10.10.2002
12:00
15:30
Wergelandsvn. 29, rom 401/402
Til stede: Per Lilleengen, rektor, Ole Christian Lagesen, prorektor, Jan O. Kleppe møtte for Anders Breidlid, Mons Oppedal møtte for, Hilary Jacobsen, Nina Bugge Rigault, Knut Sverre Røang (til 15.15)Øyvind Lockertsen, Lene Henriksen, Ingrid Eide, Knut Fægri, John Tore Norenberg (til 15.15), May Tanner møtte for Liv Ryste. Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes, Else Bjørnæs, Tove Bull-Njaa, Kari Aamli, Anne Berit Faaberg.
Hilary Jacobsen, Anders Breidlid, Liv Ryste , Bård Mathiesen.
Anne Berit Faaberg
Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden.
Administrasjonen hadde foreslått at S-sak 49/2002 Forhandlingsfullmakt - Lokale lønnsforhandlinger pr. 1. september 2002 skulle behandles i lukket møte, ettersom styret i denne saken opptrer som arbeidsgiver, forut for kommende forhandlinger med arbeidstakersiden. Dette er i samsvar med innarbeidet praksis. Styret sluttet seg til å lukke møtet under denne saken. Referatet og styrets vedtak skal inngå i ordinær møtebok.
- S-sak 27/2002
Oppnevning av medlem til skikkethetsnemnda ved HiO (Jnr. 99/3442)
Denne saken var oppe i styremøtet 13. juni i år. Det ble da besluttet at det måtte innhentes nytt forslag til studentrerepsentant fra Avd. EST, ettersom det foreslåtte medlem måtte tiltre styret i stedet fra 1. august. Det er nå innhentet nytt forslag fra avdelingen.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
"Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner følgende som medlem av skikkethetsnemnda for lærerutdanning: - studentrepresentant fra Avdeling for estetiske fag: Merethe Krogen (oppnevnes for ett år)"
- S-sak 43/2002
Meldinger til styret
a) Møtebok fra styremøtet 29. august 2002 b) Høring - Kvalitetsutvalgets delinnstilling "Førsteklasses fra første klasse" - Brev til UFD datert 12. september 2002 c) Utskrifter fra HiO-veven: a) Nytt finansieringssystem, b) nytt nettverkslaboratorium ved Avd. IU og c) millionbevilgning til Sosialforsk d) Tilpasningsavtale til Hovedavtalen i staten for Høgskolen i Oslo (HiOs sentrale dokumenter 2002 nr. 4) e) Foreløpig møtebok fra møte i høgskolerådet ved HiO 18. september 2002 f) Foreløpig saksplan g) Andre meldinger
Til punkt c) Utskrifter fra HiO-veven Det nye finansieringssystemet: Informasjon om det nye systemet er tatt opp i flere ulike fora av både rektor og høgskoledirektør. Det er holdt møter både med avdelingsstyrer, tjenestemanns-organisasjonene og høgskolerådet.
Til punkt f) Foreløpig saksplan Det ble etterlyst når en sak om disponering av FoU-ressurser vil komme på styrets dagsorden. Administrasjonen kommer tilbake til dette.
Til punkt g) Andre meldinger Under dette punktet ble det orientert fra rektor og høgskoledirektør: - Forskningstorget: Rektor viste til at HiO igjen har hatt vertsansvaret for et svært vellykket arrangement i Oslo sentrum 20.- 21. september under Forskningsdagene. HiO har brukt mye ressurser på forberedelsene, med spesielt gjennomføringsansvar for FoU-direktøren og Informasjonstjenesten sentralt. Disse medarbeiderne berømmes derfor for innsatsen. Likeledes har 6 av avdelingene deltatt med egne presentasjoner, og til sammen utgjør dette nå en viktig del av HiOs formidling overfor allmennheten. - Arbeidsmiljødagen ved HiO: Dette arrangementet holdes 17. oktober Invitasjon til styrets medlemmer er sendt ut. - Knutstadutvalget: Etter den opprinnelige tidsplanen skulle innstillingen fra utvalget foreligge midt i oktober. Dette må etter utvalgets ønske utsettes til midt i november. Det legges opp til at utvalgets innstilling skal foreligge i tide til en ledersamling berammet til 14. og 15. november. Styrets medlemmer vil bli invitert til å delta på deler av denne samlingen. Utsettelsen for utvalget fører også til forskyvning av interne frister i forbindelse med høring mv. Det legges opp til at de av utvalgets forslag som haster mest å få avklart, skal behandles i styremøtet 27. februar. Det kan forventes at denne dagen blir en heldagssamling for styret (seminar/møte). - Høgskoledirektøren viste til at utsettelsen og de knappe tidsrammene setter føringer for arbeidet med bl.a. valgene og utlysinger/tilsettinger i stillinger fra høsten 2003. Administrasjonen vil legge stor vekt på at forarbeidet i de sakene som haster mest kan være kommet så langt at styrets vedtak på disse områdene kan effektueres omgående når de foreligger 27. februar.
