Tospråklig lærerutdanning
Av Bjørg-Karin Ringen
Høgskolen i Hedmark (HiHm) som prosjektansvarlig har på vegne av Høgskolen i Oslo (HiO), Høgskolen i Bergen (HiB), Høgskolen i Agder (HiA), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen Dronning Mauds Minne (DMMH) og Høgskolen i Nesna (HiNe) søkt om og fått midler til å utvikle og igangsette:
|
Modell for 3 årig- bachelor i tospråklig opplæring. Utdanninga skal gi bachelor og undervisningskompetanse i morsmål, Krl eller matematikk , tospråklig fagopplæring i det (de) valgte undervisningsfaget(ene), samt undervisningskompetanse i det(de) valgte undervisningsfaget(ene). For de som har nødvendige norskkunnskaper, vil det være mulig å utvide kompetansen til allmennlærer eller førskolelærer ved å ta de fagene de mangler. Det skal være mulig på samme måte og med de samme kravene som til andre lærerutdanninger å bygge videre på denne utdanninga i en mastergrad. Tospråklige som allerede har godkjent fra 60 til 150 studiepoeng, kan innenfor modellen komplettere det de mangler. Utdanninga nettbaseres slik at den blir tilgjengelig uansett hvor i landet utdanningssøker befinner seg. Tilbudene lyses ut felles og gjennomføres ved den høgskolen som har flest søkere. |
Utdanningstiltak rettet mot morsmålslærere og tospråklige lærere som underviser barn og unge fra språklige minoriteter har vært en viktig og stor del av myndighetenes handlingsplaner i flere år. Likevel er det satt i gang få konkrete tiltak på området.
Dette kan tydelig leses blant annet i Stortingsmelding 16 (2001- 2002) om kvalitetsreformen- om ny lærerutdanning:
"Departementet vil styrke arbeidet for å øke rekrutteringen av minoritetsspråklige lærere. Det blir derfor lagt til rette for at flere utdanningsinstitusjoner kan gi tilpasset oppfølging av studenter med slik bakgrunn.
Departementet vil med utgangspunkt i erfaringer med ulike studiemodeller stimulere universiteter og høyskoler til å tilrettelegge ulike løp som kan tjene som videre kvalifisering av minoritetsspråklige med erfaring fra arbeid i skole og barnehage." (s.60)
Morsmålslærerne/tospråklige lærere og assistenter er en liten gruppe i den norske barnehagen og grunnskolen. De er en uensartet gruppe med svært ulik faglig, språklig og kulturell bakgrunn. Mange kommer fra land med barn-, elev- og læringssyn som er svært ulikt. En del morsmålslærere/tospråklige lærere og assistenter mangler formell pedagogisk kompetanse fra hjemlandet, men mange innehar høyere utdanning innenfor andre fagområder enn opplæring. Gruppen har lav status innenfor barnehage og skole, men de utfører et viktig språklig og kulturelt arbeid. For å styrke det anti- rasistiske arbeidet, er denne målgruppen en meget vesentlig ressurs; det er av betydning at norske og utenlandske barn får en gjensidig forståelse av hverandres kulturelle bakgrunn. Dette får man lettest ved å være i en samhandlingssituasjon med mennesker fra ulike kulturer og kunne opparbeide et felles “samhandlingsunivers” eller “livsverden”. Morsmålslæreren/tospråklige lærer og assistenter en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet.
Det er og et klart og stort behov for å legge til rette for og forbedre minoritetsspråklige elevers skoleprestasjoner. Mange undersøkelser viser at norske elever, og spesielt minoritetsspråklige elever, kommer til kort i forhold til skolens og samfunnets krav til kunnskaper og kompetanse f.eks i realfag og lesing. Ved å høyne den faglige og pedagogiske kvaliteten på den tospråklig opplæringa og morsmålsopplæringa vil forbedringspotensialet være enormt.
Mange morsmålslærere/tospråklige lærere og assistenter jobber på meget ugunstige arbeidstider og har liten kontakt med norske kollegaer. Oppgavene deres må få fokus, og morsmålslæreren/tospråklige lærere og assistenter må bli mer synlig. Det er i denne sammenhengen nødvendig å øke deres formelle pedagogiske kompetanse og deres kunnskap og forståelse av norsk barnehage og skole, barn, elev, læringssyn og arbeidsmåter i forhold til rammeplaner og læreplaner.
