FoU-strategi 2001-2005

FoU-strategi for Høgskolen i Oslo 2001-2005

Godkjent av rektor 10.05 2001 etter fullmakt fra styret i møte 01.03.2001

1. Sterke FoU-miljøer

1.1. Hvorfor drive FoU?

Forskning og utviklingsarbeid er en nødvendig og viktig del av virksomheten ved høgskolen. FoU skal bidra til å utvikle en vital og god utdanningsinstitusjon. Lov om universiteter og høgskoler sier dessuten at institusjonene skal drive forskning og utviklingsarbeid. Høgskolens forskning på profesjonsområder og yrkesfelt har en egenverdi ved at den bidrar til samfunnets selvforståelse. Arbeidet skal gi innsikt i sektorenes og yrkesområdenes virksomhet, rammer og vilkår, i et samfunn i endring.

I de nærmeste årene vil FoU-innsatsen trolig få større betydning for høgskolens økonomi. Adgangen til eksterne FoU-midler er svært avhengig av fagmiljøenes dokumenterte kompetanse. Også de statlige bevilgningene vil i økende grad bli knyttet til resultatene av høgskolens virksomhet - også når det gjelder FoU.

I dette arbeidet vil høgskolen holde en selvstendig, kritisk og undersøkende profil - både i forhold til profesjonene og i forhold til de samfunnsinstitusjoner som rekrutterer våre kandidater.

Høgskolens sentrale oppgave er å utdanne kvalifiserte yrkesutøvere i profesjonsfagene. Her står vi overfor store krav til utvikling av nye undervisningstilbud og læringsformer. Dette gjelder både grunnutdanningene (med praksisstudiene), etter- og videreutdanningen og hovedfagene.

I et flerkulturelt og høyt utdannet samfunn stiller brukerne nye krav til profesjonsutøverne. Utøverne må mestre kommunikasjon og problemløsning på tvers av kulturer og de må framstå som kvalitetsbevisste formidlere av tjenester.

I de aller fleste profesjoner blir arbeidsformene forandret av ny teknologi: Læringsteknologi i skolen, elektroniske journaler i sykehusene, designverktøy i ingeniør- og formingsfag, vevteknologi i mediafagene og administrative datasystemer i organisasjonsfagene. Digitaliseringen av arbeidskrevende rutiner fører til at større deler av virksomheten får prosjekt- eller utviklingskarakter. Prosjektutvikling og prosjektledelse blir en del av hverdagen.

Høgskolen må forberede sine studenter på de nye kravene i arbeidslivet. Høgskolens lærere må sørge for sin egen faglige oppdatering. Begge deler krever faglig utviklingsarbeid. Samspillet mellom FoU-virksomhet, undervisning og kompetanseutvikling vil bli vektlagt i planperioden.

FoU dreier seg både om individuell kompetanseheving og om institusjonell tyngde. Høgskolen har sterke fagmiljøer innenfor en rekke profesjonsfag. Disse miljøene må utvikle og styrke sin forskningsvirksomhet slik at HiO blir en anerkjent FoU-aktør på nasjonalt plan. Det er både faglig og økonomisk viktig at høgskolen kan ta på seg og samarbeide med andre institusjoner om større FoU-oppgaver.

1.2. Formidling

Formidling skal sikre demokratisk innsyn og kontroll i den faglige virksomheten ved høgskolen. Den skal utbre forståelse for vitenskapens metoder og resultater. Den skal øke barns og unges interesse for våre kunnskapsområder og profilere fagene som mulige yrkesvalg i framtida.

Høgskolens FoU-formidling skal sikre dialog med profesjonene og deres brukere om forskningens mål, metoder og resultater. Formidlingen skal bidra til at FoU-resultatene blir tatt i bruk i profesjonsutdanningene og i profesjonene selv.

FoU-formidlingen skal også bidra til kommunikasjon og læring over utdannings- og avdelingsgrenser ved høgskolen. Den skal fremme kontakter og alliansebygging med institusjoner for høyere utdanning og forskning. Formidlingen er generelt viktig for åprofilere og markedsføre høgskolen utad.

Dette betyr at HiOs faglige virksomhet må synliggjøres gjennom aktiv formidling av forskning og forskningsresultater. Tildelte FoU-ressurser skal resultere i synlig innovasjon, publisering og formidling, både internt ved HiO og i utadrettet virksomhet.

Det å formidle er ikke noe forskeren gjør i tillegg til sin FoU-virksomhet. Formidling er en integrert del av prosjektene.

Formidling dreier seg samtidig om mer enn formidling fra hvert enkelt prosjekt. Også det enkelte fagmiljø, den enkelte grunnenhet og høgskolen som institusjon, har behov for å presentere bredden og helheten i sin virksomhet.

Dette er en faglig forpliktelse - men også en praktisk nødvendighet. Det er slik vi kan synliggjøre vår faglige styrke når vi søker om store FoU-prosjekter. Dokumentasjonen av FoU-virksomheten vil derfor bli vesentlig styrket i planperioden.