- S-sak 44/2002
Forslag til etablering av doktorgradsprogram i profesjonsstudier - Videre arbeid (Jnr. 02/2341)
Innledningsvis viste rektor til styreseminaret i august i 2001, der professor Lars Inge Terum fra Senter for profesjonsstudier (SPS) innledet til drøfting av om HiO skulle satse på en egen doktorgradsutdanning. Etter dette fikk SPS i oppdrag å utrede saken videre, og en arbeidsgruppe har vært i arbeid under Terums ledelse. Gruppen konkluderer med at det anbefales å søke om etablering av et doktorgrads-program i profesjonsstudier ved høgskolen. Terum var invitert til styremøtet for å gi en kort innledning om saken og svare på eventuelle spørsmål fra styret.
Terum delte sin innledning i 3: 1) Begrunnelse for en etablering: Terum understreket først og fremst HiOs ansvar for å ha ambisjoner om aktiv kunnskapsutvikling innen egne fagområder. I tillegg har HiO behov for å rekruttere en betydelig andel faglig personale i årene som kommer, og der et doktorgradsprogram i profesjonsstudier kan ha rekrutterende effekt. For mange vil det kunne representere et godt alternativ til de mer tradisjonelle disiplinorienterte programmene. Våre egne kandidater fra mastergrads- og hovedfagsstudier kan også gjerne ha et alternativ for videre studier ved HiO, som et slikt program da vil representere. Terum var heller ikke kjent med eksisterende doktorgradsprogrammer innen samme område, verken i Norden eller internasjonalt, noe som også taler for et visst behov for en slik etablering.
2) Hvordan et doktorgradsprogram kan bygges opp: Terum viste til erfaringene med forskerskoler i andre land, samt evalueringen av den eksisterende forskerutdanningen i Norge. Han la vekt på at HiOs program bør være et godt strukturert og til en viss grad et styrt program for de mange, og ikke et eliteprogram for de få. Det burde legges vekt på en stor kursdel og tett oppfølging i avhandlingsfasen. Et prekvalifiserings-stipend på 6 mnd. bør legges opp, der søkerne i en forberedende fase får hjelp til å forbedre egen søknad, også ved at skissene kan styres noe mer i ønsket retning mht. bredde og relevans. Stipendet er tenkt å ha både en rekrutterende og motiverende effekt: ikke alle kan tas opp herfra til selve programmet.
3) Har HiO de faglige og ressursmessige forutsetningene som kreves? Foreløpig har HiO i alle fall SPS og 3 aktuelle og interesserte fagmiljøer på mastergradsnivå, mens flere kan slutte seg til etter hvert. Det gir til sammen 13 personer med professorkompetanse, og 12 med kompetanse på førstestillingsnivå. Den faglige kompetanse for en oppstart synes derfor klart å være til stede. På den økonomiske siden trenger ikke en slik etablering å bety et enormt løft, om det også er vilje til å styre en del eksisterende ressurser inn mot programmet. Det kan igjen styrke HiOs kandidatur i kampen om eksterne midler og ressurser, bl.a. stipendiatstillinger. Startgrunnlaget er mao. innen rekkevidde. Terum avsluttet med å vise til et en del mer tekniske spørsmål ikke er belyst nå, siden dette hører hjemme i en strukturert søknad som det skal arbeides videre med.
I debatten etter Terums innlegg var det stor samstemmighet i styret om å gå videre med arbeidet med en konkret søknad. Dette arbeidet representerer en milepæl for HiO, ble det sagt. Det ble oppfordret til å ikke være for interne i den videre utviklingen, verken ut fra rekruttering eller ut fra intern HiO-problematikk. Det ble vist til at doktorgradsprogrammet bør se både rekruttering og nettverksbygging i et nordisk perspektiv. Praksis fra yrkesutøvelse bør dessuten helt klart telle med, slik at programmet ikke bli for smalt eller for internt ut fra en mer utdanningsorientert tenkning ved HiO. Flere kommenterte at en viktig dimensjon ved et kommende doktorgradsprogram ville være utdanninger og yrkesutøvelse sett systematisk i forhold til utviklingen av velferdsstaten og samfunnet for øvrig. Dette vil også ha effekt tilbake på utdanningenes legitimitet i forhold til yrkesfeltet.
