30.10.2002
12:00
15:05
Wergelandsvn. 29, rom 401/402
Til stede:Ole Christian Lagesen, prorektor, Anders Breidlid, Hilary Jacobsen, Nina Bugge Rigault, Mons Oppedal møtte for Per Lilleengen, Knut Sverre Røang, Bård Mathiesen, Øyvind Lockertsen
Lene Henriksen, May Tanner møtte for Ingrid Eide, Knut Fægri, John Tore Norenberg, Liv Ryste. Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Else Bjørnæs, Tove Bull-Njaa, Kari Aamli, Anne Berit Faaberg.
Per Lilleengen og Ingrid Eide hadde meldt forfall.
Anne Berit Faaberg
Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden.
- S-sak 48/2002
Innføring av et strategisk målesystem for HiO - Utsatt sak (Jnr. 01/3786)
Saken ble av utsatt av tidsmessige årsaker i styremøtet 26. september. Grunnlaget for saken er utred-ningen "Når vi målene?" (HiO-notat 2002 nr. 9), fra en arbeidsgruppe nedsatt av høgskole-direktøren i januar 2000 på initiativ fra høgskolerådet.
Økonomidirektøren innledet med å vise til at utredningen av et strategisk målesystem er gjennomført for å kunne sikre HiO bedre oppfølging av de strategiske mål som er fastsatt, og sikre en større tilnærming mot resultatorientert virksomhet. Systemet for rapportering skal i størst mulig grad si noe om hvor HiO står, som grunnlag for styrets arbeid med å definere hvor veien skal gå videre. Hun understreket at det i denne saken ikke er tale om innføring av en lang rekke nye rapporteringsindikatorer. For de fleste områdene som er omtalt er rapporteringen allerede inne, bl.a. i tilknytning til det årlige budsjettarbeidet. Det er mer tale om å sette de ulike delene inn i et bedre og mer oppfølgende system. Hun la også vekt på at rapporteringen skal ses sammen med det kommende kvalitetssikringssystemet som er under utvikling for HiO, og som etter planen vil bli lagt fram for styret i møtet 30. januar.
Fra styret var det synspunkter til det foreslåtte opplegget: Utvalget av indikatorer kunne diskuteres, bl.a vektingen mellom ulike områder og hvor enkelt det kunne være å måle viktige faktorer. Det ble også poengtert at hensynet til studentene klart må komme foran HiOs oppgave utad mot samfunnet for øvrig. Til konkrete spørsmål om kvinneandel, andel minoritetsspråklige studenter og aldersammensetning for de tilsatte, svarte høgskoldirektøren at noe av dette allerede registreres i budsjettsammenhneg. Det gjelder bl.a. rekruttering av kvinner til faglige toppstillinger. Andelen minoritetsspråklige er vanskelig å kartlegge, ettersom HiO ikke har pålitelig informasjon om dette. Her kan evt. større kunnskap innhentes gjennom StudData-prosjektet ved SPS.
Styret var ellers opptatt av at målingen må sikres et system for oppfølging når avvik registreres. Det var også synspunkter til kvantitative kontra kvalitative data, og ressursbruken som kreves for å innhente dette. Fra administrasjonen ble det understreket at systemet ikke ventes å kreve omfattende ressursbruk, ut over dagens registreringer. For HiO er poenget å kunne følge opp strategiske mål på en bedre måte. Det foreslåtte opplegget krever registreringer for kun noen få indikatorer ut over dagens opplegg. HiO har også valgt å gjøre dette arbeidet, framfor å delta i et omfattende og arbeidskrevende opplegg iverksatt av et firma hyret av UFD. HiO har avslått å delta i dette - ikke for å unngå resultat-måling - men fordi vi mener at vårt eget system vil gi bedre data, med langt mindre arbeid. Høgskole---direktøren viste også til at det er viktig å sikre kvaliteten i de eksisterende databasene, som allerede krever mye arbeid. Med den betydning disse dataene har for det økonomiske grunnlaget, er det avgjør-ende at de er pålitelige. Det er avdekket problemer nå som HiO følger opp videre. Bl.a. må det arbeides med å sikre kvaliteten på data i FoU-basen, som ikke er gode nok nå til bruk innen det nye finansierings-systemet.