1.3. FoU-ressursene

Høgskolens FoU-strategi er forankret i høgskolens strategiplan. Planen er førende både for høgskolen sentralt og for de enkelte avdelinger, utdanninger og sentre.

Høgskolestyret har tidligere vedtatt å bruke 25% av de faglige ressursene til FoU. Dette er en stor og viktig satsing. Målt i penger utgjør den samlede FoU-innsatsen ved HiO over de neste fem årene en investering på flere hundre millioner kroner. For den enkelte avdeling dreier det seg om fra femti til et par hundre årsverk i løpet av perioden.

Disse ressursene må brukes på måter som er faglig stimulerende for den enkelte, som gjør HiO til en bedre utdanningsinstitusjon, som bringer nye prosjekter og oppdrag til høgskolen og som - ikke minst- kan være av verdi for samfunnet.

FoU-ressursene er viktige for utdanningene og for lærerne. FoU-tiden skal gi de ansatte faglige utfordringer. Men den skal også gi resultater i form av faglig produksjon. Når vi har valgt å bruke så mye som en fjerdedel av tidsressursene til forskning og utvikling, skyldes det høgskolens behov for faglig og pedagogisk utvikling.

Slik utvikling er et gode i seg selv, men det er også en nødvendighet i forhold til verden utenfor HiO. Konkurransen mellom lærestedene - om studenter, om fagfolk og om forskningsmidler - øker. Om få år vil trolig en del av de statlige bevilgningene til høgskolen bli bestemt av våre FoU-resultater.

Derfor må FoU-tiden i hovedsak bli utnyttet som en kollektiv ressurs. Og det er avdelingene og sentrene som får myndighet til å planlegge hvordan denne ressursen best kan bidra til fagutvikling og nye utdanningstilbud.

1.4. Satsing på sterke miljøer

Utbygging av faglige miljøer og nettverk er et sentralt virkemiddel i høgskolens FoU-strategi. Slike miljøer bør først og fremst dannes lokalt, ved at ansatte med felles faglige interesser utvikler nettverk og samarbeid. Høgskolen vil stimulere til FoU-samarbeid som springer ut av lokale initiativ, og som organiseres ut fra partenes egne ønsker.

Samtidig vil høgskolen ivareta en felles miljø- og nettverksbygging med utgangspunkt i tre av våre satsingsområder: Pedagogisk utviklingsarbeid, profesjonsstudier og flerkulturelle studier. På disse områdene, som har en tverrfaglig karakter, har høgskolen opprettet egne sentre. Sentrene skal organisere faglig aktivitet som går på tvers av høgskolens utdanninger og avdelinger.

Vårt overordnede mål er å skape FoU-miljøer preget av tyngde, bredde og faglig kreativitet. Da må den faglige kompetansen være forankret i bærekraftige grupper, nettverk og miljøer. I perioden 2001-2005 blir det en hovedoppgave for avdelingene, for sentrene og for høgskolen sentralt å utvikle fagmiljøer preget av samarbeid rundt felles prosjekter og faglige problemstillinger.

Et fagmiljø består av mennesker som har felles faglige interesser, slik at de både kan utfordre og inspirere hverandre. Bærekraftige miljøer bør omfatte et visst antall personer, på ulike kompetansenivåer fra studenter til professorer, for at miljøet i seg selv ikke skal bli for lite og sårbart.

Høgskolen er en stor institusjon, og de ansatte er spredd over mange avdelinger og utdanninger. På en rekke fagområder må vi bygge tverrgående faglige nettverk for å skape miljøer som kan ta på seg store og langsiktige oppgaver.

1.5. Satsingsområder

Når HiO satser på et fagområde, forplikter vi oss til en langsiktig og systematisk oppbygging av kompetanse og aktivitet på området. Slik satsing kan organiseres på ulike måter: Som egne sentre med ansvar for alle avdelinger, som samarbeidstiltak mellom to eller flere avdelinger, eller som tiltak innenfor en enkelt avdeling eller utdanning.

1.5.1. Faglige sentre

Hittil har høgskolen etablert tre satsingsområder i form av sentre: Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid (SEFIA), Senter for profesjonsstudier (SPS) og Pedagogisk utviklingssenter (PUS).

SEFIA er rettet mot kultur, etnisitet og globalisering. Det flerkulturelle utfordrer høgskolen på flere måter:

Høgskolen får stadig flere norske studenter med fjernkulturell bakgrunn (Asia, Afrika, Latin-Amerika) Gjennom internasjonal studentutveksling vil høgskolen etter hvert få flere studenter med fremmedspråklig bakgrunn Profesjonsutøvere vil i økende grad møte mennesker med variert kulturell bakgrunn i sitt daglige virke Etablerte profesjoner er forankret i klare felles verdier. Samtidig øker verdimangfoldet mellom norske kvinner og menn. Ved å gjøre flerkulturelle studier til et satsingsområde ønsker høgskolen å skape et sterkt faglig miljø som kan gi profesjonene innsikt og ferdigheter i det flerkulturelle feltet.

