Hjem / Aktuelt / Vedlegg / Ryssdal-arkiv

Ryssdal-arkiv

  • Moteriktig universitetsreform
    Ryssdalutvalget har talt med to tunger, skriver professor i medisin, Rigmor Austgulen i Bergens Tidende. Austgulen er medlem i styret ved NTNU og tilhører mindretallet.
  • Professorer i opprør mot Ryssdal
    Professorer i det ganske land protesterer i disse dager høylytt mot Ryssdal-utvalget, skriver forskning.no.
  • Sterk universitetsledelse
    I en kommentar i Dagsavisen slutter Hilde Haugsgjerd seg til mindretallet i Ryssdal-utvalget i spørsmålet om universitetenes tilknytningsform til staten, og advarer mot at Akademia frikobles fra staten. Det synspunktet deler professor Stein Kuhnle. (Dagsavisen)
  • Historieløst Ryssdalutvalg
    Forslaget om å gjøre universiteter og høyskoler fristilt fra staten har alvorlige feil, skriver dr. philos. Kristian Gundersen. Han er professor i biologi og representant for de vitenskapelig ansatte i styret ved Universitetet i Oslo.
  • Skal staten abdisere fra Akademia?
    Debatten om Ryssdal-utvalget og universitetenes framtid er en krevende øvelse, skriver Dagsavisen
  • Stiller seg bak mindretallet
    Arbeidsutvalget i NSU Tromsø stiller seg bak UiTø-direktør Arne Benjaminsen og mindretallets innstilling i Ryssdal-utvalget, skriver Utropia
  • Ordkløveri?
    I en kommentar til et tidligere innlegg i BT harselerer utdanningsminister Kristin Clemet blant annet over at Olav Kobbeltveit bruker betegnelsen «sjølveigande føretak». Kommentar i Bergens Tidende av Kolbjørn Hagen, leder Norsk Forskerforbund.
  • Pedagogstudentene støtter mindretallet
    Nestleder Linda Lindblad i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet støtter mindretallet i Ryssdalutvalget, skriver utdanning.ws.
  • - Hensikten med å bli universitet forsvinner
    - Noe av poenget med å bli universitet forsvinner hvis forslag til ny lov for universiteter og høgskoler blir vedtatt, sier Høgskolen i Stavanger-rektor Ivar Langen til Aftenbladet.
  • Frykter for framtida
    Bodø-professor Inger Johanne Pettersen frykter for framtida til høgskoler i distriktene hvis lærestedene blir løsrevet fra staten.
  • Hvem skal styre universitetene?
    For både forskningen og utdanningen er det viktig at forslagene fra Ryssdalutvalgets mindretall legges til grunn for den videre utviklingen av universitetene og høyskolene, skriver professor Sigmund Grønmo i Bergens Tidende.
  • Clemet har det travelt
    Høgre har mykje ugjort i norsk politikk. Meir marknad og kommers er siktemålet. No står universitet og høgskular for tur, skriver Bergens Tidende.
  • Hvem ef uavhengig?
    Vi tror nok at de fleste forskere raskt vil oppdage at det er langt bedre å ha staten som overdommer og finansiell kilde enn næringslivsinteressene, skriver Dagbladet.
  • Utdanning er ikke butikk
    Konsekvensene blir stikk motsatt av det uttalte målet, skriver Ny Tid.
  • Vanskelig flertall
    Et flertall av eksterne representanter i styrene på universitetene vil sikre institusjonene selvstendighet, mener flertallet i Ryssdalsutvalget. Mindretallet tror ikke dette vil fungere, skriver Klassekampen.
  • Jurister mot røkla
    - Den juridiske språkmakten gjorde det svært problematisk å sitte i utvalget, sier Rigmor Austgulen til Morgenbladet. Selv er hun professor i medisin og ikke ukjent med å sitte i offentlige utvalg.
  • Utdanning tilpasses Gats
    Dette mener Lene Henriksen, internasjonalt ansvarlig i Studentenes Landsforbund, i et leserbrev i Nationen.
  • Sprekker i elfenbenstårnet?
    Allerede før innstillingen forelå, har det akademiske personalet ved våre universiteter og høyskoler mobilisert til kamp mot det som er utvalgsflertallets forslag, skriver Fædrelandsvennen.
  • Avviser protester
    Utdanningsminister Kristin Clemet avviser protestene fra 4.300 universitets- og høyskoleansatte, som mener ny eierform vil true den frie forskningen. - Noen av de fremste universitetene i verden er basert på stiftelsesmodellen, sier Clemet til Dagsavisen.
  • Reform som kan vente
    Bør universitetene og de statlige og private høyskolene legges inn under et felles lovverk? Spørsmålet har - bokstavelig talt - mer enn akademisk betydning. For reformforslagene fra Ryssdal-utvalget, som nå er plassert på utdanningsminister Kristin Clemets bord, handler dypest sett om hva samfunnet vil med sine høyeste læresteder, skriver Varden.
  • - Sikrer akademisk frihet
    - Ved å gjøre om universitetene og høgskolene til selvstendige rettssubjekter, sikrer vi institusjonene full akademisk frihet, sier Ryssdal-utvalgsmedlem rektor Bjarne Kvam til Dagen.