Kvalitetsdokument

Avdeling for lærerutdanning

Grunnlag:

Avdelingens kjernevirksomhet er utdanning av allmenn-, fag- og førskolelærere. Utdanningene kombinerer studier innen en rekke av fag og fellesoppgaver og praksisopplæring som skal bidra til utvikling av fagovergripende yrkeskompetanse. Med profesjonsrettet kompetanse og danning som sammenbindende mål skal studietilbudene bidra til nye generasjoner av kompetente lærere.

Kvalitetssikringssystemet ved avdelingen skal bidra til at de profesjonsrettede grunnutdanningene, andre bachelorstudier, videreutdanninger og masterstudiene ved avdelingen holder et solid profesjonsfaglig og vitenskapelig nivå, og at de er framtidsrettede og relevante i forhold til yrkesfeltene og samfunnslivet.

Innledning

Avdelingens kvalitetssikringssystem skal sikre at at utdanningene ved Avdeling for lærerutdanning holder et solid profesjonsfaglig og vitenskapelig nivå, og at de er framtidsrettede og relevante i forhold til yrkesfeltene og samfunnslivet. Systemet er forankret i Høgskolens kvalitetssikringssystem, som er beskrevet i dokumentet ”Kvalitetssikring ved Høgskolen i Oslo. Grunnlagspremisser i kvalitetssikringssystemet.” , vedtatt av høgskolens styre 18. mars 2004 og godkjent av NOKUT i 2006.

1 Mål og strategier i kvalitetsarbeidet ved LU

Kvalitetssikringssystemet ved Avdeling for lærerutdanning innebærer en oppfølging og konkretisering av høgskolens generelle kvalitetsmål og skal bidra til å utvikle en samlende kvalitetskultur ved avdelingen. LUs delsystem skal sikre at avdelingen arbeider kontinuerlig for å rette opp sviktende kvalitet. Den informasjonen systemet gir, skal nyttes i arbeidet med utvikling av fag- og studieplaner, undervisningsformer, arbeidsoppgaver, studieinnsats og vurderingsordninger. Også når det gjelder forsknings- og utviklingsarbeid forutsettes det systematisk kvalitetsoppfølging.

Virksomheten ved avdelingen bygger på lange tradisjoner med normer og kriterier for kvalitet, og med forankring i vitenskap og profesjon. Arbeidet med felles kriterier for utdanningskvalitet og oppfølging av sviktende kvalitet er en kontinuerlig utviklingsoppgave og skal følges opp i undervisning, i studiekrav og i vurderinger. En viktig del av dette kvalitetssikringsarbeidet er å utvikle rutiner for å undersøke kvalitetsområder, og indikatorer for studentenes resultater.

Kvalitetsforbedringer skjer også diskontinuerlig, gjennom utviklingsinitiativ nedenfra og gjennom nasjonale tiltak og endringer. Slike initiativ og tiltak faller ikke alltid sammen i tid med de rutinene som er grunnstammen i kvalitetssikringssystemet. I kvalitetssikringssystemet og i årlige rapporter vil avdelingen også vise til større utviklingstiltak og prosjekter som ikke følger forhåndsbestemte sykluser for evaluering av kvalitetsområder.

Det utarbeides årsplaner for kvalitetssikringsarbeidet.

LUs delsystem består av følgende elementer:

• Periodiske evalueringer med system for tilbakemelding og oppfølging
• Medvirkning og dialog gjennom møteplasser for studenter, medarbeidere og samarbeidspartnere
• Utvikling og oppfølging av nøkkeltall - tidsseriedata
• Systematisk dokumentasjon og informasjon

1.1. Evaluering

Avdelingen legger vekt på at kvalitetssikringsarbeidet gjennomføres med mye større intensitet i starten av de store grunnutdanningene, der det i utstrakt grad foregår parallellundervisning. Noen områder evalueres derfor årlig, og i løpet av en 5-årsperiode skal normalt alle kvalitetsområder være evaluert. Utdanningene skal gjennomføre en mer omfattende evaluering av studienes samlede kvalitet i sykluser på ca 5 år.