Etter dette drøftet styret utformingen av vedtaket. Det var enighet om at dette rapporteringssystemet må ses i relasjon til utformingen av det nye kvalitetssikringssystemet, selv om det skal rapporteres ut fra noe ulike indikatorer og ulike formål. Det var derfor heller ikke ønske om å utsette saken i påvente av forslag til kvalitetssikringssystem. Det framgikk ellers av forslaget til vedtak at det er høgskole-direktøren som skal fastsette hvilke indikatorer som skal tas i bruk, og at bl.a. styrets merknader da kan tas med inn i denne avveiningen. En slik henvisning ble etter dette tatt inn i vedtakets punkt 2.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med den justerte tilrådingen:
1. "Det foreslåtte systemet for å måle i hvilken grad høgskolen når sine strategiske mål, iverksettes. Det tas utgangspunkt i det begrensede settet på 19 styrings-indikatorer som arbeidsgruppen har foreslått. Indikatorene fordeler seg på alle hovedmålene i strategiplan. Det vises for øvrig til arbeidsgruppens innstilling av 15.november 2001.
2. Høgskoledirektøren kan fastsette hvilke indikatorer som skal tas i bruk nå og også vurdere merknadene fra blant annet høgskolebiblioteket og fra styrets medlemmer mht. aktuelle indikatorer. Det forutsettes at målesystemet inngår som del av og koordineres med det årlige budsjettarbeidet. Saken må omtales i budsjettdokumentet for 2004 med redegjørelse for hvilke indikatorer som blir tatt i bruk."
- S-sak 51/2002
Meldinger til styret
a) Møtebok fra styremøtet 26. september 2002 b) Høring - Forslag om felles klagenemnd for opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler som deltar i det samordna opptaket - Brev til UFD 8. oktober 2002 c) Høring - Utkast til endring i forskrift om politiattest ved opptak til høgre utdanning - private høyskoler - Brev til UFD 11. oktober 2002 d) St. prp. nr. 1 2002/2003: Utdrag fra kategoriomtale og div. kapitler knyttet til høgre utdanning - Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2003 - Brev fra UFD 8. oktober 2002 (sendes til styrets medlemmer) - Orientering i møtet e) Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler - Brev fra UFD 21. oktober 2002 f) Utdanninger med rammeplan - Betegnelser - Brev fra UFD 21. oktober 2002 g) Revidering av retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen h) Arbeidsmiljøutvalgets (AMU) rapport til styret for 2001-2002 i) Regnskapsrapport for 3. kvartal j) Plan for læringsmiljøet - (HiOs sentrale dok. 2002 nr. 5) (til styrets medl.) k) Etablering av studier og godkjenning av og arbeid med fag- og studieplaner - HiO-rundskriv nr. 4/2002 datert 25. oktober 2002 l) Utskrift fra HiO-veven om tiltredelse i to professorstillinger ved SEFIA m) Foreløpig saksplan n) Andre meldinger
Til punkt c) Høring - Utkast til endring i forskrift om politiattest ved opptak til høgre utdanning - private høyskoler Dette gjelder forslag om at de private høgskolene også skal tas inn under bestemmelsene om politiattest. Det ble i den forbindelse fra ett av styrets medlemmer minnet om at HiO i sin tid ba om at forskriften om politiattest også burde innføres for helsefagutdanningene.