PUS skal bidra til at høgskolen tar i bruk nye arbeids-, lærings- og evalueringsformer i profesjonsutdanningene. SPS undersøker profesjonenes kunnskapsgrunnlag, yrkeskarriere og deres historiske og samfunnsmessige rolle.

Profesjonene står daglig i spenningen mellom høye idealer og gjenstridig praksis. Samfunnet og brukerne stiller voksende krav til kunnskaper, ferdigheter og sosial kompetanse. Vi har lite systematisk viten om profesjonenes hverdag, om deres bruk av kunnskap og om læringsprosessene som gjør en fersk student til en erfaren utøver. Sentrene skal samle, utvikle og formidle slik viten.

Høsten 2002 vil høgskolen oppsummere erfaringene med senterdannelser, både som virkemiddel for intern kompetansebygging og FoU og som profilering av høgskolens satsingsområder eksternt.

1.5.2. Samarbeidstiltak

Høgskolen har siden 1998 gitt prosjektstøtte til en serie samarbeidsprosjekter mellom avdelingene. Det gjelder bl.a. rehabilitering, oppvekst i storby, norsk fagspråk og informasjonssøking. Flere slike tiltak er under utvikling.

Et satsingsområde må ha faglig og organisatorisk tyngde. Fagområder som har strategisk betydning for høgskolen kan få status som satsingsområder når de har vist seg bærekraftige gjennom tverrfaglige prosjekter og tiltak. En slik godkjenning vil - på samme måte som for sentrene - innebære en langsiktig forpliktelse fra styrets og høgskolens side.

1.5.3. Lokale satsingsområder

I forbindelse med Norgesnettet har høgskolen gitt økonomisk støtte til utdanninger med knutepunktansvar. Knutepunktordningen blir trolig avviklet. Men ved tildeling av FoU-ressurser vil høgskolen fortsatt prioritere lokale fagmiljøer som kan vise til bred FoU-virksomhet, rettet mot profesjonsområder og yrkesfelt, med en selvstendig, kritisk og undersøkende profil.

Høgskolen har flere hovedfag -dels alene og dels i samarbeid med universitetene (journalistikk, sosialt arbeid). Hovedfagsmiljøene må ha en sentral plass i FoU-virksomheten. Hovedfagene representerer faglig spisskompetanse og gir studenter spesielle muligheter for å delta i FoU-prosjekter.

2. Grenseoppganger

2.1. Forskning og utvikling

2.1.1. FoU-begrepet

Begrepet FoU omfatter både forskning og utviklingsarbeid. Grensene mellom forskning og utviklingsarbeid, og mellom utviklingsarbeid og annet faglig arbeid, er flytende. Men i praksis må vi ha noen retningslinjer - spesielt for å skille mellom FoU-aktivitet og undervisning.

Her følger høgskolen de vanlige definisjonene i internasjonal forskningspolitikk og -statistikk:

Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn - og omfatter også bruk av denne kunnskapen for å finne nye anvendelser.

Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta - uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.

Anvendt forskning er virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.

Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester.

FoU-begrepet omfatter altså både forskning og nyskapende utviklingsarbeid. Høgskolen i Oslo vil legge vekt på at gode utviklingsprosjekter skal betraktes som fullverdige FoU-tiltak.

Ved HiO vil utviklingsarbeid med nærhet til undervisningen og til praksisfeltet være spesielt viktig. Høgskolen vil utvikle anvendbar og nyttig kunnskap til brukergrupper i våre ulike yrkesfelt.

Siden HiO er en undervisningsinstitusjon, bør læring og læringsprosesser stå sentralt i FoU-virksomheten. Pedagogiske utviklingsprosjekter kan ivareta viktige behov i læringen og undervisningen, samtidig som de styrker høgskolens faglige kompetanse. En betydelig del av høgskolens FoU-innsats bør knyttes til utviklingen av nye arbeidsformer i utdanningene og av nye tilbud og samarbeidstiltak for yrkesfeltet.

2.1.2. Kunstnerisk utviklingsarbeid

Kunstnerisk utviklingsarbeid er interdisiplinært og foregår ved HiO innenfor forskjellige faglige og institusjonelle rammer. HiO vil arbeide for at dette utviklingsarbeidet skal bli mer synlig og anerkjent ut fra dets særlige forutsetninger.

Kunstnerisk utviklingsarbeid har generelt kort tradisjon som del av FoU-virksomhet. HiO ser det derfor som viktig å utvikle ulike strategier for denne type utviklingsarbeid. Høgskolen vil prøve ut ulike former for dokumentasjon og presentasjon av resultatene. Kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid kan belyse ulike sider ved en problemstilling eller et sakskompleks. På dette området vil høgskolen stimulere til samarbeid mellom avdelingene.

2.2. Kompetanseutvikling

2.2.1. Kompetansemiljøer

I forrige femårsperiode (1995-2000) la høgskolen stor vekt på kompetanseutvikling i form av hovedfags- og doktorgradsstipend. Kompetanseutvikling må fortsatt være en sentral del av vår FoU-satsing, men det blir nå viktigere å knytte de individuelle ferdighetene til felles faglige miljøer.