Høgskoledirektøren kommenterte spørsmålet om ressurser og viste til at en oppstart vil kreve satsing i rene penger i en størrelsesorden på 0,2 % av HiOs driftsbudsjett, mao ikke store beløp. Det som imidlertid representerer større avklaringer er bruken av ressurser i form av tid - bl.a. knyttet til stipendiatstillinger, som HiO bør prøve å få flere av i tiden som kommer.
Fra styret var det avslutningsvis spørsmål og kommentarer til sammensetningen av en arbeidsgruppe som skal bearbeide søknaden videre. Rektor opplyste at Terum er tiltenkt å lede dette arbeidet videre, sammen med bl.a. representanter fra aktuelle samarbeidende fagmiljøer ved HiO, eventuelt med en referansegruppe og/eller ekstern deltakelse. Flere var opptatt av dette, og rektor konkluderte med at styret skulle få melding om sammensetning og organisering av det videre arbeidet så snart det var på plass. Det ble deretter konkludert med å utvide tidsrammen angitt i vedtakets punkt 4 noe, slik at man har noe mer tid til rådighet, før en endelig søknad fremmes via styret.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med denne justerte tilrådingen:
1. "Styret for Høgskolen i Oslo ber om at det arbeides videre med en søknad om etablering av et doktorgradsprogram i profesjonsstudier.
2. Det nedsettes en arbeidsgruppe som utformer forslag til søknad om etablering av doktorgradsprogram i profesjonsstudier og et forslag til studieplan for programmet.
3. Medlemmer til arbeidsgruppen oppnevnes av rektor.
4. Forslag til søknad om etablering av doktorgradsprogram i profesjonsstudier og forslag til studieplan for programmet legges fram for styret til behandling senest i møtet 30. januar 2003."
- S-sak 45/2002
Høring - Rapport utarbeidet av internasjonaliseringsprosjektet under kvalitetsreformen (02/1835)
UFD har fått utarbeidet en rapport om internasjonalisering i høgre utdanning som del av oppfølgingen av kvalitetsreformen. Rapporten er sendt på høring i sektoren, før det skal tas stilling til forslagene og en kommende strategi for dette arbeidet videre.
Ved HiO er rapporten vurdert i lys av vår egen handlingsplan for internasjonalisering, behandlet av styret i juni i år, og det registreres høy grad av samsvar mellom de to dokumentene. Rapporten er drøftet i internasjonalt utvalg, før forslaget til høringsuttalelse nå forelegges styret.
Fra styret var det en del spørsmål og kommentarer til forslaget til uttalelse. Det ble etterlyst en tydelig-ere markering av de mange praktiske vanskelighetene man støter på i det internasjonale samarbeidet, ikke minst i forhold til å hente fagfeller hit til landet. Problemene knyttet til innreise, trygd, arbeidstillatelse, ektefelles opphold etc. er store, og blir dårlig samordnet og fulgt opp fra de ansvarlige myndighetenes side. Det var et klart ønske fra styret om å markere dette i høringsuttalelsen. I tillegg markerte styrets medlemmer klar tilslutning til intensjonene om at studieopphold utenlands ikke skal medføre tap av studieprogresjon for studenten, eller tap av studiepoengsproduksjon for institusjonen. Utvekslings-arbeidet er så vidt arbeids-krevende at et slikt kutt i uttelling synes urimelig. Det var ellers spørsmål til ulike former for insentiver, og hvor formelle avtaler som må ligge til grunn mellom institusjonene for at insentiver i form av eksempelvis reise-/oppholdsstøtte skal kunne påregnes.
Rektor og høgskoledirektør konkluderte med at disse innspillene skulle tas med i sluttføring av hørings-uttalelsen. Styret ga deretter rektor redaksjonell fullmakt til å innarbeide merknadene i uttalelsen.
Styrets høringsuttalelse ble etter dette som følger:
"Styret for Høgskolen i Oslo ser positivt på at det er laget en rapport som setter fokus på internasjonalisering av høgere utdanning.
Styret har følgende kommentarer til de ulike delene av rapporten, dvs. de åtte vedleggene der prosjektgruppens forslag er utredet:
Vedlegg 1 Utkast til internasjonaliseringshåndbok I dette vedlegget har prosjektgruppen definert institusjonenes oppgaver og utfordringer og kommet med forslag til organisering av arbeidet. I tillegg har den foreslått en rekke virkemidler for å styrke internasjonaliseringen av høyere utdanning.
Organisering av arbeidet med internasjonalisering i HiO er i tråd med forslagene til prosjektgruppen. Virkemidlene på institusjonsnivå faller i stor grad sammen med virkemidler og tiltak i vår egen handlingsplan for internasjonalisering.