Til punkt d) Statsbudsjettet for 2003 Høgskoledirektøren orienterte om en del hovedtrekk fra statsbudsjettet for HiOs vedkommende: Som kjent har den nye finansieringsmodellen medført et kutt knyttet til undervisningskomponenten på vel 10 mill. kr. for HiO for budsjettåret 2003. Dette skyldes nedgang i studiepoengsproduksjonen ved HiO fra 2000 til 2001. Parallelt blir det da også et kutt i forhold til FoU-komponenten, slik den nye finansierings-modellen er bygget opp. HiO får et samlet kutt på ca 12 mill. kr. I forhold til kvalitetsreformen får HiO beholde 7 mill. kr. som var tildelingen for 2002 på dette området, og det gis en økning til implementering av reformen med 11,7 mill. kr., dvs. til sammen 18,7 mill. kr for 2003. Noe omstillingsmidler kommer i tillegg, som i fjor. Det ser også ut til at det er gitt lønns- og prisjustering i forhold til de faktiske beløp for HiOs vedkommende. I forhold til studie-plasser er det både kutt og påplusninger, slik at nettotallet for HiO blir på pluss 38 (resultatbaserte studentekvivalenter) for 2003. HiO får også 4 nye doktorstipendiat-stillinger fra 1. august 2003.
Høgskoledirektøren viste til at det arbeides med opplegget for intern finansieringsmodell og for-delingen av budsjettrammen internt i forhold til en slik ny modell. Den reduksjonen som stats-budsjettet for 2003 medfører for HiOs vedkommende må finne sin løsning, fortrinnsvis uten at det skal ramme innføringen av kvalitetsreformen og midlene til dette i særlig grad. Ved å ta høyde for noe av dette fra nå av, kan det foretas noe innsparing både i inneværende år og i 2003. Med et nøktern forbruk og god studie-poengs--produksjon i år kan vi få et godt grunnlag for å heve HiO tilbake til et økonomisk 2002-nivå (med tillegget i 2003 for kvalitetsreformen) for 2004.
Prorektor minnet om at det er en økning på 15 mill. kr. i potten til forskningsprogrammet for høgskole-sektoren, som det kan fremmes søknader til. Det er også en viss økning i avsatte midler til IKT i lærerut-danningen og i midlene SOFF disponerer. HiO har vært aktiv og fått uttelling for sine søknader under begge disse formålene. Prorektor viste også til UH-rådets initiativer knyttet til budsjettet,og til kontakt med stortingspolitikere om mer spesifikke problemer knytte til enkelte høgskoler, som følge av at den resultatbaserte delen av finasieringsmodellen nå bare bygger på resultater fra ett år. HiO er én av de institusjonene som får mest vansker på grunn av dette. Både prorektor og høgskoledirektøren fant dette noe vanskelig å forklare, ettersom HiOs produksjon i 2001 var god, trass i en nedgang fra de svært gode resultatene i 2000. Utslaget det gir synes etter deres mening å være urimelig og vanskelig å forklare, også ut fra hva som var skjedd med enkelte andre institusjoner. Kvalitets-sikring av grunnlagstallene som skal rapporteres inn, er svært viktig, og må følges grundig opp.
Til punkt g) Revidering av retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen Det er ikke foretatt noen substansielle endringer i retningslinjene. Det er kun foretatt språkvask og opprydding i henhold til den endrede UH-loven og forskrifter hjemlet her, inklusive den nye eksamens-forskriften for HiO, fastsatt av styret i høst
Til punkt h) Rapport fra Arbeidsmiljøutvalget (AMU) for 2001-2002 Det var lagt fram fyldig rapport fra AMU for 2001-2002. Fra styret var det spørsmål og kommentarer til en del forhold. Styret var opptatt av at brannvernoppfølgingen måtte være god, og ha god framdrift. Høgskoledirektøren viste til at de forhold som var tatt opp før sommeren, var blitt fulgt opp videre nå i høst, jf bl.a. utbedring av brannvarslingssystemet for Wergelandsvn. 29. Det ble pekt på at det for seinere rapporter ville være en fordel å få dem noe mer oppdaterte fram til behandlingstidspunktet, slik som i dette tilfellet med brannberedskap. Viktige forhold som var påpekt i tidligere rapporter, burde kommen-teres og oppdateres, jf bl.a. omtalen av oppbevaring og behandling av kjemikalier/farlige væsker. Det administrative personalets kunnskaper om dette bør åpenbart bli bedre. Det var også spørsmål til det relativt høye sykefraværet enkelte steder. Høgskoledirektøren bekreftet at det arbeides kontinuerlig med tiltak og oppfølging på dette området.