En kompetanseheving for morsmålslærere /tospråklige lærere og assistenter må skje i tilknytning til arbeidsplassen, den bør være eksemplarisk i sin utforming ved at arbeidsmåter og oppgaver i størst mulig grad må kunne stå som eksempler på hvordan man bør arbeide innenfor den norske barnehage og grunnskole. Læreplanen (L-97) understreker blant annet betydningen av elevaktive arbeidsformer som tema og prosjektarbeid. Den understreker også betydningen av at elevene skal lære å ta ansvar for sine læringsprosesser. L-97 fremhever også bruk av IKT i de fleste fagene. Hvordan skape gode vilkår for ulike former for lek, er også en viktig side ved det pedagogiske arbeidet i barnehagen og i småskolen (jfr. Rammeplan for barnehagen og L-97).
Med bakgrunn i tanken om eksemplarisk læring og med bakgrunn i et konstruktivistisk læringssyn, blir det naturlig å legge opp studiet med tanke på studentaktive arbeidsformer som f.eks. prosjektarbeid eller problembasert læring, PBL-arbeid sterkt rettet inn mot erfaringer fra praksisfeltet eller som arbeid som skal planlegges og gjennomføres på elev- klasse-/avdeling eller barnehage/skolenivå. Oppgaver som tvinger frem samarbeid mellom morsmålslærere/tospråklige lærere/ assistenter og kollegaer ved barnehagen/skolen, er også av betydning.
Et nettbasert studium vil gi studentene kunnskap og innsikt i bruk av ulike IKT-baserte verktøy som de også vil kunne ha nytte av i sin opplæring av flerspråklige barn og unge.
Prosjektet kom i stand gjennom et samarbeid om tverrkulturelle studier som har pågått siden 1997. Nettverket består av tilsatte ved 7 høgskoler som tilbyr studietilbud innen lærerutdanning til personer med innvandrerbakgrunn (HiB, HST, DMMH, HiO, HiA, HiHm og HiNe), samt representanter for departementer, utdanningskontor, kommuner, lærerorganisasjoner og fylker som er involvert i opplæring av personer med flerkulturell bakgrunn. Initiativtakere til nettverket var Norsk Lærerlag og Skolenes Landsforbund.
Alle de samarbeidende høgskolene har eller har hatt ulike studietilbud til tospråklige lærere/morsmålslærere. Høgskolen i Sør-Trøndelag har delvis nettbasert sitt tilbud i pedagogikk for morsmålslærere/ tospråklige lærere. Mediasenteret i Bergen er engasjert for å komme med et forslag til hvordan hele studietilbudet (forkurs og faglærerutdanning for tospråklige) kan nettbaseres. Mediesenteret er blant annet valgt fordi de allerede gjennom prosjektsamarbeid med Bergen kommune, Zmekk , finansiert av Læringssenteret, har utviklet IKT-språkfagligkompetanse på arabisk, spansk og vietnamesisk.
De samarbeidende høgskolene ser at et tettere samarbeid innenfor dette feltet er nødvendig. Det er umulig for én høgskole alene å dekke den nødvendige faglige bredde som et slikt tilbud krever. Erfaringene så langt viser og at målgruppa blir for lita og for geografisk spredt. Et slikt samarbeid gir et bedre samlet tilbud til alle tospråklige lærere/morsmålslærere og tospråklige assistenter i Norge. Ved å benytte erfaringer fra tidligere gjennomførte studier i bl.a. pedagogikk for morsmålslærere, PPU-tilbud for morsmålslærere, skolekunnskap og migrasjonspedagogikk, vil tilbudet for denne målgruppen bli mer enhetlig.
Fordi dette er en målgruppe med svært ulike norskkunnskaper, er det av betydning at studiet tilrettelegges på nettet slik at skriftspråket er forståelig for alle. Ved bruk av dialogprogram vil samtidig studiet kunne være med på å videreutvikle det skriftlige uttrykket for studentene. Bruk av nettet vil gjøre at dette tilbudet kan gis til mange flere enn det som tidligere har vært praksis.