Prosjektgruppen har beskrevet ansvar, organisering og virkemidler på en god og utfyllende måte. En slik håndbok er viktig for institusjonene både som "lærebok" og som et grunnlag for å drøfte videre utvikling. Håndboken bør videreutvikles kontinuerlig. Det nyetablerte nasjonale ressursnettverket for internasjonalisering, RIK, vil være sentralt i denne prosessen.
HiO slutter seg til forslagene i utkast til internasjonaliseringshåndbok.
Vedlegg 2 Koordinering av nasjonale oppgaver
De nasjonale oppgavene innen internasjonalisering kan samles i tre områder: - profilering av Norge som studie- og forskningsland - kompetanseformidling og veiledning for UH-sektoren - forvaltning av internasjonale program
De sentrale nasjonale aktørene i dag er: - SIU (Senter for internasjonalt universitetssamarbeid), nasjonal koordinator for programmene under SOKRATES, NORDPLUS, NORDMÅL, NORADs stipendprogram, NUFU (Nasjonalt program for utviklingsrealert forskning og utdanning), og samarbeidsprogrammene med Sørøst-Europa og Sentral- og Øst-Europa. SIU er et forvaltningsorgan under Universitets- og høgskolerådet. - NAIC (National Academic Information Centre) som særlig arbeider med godkjenning av utdanninger, - TI (Teknologisk institutt), nasjonal koordinator for EU-programmet Leonardo da Vinci. - Norges forskningsråd som administrerer stipendene under de såkalte kulturavtalene med ulike land. - SUHF Senter for universitets- og høgskolesamarbeidet med Frankrike.
Prosjektgruppen foreslår at oppgavene blir samlet under SIU (med unntak av NAICs funksjon knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning, denne oppgaven er allerede lagt til det nye nasjonale akkrediteringsorganet.)
Vi støtter forslaget om samling av de nasjonale oppgavene. Særlig er dette viktig når det gjelder profilering av Norge som studie- og forskningsland. Norge er et lite land, og det er nødvendig å samle ressursene dersom vi skal kunne bli "synlig" i den internasjonale informasjonsflommen.
Kompetanseheving og veiledning er viktige nasjonal oppgaver i et land med mange mindre institusjoner i UH-sektoren. Vi tror disse oppgavene blir bedre ivaretatt gjennom ett nasjonalt senter for internasjonalisering.
Det er en utfordring å se mulighetene for koblinger av ulike utdannings-, forsknings- og stipendprogram. Et nasjonalt senter vil kunne presentere programmene og veilede institusjonene i retning av en bedre utnyttelse av programmene.
Lokalisering og organisering av nasjonal forvaltning av utdanningsprogrammene har vært gjenstand for faglig-politiske diskusjoner og "forhandlinger" i flere omganger. Når prosjektgruppen nå foreslår en samling under SIU i Bergen, vil lokaliseringsdebatten trolig bli vekket på ny. Med de mange oppgavene som allerede er lagt til SIU i dag, slutter HiO seg til forslaget om å bygge ut denne institusjonen til et nasjonalt senter for internasjonalisering av høgere utdanning. Med en slik utviding av SIUs oppgaveportefølje ser vi det imidlertid som naturlig at institusjonen blir fristilt i forhold til UH-rådet og får en mer selvstendig stilling under UFD.
Vedlegg 3 Finansiering av norske delstudenter i utlandet
Prosjektgruppen foreslår at studenter som tar deler av sin utdanning ute kan få tilleggsstipend på lik linje med studenter som tar hele utdanningen ute, og at institusjonene selv søker godkjenning i Lånekassen for avtaler de har med institusjoner ute.
Utdanningsinstitusjonene har lenge vært opptatt av å inkludere deltidsstudentene i tilleggsstipendordningen. HiO slutter seg til prosjektgruppens forslag.
Vedlegg 4 Samarbeid med søkerlandene til EU
Prosjektgruppen foreslår opprettelse av såkalte skyggeprogrammer til SOKRATES og LEONARDO for bilateralt samarbeid med søkerlandene til EU.
Forslaget er allerede realisert ved at slike program er opprettet, og Internasjonalt kontor har startet arbeidet med partnersøk og søknad om midler på disse programmene.
Vedlegg 5 Tiltak for samarbeid med institusjoner i Sør
Prosjektgruppen redegjør for eksisterende programmer for samarbeid mellom norske institusjoner og institusjoner i Sør, og kommer med en rekke forslag til endringer og samordninger av programmene.
Forslagene er delvis kjent fra andre utredninger, for eksempel evalueringen av Kvoteprogrammet. HiO slutter seg til forslagene slik de er utformet av prosjektgruppen.