Frekvens og kriterier for særskilte evalueringstiltak avhenger av flere forhold, bl.a. om det allerede eksisterer gode arenaer og rutiner for tilbakemeldinger. Dette er forskjellig ut ifra studienes egenart og på hvilket nivå man er i utdanningen.

Plan for evalueringsområder og frekvens for evalueringen.

1.2. Medvirkning og dialog

Forbedring og retting av svikt står sentralt i kvalitetsarbeidet, og her er dialog med studenter og mellom kolleger sentralt. Studentene skal være deltakere i utforming av evalueringer, i etterarbeid og tolking av resultater og ellers gjennom representasjon i faglige samarbeidsfora, ulike utvalg og styrende organer. Det skal legges til rette for studentenes målrettede læringsarbeid, men studentene har også ansvar for egen og hverandres læring, og for at læringsmiljøet fungerer. Det legges også til rette for dialog på dette området med eksterne samarbeidspartnere.

Avdelingen legger opp til så enkle interne rapporteringsrutiner som mulig og vil benytte eksisterende møteplasser der det er hensiktsmessig..

Prosedyrer for oppfølging av klagesaker (for studenter)

1.3. Kvantitativ informasjon og nøkkeltall

I tillegg til den informasjon som ulike evalueringer gir, vil avdelingen utvikle og følge opp fram noen nøkkeltall. Nøkkeltall som er sentrale for institusjonen i planlegging, ressursfordeling og annen resultatoppfølging, skal innhentes og akkumuleres på overordnet nivå i institusjonen. Avdelingens kommentarer skal inngå i den årlige rapporten om utdanningskvalitet.

Avdelingen vil presentere utvalgte sentrale data i tidsserier. Tidsseriedata presenteres som grunnlag for sammenligning. Slike data kan nyttes som indikatorer som kan gi grunnlag for drøfting og refleksjon om utviklingstrekk over lengre tid.

Det innebærer tall for bl.a.:

• Gjennomføring/frafall
• Karakterinformasjon (karakterfordeling og strykprosent i utvalgte fag og praksis)
• Mobilitet

Detaljert oversikt over spesifikasjoner for utvalg av data - nøkkeltall (hypertekst)

1.4. Dokumentasjon/informasjon

Følgende informasjon om kvalitetssikring og om HiOs og avdelingens KS-system skal være tilgjengelig og oppdatert til enhver tid på avdelingens vevside:

• Kvalitetsdokumentet med årsplaner
• Årlige rapporter om utdanningskvalitet. Det skal være lenker til den underliggende dokumentasjon som rapporten bygger på
• Rapporter fra eksterne evalueringer av studier/utdanninger, fra fagevalueringer og eventuelle konferanser i tilknytning til slike evalueringer
• Nøkkeltall
• Annen informasjon som har relevans for avdelingens kvalitetsarbeid
• Nyhetsoppslag

3 Prosedyrer

Som en del av kvalitetssikringssystemet er det utarbeidet prosedyrer som beskriver hvordan oppgaver skal løses og hvordan saksbehandlingen skal foregå ved HiO og ved avdelingen. Dette omfatter både prosedyrer for faglig-administrative rutiner, og for hvordan studentene skal gå fram ved eventuelle klager.

3.1. Faglig-administrative prosedyrer

Håndbok for administrative prosedyrer på HiO inneholder felles prosedyrer for høgskolen. Prosedyrer som er spesifikke for den enkelte avdeling/enhet inngår i denne håndboka. Avdeling for lærerutdanning har utviklet og beskrevet faglige og administrative prosedyrer på områdene økonomi, personal og studieadministrasjon. Hensikten er å kvalitetssikre fremgangsmåter bl.a. i forhold til lover, rammeplaner og annet regelverk.

