PERspektiv
Mål, strategier og prioriteringer, eller kanskje fornyelse, samhandling og retning?
Strategidebatten ved HiO er i gang etter å ha vært tema for høstens toppledersamling og høstens første styremøte med det nye styret.
Fra HiO til PiO
Rektor Per Lilleengen. Foto: Ellen Lorenzen.
HiO er i startgropen til å utvikle nye strategiplaner for kommende fireårsperiode. Mye har skjedd i HiO siden sammenslåingen i 1994, mange mål er nådd, strategier er lagt og fulgt. Ny utdanningspolitikk og rammebetingelser har imidlertid gitt oss andre muligheter og betingelser enn tidligere, vi er nå i den situasjonen at høgskolene kan søke akkreditering og oppnå universitetsstatus og vi er i større grad enn før økonomisk avhengig av de resultater vi oppnår innen utdanning og forskning.
Et viktig spørsmål i kommende fireårsperiode er om Høgskolen i Oslo skal arbeide systematisk for å innfri kriteriene for å kunne søke akkreditering til universitet. Vi må i så fall utrede mulighet for og konsekvenser av en slik endring til et eventuelt Profesjonsuniversitetet i Oslo. Vi vil måtte ta stilling til om vi ønsker å gå "fra HiO til PiO".
HiOs sterke side og komparative fortrinn ligger i et bredt spekter av utdanninger, god kvalitet i bachelor- og kandidatstudier, gode masterstudier, praksisnær forskning knyttet til våre profesjoner, profesjonenes yrkesutøvelse og studier av våre egne utdanninger. HiO har nærhet til og samarbeid med samfunns- og yrkesliv, både i utdanning og forskning. Alle disse forhold må synliggjøres og videreutvikles. Utvikling i retning av et profesjonsuniversitet vil sette den faglige aktivitet i sentrum, fokus rettes mot det substansielle i utdanning og forskning, prosesser i retning av vitenskaplig fornyelse vil initieres.
Nisjepregede universitet
Internasjonale trender går i retning av flere, men mer "nisjepregede" universitet, enn universitet bygget etter Humboldts idealer hvor den rene forskning er utgangspunktet for virksomheten. I profesjonssammenheng er nærhet til samfunn og yrkesliv av avgjørende betydning og vil legge premisser for utviklingen, i tillegg til forskningen innenfor feltet. Mange av de nyopprettede universitetene i Europa har nettopp et slikt fundament, med livslang læring og "skreddersøm" som grunnlag for sin fagportefølje.
Høgskolens nye styre var på sitt første styremøte opptatt av hvilke områder HiO skal bli best på i nasjonal sammenheng og god på i internasjonal sammenheng. Det betinger prioriteringer innenfor vår eksisterende virksomhet og det betinger en omverdenanalyse, en tydeligere analyse av hvilke behov HiO skal dekke og hvilke krav samfunnet stiller.
Tre forskningsprogrammer
HiO har startet en utvikling mot ytterligere styrking og prioritering av forskningen. Vi har hatt møte mellom FoU-ledere og dekaner om utvikling av forskning knyttet til tre programmer. Avdelingene utvikler nå statusnotater for avdelingenes FoU virksomhet, som nødvendig grunnlag for klargjøring av hvilke overordnede problemstillinger programmene skal generere forskning innenfor. Notatene vil bli bearbeidet og diskutert i FoU-utvalget og vil danne basis for en konkretisering av de nye programmene. Styring av forskningsprogrammene er ennå ikke avklart. Et mandat for programstyre skal utvikles i løpet av oktober.
Økonomiske konsekvenser
Usikkerhetsmomentene i forhold til en eventuell endring av status fra høgskole til universitet ligger i de faglige og økonomiske konsekvenser av de prioriteringer som må gjøres. Mange påpeker faren for at bachelorstudiene skal få færre ressurser og mindre faglig oppmerksomhet. Man er usikker på konsekvensen for de små fagene med få studenter, om det er plass for disse når HiO må prioritere i forhold til økonomi.
Flere mastergrader
Uavhengig av om vi skal bli et universitet eller forbli en høgskole, er de fleste enige om å satse på utvikling av faginnholdet gjennom en sterk satsing på mastergrader, relevant forskning og tydeligere prioritering av områder hvor vi kan bli svært gode. Vi ønsker å sette i gang prosesser som bidrar til videreutvikling og fornyelse av HiO. Før en avgjørende beslutning om søknad om universitetsstatus tas må fakta og tall på bordet, og det må foreligge en analyse av mulige og umulige konsekvenser.
Nye talenter ønskes
For at HiO også i framtiden skal være en faglig sterk og veldrevet institusjon er vi avhengig av å rekruttere talentene, både til faglig og administrativ virksomhet. Vi har en alderssammensetning på faglig ansatte som peker i retning av å rekruttere unge talenter. Og vi har et nytt lovverk og finansieringssystem for høgre utdanning som krever ny spissing av kompetanse i administrative stillinger.
Kvalitet og omdømme
I kommende fireårsperiode kommer vi til å arbeide systematisk med utvikling og sikring av kvalitet. Høgskolen i Oslo vil utdanne høyt kvalifiserte yrkesutøvere som samfunnet har behov for. De nyutdannede skal ha en vitenskapelig, en håndtverksmessig og en etisk kompetanse av høg kvalitet. Høgskolen i Oslo har satset mye på kvalitetsutvikling de senere år, gjennom kompetanseheving hos de ansatte blant annet ved opprettelse av førstelektorprogram og gjennom å tilby kurs for å kvalifisere personalet pedagogisk og profesjonsfaglig.
Data om studentene, deres forutsetninger og erfaringer gjennom studieforløpet samt deres opplevelse av kvalifikasjoner i møte med yrkeslivet belyses gjennom STUDdataprosjektet. Satsing på kvalitetsutvikling vil fortsette. Studentparlamentet har kvalitetssikring i HiO som sak på hvert møte med rektoratet. Studentparlamentet er opptatt av at problemer fortsatt må løses der de oppstår uten å vente på rapportering og spesifikke tiltak. Når vi nå videre skal arbeide med kvalitetssikring, er det viktig at kvalitetsutviklingen ikke mistes av synet.
Kvalitetssikringssystem
Høgskolens styre diskuterte kvalitetssystemet for HiO på styremøtet 5. september. Et større arbeid på dette området er allerede gjort av studieseksjonen og styret besluttet at arbeidet videreføres gjennom en arbeidsgruppe ledet av prorektor med studieledere som referansegruppe og som fremmer forslag til diskusjon i styret i november før endelig forslag til vedtak i desember.
Utdanningene er grunnenhetene, de nye studielederne er nøkkelpersoner i det kvalitetsarbeidet som i denne perioden skal iverksettes. Fra høgskolens ledelse vil det vektlegges at kvalitetssikringssystemet skal bidra til effektiv registrering av kvalitet både av faglig og administrativ virksomhet. Vurderinger og analyser skal baseres på systematisk innsamlede data, og rapporteringen skal være hensiktsmessig i forhold til å nyttiggjøre seg resultatene så raskt som mulig. Vi vil sette inn strategiske tiltak for å bedre kvalitet der brist foreligger, og vi vil belønne god kvalitet. Gode faglige opplegg, gode informasjons- og saksbehandlingsrutiner og gode møter mellom ansatte og studenter er den beste markedsføring vi kan tenke oss.
[Per Lilleengen]