En endring i Kvoteprogrammet i retning av deltidsstudier i Norge for studenter fra Sør etter modell av Erasmus-programmet slik prosjektgruppen foreslår, er viktig for å kunne nå målsettingene i Kvoteprogrammet om at studenten skal ta med seg kompetansen hjem, og ikke etablere seg fast i Norge. Det er videre viktig å styrke Kvoteprogrammet slik at flere studenter fra Sør kan hele eller deler av sin utdanning i Norge.
Nasjonal koordinering bør imidlertid medføre en bedre fordeling av midlene i UH-sektoren. Dette gjelder særlig NUFU-midlene som hittil i hovedsak har gått til prosjekt innen U-sektoren. En økning i antall kvotestudenter bør også gi en bedre fordeling av studentene på norske institusjoner enn vi har i dag. HiO har tidligere henvendt seg til UFD om en rimeligere fordeling av kvotestudenter.
Vedlegg 6 Ny budsjettmodell - effekt på institusjonenes internasjonale virksomhet
Gjennom ny budsjettmodell med resultatbasert finansiering skal institusjonene tilføres kr. 5000 for hver innkommende og utreisende student der oppholdet varer i 3 mnd eller mer. Studiepoeng som avlegges ute skal trekkes fra i kandidatregnskapet på institusjonen, mens studiepoeng som avlegges i norske institusjoner av utenlandske studenter skal legges til kandidatregnskapet.
Prosjektgruppen drøfter eventuelle justeringer i modellen, men velger å gå inn for modellen slik den er skissert.
Selv om kr. 5000 per utvekslingsstudent har liten virkning på HiOs totale budsjett, er stimulans av denne type viktig dersom man lar pengene bli et synlig og direkte tilskudd til de avdelinger som er aktive når det gjelder å legge til rette fag- og studieplaner for å sende ut og ta imot studenter. Ettersom det er et nasjonalt mål å bygge opp flere fremmedspråklige tilbud for å øke antall innkommende studenter, burde man vurdere å fordoble kronebeløpet for innkommende studenter.
Det som imidlertid er betenkelig er at institusjonen skal tape studiepoeng som er avlagt ute. Realiteten er jo ikke slik at studenter som er ute ikke generere utgifter hjemme. Tvert imot krever utreisende studenter mer arbeid både før og etter oppholdet enn studenter som ikke reiser. Det vil også være slik i en del år framover at antallet utreisende studenter vil være langt større enn antall innkommende studenter. I verste fall kan finansierings-modellen svekke motivasjonen til å sende ut studenter.
Med den ubalansen vi har når det gjelder utreisende og innkommende studenter, går HiO inn for at studiepoeng opparbeidet under delstudier i utlandet, skal telle med i kandidatregnskapet hjemme.
Vedlegg 7 Mobilitet blant faglig ansatte
Rapporten skisserer ansvarsfordeling og tiltak på ulike nivå som skal bidra til å øke mobiliteten blant faglig tilsatte.
Mobilitet blant faglig tilsatte er en nøkkel til økt internasjonal orientering ved institusjonene. En økning i mobiliteten vil ha betydning for arbeidet med tilrettelegging av fag- og studieplaner, det vil styrke studentmobiliteten og ha innvirkning på deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid.
Prosjektgruppen foreslår et stimuleringstilskudd på kr 10 000 når faglig tilsatte har gjesteopphold på en utenlandsk samarbeidsinstitusjon på minimum en uke. Selv om dette ikke utgjør et stort tilskudd til HiOs budsjett, tror vi det vil ha stor betydning i fagmiljøene og på avdelingsnivå.
HiO slutter seg til de forslag som prosjektgruppen anbefaler for å styrke mobiliteten blant faglig tilsatte.
Vedlegg 8 Lønn for strevet - internasjonaliseringsinnsats og merittering
Prosjektgruppen tar her opp et tema som har vært lite fokusert hittil. Det er en utfordring for institusjonene å la arbeidet med internasjonalisering få større uttelling ved lokale lønnsforhandlinger.
Det må også vurderes om utviklingsarbeid på dette området møter kriteriene for kvalifisering til førstelektor. Gjennom handlingsplan for internasjonalisering har HiOs styre allerede vedtatt å legge til rette for at faglig arbeid for å styrke internasjonalisering skal bli meritterende.
HiO slutter seg til prosjektgruppens forslag for å sikre at faglig innsats får konkret uttelling.