Til spørsmål om brannberedskap overfor funksjonshemmede ble det vist til at ordningen nå er at disse personene skal selv melde seg og klargjøre hvilken assistanse de har bruk for. Når de ikke tar slik kon-takt, har det være vanskelig for avdelingene å kunne planlegge slik bistand, siden man ikke har tilgang på informasjon om hvem dette gjelder. Ordningen er ellers at etasjeansvarlige for brannvern skal påse at alle kommer seg ut. Øvelser holdes jevnlig.
Prorektor oppsummerte gjennomgangen med at for ettertiden ønsker styret en klarere refleksjon over utviklingen fra forrige rapport, på kritiske punkter, mao. en noe klarere systematisering av påpekte problemer og tiltak.
Til punkt i) Regnskapsrapport for 3. kvartal Det ble rapportert at på regnskapssiden ser alt ut til å være i rute. Ingen spesielle problemer er ventet for resten av året. Administrasjonen ble kreditert for ryddig og oversiktlig rapportering.
Til punkt l) Andre meldinger
Utredning av doktorgradsprogram i profesjonsstudier Prorektor gjorde rede for oppfølgingen av denne saken etter styrets vedtak i S-sak 44/2002 i forrige styremøte: Rektoratet har oppnevnt utredningsutvalget og det er også etablert et mindre arbeidsutvalg. Utvalget har følgende sammensetning:
Professor Lars Inge Terum, SPS, (leder) Professor Ragnar Audunsson, Avd. JBI/bibliotek- og informasjonsstudiene Professor Christer Brusling, SPS/hovedfag i barnehagepedagogikk FoU-direktør Tor-Einar Edvardsen, administrasjonen Professor Jan-Erik Johansson, Avd. LU/hovedfag i barnehagepedagogikk Professor Irene Levin, Avd. ØKS/hovedfag i sosialt arbeid Professor Sigmund Ongstad, Avd. LU/allmennlærerutdanningen Professor II Helge Rønnestad, Avd. ØKS/hovedfag i sosialt arbeid, og professor ved UiO Høgskoledosentstipendiat Joron Pihl, Avd. LU/hovedfag i flerkulturell og utviklingsrettet utdanning Førsteamanuensis Sissel Østberg, Avd. LU/hovedfag i flerkulturell og utviklingsrettet utdanning
Arbeidsutvalget består av Terum, Brusling, Edvardsen og Pihl. Det tas sikte på at utvalgets forslag til søknad og studieplan skal legges fram for styret til møtet 30. januar 2003. Forut for dette skal forslagene også drøftes med et par eksterne fagmiljøer.
Tilsetting i professorstillinger ved SEFIA Det var lagt fram utskrift fra HiO-veven om tiltredelse i disse stillingene: Mariken Vaa har tatt i mot professorstillingen knyttet til internasjonale/utviklingsrettede studier og tiltrer fra årsskiftet. Frank Meyer har tatt i mot professorstillingen knyttet til flerkulturelle studier. Han tiltrer 1. februar 2003.
Avisoppslag om sykepleierutdanningen Et oppslag om sykepleierutdanningen i Aftenposten 25. oktober 2002 har fått stor oppmerksomhet, på bakgrunn av klager fra en del av studentene i 2. studieår. Det var meldt interesse fra flere av styrets medlemmer om å få en orientering om saken, i forhold til avisoppslaget.