Høgskolen må satse på å rekruttere, beholde og gi gode arbeidsvilkår til tilsatte med forskerkompetanse på doktor- og professornivå. Fagfolk som har oppnådd forskningskompetanse, må få anledning til å bruke den og til å kvalifisere seg videre. Men dette bør skje innenfor miljøer der personer på ulike formelle kompetansenivåer - fra studenter til professorer - kan samarbeide om meningsfulle FoU-oppgaver.

For å bygge slike miljøer er det nødvendig med langsiktige konkrete tiltak. Når det gjelder kompetanseheving, vil høgskolen sentralt:

utvikle et systematisk opplegg for førstelektorkvalifisering med vekttall innføre førstelektorstipend videreføre ordningen med dr.gradsstipend gi sentrale og lokale kurstilbud for faglig kompetanseheving Førstelektorprogrammet er det første i Norge og kan være av stor interesse for andre læresteder - spesielt i høgskolesektoren. Vi vet samtidig at kvalifiseringsprosessen tar tid. Høgskolen tar sikte på å utvikle et program som - i likhet med doktorgradsprogrammmene - gir kandidatene god støtte og oppfølging. HiO vil ta initiativ til et samarbeid med andre høgskoler om denne typen opplæringstiltak.

Avdelingene vil ha ansvar for

delfinansiering av førstelektor- og doktorgradsstipend
finansiering av hovedfags-, rekrutterings- og eventuelle post.doc.-stipend
fagspesifikke kurstilbud for faglig kompetanseheving, gjerne i samarbeid med andre institusjoner
samarbeid med UiO og andre institusjoner om doktorgradsprogram

2.2.2. Prosjektutforming og publisering

Veien fra underviser til vitenskapelig forfatter kan være lang, og høgskolens faglige ansatte befinner seg på svært ulike stadier og nivåer. Høgskolen vil støtte tiltak for å styrke publiseringskompetanse på alle nivåer av faglig forfatterskap. I sterke fagmiljøer vil dette ofte kunne skje gjennom kollegial veiledning.

Publisering i anerkjente internasjonale fagtidsskrifter brukes ofte som mål for vitenskapelig kvalitet. For høgskolen er slik publisering relevant på mange fagområder - men ikke på alle. Utviklingsprosjekter knyttet til særegne norske forhold kan egne seg bedre for norske enn for fremmedspråklige tidsskrifter. Det er imidlertid viktig at krav til kvalitet opprettholdes. Den kritiske tilbakemelding fra fagfeller er den viktigste mekanisme vitenskapen har for å løfte kvaliteten i faglig produksjon.

For å stimulere til økt formidling vil høgskolen utrede ordninger for publiseringsstøtte.

3. Gjennomføring

3.1. FoU-ledelse

Skal HiO etablere seg som et kompetansesenter på nasjonalt og internasjonalt nivå, må FoU-innsatsen ledes. FoU-planene må, til syvende og sist, myntes ut i konkrete avgjørelser om tildeling av FoU-tid og fordeling av strategimidler, godkjenning av prosjekter og formulering av utlysningstekster. Dette innebærer at styringsorganene og de faglige lederne må foreta valg - og av og til vanskelige valg - mellom ulike utviklingsveier og interessegrupper.

3.1.1 Ansvar og myndighet

Hovedansvaret for FoU-virksomheten ligger på høgskolens valgte ledelse, på styret og rektor og på avdelingsstyret, dekan og studielederne. Utdanningene, avdelingene og sentrene må bruke FoU-ressursene til beste for profesjonsutdanningene og for praksisfeltet.

FoU-tiden til den enkelte blir fastlagt gjennom de årlige arbeidsplanene. Den normale prosedyren har hittil vært at tidsressursen ble fordelt gjennom medarbeidersamtaler (på utdanningsnivå) - men innenfor rammer som avdelingen og høgskolen har fastlagt.

I praksis førte dette til at FoU-ressursen stort sett ble tildelt ut fra individuelle ønsker. I årene framover må avdelingenes FoU-strategier spille en mye større rolle. Tildeling av FoU-tid bør skje på bakgrunn av prosjektbeskrivelser som kan vurderes - og eventuelt forbedres - med hensyn til kvalitet og relevans.

3.1.2. Avdelingsnivå

Alle avdelinger skal ha utarbeidet (eller oppdatert) egne strategiske planer for sin FoU-virksomhet innen 1. desember 2001. Det samme gjelder de tre sentrene. Opptrappingen av FoU-innsatsen har ført til et større behov for planlegging og ledelse på FoU-området.

FoU-prosjektene på de enkelte utdanningene skal altså ses i sammenheng med de overordnede målene for avdelingen. For å sikre dette vil avdelingsorganenes rolle i FoU-arbeidet bli styrket.

I utgangspunktet er FoU-tiden en kollektiv ressurs. Den skal utnyttes slik at felles behov for faglig utvikling ved utdanningene og avdelingene blir ivaretatt. Innen 1. desember 2001 må hver enkelt avdeling avklare hvordan den vil organisere ansvar og myndighet på dette feltet.