Avslutningvis vil HiO påpeke at det er en mangel ved rapporten at de mange praktiske vanskelighetene man støter på i det internasjonale samarbeidet, ikke er drøftet i denne sammenhengen. Ikke minst gjelder dette vanskene man støter på i arbeidet med å hente fagfeller hit til landet. Problemene knyttet til innreise, trygd, arbeidstillatelse, ektefelles opphold etc. er store, og blir for dårlig samordnet og fulgt opp fra de ansvarlige myndighetenes side. Det er et klart ønske fra HiOs side at dette må samordnes bedre, om innsatsen innen internasjonaliseringsarbeidet skal gi den ønskede uttelling for sektoren. "
- S-sak 46/2002
Endringer i lov om universiteter og høgskoler - Oppfølging og delegering på det studieadministrative området (02/1715)
Den reviderte loven om universiteter og høgskoler trådte i kraft fra 1. juli i år, med unntak for noen få paragrafer. Det legges derfor fram sak for styret om oppfølging og delegering etter lovrevisjonen for det studieadministrative området. Det er tatt utgangspunkt i styrets videreføring av tidligere delegasjons-vedtak, jf S-sak 67/2000. I medhold av den endrede loven er det foreslått ytterligere videreføring for en del delegasjonsvedtak. I tillegg er det foreslått å delegere noe mer på enkelte områder.
Studiedirektøren viste innledningvis til at det foreslås utvidede fullmakter til rektor til å etablere studier på inntil 60 studiepoeng når disse er eksternt finansierte. Videre foreslås det å gi rektor fullmakt til å etablere studier på inntil 30 studiepoeng når disse etableres innen eksisterende budsjettramme. I den reviderte UH-loven er det åpnet for at flere oppgaver kan delegeres fra styret til styrets klagenemnd, men at det ikke er forslått en slik endring ved HiO, jf ellers redegjørelsen i saksframlegget. Hun avsluttet med å vise til at administrasjonen vil komme tilbake til saker om etablering av et læringsmiljøutvalg, og om det videre arbeidet med utdanningsplaner og innføringen av dem.
I debatten kom det fram noe ulike sysnpunkter på den delegasjonspraksis som blir fulgt og hvordan dette skal ses i en mer overordnet sammenheng. Medlemmer i styret var opptatt av at det må være en bevisst oppfølging av delegasjonspraksis og hvilke alternative valg styret vil ha i så måte. Administrasjonen viste til at dette følges nøye, og at det er nettopp ut fra slike hensyn at man følger systematisk opp hvilke delegasjonsvedtak som bør og kan foretas. Det er viktig å sikre styret tid og rammer til å være et strategisk organ, bl.a. ved å delegere en del saker til å bli avgjort fortløpende på rektors fullmakt. På den andre siden er det områder der det er nødvendig at styret har vedtaksansvaret - og med det innsyn i og helhetsblikk for prinsipielle vurderinger innen det aktuelle saksfeltet - selv om man etter loven strengt tatt kunne foretatt en delegering. Administrasjonen følger dette nøye, og vil ha ansvaret for å informere styret dersom endringer i eksisterende praksis bør skje.
I etterkant av dette var det kommentarer til om ytterligere delgasjon burde skjedd, bl.a. til klagenemnda. Det ble fra enkelte hevdet at ut fra et rent rettsikkerhetshensyn burde vedtak i konkrete enkeltsaker flyttes ut av organer som også er ansvarlige for den aktuelle driftssituasjonen - som styret er - for å sikre en uhildet behandling. Dette ble i møte-gått av andre som mente at styrets helhetsansvar og ansvar for prinsipielle føringer gjør at man bør følge opp en del saksfelt og sikre en entydig praksis for hele HiO, selv om flere saksfelt formelt sett kunne vært delegert.
Det var deretter spørsmål til den konkrete forståelsen av kommentarene til § 40 nr. 4 om hvilke eksamenskandidater som skal kunne avkreves vederlag. Studenter ved institusjonen som har utdannings-plan og som oppfyller forpliktelsene etter denne, skal ikke betale vederlag hvis de tar eksamener som ikke inngår i utdanningsplanen. Dette gjelder altså studenter ved HiO som makter å ta en eksamen i tillegg til de forpliktelsene de har etter egen utdanningsplan. Det var også spørsmål til praktiseringen av ordningen med et studieår på 10 måneder. Studiedirektøren viste til at studentene skal ha et effektivt studieår på 10 måneder, men at avdelingene har ansvaret for å finne fram til hensiktsmessige vurderingsmåter som er tilpasset dette.
Styret gjorde etter dette enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
1. "Styret for Høgskolen i Oslo tar til etterretning administrasjonens redegjørelse for hvordan høgskolen vil følge opp endringene i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler, fastsatt ved lov 28. juni 2002 nr. 62 om endringer i universitets- og høgskoleloven og helsepersonelloven.