Høgskoledirektøren gjorde rede for situasjonen slik han hadde fulgt den både før og etter avisoppslaget. Avisoppslaget kom etter at det var sendt inn skriv til avdelingen 7. oktober fra en gruppe studenter i 2. studieår. Klagene gjaldt flere forhold: problemer med timeplanen, uhensiktsmessige forelesningsrom, savn av oppslagstavler, vansker med å få svar på henvendelser og med å finne fram til studentekspedisjonen. Avdelingen tok tak i dette straks. Det ble bl.a. avholdt allmøte med 2.-årsstudentene i avdelingen 11. oktober. Studentene hadde også fått et notat tilbake 17. oktober, der avdelingsadministrasjonen refererte hva som var omtalt i møtet.
Flere av forholdene som er tatt opp av studentene er uheldige, og med all grunn til å beklage. Det er lovet at det skal arbeides for å få til forbedringer umiddelbart. Samtidig ventes det at en del av disse forholdene vil bedre seg fra neste semester når all undervisning og administrasjon for Avd. SU blir samlet i eller nær Pilestredet Park/Frydenlund. At det ble forsinkelse i ferdigstillelsen av den nye lokalene i Pilestredet Park, har bidratt til vanskene i høst.
Høgskoledirektøren understreket at ansvaret for en forbedring ikke bare angår avdelingen, men i høy grad også ledelsen og høgskolen sentralt. Det arbeides mye nå for å få til en forbedring, bl.a. med ekstra tilførsel av arbeidskraft og støtte fra administrasjonen sentralt. Dette er spesielt viktig på økonomisiden pga. fravær/ubesatt stilling. Videre må både interne rutiner samt selve studieopplegget for undervisning og praksis bedres. Studentene må kunne forvente orden og ryddighet i forholdet til dette opplegget. Høgskoledirektøren ville ikke bagatellisere problemene, men mente at situasjonen hadde vært spesielt vanskelig i høst pga. flyttingen, forsinkelsene og problemene rundt det. For vårsemesteret mente han det må skje en omstilling i avdelingen også mht. tenkning rundt disponering av arealer og undervisningsrom.
Fra styret var det uro over realitetene i oppslaget, hvordan de best bør forebygges, og hvilket omdømme utdanningen får utad etter dette. Det er ikke like lett i ettertid å få spalteplass til de forbedringer som er foretatt. Prorektor påpekte også at hans uttalelse i avisen var gjengitt på en slik måte at oppfølgingen framsto som avdelingens ansvar alene. Han understreket at det ikke var i samsvar med hva han faktisk hadde uttalt til saken. Det er ingen tvil om at dette angår høgskolen og ledelsen sentralt.
Styrets medlemmer var opptatt av samordningen og kommunikasjonen internt i avdelingen når flyttepro-sessen er gjenomført, og at man må forebygge at noe lignende skjer igjen. Det ble påpekt at student-rådet i avdelingen har kommet med flere innspill til avdelingen, også om faglige og innholdsmessige for-hold i studiet, som de mener er viktig å følge opp. Det ble bedt om at styret får en tilbakemelding om hvordan dette vil bli håndtert videre. I den forbindelse er det viktig å få klargjort om synspunkter og uttalelser som er kommet bl.a. fra enkeltstudenters side er representative, eller om bildet bør nyanseres noe mer.
Prorektor oppsummerte diskusjonen med å konkludere med at styret ønsket en tilbakemelding om hvordan det går med de ulike tiltakene som nå iverksettes i avdelingen. Han pekte spesielt på behovet for en nærmere gjennomgang av ulike interne forhold, utviklingen i flytteprosessen, samt rekrutterings- og markedsføringssiden forut for opptaket i 2003.
Knutstadutvalget Knutstadutvalgets innstilling/rapport vil foreligge til ledersamlingen 14. og 15. november. Styrets medlem-mer er invitert til å delta 14. november under presentasjonen. Det arbeides nå med hvordan dette skal følges opp videre, bl.a. med muligheter for seminar om innstillingen, før behandling av konkrete saker i styremøte. Styret er bedt om å holde av hele dagen den 27. februar til seminar og påfølgende styremøte. Om det blir nødvendig kan det også bli aktuelt med noe ekstra tid til seminar den 30. januar. Administrasjonen arbeider med planleggingen av dette sammen med rektoratet.