Enkelte avdelinger har valgt å definere FoU-virksomheten som et eget ansvarsområde. Det betyr at FoU-virksomheten blir sideordnet med de enkelte utdanningene, og at FoU-lederen går inn i avdelingens ledergruppe.

Der lederansvaret for FoU legges til studielederne eller dekan/prodekan, skal avdelingene ha FoU-koordinatorer i stabsfunksjon.

3.1.3. FoU-samarbeid mellom avdelingene

Som profesjonshøgskole er HiO rettet mot behovene i praksisfeltet. Her ser vi endringer både når det gjelder FoU og læring. Oppgavene innen FoU går i økende grad på tvers av fag og profesjoner. Samfunnet etterspør helhetlige tiltak og løsninger. Søkerne til høyere utdanning retter seg i økende grad mot nye fag og fagkombinasjoner.

De gamle profesjonshøgskolene satset på faglig sjølberging. Nesten alle undervisningsfagene var representert i lærerstaben. Etter sammenslåingen har høgskolen fått mange lærere som har samme faglige bekgrunn, men ulik profesjonstilknytning.

I neste planperiode bør FoU-samarbeidet mellom avdelingene bli vesentlig utvidet. De tverrfaglige sentrene skal bidra aktivt til dette.

Initiering og ledelse av FoU-tiltak som spenner over flere avdelinger forutsetter gode og praktiske styringsformer. Avdelingsstyrene og linjelederne må ta et felles ansvar for framdrift og gjennomføring av slike tiltak.

Tilsatte som skal ivareta de konkrete arbeidsoppgavene, og styringsgruppen eller utvalget de rapporterer til, må få rom til å handle. Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, å ha budsjettmidler. Utviklingsoppgaver på tvers av avdelingene er krevende, og det må derfor gis skjermet tid, oppmuntring og praktisk støtte.

3.1.4. Høgskolenivå

Ansvaret for høgskolens overordnede FoU-strategi, for FoU-samarbeid med andre institusjoner, for de sentrale administrative FoU-systemene ved høgskolen og for høgskolens bidrag til norsk og internasjonal forskningspolitikk, ligger hos styret og hos rektor.

Det sentrale FoU-utvalget har en initierende og rådgivende funksjon overfor styret og rektor, og skal fungere som et aktivt bindeledd mellom avdelingene og høgskolen sentralt. FoU-direktøren er sekretær for utvalget. Det økte behovet for planlegging av FoU tilsier at utvalgets rolle styrkes.

3.2. Sikring av kvalitet og relevans

Det stilles stadig strengere krav til kvalitetsnivået på norsk forskning og utviklingsarbeid. Det er skarp konkurranse om Forskningsrådets midler til rekrutteringsstipend, anvendte programmer og prosjekter.

Vi ser riktignok en sterkere vilje til å investere i FoU-sektoren. Men det er en klar tendens til at offentlig forvaltning, næringsliv og andre oppdragsgivere i økende grad satser på færre, men større prosjekter.

Kravene til miljøene øker tilsvarende. Viktige offentlige satsinger skjer nå gjennom systematiske konkurranser med prekvalifisering og vekt på institusjonens faglige tyngde. Våre muligheter for ekstern finansiering forutsetter at høgskolen kan møte disse kravene.

For å sikre kvaliteten i FoU-produksjonen trenger høgskolen gode rutiner for kvalitetssikring av prosjektsøknader ved alle avdelinger gode rutiner for kvalitetssikring av faglig publisering på avdelings- og høgskolenivå og praktiske ordninger for kvalitetsstøtte (f.eks. språkvask) ved faglig publisering utenfor høgskolen.

Ansvaret for å utvikle slike rutiner og ordninger vil ligge hos avdelingene. Høgskolen vil i løpet av våren 2001 definere hvilke kvalitetskrav det er rimelig å stille til publikasjoner og prosjekter.

Publisering fra FoU-virksomheten skal i størst mulig grad føre til resultater som blir vurdert av andre fagpersoner. Mest mulig av den skriftlige produksjonen bør kvalitetssikres på denne måten.

For foredrag og fagartikler er det ønskelig å velge konferanser og tidsskrifter med formalisert fagfellevurdering (peer review). Der dette ikke er mulig, bør avdelingene ha ordninger som sikrer faglig tilbakemelding før publisering, spesielt for fagpersoner med begrenset FoU-erfaring.

Høgskolens skriftserier skal ha klare retningslinjer for godkjenning av manuskripter og legge arbeid i redaksjonell vurdering og veiledning. Dette vil kreve faglige ressurser, men er en nødvendig del av FoU-innsatsen.

Mye av FoU-virksomheten ved høgskolen må dokumenteres på andre måter. Men også nye materialer og produkter, systemer og tjenester, bør vurderes av utenforstående. En FoU-produksjon med kvalitet, vitalitet og gjennomslagskraft forutsetter toveis kommunikasjon.