2. Styret ber administrasjonen sørge for den videre oppfølging i samsvar med redegjørelsen.
3. Styret viser til vedtak av 28. september 2000 om videreføring av gjeldende delegasjons-vedtak (S-sak 67/2000) samt til administrasjonens saksframstilling til dagens møte. Med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 5 nr. 2 viderefører styret gjeldende delegasjonsvedtak ytterligere i samsvar med nevnte styrevedtak og saksframstilling, inntil styret eventuelt gjør annet vedtak på de ulike saksområdene.
4. Styret gir rektor fullmakt til å gi etableringstillatelse og godkjenning av studieplan for eksternt finansierte studietilbud på 60 studiepoeng og mindre. Videre gir styret rektor fullmakt til å gi etableringstillatelse og godkjenning av studieplan for studietilbud på 30 studiepoeng og mindre som finansieres innenfor høgskolens budsjettramme, forutsatt at tilbudet er innenfor HiOs vedtatte satsingsområder."
- S-sak 47/2002
Ekstern evaluering av Pedagogisk utviklingssenter (Jnr. 02/2322)
Pedagogisk utviklingssenter (PUS) ble etablert etter styrets vedtak i møtet 19. ferbuar 1998 (S-sak 20/1998). PUS er etablert med eget styre, og som en grunnenhet under styret. PUS` styre har ved vedtak i juni i år bedt om at det blir tatt initiativ til en ekstern evaluering av PUS. Det er i denne forbindelse bedt om at det blir utarbeidet en rapport om virksomheten fram til 2002, en selvevaluering fra PUS samt et forslag til ny strategiplan for PUS fram til 2005. Det presiseres at et slikt forslag deretter må fremmes for styret til behandling.
Høgskoledirektøren viste til at administrasjonen har funnet det riktig å støtte PUS´ ønske om en ekstern evaluering. Forarbeidet som er skissert, vil kreve stor innsats fra de få tilsatte ved PUS. Vedtaket om evaluering vil dermed innebære at dette arbeidet skal ha prioritet i den interne virksomheten i tiden framover. Denne eksterne evalueringen vil for øvrig komme i tillegg til den innarbeidede ordningen med ekstern evaluering av minst ett studium/utdanning pr. år.
Fra styret var det deretter innspill til hvordan evalueringsutvalget burde settes sammen og oppnevnes. Rektor viste til at fagmiljøene - også PUS - blir bedt om forslag, men at oppnevningen deretter skjer på fritt grunnlag. På grunnlag av styrets synspunkter til dette, ble det enighet om at oppnevning av evalueringsutvalget fremmes igjen for styre som egen sak til neste styremøte. Punkt 2 i forslaget til vedtak ble endret i samsvar med dette.
Styret gjorde følgende enstemmig vedtak:
1. "Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter at Pedagogisk utviklingssenter gjøres til gjenstand for ekstern evaluering.
2. Det fremmes sak til styremøtet 31. oktober om oppnevning av medlemmer til utvalget som skal foreta ekstern evaluering av Pedagogisk utviklingssenter.
3. Medlemmene må ha den nødvendige kompetanse som nedfelt i retningslinjene for behandling av eksterne evalueringer initiert av Høgskolen i Oslo."
- S-sak 48/2002
Innføring av et strategisk målesystem for HiO (Jnr. 01/3786)
Saken ble av tidsmessige årsaker utsatt til neste styremøte.
- S-sak 49/2002
Forhandlingsfullmakt - Lokale lønnsforhandlinger pr. 1. september 2002 (Jnr. 02/1938)
Saken ble behandlet i lukket møte, jf forslag under konstitueringen av møtet. Omtale av behandlingen i styret, samt selve vedtaket inngår i ordinær møtebok.
Høgskoledirektøren innledet med å gjøre rede for prosessen som følges videre, og hvordan denne forberedes i samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene. Det er gitt sentrale føringer for de lokale forhandlingene, der det henvises til behovet for høgskole- og langtidsutdannet personell, samt at kvinner bør ha en større andel av potten enn proratafordeling tilsier. I de sentrale forhandlingene i vår ble partene enige om lokale forhandlinger innen en ramme på 2 % av lønnsmassen pr. dato fra 1. oktober. 0,1 % av dette forutsettes tilført rammen av virksomheten selv, mens 1,9 % er avsatt sentralt. HiOs ramme er ved brev fra AAD 12. juli i år satt til kr. 6 430 804,-. HiO vil ha anledning til å heve rammen ved evt. å legge til av egne midler. Siden rammen i år er betydelig økt fra i fjor, foreslås det ikke en ytterligere økning av rammen fra HiOs side.