Fra styret var det ellers noen synspunkter til styremedlemmenes rolle i denne fasen, hvor mye man skal engasjere seg i forkant, i henhold til en mer nøytral holdning, ettersom styret skal ivareta helhetsansvaret for HiO i denne store saken i siste instans.
- S-sak 52/2002
Opptak til fotojournalistutdanning - evaluering av prøveordning og fastsetting av permanente regler for opptaksprøven (Jnr. 00/1982)
Opptaksordningen for fotojournalistutdanningen i studieåret 2001-2002 var en prøveordning, og styret ba Avd. JBI evaluere ordningen som grunnlag for å fastsette regler for opptaksprøve og rangering før neste opptak i 2003/2004. Avdelingen ønsker nå å foreta visse justeringer, bl.a i sammensetning av bedømmelses-komité, i oppgavene på skoleprøven (praktisk fotooppgave og teoretiske elementer) mv.
Det var spørsmål fra styret til ressursbruken i opptaket og de foreslåtte endringene. Administrasjonen viste til at dette er et studium der det må være en opptaksprøve, for å sjekke evnene hos studentene i forkant, ikke minst siden det er svært stor søkning til dette kostnadskrevende studiet. Gjennomførings-prosenten er til gjengjeld høy. Det er også en god del felles opplegg med den ordinære journalistut-dan-ningen. At man i større grad vil basere seg på høgskolens faglærere i opptaksvurderingen, framfor eksterne fagpersoner, synes ikke betenkelig. Det er ikke erfart kvalitetsmessige forskjeller i opptaks-arbeidet ut fra dette, og interne komitéer er ellers det langt vanligste ved andre studier der det er opptaksprøver.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
"Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner forslaget til regler for opptaksprøve og rangering av søkere til fotojournalistutdanningen ved Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag."
- S-sak 53/2002
Høringsuttalelse - Regelverk for forvaltning av eksternt finansiert virksomhet ved universiteter og høgskoler (Jnr. 02/2087)
UFD har utarbeidet forslag til nytt regelverk for forvaltning av eksternt finansiert virksomhet ved universiteter og høgskoler, med høringsfrist 1. november. Det åpnes bl.a. nå for at eksternt finansiert virksomhet skal kunne organiseres i aksjeselskap, enten ved å opprette et, eller ved å gå inn som medeier i et eksisterende selskap. Ut over dette er det små endringer i UFDs forslag i forhold til dagens retnings-linjer for eksternt finansiert virksomhet ved HiO.
Styret avga enstemmig følgende uttalelse i samsvar med tilrådingen:
"Omfanget av etter- og videreutdanning ved de fleste høgskoler og universitet har økt betydelig de senere årene. I det foreliggende forslag er EVU, kurs o.l som ikke er fianansiert over grunnbevilgningen, definert som eksternt finansiert virksomhet. Dette er i samsvar med den praksis Høgskolen i Oslo følger og har innarbeidet i sitt interne regelverk for ekstern finansiert virksomhet. Høgskolen i Oslo gir sin tilslutning til det framlagte forslaget på dette punktet.
Det nye regelverket legger opp til at det er opp til virksomhetene selv i stor grad å bestemme organiseringen av den eksterne finansierte virksomheten tilpasset lokale forhold. Bl.a er det åpnet for å legge eksternt finansiert virksomhet til egne rettssubjekt, primært aksjeselskap. Dette er særlig aktuelt for virksomhet av en viss størrelse som varer over tid. Høgskolen ser det som viktig og interessant at det gis anledning til en slik organisering av virksomheten dersom det skulle bli aktuelt, og anbefaler at dette tas med i det endelige forslaget.
I forslaget understrekes at alle indirekte utgifter med den eksternt finansierte virksomheten skal dekkes, men at virksomhetene selv fastlegger beregningsmåten. Høgskolen i Oslo slutter seg til dette og har for øvrig ikke andre merknader til forslaget".