3.3. Praktisk organisering av FoU-arbeidet

3.3.1. Arbeidsplaner

Arbeid med FoU krever øremerket og konsentrert tid. Fagpersonalets årsverk må organiseres slik at de som er tildelt FoU-ressurser i en periode kan konsentrere seg fullt ut om sitt prosjekt. Ansvaret for å sikre skjermet tid ligger hos avdelingsledelsen - både på faglig og administrativ side.

Vi vet at et skifte av faglig miljø for en tid kan bidra til kreativitet og nye impulser. Høgskolen vil legge til rette for at faglig ansatte i en fase med intensivt prosjektarbeid kan få kontorplass i et stimulerende FoU-miljø ("forskningshotell"). Dette kan skje både innenfor og utenfor høgskolen.

3.3.2. Driftsmidler

De fleste FoU-prosjekter krever ikke bare arbeidstid, men også driftsmidler og utstyr. Knapphet på driftsmidler vil ofte forsinke prosjektarbeidet og kan også redusere kvaliteten. Faglig kvalitet er knyttet til kommunikasjon med andre fagfolk, og dette krever midler til kurs, konferanser og forskningsopphold.

Ordningen med å avsette to prosent av avdelingenes budsjett til strategiske utviklingsformål har vært vellykket og vil bli videreført. Når 25% av arbeidstiden kan disponeres til FoU, blir knappheten størst på driftssiden. Strategimidlene er en viktig FoU-ressurs og bør, i FoU-sammenheng, fortrinnsvis brukes til driftsstøtte.

3.3.3. Teknisk utstyr

Profesjonsutdanningene bygger på kunnskap fra mange faglige disipliner. Både naturfag, tekniske fag, samfunnsfag og humaniora er viktige områder ved HiO. Enkelte fag og profesjoner er svært avhengige av kostbart teknisk utstyr. Samtidig har alle utdanningene behov for investering i ny undervisningsteknologi.

Vi må generelt være forberedt på å bruke en større andel av høgskolens midler til å anskaffe og fornye det utstyret vi trenger for å drive både undervisning og FoU. Disse midlene kan heller ikke fordeles likt mellom alle fag eller utdanninger. Skal vi opprettholde et tilfredstillende faglig nivå, må vi akseptere at noen former for faglig virksomhet er dyrere - og til og med vesentlig dyrere - enn andre.

Deler av investeringene kan dekkes av øremerkede bevilgninger. Men avdelingenes utstyrsstrategi kan vanskelig baseres på disse midlene alene. Både driftsbudsjettene og mulige eksterne kilder bør trekkes inn.

For satsingsområder som involverer flere avdelinger, vil det være naturlig å organisere felles finansiering - om nødvendig med bidrag fra sentrale midler. Det er samtidig klart at enkelte fagområder og FoU-satsinger kan bli så dyre i drift at høgskolen alene ikke makter å finansiere dem. Vi vil da støtte forskningssamarbeid på utstyrssiden. Høgskolens fagprofil er slik at samarbeidet kan involvere både offentlige og private virksomheter.

Høgskolen vil også utrede mulighetene for å søke om støtte til innkjøp av avansert vitenskapelig utstyr gjennom Norges forskningsråd. Her forutsettes det normalt at utstyret koster mer enn 0,7 mill. kroner og at institusjonen selv bidrar med midler.

3.3.4. Bibliotek

Det er en klar sammenheng mellom FoU-aktivitet og behov for bibliotektjenester. Ved universiteter og vitenskapelige høgskoler er bibliotekene finansiert med tanke på forskere som primære brukere. De statlige høgskolebibliotekene har budsjetter som er i samsvar med deres tradisjonelle rolle som student- og læringsorienterte støttetjenester.

Når FoU-virksomheten øker, stiller det nye krav til biblioteket. Høgskolen må i større grad utnytte andre bibliotekers samlinger - og selv levere bøker og artikkelkopier til andre læresteder (fjernlån). Når det gjelder elektroniske tjenester, som spiller en stadig viktigere rolle for forskere, må høgskolen selv stå for abonnementene. FoU-satsingen må derfor følges opp på høgskolebibliotekets budsjett.

Sammenliknet med andre utdanningsinstitusjoner ligger HiO svært lavt på bruk av elektroniske tjenester. Her må det satses på fortsatt brukeropplæring.

3.4. Forskningskultur

Dagens høgskole er fortsatt preget av de gamle høgskolenes fortid som utdanningsinstitusjoner. HiO har en utpreget undervisningskultur, der ansvaret for studentenes læring står sterkt. Dette er et viktig fortrinn når kampen om søkerne tilspisses.

Men høgskolen må også etablere seg som FoU-institusjon. HiO må ha miljøer der forskningens verdier og forpliktelser dominerer. FoU-prosjekter med kvalitet og framdrift stiller store krav til den enkeltes innsats og utholdenhet. De faglige sentrene gir mulighet til konsentrert faglig satsing innenfor miljøer som har FoU som sin hovedoppgave. Men den største delen av FoU-prosjektene skal foregå ved avdelingene.