Ved å dele studentene både inn i tverrkulturelle studiegrupper og i studiegrupper der man har samme språk- eller kulturbakgrunn, vil ulike sider ved studentenes virke i barnehage og skole samt ulike sider ved studiet, bli styrket. Studentene vil på den måten både få utviklet det norske språk som kommunikasjonsmiddel og samtidig få kommunisert på eget morsmål rundt problemstillinger knyttet direkte inn mot eget språk og kultur i arbeidet som tospråklig lærer/ førskolelærer og student. I et slikt intraspråklig miljø vil morsmålet kunne brukes utfyllende som lærings- og refleksjonsverktøy.
Lokale skolemyndigheter i Engerdal kommune har bedt Høgskolen i Hedmark om å utvikle et tilpasset tilbud i pedagogikk for å utdanne allmennlærere og førskolelærere med sørsamisk i fagkretsen. Tilbudet skal inkluderes i dette prosjektet. Mangelen på kvalifiserte lærere i sør-samisk vil bli et stadig økende behov i årene som kommer. Høgskolen i Nord-Trøndelag har utviklet og gir undervisningstilbud i/på sør-samisk. Tilbudet i pedagogikk ved Høgskolen i Hedemark vil bli utvikla i nært faglig samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og den Samiske høgskole.
Prosjektet er tenkt som et modulbasert studium der hver modul er en avsluttet enhet.
Alle høgskolene vil lyse ut utdanningstilbudene samlet etter hvert som de konkrete modulplanene er ferdige. De tilbudene som får nok søkere blir satt i gang. Studentene vil bli knyttet til den høgskolen de geografisk sogner til. Her vil det bli helgesamlinger med forelesninger og seminarer. Studentene vil bli inndelt i studiegrupper eller dialoggrupper. Mellom samlingene vil disse gruppene få oppgaver av ulik karakter som skal besvares gjennom bruk av blant annet dialogprogram, internett eller utlegging av tekster på nettet. Studentene vil få tilbud om individuell veiledning på nettet. Vi vil nytte oss av den infrastruktur og læringsstrategi som allerede er utvikla i det UFD støtta prosjektet Prismet.
I tillegg til disse gruppene, vil det bli opprettet dialoggrupper på tvers av høgskolenes grenser, hvor deltakerne tilhører samme språkgruppe. Slik kan disse få et forum for utvikling av tanke og teori rundt sine opplegg, og de vil få muligheter til sammen å arbeide med det faglige innholdet i studiet i en kontrastiv sammenheng.
De samarbeidende institusjonene har arbeidet i en rekke år for å utvikle og få satt i gang utdanningstiltak for å i møtekomme behovet morsmålslærere/tospråklige lærere og assistenter har i barnehage og skole. Dette arbeidet er viktig for å nyttiggjøre disse lærernes ressurser bedre og styrke kvaliteten på den opplæringen som barn og unge får.
Høgskolen Dronning Mauds Minne, Høgskolen i Hedemark, Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Oslo har allerede arbeidet en del med å utvikle tilbud som er innrettet mot arbeid i barnehage . De har utviklet planer for forkurs som vil bli satt i gang våren 2004.
På bakgrunn av samarbeidet har vi laget en skisse av en egen 3 årig faglærerutdanning for språklige minoriteter som også kan brukes til komplettering for morsmålslærere og andre tospråklige lærere.
Begrunnelse
for det tospråklige lærerutdanningstilbudet kan oppsummeres slik: Det
- er i tråd med den nye kompetanseforskriften for lærere og morsmålslærere i grunnskolen
- er i tråd med ny rammeplan for lærerutdanningene, fastsatt 3.april 2003
- vil bidra til at morsmålslærere og andre tospråklige lærere i barnehage og skole vil kunne komplettere sin lærerutdanning
- vil bidra til at faglærere i morsmål kan utvide sin kompetanse til flere undervisningsfag
- vil bedre kvaliteten på tospråklig opplæring og morsmålsopplæring i barnehage og grunnskole
- vil øke antallet tospråklige rollemodeller i norsk barnehage og skole
- vil lettere kunne rekruttere tospråklige grunnutdanningsstudenter til faglærer-, førskolelærer- eller allmennlærerutdanning
Skissen omfatter følgende forslag til grunnutdanning:
- 30 studiepoeng pedagogikk
- samme rammeplan som annen lærerutdanning
- 30 studiepoeng flerkulturell pedagogikk for minoriteter
- bygges på Modul II i studieplanen som er utviklet og utprøvd i samarbeid mellom høgskolene og studieplan i flerkulturell pedagogikk
- har vært utprøvd og evaluert både i Agder og Sør-Trøndelag
- Oslo og Hedmark har lang erfaring med studietilbud innenfor fagfeltet.