Ansvar for oppfølging: kontorsjefene.

3.2. Prosedyrer for klagesaker

Studentene skal ha god informasjon om saksgang for ulike typer klager, og avdelingen har utarbeidet prosedyrer og retningslinjer for hvordan studentene skal gå fram i slike saker.

Ansvar for oppfølging: studieledere.

2 Evalueringsaktivitetene

2.1.Underveisevaluering

Underveisevaluering forutsetter gjensidighet mellom lærere og studenter og gjennomføres gjerne som en integrert del av den alminnelige undervisningen og uten forventninger om annen dokumentasjon enn den faglærer eller studentrepresentanter finner hensiktsmessig. Informasjon og tilbakemeldinger som indikerer vesentlige forbedringer eller mangler og mulig kvalitetssvikt, skal gå til koordinator og arkiveres av seksjonen, som også informerer studieleder.

Ansvar for planlegging og gjennomføring:

Faglærer i samarbeid med studentrepresentanter. Lærerne har ansvar innenfor egne handlingsrammer. Studielederne har møter med koordinatorer, der ulike spørsmål knyttet til oppfølgingen av underveisevalueringer er aktuelle tema. Underveisevalueringer gjennomføres på alle utdanningsnivå.

2.2. Semesterevaluering

Formålet med semesterevaluering er å synliggjøre studentenes erfaringer og vurderinger om forhold som påvirker deres faglige utbytte av studiene. Slike evalueringer skal ikke minst klargjøre områder for utvikling og forbedring. Når det er aktuelt med særskilte semesterevalueringer, er det et mål at de har høy deltakelse , og at de gjennomføres elektronisk der det er hensiktsmessig. Tiltak på kort og på lang sikt formuleres og følges opp. Resultater og aktuelle tiltak drøftes med de studenter evalueringen gjelder og følges opp og rapporteres gjennom de årlige kvalitetsrapportene.

Ansvar for planlegging og gjennomføring:

Lærerteam eller lærer i samarbeid med studenter og studieleder.

Ansvar for oppfølging:

Studieleder i samarbeid med lærere og seksjoner.

2.3. Evaluering av administrative funksjoner

Evaluering av det administrative området som har betydning for utdanningskvalitet skal inngå i avdelingens årlige rapport om utdanningskvalitet.

Ansvar for planlegging og gjennomføring:

Administrativ ledelse i samarbeid med studieadministrasjonen.

Ansvar for oppfølging:

Administrativ ledelse. Utvalgte kvalitetsoppgaver er tema én gang pr semester i møte for administrativt personale. Utgangspunkt er semesterevalueringer og andre tilbakemeldinger.

2.4. Fagfellevurdering

Det er et mål å utvikle systematikk i kollegers tilbakemeldinger. En årlig kilde til kollegiale vurderinger er sensorrapporter. Derfor bør rapporter fra eksterne som interne sensorer gi samlede tilbakemeldinger som kan utnyttes faglig og administrativt. I forbindelse med brede evalueringer skal fagfellevurdering inngå.

Ansvar for oppfølging:

2.5. Selvevaluering

Selvevaluering inngår i de brede evalueringene som gjennomføres i sykluser på om lag fem år. Egenevaluering kan også inngå som element i andre evalueringer.

Ansvar for planlegging og gjennomføring:

Studieledere i samarbeid med faglærere og seksjoner.

Ansvar for oppfølging:

Studieledere i samarbeid med faglærere og seksjoner.

2.6. Ekstern evaluering

Ekstern evaluering kan gjennomføres etter initiativ fra avdelingen, høgskolen eller som del av nasjonale oppdrag. Evalueringer fra eksterne vil normalt inngå i de brede evalueringene som gjennomføres periodemessig om lag hvert femte år. Eksterne evalueringer av oppgaveområder innen Avdeling for lærerutdanning de siste år går fram av vedlagte liste (hypertekst).