Når tid, penger og oppmerksomhet rettes inn mot forskning og utvikling, blir det en viss konkurranse mellom undervisningsbehov og FoU-behov. På lang sikt er FoU-satsingen nødvendig for undervisningen, men på kort sikt kan det fort bli motsetninger. For å realisere FoU-målsettingene er det viktig å kunne skjerme FoU-arbeidet mot presset fra løpende undervisningen. Skal HiO lykkes i sin FoU-satsing, må avdelingene og deres faglige ledere skape rom for en forskningskultur ved siden av undervisningskulturer.

4. Relasjoner

4.1. FoU og læring

Høgskolens undervisning er i hovedsak rettet mot konkrete yrker. Men vi er inne i en epoke med usedvanlig rask endring av både lærings- og arbeidsformene i samfunnet. Det betyr at høgskolen er utsatt for sterke krav og forventninger fra arbeidsgivere og studenter, både med hensyn til undervisningens innhold og til dens form.

Høgskolen vil prioritere prosjekter som kan føre fram til nye undervisningstilbud på etterspurte områder. Det kan f.eks. dreie seg om semesterstudier, årsstudier, masterstudier, nye kombinasjonsstudier, deltidsstudier, internasjonale opplegg (på engelsk) og nettbaserte studier.

Disse kan både være basert på eksterne oppdrag og på HiOs egne initiativ. For å øke høgskolens kompetanse på læringsmarkedet er det en fordel om noen prosjekter kan gjennomføres i samarbeid med andre læringsaktører. Generelt er det viktig at prosjekterfaringer blir dokumentert og bearbeidet, slik at institusjonen og fagmiljøene styrker sin evne til å utvikle og lede prosjekter.

4.2. Studenter og FoU

Studentenes betydning for FoU-virksomheten er ofte undervurdert. Betydelige deler av universitetenes forskning drives av hovedfagsstudenter, eller med studentassistenter som betalt eller ubetalt arbeidskraft. Ved å delta i aktive forskningsmiljøer lærer de håndverket og kulturen gjennom observasjon og deltakelse - noe som gir en mer levende innsikt enn teoretiske studier av forskningsmetode og vitenskapsteori.

Høgskolen vil satse på studenters deltakelse i FoU-prosessene. Langtkomne studenter kan yte verdifulle bidrag til FoU-prosjekter, samtidig som de selv vil lære vitenskapelig tenkemåte og metode. Dette gjelder ikke bare hovedfagsstudenter, men også studenter ved grunnutdanningene.

Studieplaner og undervisningsopplegg bør bidra til dette. Faglige tilsatte bør få støtte til å utforme prosjekter med studentdeltakere. Flerårige prosjekter, der flere studentkull kan delta, vil i særlig grad bidra til forskningsbasert undervisning.

Høgskolens viktigste produkt er kvalifiserte yrkesutøvere - og produksjonen skjer gjennom undervisning. Forskning som tar utgangspunkt i undervisningen - altså den undervisningsbaserte forskningen - vil også involvere studentene i forskning, men i dette tilfellet som forskningens gjenstand eller objekt.

4.3. Eksternt samarbeid og finansiering

Eksternt finansiert virksomhet er et viktig tilskudd til høgskolens FoU-virksomhet. HiO ønsker først og fremst å få mer bidragsforskning - altså støtte til prosjekter vi selv utformer. Men på noen fagområder gir også oppdragsforskning en verdifullt mulighet til å utvikle høgskolens FoU-virksomhet.

Bidrag og oppdrag innenfor høgskolens prioriterte FoU-områder er spesielt ønskelig. På disse områdene skal høgskolen kunne konkurrere effektivt på kvalitet og relevans om Forskningsrådets programbevilgninger og departementers, kommunenes og næringslivets midler til FoU.

Avdelingene og sentrene må bygge opp og styrke sin FoU-virksomhet slik at de kan påta seg faglige oppdrag og oppgaver knyttet til program- og prosjektadministrasjon. Bærekraftige interne fagmiljøer og varige eksterne samarbeidsordninger vil bli prioritert framfor enkeltprosjekter og kortvarige samarbeidstiltak. Sentrene må sikres en balanse mellom intern og ekstern finansiering, slik at de fortsatt kan legge hovedvekten på høgskolens behov for spesialkompetanse og faglig utvikling.

Inntektsgivende oppdrag reiser viktige spørsmål knyttet til opphavsrett og økonomisk kompensasjon. Høgskolen vil samarbeide med arbeidstakerorganisasjonene om å finne gode løsninger på disse spørsmålene. Vi ønsker å finne fram til ordninger som motiverer til innovasjon og vekst for begge parter.

4.4. Regionalt samarbeid

Høgskolen er en stor kunnskapsinstitusjon med sentral geografisk plassering og mange sterke fagmiljøer. Med dette som utgangspunkt ønsker HiO å bli en viktig deltaker i læringsmarkedet og i oppdragssektoren.