- studiet spesialinnrettes ut fra høgskolenes spesialkompetanse og den aktuelle søkergruppe f.eks sørsamisk.
- 30 studiepoeng Krl eller matematikk
- KRL, samme rammeplan som allmennlærerutdanning, men mer innretning mot andre religioner og livssyn (+ 10 studiepoeng)
- Matematikk, samme rammeplan som allmennlærerutdanning
- HiO har erfaring med spesialtilrettelagt matematikkstudium for tospråklige og såkalt etno-matematikk
- 60 (30 + 30) studiepoeng morsmål
- egen rammeplan innholdsmessig bygd på norskplanen i allmennlærerutdanninga
- inkludert 10 studiepoeng grunnleggende lese, skrive og (regne) opplæring (samme rammeplan som allmennlærerutdanninga, men noe innretning mot tospråklig opplæring)
- 30 el 60 studiepoeng valgt undervisningsfag
- samme rammeplan som allmennlærerutdanning
Bachelorgrad og undervisningskompetanse
Utdanninga skal gi bachelorgrad og undervisningskompetanse i morsmål, Krl eller matematikk, tospråklig fagopplæring i det(de) valgte undervisningsfaget (-ene), samt undervisningskompetanse i det (de) valgte undervisningsfaget (-ene), på samme måte og med de samme mulighetene og begrensningene som ligger i de nye forskriftene for allmennlærer- og førskolelærerutdanningene.
Allmennlærerkompetanse
For de som har nødvendige norskkunnskaper, vil det være mulig å utvide kompetansen til allmennlærer ved å ta det de mangler i tråd med ny rammeplanen, f.eks allmennlærerutdanning med særskilt profil s.14. Her framheves fagområdet særskilt med vekt på det minoritetsspråklige og flerkulturelle. For en del av disse studentene vil det være aktuelt å ta det forsterka norskfaget som er beskrevet i rammeplanen. Utdanninga totalt blir da 4- 4,5 år. Ulempen ved et slikt utdanningsløp er at det tar lenger tid mens fordelen er at flere vil gjennomføre.
Førskolelærerkompetanse
For de som har nødvendige norskkunnskaper og utdanning/praksis fra barnehage, vil det være mulig å utvide kompetansen til førskolelærer ved komplettering. Utdanninga totalt blir da mellom 3 og 4 år. Studenter som skal bli førskolelærere må gjøre bestemte fagvalg i tråd med modell for førskolelærerutdanning, hvis dette skal være mulig.
Komplettering
Tospråklige som allerede har godkjent fra 60 til 150 studiepoeng av en lærerutdanning i Norge, kan innenfor modellen komplettere det de mangler.
Forkurs
Vi har felles planer om å gjennomføre et særskilt tiltak for å fremme rekruttering av søkere med innvandrerbakgrunn til ordinær førskolelærer- eller allmennlærerutdanning eller faglærerutdanning for tospråklige.
Tiltaket innebærer å utvikle og gjennomføre et felles rekrutterings- og forberedelseskurs for potensielle søkere blant tospråklige medarbeidere i barnehage og skole. Fire av høgskolene, som alle inngår i et felles førskolelærerutdanningsnettverk, vil, som allerede nevnt, gjennomføre et rekrutteringsopplegg på hver av de involverte studiestedene allerede i studieåret 2003-2004. Opplegget skal gjennomføres med basis i en felles ramme, men med muligheter for variasjoner ut fra lokale forhold. Tidsplanene for gjennomføring vil også bli koordinert slik at deltakerne, hvis de praktiske forhold ellers ligger til rette, skal ha muligheter for på en enkel måte å etablere morsmålsnettverk på tvers av studiested.
Forkurset vil bli vurdert innplassert i grunnutdanningen for de som fortsetter med den.