Høgskoledirektøren inviterte styret til en drøfting av om særskilt innsats innen det flerkulturelle området burde omtales i vedtaket, siden dette er et spesielt satsingsområde ved HiO, og der det synes å ta tid å få det store flertallet blant de tilsatte til å engasjere seg grundig i dette. Fra styrets side var det ulike synspunkter til dette: Det ble påpekt at forslaget understreker en helt nødvendig satsing, som avspeiler den virkeligheten i Oslo-regionen som HiO må forholde seg til. Andre mente at forslaget var vanskelig å støtte, ettersom det var for eksplisitt - HiO har flere prioriterte områder det kunne vises til. Andre igjen mente at en slik markering ville kreve en forutgående prinsipiell diskusjon i styret. Forslaget ble ikke framsatt til votering.
Det ble fremmet innspill til presiseringer av punkt 4 b og c i vedtaket, slik at det ikke kan herske tvil om hva dette skal innebære. Administrasjonen fulgte opp disse innspillene, med forslag til presiseringer som styret sluttet seg til, og forslaget til vedtak ble justert i tråd med dette.
Styret gjorde etter dette enstemmig vedtak som i tråd med den justerte tilrådingen:
1. "Styret ved Høgskolen i Oslo gir høgskoledirektøren forhandlingsfullmakt til å forhandle med tjenestemannsorganisasjonene i årets lønnsoppgjør etter Hovedtariffavtalens pkt. 2.3.3.
2. Fullmakten gis innenfor de rammer som sentrale og lokale føringer tilsier samt innenfor rammene beskrevet i "Lønnspolitikk ved Høgskolen i Oslo".
3. Styret ber administrasjonen spesielt følge opp prioriteringene av: a) tilsatte som utmerker seg med spesielt god og undervisningsrelatert virksomhet eller som gjør en særlig innsats gjennom FoU- og/eller EVU-arbeid eller som gjennom sin innsats tilfører studiene nye dimensjoner b) tilsatte som gjennom sitt engasjement og arbeid for gode helhetsløsninger bidrar til økt samarbeid og utvikling mellom utdanninger og enheter, bl.a. gjennom deltakelse i utvikling av arbeidsmiljøet.
4. Styret ber administrasjonen med utgangspunkt i individuelle vurderinger om å legge vekt på vurdering av personale innen disse gruppene: a) Professorer, førstelektorer og førsteamanuenser b) Kontorstillinger, førstesekretærer, konsulenter, bibliotekarer og teknisk personale c) Administrativt personale i stillinger/funksjoner med krav om høg faglig kompetanse".
- S-sak 50/2002
Oppnevning av sakkyndig utvalg - Stilling som professor i flerkulturelle utdanningsstudier (Jnr. 02/2391)
Stillingen som professor i flerkulturelle utdanningsstudier ble lyst ut i 1998, men uten at noen av de sju søkerne ble funnet professorkompetente av det daværende sakkyndige utvalget. Én av søkerne, Joron Pihl, ble vurdert til å ha gode kvalifiseringsmuligheter for fast tilsetting etter 3 år. Pihl ble deretter midlertidig tilsatt for 3 år for å kvalifiserer seg som høgskoledosent eller professor i løpet av perioden. Avdeling for lærerutdanning har nå fremmet forslag om å oppnevne nytt sakkyndig utvalg for å få vurdert henne med sikte på fast tilsetting, jf vedtaket i B-sak 7011/1999. Avdelingen har foreslått 3 medlemmer til et sakkyndig utvalg for å foreta vurderingen.
Fra styret var det innvendinger til den foreslåtte sammensetning av utvalget, i det flere mente at de foreslåtte medlemmene til sammen ikke fullt ut representerte den faglige bredde som kunne være ønskelig i forhold til Pihls arbeider i stipendperioden. Styret ønsket å få satt sammen et utvalg som i noe større grad kunne dekke dette, men presiserte at dette gjaldt utvalgets samlede faglige bredde, og at dette ikke hersket tvil om de foreslåtte medlemmenes kompetanse innen sine felt. Det ble deretter enighet om å gi rektor fullmakt til å forestå oppnevningen, etter en nærmere vurdering av de foreslåtte medlemmene og med sikte på justering av utvalgets sammensetning i tråd med styrets intensjoner. Rektor bekreftet at en justert sammensetning ville bli drøftet med Avdeling for lærerutdanning, før oppnevning.
Styret gjorde etter dette enstemmig følgende vedtak :
"Styret for Høgskolen i Oslo gir rektor fullmakt til å oppnevne medlemmer til sakkyndig utvalg for professorstilling i flerkulturelle utdanningsstudiet ved Avdeling for lærerutdanning. Styret viser til merknadene til saken og ber rektor om å oppnevne utvalget etter en nærmere vurdering av de foreslåtte medlemmene og med sikte på justering av utvalgets sammensetning i tråd med styrets intensjoner. "