Høgskolen vil generelt vektlegge kunnskapsutvikling som har spesiell verdi for hovedstadsregionens næringsliv, organisasjoner og myndigheter. Høgskolen har begynt å utvikle samarbeids- (eller partnerskaps-) avtaler både med offentlig og privat sektor. Slike avtaler kan være av stor verdi både når det gjelder fagutvikling (utveksling og utprøving av kompetanse), undervisning (praksisplasser, studentprosjekter, adgang til avansert utstyr) og økonomi (oppdragsmidler, driftsstøtte).

Høgskolen vil legge til rette for at det regionale samarbeidet blir vesentlig øket og at FoU-mulighetene blir utnyttet.

4.5. Internasjonalisering

Kunnskapsproduksjonen er internasjonal. Jo nærmere vi kommer forskningsfronten, jo mer internasjonal bør arbeidsformen være. Når vi snakker om "de fremste innen faget", bør vi mene "de fremste i verden". HiOs faglige personale skal ha oppdatert innsikt i den internasjonale faglige utviklingen, slik at de kan formidle denne i læringsprosessen. Høgskolens FoU-virksomhet bør derfor ha en klar internasjonal profil.

Høgskolen vil støtte tiltak som bidrar til internasjonal formidling, til utveksling av faglige ansatte og til samarbeidsprosjekter med institusjoner i andre land. Slike tiltak krever en ekstra innsats og forutsetter et nært samarbeid mellom fagstab og administrasjon, både på avdelings- og høgskoleplan.

Høgskolens overordnete strategiplan for perioden 2001-2005 slår fast at alle utdanninger skal tilby minst ett kurs eller studietilbud på engelsk i løpet av planperioden. Koordinering av faglige prosjekter og forskning innen Norfa- og EU-programmene skal utvikles. Samarbeid med land utenfor EU bør utvides og formaliseres. Eksterne finansieringskilder/programmer som er tilgjengelige for denne type samarbeid, må utnyttes bedre.

Den internasjonale profilen kan ikke begrenses til de europeiske eller de vestlige land. Flere fagmiljøer ved høgskolen har solid erfaring og kompetanse i forhold til den Tredje verden. Når Oslo oppleves som en genuint flerkulturell by, skyldes det først og fremst innvandrerne fra landene i sør. Vi ønsker konkret prosjektsamarbeid også med deres hjemland. Høgskolens flerkulturelle horisont er global.

5. Oppsummering

Styret vil til slutt oppsummere hovedprinsippene og de viktigste konkrete forslagene i planen. For å gjøre valgene tydeligere, har vi også - på tre punkter - angitt hva som blir nedprioritert. Å prioritere er å velge. Det som er nedprioritert er ikke utelukket - men det stiller lenger bak i køen.

Prioriteringene bygger på en vurdering av dagens situasjon og behov. For fem år siden var behovene annerledes. Det kan de også bli fem år fra nå. Nummereringen nedenfor er ikke uttrykk for prioriteringsrekkefølge.

5.1. Generelt

Høgskolen går i neste planperiode inn for at

målet om minst 25% FoU-tid blir videreført
faglig miljøbygging blir prioritert (framfor isolerte prosjekter)
prosjekter og tiltak som bidrar til å utvikle læringsprosessene ved høgskolen blir prioritert (framfor grunnforskning og mer generell kunnskapsoppbygging)
teknisk utstyr blir prioritert (framfor mere personale)
bibliotektjenesten utbygges slik at det sikres et FoU-tilpasset bibliotektilbud
et førstelektorprogram blir satt i gang
FoU-samarbeid med praksisfeltet - med særlig vekt på Oslo-området - blir vesentlig styrket
internasjonalt FoU-samarbeid blir vesentlig styrket
de tre satsingsområdene pedagogisk utviklingsarbeid, profesjonsstudier og flerkulturelt arbeid blir videreført.
de faglige sentrene blir evaluert internt høsten 2002
nye satsingsområder blir utviklet og etablert gjennom forsøksvirksomhet (tverrfaglige prosjekter)
strategipotten (2% av budsjettet) blir videreført
høgskolen og avdelingene styrker sin evne til å lede FoU
høgskolen jevnlig vurderer, dokumenterer og oppsummerer sine FoU-ressurser og sine FoU-resultater

5.2. Avdelingene

Styrket FoU-ledelse ved avdelingene innebærer at avdelingene

finner en organisasjonsform for FoU-virksomheten som klargjør og vektlegger ansvar og myndighet
utvikler sin egen FoU-strategi
fordeler FoU-tid i samsvar med FoU-strategien
lager rutiner for kvalitetssikring av prosjekter og publikasjoner
styrker sin formidlingsvirksomhet
styrker sin evne til å gjennomføre oppdrags- og samarbeidsprosjekter (miljøbygging)
styrker sin evne til å planlegge og skrive søknader (prosjektberedskap)
jevnlig vurderer, dokumenterer og oppsummerer sine FoU-ressurser og -resultater

Avdelingene velger selv hvordan de vil organisere FoU-ledelsen for å ivareta disse oppgavene.

Per Lilleengen
rektor

Oppdatert: 27. juli 2005
Redigert av: Erik Stewart