra dybde og kroppsoverflate hos voksne.
Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001) Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 540 -541.
Det forventes at studenten beskriver følgende klassifisering av brannskader ut fra dybde:
- 1. grads forbrenning, er en reversibel skade av overhuden (epidermis), som gir rødme, hevelse og smerte i huden, jfr. solforbrenning. Fører ikke til arrdannelse
- 2. grads forbrenning er en skade som fører til nekrose av overhuden og delvis av lærhuden (dermis), og som gir eksudasjon, bullae, og sterke smerter. En lett 2. gradsforbrenning gir ingen arrdannelse, men det gjør en dypere skade hvis den ikke blir behandlet
- 3. grads forbrenning er en fullhudsskade som fører til nekrose av overhuden og lærhuden, og evt underhud og underliggende vev. Gir arrdannelse
Det forventes at studenten beskriver følgende klassifisering av brannskader ut fra skadet kroppsoverflate:
Ved beregning av brannskadens andel av kroppsoverflaten bruker en ” 9 % regelen”:
|
Hode og hals |
= 9% |
|
*Overekstremiteter |
9% x 2 =18% |
|
Underekstremiteter |
9% x 2 x 2 = 36% |
|
Kroppens forside |
9% x 2 = 18% |
|
Kroppens bakside |
9% x 2 = 18% |
|
Perineum og genitalier |
= 1% |
|
Sum |
= 100% |
*Ved forbrenning i hender beregner man at en håndflate utgjør 1%
Oppgave 4. (10 %)
Beskriv tilpasnings- og mestringsoppgaver pasienter står overfor når akutt sykdom oppstår.
Sensorveiledning: Moesmand, AM, Kjøllesdal, A. Å være akutt kritisk syk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2004, s. 77.
Det forventes at studenten beskriver følgende tilpasnings- og mestringsoppgaver som kan oppstå ved akutt sykdom:
- Å redusere skadelige forhold i omgivelsene og forsterke mulighetene for å gjenvinne helse
- Å tolerere eller tilpasse seg negative hendelser
- Å opprettholde et positivt selvbilde og selvrespekt
- Å opprettholde en rimelig emosjonell likevekt
- Å opprettholde et tilfredsstillende forhold til andre mennesker
Oppsummerende kan mestringsoppgavene for pasient (og pårørende) ses ut fra:
- reaksjoner i tilknytning til sykdom og behandling og deres konsekvenser
- følelsesmessige reaksjoner i den spesielle situasjonen
- opprettholdelse av sosialt fellesskap
Andre momenter som fremkommer i forhold til dette, bør også honoreres.
Oppgave 5. (10 %)
Beskriv ulike årsaker til og former for svangerskapsavbrudd.
Sensorveiledning: Farmen, ME, Hol, Skumsnes, M. Gynekologisk sykepleie. I: Almås, H (red). Klinisk sykepleie 2. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2001, s. 1040 – 1045.
Det forventes at studenten beskriver følgende årsaker og former for svangerskapsavbrudd:
a) Spontanabort (abortus spontaneus) dvs at fosteret støtes ut før det har nådd levedyktighet, og hvor det ikke er gjort noen form for inngrep. Denne formen for abort kan være både ufullstendig (abortus incompletus) og fullstendig (abortus completus). Habituell abort (abortus habitualis) er betegnelsen hvor det forekommer tre eller flere påfølgende aborter med samme partner. Det er en spontanabort som kan være ufullstendig eller fullstendig
b) Trofoblastsvulster (blæremola) er en fellesbetegnelse for svulster som har sin opprinnelse i fostervev eller i placenta. Tilstanden oppdages oftest i 3. eller 4. svangerskapsmåned. Dette vevet må fjernes
c) Graviditet utenfor livmoren skjer når et befruktet egg fester seg utenfor livmoren (ekstrauterint). Denne formen for graviditet kan ikke fullbyrdes.
d) Intrauterin fosterdød (missed abortion). Fosterdød i 1. og 2. trimester kan være symptomfri, og påvises ved kontroll, men kvinnen kan også reagere på at noe er unormalt
e) Provosert abort (abortus provocatus) er kunstig fremkalt abort
Oppgave 6 (10 %)
Beskriv symptomer og tegn på tykktarmsbetennelse (ulcerøs kolitt).
Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001) Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 254.
Det forventes at studenten beskriver følgende symptomer og tegn på tykktarmsbetennelse (ulcerøs kolitt):
Felles for mild form og fulminant (symptomene varierer etter hvor stor del av tarmen som er affisert):
- slimete og blodige avføringer
- diaré
- magesmerter
- redusert allmenntilstand
Ved fulminant der store deler er affisert:
- avføringsfrekvens mer enn 10 ganger i døgnet
- tachycardi
- anemi
- feber og forhøyet senkningsreaksjon
Ved toksisk dilatasjon av tykktarm:
- pasienten er medtatt
- fare for perforasjon og peritonitt
Andre symptomer:
- symptomer fra ledd og smerter i øynene oppstår hos noen pasienter
Oppgave 7 (10 %)
Beskriv symptomer og tegn på leversvikt.
Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001) Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 291.
Det forventes at studenten beskriver følgende symptomer og tegn på leversvikt:
- ikterus
- mørk urin
- avfarget avføring hos noen pasienter
- fett i avføringen (steatoré)
- blødningstendens
- ødemer, spesielt ascites
- uro, søvnproblemer, redusert konsentrasjonsevne (encefalopati)
- redusert bevissthet og coma hepaticum
- ufrivillige, langsomme bevegelser
Oppgave 8 (10 %)
- Nevn symptomer og tegn på falsk krupp (pseudokrupp) hos barn (5 %).
- Nevn behandling av falsk krupp (5 %).
Sensorveiledning: Grønseth, R, Markestad, T (2005). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen, Fagbokforlaget, s. 230- 231.
a) Det forventes at studenten nevner symptomer og tegn på falsk krupp hos barn:
- inspiratorisk stridor – gjøende hoste
- angst og uro
b) Det forventes at studenten nevner følgende behandling av falsk krupp hos barn:
- skape trygghet for barnet
- frisk og kjølig luft
- kald damp
- nesespray eller mixtur som reduserer slimdannelse og hevelse
- inhalasjoner av racemisk adrenalin
- høyt leie for å lette respirasjonen
Oppave 9. (10 %)
Beskriv symptomer og tegn ved jernmangelanemi.
Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001) Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 344.
Det forventes at studenten beskriver følgende symptomer og tegn på jernmangelanemi:
- allmennsymptomer med tretthet, svimmelhet og hodepine
- blekhet, spesielt over abdomen, i håndfurer og i øyets bindehinne (conjuctiva)
Kan forekomme:
- skjøre negler
- sprekkdannelse (fissurer) i munnvikene
- rød og glatt tunge (glossitt)
- smerter ved svelging
Hos eldre:
- rask puls
- palpitasjoner
- moderat dyspnoe
Oppave 10. (10 %)
Beskriv symptomer hos pasienter med kreft (cancer) når palliativ behandling er aktuelt.
Sensorveiledning: Kaasa, S. (2005). Palliativ behandling. I: Kåresen, R., Wist, E: (red.). Kreftsykdommer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 96-106.
Det forventes at studenten beskriver følgende symptomer hos pasienter med kreft (cancer) når palliativ behandling er aktuelt:
- asteni – fatigue (svakhet, kraftløshet, tretthet)
- anoreksi (nedsatt appetitt)
- smerter
- kvalme
- obstipasjon
- sedasjon – forvirring
- dyspnoe
- psykisk stress
Oppave 11. (10 %)
Gjør rede for årsaker til postoperativ sirkulasjonssvikt.
Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001) Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 614 – 615.
Det forventes at studenten gjør rede for følgende årsaker til postoperativ sirkulasjonssvikt:
- hypovolemi (blødninger (indre/ytre), eller væsketap som kan føre til sjokk)
? ved blødning kan årsaken være mangelfull underbinding av blodkar, eller manglende elektrokoagulasjon av blødende blodkar, og det er økt fare for
blødning ved antikoagulasjonsbehandling
- hjertesvikt – den postoperative tilstanden medfører økt metabolisme og økt O2-
behov som fører til økt belastning på hjertet à lavt minuttvolum med BT-fall,
lungestuvning (lungeødem) med dyspnoe og hypoksemi og arytmier à metabolsk
acidose
Oppgave 12. (10 %)
Beskriv bivirkninger og ulemper ved bruk av ikke- narkotiske smertestillende medikamenter (NSAIDs og antiflogistika).
Sensorveiledning. McCaffery, M. og Beebe, A. (1996). Smerter. Lærebok for helsepersonell. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS, s. 68.
Jacobsen, D, Vennerød, AM (red.) (2000). Farmakoterapi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 302, 305-306.
Det forventes at studenten beskriver følgende bivirkninger og ulemper ved bruk av ikke - narkotiske smertestillende medikamenter (NSAIDs og antiflogistika):
Bivirkninger:
- økt blødningstendens, forlenget varighet av blødninger
- mage-tarm problemer(magesår)
- allergisk reaksjon
- nyresvikt med væskeretensjon og ødemer
- øresus
Ulemper:
- ut over en viss dosering oppnås ingen ytterligere smertelindring (analgetisk tak)
- kan bare lindre milde eller moderate smerter
- langvarig bruk kan gi organskade
- nødvendig med en varsom tilpasning for å finne en trygg og effektiv dosering
- en viss lindring oppnås etter timer, men full virkning kan ofte ikke registreres før
etter dager eller uker